Et vindu i april

April kom og gikk, og jeg har lagt ned en del tid med vindu langs aktuelle strender. Etter flere timers gange og mysing, har det faktisk blitt veldig lite å vise til. Jeg begynte relativt tidlig på året, første tur gikk allerede av stabelen i februar. Fra krystallklart vann og fravær av mange fiskearter, til mer farget vann (har vasset gjennom algeoppblomstringer, gyting (?) og til og med tankavfall fra lasteskip) og inntog av børstemark, ørret, kutlinger og tobis. Selv om den gjeve flatfisken har glimret med sitt fravær, har jeg på letingen de siste par ukene fått opp både ålekvabbe (67,2g), vanlig ulke (104,7g) og svartkutling (30,2g). Ooo-yes, thats right! Har også sett og gått forbi mengder av sandflyndre og mini-rødspette, men altså ingen tunge eller var så langt. Dette fortsetter vel utover i mai så langt det lar seg gjøre uten altfor sene kvelder.

20160412_22404020160412_23042320160413_230014

Blåkjeftlandet

Koooz Solnedgang i Mandalay
Mandalay er den nest største byen i Burma. Mandalay er også et hyppig foreslått sted å få værmelding for hvis man prøver å taste inn Mandal. Heldigvis hadde ikke guttane yr.no-GPS i bilen.

Pero hadde åpna dørane på vidt gap og briljerte med sengeplasser, råflott egg&bacon-frokost og generelt flotters vertskap. Også båten sin da, rigga til perfeksjon for fiske etter det meste. Einar fikk æren av å sitte på der, så hadde Tobben, Toffe og jeg leiebåt fra Tregde Marina. Den var feiende flott, unntatt litt snau motorkraft. Nok av det.

Fisket var tregt. Jada, det er bare å innrømme det. Men været var perfekt. Lett bris og solsteik. Noen blei solbrente.
Heldigvis er tregt fiske i Mandal det samme som superfiske på sjøørrettur til utlandet – dvs. at antall godkjente fisk overgår antall fingre. Så er en del av disse fiskene blåkjeft av medioker størrelse, men blåkjeft er alltid stas uansett størrelse.
Blåkjeft
Summert opp blei det 8 blåkjeft, de to største på 850g – Ny MR på Toffe og Lars. Godt fiska. Tobbens største var vel høy 700, men her trengs verifisering. Så fikk Einar brosme på 4,8kg og Toffe brosme på 3,6kg. Også fikke Pero lange på neste 10 og brosme på 8,7. Sånn for å vise oss andre åssen det gjøres lizzom. Tobben var en slags lususer-konge med sine 2. Agnsei fikk vi også. Og en liten torsk. Og det var vel det.
Lars blåkjeft Tobias blåkjeftToffe blåkjeftBrosme PeroBrosme EinarLange Pero20160409_101928

Så må der nevnes at kaptein Pero nå i etterkant av turen sier at han har fiska seg lei på torsk, med knipper med fisk 5-12kg. I tillegg til litt langesnacks. Er ikke sjefen for ingenting! Takk for oss Pero!!!

Kulturulke

Tobias. Einar. Hvaler. Onsdag. Mørkt. Vindu.

 

Ulke.

Ulke?

Kulke.

Pulke.

Luke.

Ukle.

Uelktur.

Tulketur.

Kulturulke?

Med båt på fjorden

Det var påske. Varmt. Sol. Vindstille. Ørret burde meske seg i børstemark, sole seg på grunna. Vak. Dobba går. Skrubbe.

20160323_13405220160323_15065220160323_15275720160323_152926

Påskefjers

  1. En ettermiddag med Arkhom.  Dro først til flystripa for sild. Her fikk vi noen gytetorsk. Vi ble utenfor flystripa resten av turen, da været ikke passet for de store dyp. Resultat: ca. 10 torsk mellom 1 og 5 kilo, noen hvitting, og ei sild. Alt på hekle og jigg/pilk
  2. Håmmårbukta med familien Plassen ble først beskrevet her: http://www.meitas.net/2012/11/22/4768/ Det var egentlig ungane som skulle fiske, men da de ikke fikk noe måtte far vise hvordan det skulle gjøres. To kjappe flyndrer på silda. Største på 340 gram. Eldstemann i tårer for at han ikke fikk noe. Topp tur.
  3. Den årlige lakefesten på HersjøenDro til Selbu for hyttekos, med Gisle og co. Fikk en del laker. Største på 210 gram, tatt på sild.
  4. Forsøk på smørflyndresessions Vårløsning i Stjørdalselva gjorde at jeg ikke turte og krysse gjennom isflakene. Ble litt småsandflyndrer på Skatvalssida av elva isteden. To mikroflyndrer.Smørflyndresession er beskrevet her: http://www.meitas.net/2015/06/07/7894/

Ørret spiste mark. Marken skjulte en krok. Ørret på land.

Jeg kastet ut et snøre med pæresøkke og krok med mark.

Grei pinne på 680 gram. Fikk noen mindre også. Så gikk jeg hjem.

“Når skal Toffe logge røya mi fra Januar?” – Husker jeg at jeg tenkte. Da mens jeg gikk hjem.

Sted: Hapalathi

 

20160329_132837_resized

Tallknekking 2015

Like seint som i fjor kommer her tallknekken for 2015. Jeg vil nok etterhvert bli nødt til å gjøre oppgaven mer overkommelig, så planen er å variere innholdet mer fra år til år…men det får bli fra neste år. Here we go. Få lese mer…

Førstereis til Lofoten

Klokka bikke akkurat ett når vi passerer Gressholman med sikt inn Tjeldsundet.  Vi sjekker værmeldinga igjen og yr mener vi vil få litt stamping ut Vestfjorden. 10-13 ms fra sydvest er verste retning når man passere Lødingen og Offersøy. Fadern, kapteinen, styrer sin Viksund 925 Bravo med stø hand. Vannet slår høgt over baugen og viskeran går i ett. Enorme krefter i sving her. En kødde ikke med Vestfjorden og storhavet. 

skreien

Vi er altså på vei mot Lofoten.  Innersia av lofotveggen nærmere bestemt. I fire år nå har det vært eventyrlige bestander Skrei som har skrida inn fra Barentshavet. Fadern har alt flere sesonger på både Senja og Lofoten. Selv med min erfaring med juksa og klepp på finnmarka er jeg skårrunge i dette selskap. Endelig skal dette eventyret bivånes og juksanævven skal få kjørt sæ.IMG_20160315_135126

«Sikt på høgaste toppen når du runde Offersøya».  Det var bestefars gamle ord til fadern når han første gang skulle finne «Svellingsleia». Innaskjærsruta mot Lofoten som e gullverdt på sydvesten. Og under høgste tinden ser vi den første varden.  Satt opp på 1800-tallet. Videre er det bare å speide etter vardene innover mot Risvær. Jeg legger merke til at Garmins plotterkart ikke tar med denne ruta som alternativ seilingslei.

 

 

Videre går vi på innsia av Store Molla mot ankerhavna Svolvær. Mørket har begynt å sige på og planen var å få seg en middagsfisk før vi kom inn. Lofotoppsettet kastes over ripa. Det tar ikke lang tid før kapteinen har fast. Et flott eksemplar av sorten på 15-20 kg kommer i båten. Full av lever og rogn.

20160315_180503 (1)

I innseilinga til Svolvær ønsker “Feskarkona” oss velkommen trygt i havn. Ikke ulik innseilinga til en annen by på et annet kontinent. Opp igjennom tidene er det mange koner som haIMG_20160318_110453r ønsket sine menn god tur og vært bekymret for dem. Mange har måtte gitt sitt liv til havet.

Inne i havna yrer det av liv. Ei herlig blanding av yrkesfiskere, fritidsfiskere og turister. Gjestehavna er helt full. Her er det bare å ta deg til rette og vi belegger oss fast i en Viknes 1030. Som fjerde båt fra brygga. Får lurt en kabel over de andre båtene og vi har landstrøm. Mens fadern prekeverer torsken gjør kokken seg kjent i byssa. Med mølja på kok tar vi oss en velfortjent ankerdram i øvre salong.

 

Vi kommer i prat med karen i Viknesen. Han er rigga med to juksamaskiner men ser bedrøvet ut. Raskt skjønner vi at ståa er som følger: Masse fisk på loddet, men han (torsken) tar ikke i. Garnbåtan får mye men altså ikke juksafiskerne. Han skal gå til Napp neste dag for bedre lykke der. Ellers har flere juksabåter lagt om til garn.

Jeg tar en tur i land for å kjenne litt på stemninga der. Alle kaibarene og pubene er fulle av folk. Praten går høyt om fangster, fangstmeer og brukskonflikter. Kjøper ei øl og kommer i snakk med to karer som har lånt en sjark. De har samme meldinga. Ikke en fisk å få på 5 timer i dag. Rusler tilbake til skuta og tar tidlig kveld.
20160318_055938I 05 tiden er jeg i brasing av egg og bacon. Myser utover og merker vinden har roet seg. Det virker til å bli en bra dag på feltet. Klokka 05:30 er det utror og vi er endelig i gang. En konvoi av sjarker, snurpere og andre baljer siger ut havna. Vel ute møter vi et virvar av blåser. Det står garn på kryss og tvers. VHF-sambandet går til tider varmt i småkrangling der yrkeskarene beskylder hverandre for å sette garnlenke over en annens.

Den optimale dybden for skreien på innersia er mellom 50 og 90 meter. 75 meter er gull. På loddet står det stablet fisk oppover. Men det meste står 10-15 meter over bunnen på rundt 50 muh. Jeg kaster ut juksaoppsettet mens fadern rigger juksamaskinen. 3 timer går og vi får bare en skrei på rundt 15 kg. Vi startet i skrovabakken, gikk videre til Moholman før så å avslutte i Molldøra. Han skyr makkånglan som om det skulle værIMG_20160318_090416t gift. Det er frustrerende å se i kikkert at samtlige garnbåter drar opp fisk etter fisk. Det er ikke mye å gjøre med den saken. Etter en lunsj i havna på Skrova går vi ut for å teste ettermiddagsbettet. Nå har jeg bytta ut gummimakken med agnkroker og makrell.  Men det hele gjentar seg og etter ei stund går vi innover mot Henningsvær.

Det lille øysamfunnet Henningsvær er selve Mekka for pilegrimssjarkene på Lofoteventyret. Her er det fult trykk med fiskere på vinteren og våren før klatrere og andre turister overtar på sommeren. Alle bør oppleve å komme til Henningsvær i egen båt. Innseilinga i mellom holmer og skjær før en kommer inn i indre havn er spektakulær. Inne i det trange Heimsundet, havna, er det masse båter og ikke bare å få seg plass. Men sammenlignet med første del av 1900 tallet er det lite. Den gangen kunne man gå tørrskodd over sundet fra båt til båt.

IMG_20160316_171454

De neste dagene blir lik det første utroret. Masse fisk å se men den tar ikke i. Svenskpilk og gummimakk, diverse agnoppsett og små stingsilder blir prøvd. Så teknikkene går det nok ikke på. Det er unison enighet om at de ikke spiser nå. En teori er at fisken har steget litt opp fra bunnen og gjør seg klar for at den pelagiske gytingen skal starte. Og det er heller ikke uvanlig at den ikke tar i til tider. Ved månedsskifte mars/april og utover april tar fisket seg opp når fisken igjen begynner å spise. En og annen tvang vi på kroken, men vi må vel innse at vi bomma litt i år. Det er ikke bare å styre.

Vi styrer oss etter hvert hjemover til Harstad. I stilla sjø og strålende sol. Stappet med inntrykk sitter man i undring over hva en har vært med på. Ei herlig blanding av liv, fisk, fiskere, fugler og naturkrefter. En har alltid hørt om dette lofotfisket og nå har en endelig fått oppleve det. Hit skal en tilbake.

Bildet : Henningsvær anno 2016 og 1950- tallet.

 

 

Foto A B Wilse National Geographic 1915

20160316_100853

mms_img818043152

20160318_091934

Harstadsvolvær

 

 

Å hekle sild

“Silda har komen” Besta hadde høyrt det på nærbutiken. “Haavaldsen fikk eit dusin snes av den beste gytesilda på havsjuen sist tyssdag”

Nå var gode råd. Skulle sildekvota på eit halvthundre småpunderar fyllast , måtte det skje på momangen. Eg tok autoen sporenstreks ned til flytepinnen. Starta brumlebassunen for fyrste gongen på etterjulsvinteren, og stevna ut hjå moloen. Sildefelta utafor metallfuggellplatsen var målet, og eg brukte ein heil solskimring ut dit.

Etter eine stunde mit leiting, gav eg opp. Drifta sakte mot sør, da det endeleg blei levanda på ekjolodien. Silda vart funnen, og eit halvthundre småpunderar kom oppi dagen før kvelden og heimturen. O lykke, nå fekk atter besta sildaolje til personleg åtgam igjen.

Trøndelag 2016

Ja, det har vært litt trått på skrivefronten. 2016 har startet som 2015 sluttet, regn, vind, manglende is og generelt dritt vær har ødelagt sesongen. Litt har en jo fått verdt ute. Et par timer på floa og en økt på mossesundet før isen forsvant igjen. Men nå var det tid for årets trøndelag tur med skate i fokus.

I bilen var Tobias og jeg med stø kurs for Even og skateland. Bra stemning, burgerstopp på Elverum og en kaffekopp på Stamoen gård – oppskriftsmessig start på enhver tur med kurs for Trøndelag. Vi kom til Trondheim, så måtte Tobban snu og han kjørte hjem igjen lørdagsmorgen. Velkomsten hos Even var meget bra, med Marens pizza og godstemning.

Lørdag satte Even og meg kursen for løgnin med den samme årlige spenning i forhold til om isen skulle holde eller ikke. Overraskende nok så var den i fint hold og vi kom ganske langt utpå med riktig strategisk plassering. Optimismen var stor, fjorden jomfruelig og steminga høy. Sjokkerende nok var det lite trøkk under isen, men det var skata vi ventet på.

Piggskate 2.4 kgOg rundt kl. 16.00 kom det første runnet og bom der satt det en fin pinne av piggskate – 2,4 kg på Einar. Lovende start og mørket hadde ikke senket seg en gang. Vi dro litt forskjellig mens vi ventet:

  • Strømsild 44 g – Einar
  • Strømsild 55 g – Even
  • Hågjel 860 g – Einar
  • Øyepål 17 g – Einar

Piggskate 3 kgDet var sjokkerende lite annen aktivitet og ikke nok hvitting til å holde unna for agnforbruket. Dødt var vel status frem til ca. 23.00, med ett og annet hågjeldrag. Mye små øyepål var vel nytt av året. Så runnet det et klassik skatedrag og Even hadde fast fisk, ikke noe monster, men en fin piggskate på 2990 gram. Det var det og vi dro til Lygnen fjordhotell.

Mørbanket og preget av å nærme oss 40 satte vi kursen mot Verrabotn, selv om jeg forbanner den fjorden. Men sikre rapporter på storsei gjorde at det fremstod forlokkende. Vi firte ute i frilinet sild og ventet – det lå et storsei hode på isen fra dagen før og trua var stor, selv om Even var temmelig redusert etter gårsdagens strabaser.

SjøaureSå runnet og det hørtes veldig storseiaktig ut, men nei da. En sjøørret på snaue kiloen hadde tatt agnet. Etter det skjedde det pent lite. En og annen hvitting var på ballen, hvor den største var undertegnedes på 910 gram og Even fikk ganske mange øyepål, med største på 27 gram. Øyepål var liksom litt gjengangeren for turen.

Kl. 23.20 på søndagskveld kjørte jeg med nattoget med kurs for Oslo. Neste år blir det havålfiske i Ålesund som et hvileår i stedet for skatefiske. Rått. Så hold av.

Older posts «