Det var gått seks år siden sist Meitas-ekspedisjon til det forjettede land Spania, og elven Ebro med den eminente lokale kjentmannen Steven som alltid er klar for ny sprell og eventyr. Turen var planlagt i 1,5 år som seg hør og bør for en middelaldrende gjeng med forpliktelser på hjemmebane. Vi valgte å dra første uken i september. Ikke fordi vi visste om fisket var bra da, men fordi det passet best. Klassisk Meitas-innfallsmetode som aldri før hadde sviktet.
Vi ankom 3. september og fulle av spenning så vi utover Ebro. Alt prat om klimaendringer, varme og lite vann i Spania visste seg å være #fakenews. Ikke bare nok med at det var fakenews, det var flom. Så feil kan man altså ta.
Dette så lidla bra ut, og nå skulle det fanges malle i store mengder. Her var det bare å legge seg og vente på at Steven skulle hente oss tidlig på morningen og kjøre ut med bøtter fulle av agn og store stenger.
På dette streket i Ebro er det to swimmer, en slags drømmeswim for to og en mer henge rundt swim for tre. Det ble undertegnede og Sutern som fikk mulighet på drømmeswimmen, som mer henspeiler på det er fin swim, mer enn at det et drømmefiske. Ballet ble åpnet ganske raskt med malle på malle:
Men dette var kanalmalle som bare er dritt, og når man får store mengder av den skifter den navn til analmalle. Til sammen må vi vel ha fått nærmere 250 stykker av den, ikke på noen måte det vi var ute etter eller interessert i. Heldigvis ble dette kjøret innimellom avbrutt av:
Det ble faktisk flere fine karper på turen på rundt 8 kg, og det var som alltid trivelig selv om det kan være mistenkelig likt Wels Catfish, så man blir liksom ganske glad, men litt skuffet likevel. Det vi lærte fra forrige tur var at ulike fiskemiljøer har ulik matkultur, og denne gangen skulle vi ikke spare på matkultur og vi gikk til innkjøp av ost, skinker, vin og alskens god saker som vi hadde til lunsj. Inkludert medbrakt blårutet duk:
Dette kan virke lukseriøst og avslappende, men det var beinharde tak. Selv om det var flom, og klimaendringene så ut til å være overdrevet, så var det fortsatt sykt varmt med 30 – 32 grader hver eneste dag, og hver dag var en kamp for å holde væskebalansen i sjakk. Mens dere andre slappet av i et temperert klima, så utkjempet flere Meitas-medlemmer en kamp på kontinentet. En kamp jeg tror svært få forstår hvor tøff var.
Dag 3 var dagen det skulle løsne, men det var varmt, jævlig varmt.
Det var så varmt at Presidenten kastet kortene og tok seg en dukkert i den krystallklare elven. Nok en gang kan dette for uinnvidde virke forfriskende, og ja, endog forførende. Det bildet ikke viser er at elven ikke er fullt så krystallklar som den kan virke og har en overraskende høy bestand av blodigler. Takket være Rød Prince og godt teamwork ble blodtapet begrenset, og arrdannelsen redusert til et minimum.
På dag 4 håpet vi på noe redusert tempratur, men både vannstanden og temperaturen holdt seg høy, men det gjorde ikke noe, for det var stemningen også!
Endelig satt det en malle etter å ha pløyet seg igjennom 150 analmaller. Ikke en av de største, men dog. Dette ble selvsagt feiret med storslått lunsj, men som nok en gang viste seg å være krevende, fordi manchegoen smeltet og vinen holdt over 25 grader. Men det gjorde ikke noe, for en malle kommer sjelden alene som vi sier ved Ebro. Du må nesten ha vært ved Ebro for å forstå det.
På dag 5 var det President day. Presidenten hadde vært overopphetet over flere dager, men var i ferd med å utvikle en slags immunitet og han skulle gjøres oss andre til skamme.
Som muligens bildene kan indikere var det viss #guttastemning langs Ebros bredder den dagen, umulig å forklare hvis man ikke var der. Uansett, Presidenten stakk av med intet mindre enn to maller den dagen, kanskje ikke de største, men etter 200 analmaller så var det topp stoff. Og som bekledningen kan indikere var det fortsatt dritvarmt.
På dag 6 var lufta i ferd med å gå litt ut av ballongen. Den normalt sindige Flira hadde kjempet en tøff kamp både mot egen psyke og ikke minst klimaet, og måtte til slutt kaste kortene.
Selv om vi rundet vår 250 analmalle var det likevel action på bredden. Det dukket opp en fiffig blåkrabbe som egentlig ingen hadde sett før. Heldigvis hadde vi Sutern med oss som har utviklet det til en slags spesialitet og fange ting, og denne turen var intet unntak. Generalsekretæren hadde mildt sagt et begredelig fiske, men på turens siste fiskedag slo han til med intet mindre en 3 tykkleppamulter, nice og velfortjent resultat etter målrettet meite.
Litt statistikk, ført i pennen av EDB-Toffe (sørv 3hg på EDB-mannen ikke tatt med):
Det var tid for å vende hjem til Norge etter en tøff kamp mot flom, varme og tålmodighet. En kamp som bare svært få meitemiljøene i Norge ville tatt og ikke minst klare å gjennomføre. Men vi i Meitas er naturlig nok ikke bare opptatt av fiske og en fornuftig væskebalanse, men også i kulturen i de landene vi besøker. Vi undersøkte derfor med vår eminente venn Steven hvor vi kunne kjøpe lokal vin for å kunne støtte opp om lokalt arbeidsliv, lokal kulturarv, arbeidet mot barnearbeid og for å bidra til at verden kan nå FNs bærekraftsmål. Steven sendte oss til byen Falset:
Ikke visste vi at dette var hovedsetet i det undervurderte vindistriktet Priorat. Her ble det lokal vin og støtte til den spanske kulturarven og god stemning langs fortauskanten. Dette ser kanskje tilforlatelig ut, men det var varmt og vi måtte overvinne tøffe kulturbarrierer samtidig som væskebalansen skulle holdes i sjakk, mens Meitas som foreningen samtidig skulle bidra til at verden ble et bedre sted. I ettertid er jeg stolt over å kunne si at vi lykkes.
Siste kommentarer