Eloi, eloi, lama sabaktani

Flommen kom. Jeg følte et kall og snekra meg en båt. Eller ark som jeg av en eller annen snodig grunn fikk meg til å kalle farkosten. Jeg døpte arken Meite-Marit og kasta loss på leit etter forskjellige skapninger å ha med meg. I et syn så jeg en brennende busk som talte og noen steintavler det var tagga på. Multimediashowet befalte meg å starte med blåkjeften. Snodig at jeg skal ha med meg fisk i arken tenkte jeg, de lider jo ingen nød av at jorda oversvømmes, men jeg protesterte ikke. Man gjør bare ikke det uansett hvor galt det er. Jeg bor jo på Sørlandet må vite. Ute på en kjent plass vippa jeg opp to blåkjeft og den milde brisen som strøk meg over kinnet var et klart tegn på anerkjennelse fra (Michael) Oven. Oppdrag utført. Brisen ble til en bitter kuling da jeg slapp den ene uti igjen og slo den andre i huet. Heldigvis roet det seg da jeg fordømte noen homofile og kasta stein på noen damer som talte uten lov.

Dagen derpå i Mandal

Etter en lørdag som til de grader slo til, var vi temmelig euforiske på lørdags kveld. Klart vi skal ut igjen i morra. Værmeldinga lovet lite vind og oppholdsvær, alt var topp, det var umulig å forutse det som kom til å skje.

Det startet allerede før frokost. Jeg sto i dusjen og tenkte; «Hmm, er nå dette så lurt. I går utfiska jeg Holtan så det ljoma etter, men med samme utstyr, og nå står jeg her og vasker vekk den eneste forskjellen det er mellom oss. Hmm, nei det er vel bare overtro» Holtan hadde levert på et skyhøyt nivå dagen før, optimal guiding uten å få spesielt interessante fisk selv, nydelig middag (oksestek sous vid) og velsmakende drikke, øl. Nå bekymret Holtan seg mest over stigende vann i elva. Selv om det ikke regnet på hele søndagen, det var varmende sol, steg vannet i elva stadig. Underlig den forsinkelsen i elvene.

Vi var på vannet ca kl 10. og skulle fiske fram til avreise fra Mandal kl 14. Drifta var klart treigere enn dagen før, og fisket var en nedtur. Endte med å få opp noen småknurr og enda mindre hvittinger. Regnskapets time er kommet, og det er lørdagen som gjelder. Vanvittige mengder regn og vind, to meitasrekorder. Noen vil mene at en knops drift er for lite, andre vil mene at nytt haill er avgjørende og atter andre vil hevde at regn er fiskevær. Uansett, tusen takk for turen.

Toppmøte i Mandal

Alle de som betyr noe i Meitas var samlet i Mandal denne helga, etter invitasjon fra sjølvaste presidenten, Hork. Meitas hadde ikke vært annet en liten fjert, hadde det ikke vært for ham. Presidenten leder foreninga gjennom mørke og storm, med en stø og følsom hånd. Noe som gjør at vi også i framtiden kan leve og føle oss trygge i verdens beste forening. Ingen andre kan gjøre en like god jobb som Horken, kanskje med unntak av Nord-Koreas Kim Jong-un. Og kanskje Zimbabwes Robert Mugabe. Begge store statsledere i land vi liker å sammenligne oss med.

Uansett, Mandal bød, som vanlig, på mye vind, men denne gangen regnet det også i bøtter og spann. Ikke helt topp. Hvertfall ikke mtp at det i Trøndelag er det Indian summer for tida. Vi bestemte oss for å sove lenge, og prøve oss på en båttur lørdag ettermiddag.

I 3 draget var vi på vei ut for å sjekke trøkket på den sydøstlige friske brisen, det viste seg å være fullt fiskbart utenfor Mandals kanskje mest Piggvaraktige landformasjon, Sjøsanden. Kaptein Horken la sin Meite Marit opp mot vinden, og vi lempa ut flyndretackels, agnet med lange tynne makrellbiter. Det tok ikke lange tida før det nappa. Opp fra 15 meters djup kom det en duble’ av fjesing. For en start. Fjesing er etter mitt skjønn på topp tre over vakre skapninger fra havet. Den største var på 320 gram. Fattige 10 gram under Toffes MR fra Ula. Videre gikk det slag i slag, med knurr, flere fjesinger, hvitting, torsk, før det dukka opp en ny art for min del. Rødknurr! Det er så lenge siden jeg fikk en ny art, at jeg hadde glemt den gode seiersfølelsen det gir. For en tur. Vekta strakk seg til sterke 380 gram, ny MR.

Vi gjorde flere drift, helt oppe i 3 knop, og vi fikk stadig relativ småfallen knurr, hvitting, torsk og en og annen makrell. Vinden økte stadig, og vi hadde begynt å tenke på hjemveien, da det igjen gikk på noe knurr/fjesingaktig hos meg. Fjesing, 350 gram! Enda en MR, og utrykket “Å ta en Thorin” kom flaksende med vinden. For en uttelling i relativt kjipe forhold. Vi fikk 6 fjesinger til sammen, presidenten fikk ingen av dem. Litt småbitter var han, da det ville ha konsolidert ledelsen hans i årets meiter. Vi fikk også en feilkroka rødspette på tampen. 7 arter. En fantastisk fisketur, uten vår venn piggvaren.

Det ser ut til å løye i morra, så det kan vanke en del 2 fra denne presidentlige turen. C U L8R

Storfint besøk

Fra Fredrikstad denne gangen. Meitas 1 var samlet til dyst. Det er krutt! Vi starta med nostalgitripp for Einar og meg på Jappis kebab. For Tobias var det bare den beste kebaben han hadde smakt, og vi andre nikka anerkjennende med rosa saus i munnvikene.
Kvelden så lovende ut, men ikke før vi stod klare på stranda med vinduer og hodelykt begynte det å regne. Pøsregne. Og blåse litt. Vi søkte tilflukt på en utedo, Tobias delte villig ut nøtter, og når regnet ga seg fortsatte fiskinga. Vi fant store mengder taskekrabbe, en del skrubbe og sandflyndre, men ingen store. Tobias fikk ei dvergulke, 27 gram, og jeg tok en sandkutling på 2,97 gram. Til slutt fant jeg ei tunge som var sulten, men oppi vindu ville den ikke. Den avkroka seg selv og la seg rett ned på føttene mine, kanskje i vente på neste godbit. Det viste seg absolutt ikke å være børstemark, så etter at Tobias og jeg hadde fotfulgt tunga rundt på grunna en stund, ga vi opp den fisken. Vi tuslet videre til neste strand – godplassen.


Før vi andre hadde kommet i vannet, hadde Einar funnet en svær tunge. Den var og litt på farta, og ikke særlig interessert i agn. Einar ga opp og jeg overtok fisket, med en ferskere børstemark. Fisken la seg med hodet halvt innunder noe grafs, så agnet ble plassert så godt det lot seg gjøre og lyset slått av. Etter litt venting strammet faktisk snøret seg, det var fast fisk. Den dro et par runder i sirkel før den ble løftet og klaska i vinduet. O-lykke. Men…kroket på sida, i skuldra om man kan kalle det det. Doohooh. Den veide 1,3 kg og var 47 cm. På samme strand så vi også et par tunger til, og noen piggvar største på kilon, men fikk ikke mer. På vei hjem stakk vi innom ei strand som ser veldig fin ut men aldri leverer. Den leverte ikke nå heller.

Helt på tampen: en liten rapport fra båtturer på fjorden siste ukene. Noe kan tyde på at fisket muligens (?) ser lysere ut for fremtiden. Det har vært en god del jaging i overflata (makrell – ikke så overraskende eller unormalt), mye leppefisk å få (har for så vidt alltid vært det, men forsvinner sikkert snart i rusene), men det har også vært en del småtorsk (relativt nytt av året, samt litt av fjoråret). Samtlige blir sluppet tilbake, men jeg kan ikke huske sist småtorsken har vært ‘plagsom’ og ‘agntyv’ på meitefiske i fjorden. Det kan jo love bra. Det toppet seg også med en torsk på 1,45 kg (Aksel fikk, ikke jeg). Da trodde jeg nesten ikke mine egne øyne. Denne lukter kysttorsk (har dog ikke DNA-bevis). Mine meitefangstene har likevel ikke blitt like mye å skryte av: blåstål (250 gram) og en makrell (260 gram) tatt på reke ved bunnmeite og oppsveiv.


Til årets meiter:
Tobias: dvergulke 27 gram, mer?
Toffe: sandkutling 2,97 gram, blåstål 250 gram, makrell 260 gram
Einar: veide du noe fisk?

Alt er sei(nt) i år!

Vi liker å snakke om at alt er seint dette året i nord. Syrinen mista sin siste blomst for et par dager siden (helt sant!). At chrisjohs er seint ute med vinterveden for 2019. At rogna kom seint men godt og at pukkellaksen ikke gyter seint. Dette vet vi.

 

Mats er ikke glad i sei. Det vet vi også. Der er vi to seigmenn ulike. Jeg ELSKER sei. Sei på grill, sei i hundregradersvann, sei i rømme, sei som sushi, stort antall sei i bakke med blodvann, et klassebilde av årets seikull `99, seilfisk som tar sei, sei som spiser grønnsporing, sei på ei seng av lever og sei på skiva. Lista er lang. “Sei du det?” Ja, tenk!

Jeg har sneia kveitegrunnene mang en gang i sommer for å fiske sei. Bindt opp fluer jeg har satt på dorga. Jeg har dorga meg inn i seinsola så mange ganger at jeg ikke husker det lengre. Seilt inn i seirøret, som en bare hinter kryptisk om og som likemenn skjønner og forsvinner før det er forseint. Seieren var å få bakka full av flott sei på over 1,5 kg. Mmm seeeeier. Fiskekaker og sein middag ble sommerens store idyll. Makrellen fikk jeg aldri helt den samme kontakten med. Vi drifta i lag men seismikk var den glad i og der skiltes våre veier.

 

Til årets meiter:

Lusuer 190 gram, Uer 670 gram

Leirskole med brygge

Plassen var Laberget, tvers av Norske skogs nedleggingstruede fabrikk på Skogn. Også kjent som fabrikken der skyene blir laget.

Mellom fabrikken og leirskolens brygge lå det et elveutløp, og det lukta sjøørret lang vei. Det artige navnet på elva var Hotterelva, og jeg ha en følelse at det er en ordentlig unsung hero mtp fisken her. På “fritida” etter kl 18, første dag, gav jeg det et forsøk, med dobbe og ørret som agn. Ikke noe perfekt utgangspunkt, men hadde god tro da jeg hadde sett flere vak tidligere på dagen. Etter hvert strømmet det på med unge mennesker utpå brygga, og det ble ikke allverdens til effektivt fiske. Resultatet ble en makrell i skumringa, som ei av jentene i klassen tok æren for. Ho var lykkelig.

I mørket håpa jeg på noen hågjel. Det var litt grunt, men så lenge det er hvitting, er det håp. Fikk en liten hvitting.

Kveld 2 og 3 gikk jeg for kortspill inne i storsalen i stedet. “Knock out” kan bli en slager på Skatval etterhvert.

Mensen…..grrrrrrrr

Som overskriften (over)tydelig slår fast: I dag skulle rødknurren til pers. Feberen sitter fortsatt litt i, men jeg ler av feber. Hahaha. Fiska rundt på sandslettene i Mandal, fra 3 til 25 meter. Blåste greit fra østlig retning, litt surt men sola varma lell. Fin kveldshimmel var det også.

La meg slå det fast med en gang: Det blei ingen rødknurr i dag. Men det blei 10-15 vanlige knurr, det var jo ikke galt. Største var sågar ny pers på 420gram, det er jo veldig bra! Den hadde spist alle tre krokene på slepet, to med makrell og en med reke. Seinere på kvelden spiste jeg knurren, en framifrå matfisk skulle det vise seg.

Ellers blei det 6 sandflyndrer, 5 hvitting og 4 torsk – samla vekt ca. 2kg på alle sammen. Men en skikkelig stas fisk blei det lell, ny Sørlandsrekord på rødspette. Hurra! 700gram og topp stemming.

Til Årets meiter: knurr 420gram, rødspette 700gram, sandflyndre 320gram.

Blåkjeft, brosme og svarthå

Tre skattebetalersponsede dager på kontinentet i starten av uka smakte godt, men så kom den sure svia som seg hør og bør. Piggtrådhals og feber gjorde at jeg måtte avbryte arbeidsdagen torsdag og heller slå leir i sofaen hjemme med potetgull på bordet og Netflix på skjermen. En episode Life’s too short (anbefales sterkt!), en dokumentar om Allen Iverson (overraskende ok), spillefilmen Shooter/Snikskytter (helt topp!) og en stand-up med Jimmy Carr (tidvis briljant, men i overkant med griserier til og med for meg) ble inntatt fra horisontalen. Da jeg våkna fredag var feberen og piggtrådhalsen fortsatt hjertelig til stede så jobb utgikk. Men med helt vindstille og solsteik ute frista ikke sofaen inne stort. Jeg blei nok ikke friskere av å være på sjøen hele dagen, men jeg hadde nok blitt dårligere av å ligge hjemme å tenke på at det sikkert var dritdeilig på sjøen.

Dagen var det vi kaller en smeigedag her sørpå. Bleike, solsteik og sommervarmt. For første gang fikk Meite-Marit besøkt de spennede stedene lengst ute og ho var som en våryr hoppe. Målet for dagen var blåkjeft – drømmen var blåkjeft over kiloen. Plassen var et platå ca. 150meter under overflata omkranset av dypere vann.

Drifta gikk i 0.5-0.6 knop, ganske behagelig. Første fisk ombord hadde ingen blå kjeft, men var en ganske så ok bifangst, brosme på 5,95kg lar seg høre. Den tok når jeg nærma meg skrenten selvfølgelig. Nye drift ga ikke annet enn nugging og neste fisk som satt tok også nærme skrenten. Ny brosme, 4,44kg denne gang. La nytt drift inn mot hotspoten på platået og der satt den endelig. Ikke så stor, men veldig etterlengta – blåkjeft 660gram. Deilig å treffe blinken man sikter på si.

Med rette arten i boks var det på tide å finne de store. Har jo fått noen etterhvert på denne plassen, men alle har vært godt under kiloen. Derfor satte jeg kursen mot en for meg ukjent plass, en 160-170meter dyp tunge omkranset av 200m+ dypt vann. Et lite minutt etter at jeg traff bunnen så ristenappa det der nede i mørket. Fast fisk og dette var enten en ganske liten brosme eller en ganske ok blåkjeft var første innskytelse. Det kom ingen typiske brosmenappinger på veien opp, så håpet steig, men småbrosma er jo en utspekulert liten dritt så jeg tok ingenting for gitt. Sakte men sikkert nærma fisken seg dagslyset og så fort jeg skimta den nede i vannet kom pipestemmen. Det var en blåkjeft og den var svær. Skikkelig svær! Opp i båten med den og kåtelatter, pipestemme og kokestemning – akkurat som det skal være. Trippel veiing med helt likt resultat hver gang. Lengdemåling. Selfies. Deilige fisken, drømmen var nådd! 1180gram/42cm. Nå kunne piggtrådhals være piggtrådhals og en sigarett av merket Kent blei fiska fram av taska. 3 trekk etterpå angra jeg som ei bikkje og hosta nesten på meg brokk. Så da blei det en neve Fishermans i stedet. Etter dette kunne det jo ikke gå særlig mer oppover og det gjorde det heller ikke. Gullhåret mitt med å treffe en diger blåkjeft i huet på første nedslipp klarte jeg ikke å følge opp og når agnet forble urørt av annen fisk i 3 minutter var svarthåen på plass. Men, det er jo poeng i Årets Meiter for dem ævv si. Største var småpene 450gram. Når jeg kom hjem hadde feberen gått ned 0.1 grad. Blåkjeftfeberen.

Til Årets meiter: blåkjeft 1180g, svarthå 450g, brosme 5950g.

Eldøya

Eldøya ligger ett stykke utenfor Larkollen.
På kartet ser den ut som ett magiskt stykke sandstrand for oss som er glad i vindufiske.
Vi snakket om det i forrige uke, dit må vi dra ! -Helt konge plass.
I helgen viste det seg å være tiden til å dra. Meldt 1m/s hele helga, perfekt!
Laue og Mort hev kajakkene på taket, lastet Touranen full av utstyr og satte kurs mot Larkollen med forventninger langt opp i det blå.
Vi paddlet oss over med vindu i fanget. Ingen bølger, nydelig dag for kajakk !
Vel framme så sjekket vi rundt litt, plassen der vi satte kajakkene var helt nydelig. Her kommer piggvaren ligge tett i tett når mørket faller på.
Makrellen hadde jaget brislingen helt inn på grunna, så det var og action i vannet. Nydelige bunnforhold. Forventningene steg enda mer.
Vandret rundt litt i mørkret der hvor vi la i land. Noen skrubber og ulkes viste seg, og en bitteliten piggvar. Men vi var ikke stresset, vi var fortsatt på østsiden av øya, det var på nordsiden det skulle skje. Google maps hadde vist oss at her var det konge å fiske.
Vi gikk så rundt øya, og det viste seg at det var kun stranden på østsiden som var det var mulig å fiske på. Resten var større grus og stein, rundt hele. Google maps hadde løyet for oss ! Fy fader. Nedtur deluxe. Ingen fisk.
Bare å pakke og dra hjem igjen. Blææææææææææææææææææææææææ.
Turen hjem med kajakk og hodelykt midt i natten var veldig herlig, ikke en båt, ikke noe bølger. (Sett fra min point of view.. hva den andre parten syntes om paddleturen får den selv si.)

Sugviken.

Ja, atter en tur til bommeland.
Klokka 17.00 – Laue ringer Mort.
Laue – Ey, ut å fiske i kveld? Vindusfiske er i gang vet du !
Mort – Mjaee.. nee.
Laue – https://www.youtube.com/watch?v=ZLAfKp7w2t0 = 1.50min.
Klokka 19.30. Laue sender melding til Mort.
Laue – Vi kjører 20.30, ok?
Mort – Trur ikke jeg rekker fiske i kveld…….
Laue – https://www.youtube.com/watch?v=ZLAfKp7w2t0= 1.50min.
Klokka 20.20 – Laue plukker opp Mort.
Mort – Vi kan ikke kjøre så langt, jeg må på jobb. Jeg er så viktig på jobb, må dit å greier.
Laue – Kom igjen da, vi får uansett aldri noe fisk i viken. Vi har vært der 15 ganger uten fisk! Kom igjen daaa !
Mort – Å viktig jeg, veldig viktig person. Hele Norge stoler på mine veldig bra økonomiske valg. Veldig viktig. – Og så ladet jeg ikke hodelykta mi før jeg skulle på vindusfiske så jeg må låne din.
Resultat – Vi fikk sett 3stk tunger på mindre enn 200gram. Fikk fiska på en stor kantnål og så en dvergulke, topp tur!

Older posts «