Bommelomferien

Hadde vinterferie og satsa alt på et kort: Båtfiske, midtfjords i Trondheimsfjorden. Stor torsk, sei, lang og brosme sto på programmet. Værmeldinga var god og ungane var godt plassert i barnehaven.

Sjøen var mer ruskete enn antatt, det var også mye drivved å se opp for på vei utover. I det vi ankom den første grunntoppen vi skulle teste, begynte det å pipe og blinke inne i styrhuset. Oljelampa. Ikke noe problem det heller, bare å åpne dørken baki. Ikke noe problem, bare lirke litt med nøkkelen. Røske litt med nøkkelen. Sparke litt i dørken. Ingenting funka, og vi tok ingen sjanser å tøffa sakte hjemover igjen. Uten å ha dyppa snøret. Brøyt opp låsen med et skrujern noen timer seinere, når jeg innså at slaget var tapt. Rust altså.

Hadde ett par desperate kveldsturer etterpå. På havna, og Skroppijn. Noe småhvitting og noen sandflyndrenapp på altfor store kroker.

 

NM i sjøisfiske 2015: Lasse og jeg tok turen oppover, Arkhom dro alene dagen før, med et ørlite håp om at det skulle bli gjennomført på Lygnin. Stormen Ole satte en effektiv stopper for dette, da den knuste all is som lå i nærheten av land. Dermed var det vanskelig å komme seg utpå. NM ble flytta til Hjellbotn, den isen vi kjører forbi før vi kommer til Lygnin. Aller innerst i Trondheimsfjorden. Lasse, Arkhom og jeg valgte å ikke bli med. Fiske hvitting og hyse i storm føltes uinteressant der og da.

Det må nevnes at det ble tatt en del andre arter enn hyse og hvitting, men det var langt mellom dem.

En ørret og en på retur

Var å fiska på Mathisvann i helga. Ble en del smørøye og ørret. Ikke det store bettet. Men ei forferdelig røye ble det. Skar ut øresteinene og skal levere hos NINA. Intr å se hvor gammel den er. Ellers ble største ørret på 380 gr. Så noen minipoeng ble det. Snart skal båten ut!

 

20150220_134514_resized
20150220_125145_resized


Blanking sørpå

Jeg skulle besøke Sypika inne i Johaugs krybbe Dalsbygda. Bikkjer og Femundløp sto sentralt. Men det meste blåste bort i dritten så det ble heller litt tid til fisking.

Plussgrader, regn og slaps slo over vinduene. Hagnes-sikten var på sitt ypperste der jeg satt i en full buss som sakte cløtsja seg ut fra Trondheim sentrum. Sypika hadde fabla en hel del om vann på linje med de kjente og kjære i nord. Jeg hadde latt meg overbevise av de detaljerte beskrivelser om privatiserte storørretvann og hemmelige røyelobbaler.

Etter begravelsen av den store kattemonsen til naboen hadde jeg fått en del tid til å studere kart på internettet og skjønte sånn ca hvor vi skulle. Først dreide det seg om et særdeles fiffig vann rett ved en bikkjekollega av pika. Det var hardt kultivert de siste årene osv osv. Vi satsa på å låne isbor. Men det gikk til peking to ganger. Det tredje boret var skarpt nok til å entre noen hull. Mormyrska og blink ble forsøkt uten hell. Vi drifta med brukene rundt ei øy. Hadde et mininapp. Så dro vi hjem.

De 14 firbeinte disiplene til pika ble fordelt på to disipelspann. De freste til med et hellig trykk innover til en røyesjø. Der ble jeg igjen mens Jesu..sypika kobla sammen til 14 spann å dro videre. Med en sylkvass lånebor fikk jeg raskt bruket ut. Etter en time kom Magne tilbake. Jeg hadde ikke kjent liv.

Etter mye anna gøy i Dalsbygda og Røros var det på tide å komme seg nordover. Etter et kort men gjevt besøk hos Brasma i Skatval ankom jeg trygg grunn i Alta. I det jeg satt meg på flybussen tikket det inn en sms fra Magne:

“Jeg så han på treningsturen på fjellet i dag! Pungmåren, styggen på ryggen. Han slepte seg rett forbi spannet. Hjørdis bet seg fast i det andre beinet. Hun slapp relativt raskt. Jeg drar nordover på torsdag!!!”

10376067_10155187372785352_975818003954314921_n

Skatetur til Trøndelag 2015

I år var oppmøtet synkende, med unge Holtan som ikke rakk flyet fordi han hadde 591 facebooksider som han måtte “like” før han måtte dra og Sutern meldte seg av i siste liten på grunn av at det var observert en sjelden kurdisk skjeggbuskskvett i nærheten av Kyrkjsæterøra som snart kom til å trekke sørover. Jeg prøvde fortelle at dette sannsynligvis bare var en tullefugleobservasjon noen hadde gjort for å tøyse med han, men Jon hadde ikke rå til å la være og måtte droppe skata i år.

Igjen var det Robbe, meg og Big T. Et knallsterkt lag. Undertegnede feilberegnet nok en gang avstanden mellom Fredrikstad og Skatval (noe som skyldes særdeles glatte veier mellom Elverum og Koppang). Vi var vel ikke fremme før sånn rundt 23.30 og Even meldte da at det heller ikke ble noe pizza – som forøvrig var første gang på 5 år vi ikke har fått pizza når vi kom frem. Det ble brød med honning – det var dritgodt.

Dag 1 – The quest for glory

Vi gikk rett på sak og dro til Løgnin, og vi var kjempespente på isen. Vi kom over toppen ned mot det forjettede land og så ha råka midtfjords gikk tvers igjennom isen, nesten hele veien. Stemninga sank, men alle var enige om at det måtte prøves. Som sikkerhetsansvarlig i Meitas gikk Tobbe først, og det ble raskt konstatert at isen var tålig trygg. Ut gikk vi, og Even “toget” Thorin har alltid en dragning ut mot iskanten. Det dukket opp huller her og der, men vi fant en plass som var basecamp. At været holdt + 2 grader hjalp neppe på istykkelsen. Etterhvert som kvelden gikk ble det lettere og lettere for Robbe og sparke hull i isen, som sikkerhetsansvarlig tok han imidlertid ansvar for at isen var trygg.

Piggskate 3150PiggskateHågjelStrømsildNedsiden med lite is var at vi ikke kom ut på de dypene vi ville. Vi fisket på ca. 16-17 m som var litt snaut. Men skatemessig var det ganske bra. Tobba banket opp 3 tette skater, hvor av den største var på rundt kg. Selv dro jeg til med en småpen piggskate på 3150 gram og et par mikro pigg, nice. Even kjørte micromeite og vartet opp med to umulige strømsild, hvorav største på 55 gram og ny MR. Ellers så gikk det i hvitting (dog ikke store) og en del brukbar hågjel. Verdt og merke seg var Evens hvitting på 855 gram og sypike på 70 gram. Tobbe fikk en hågjel på 925 gram som må kalles respektabelt.

I 23.00 draget gav vi oss, da var vi 3 timer inn i fjæra og ikke noe hadde skjedd på de siste 4 timene. Vi pakka og satte kursen for å Sjøåsen Hotell og en god nattssøvn.

Dag 2 – Police Quest

På dag to var isen enda mer svekket og vi konkluderte raskt med at vi ville forsøke lykken et annet sted. Men ikke før vi hadde kjørt ned til vannet og Tobias hadde tutet med bilen for å vekke et par stakkar unge fiskekarer fra sportsfiskelinja i Grong som vi møtte på isen kvelden før.

“Hva faen er e du driver med?” – utbrøt Even og meg i kor. “Jag tutar med hornet på bilen”, sa robbe. “Ja, men faen kl. er 08.00 og de gutta sover i bilen, du trenger ikke vekke de”

“Så gjør man i Sverige, då tutar man, då vinkar man og seier hej til alla man kjenner – det er jette trevligt!”

“Det er ikke jette trevligt og bli vekt kl. 08.00 når en prøver å sove i bilen i minus 7 kuldegrader”, repliserte Even

“Hej sann hoppsann alla i hopa sejer man då man tutar med hornet, alla gillar lite hejsann og lite hoppsann, her kommer Pippi som tutar med hornet – hej, hej, hej – Pappa er negerkung”

VerrabotnDet gikk ikke inn. Vi satte kursen for Verrabotten med storsei i sikte og godt humør. Innerst lå isen tjukk og lokalbefolkninga var godt representert. Et illevarslende tegn var at det lå stor mengder av pyrrellia maneten på isen etter garnsetting, men det overså vi lett. Vi fant ei grunne og satte i gang. Mellom kl. 11.00 – 17.00 skjedde ingenting, bortsett fra at Even hadde tidenes run på ei strømsild som var friline meitet 1,5 m under isen.

Rundt 17.00 tok jeg ei runde og fisket i hull vi hadde borret tidligere på dagen. PANG, PANG, PANG. Der satt den 3 finer pinner! Tre fine øyepål på henholdsvis 44, 44 og ca 30 gram. Nice. Even fikk noe hvitting, Tobias fikk en gjeng hågjel. Mellom 17 – 18 nappet det ganske mye. Fra 18.00 – til vi dro rundt 22.00 skjedde det like mye som gjør det i Kviby – ingenting.

GrillOppsummeringsvis – en bra tur. I antall skater er det vel beste turen vi har hatt på løgnin. Øyepål var ny art for meg og var nesten med på å redde dagen, men ikke bra nok. Even hadde kjøpt en ny grill som vi hadde på isen og det var kanskje den beste grillen som kan oppdrives for penger på markedet. Likevel var det bra stemning og det var morro å være en plass hvor en fin fisk veier mer en 500 gram – Takk til Even for bra opplegg!

 

 

Styggen på ryggen

En pungmår slepte det ene beinet etter seg over det islagte vannet. Han takket Noah og vennene for rene autostradaen av spor. Det gikk lettere å ta seg frem og livet så litt lysere ut. Han hadde rava nede i fjæra i går kveld. Drukket tett som vanlig. På kjølen av en snudd robåt kom han i slåsskamp med en kattemons. Det var en stor en jævel av en kattemons. Riktig nok mest feit, men sterk som ei rørtang. Han hadde fått pungmåren i kne og det smalt i den stille kvelden. Lårbeinet knakk rett av over båtkjølen og vekta fra kattskinnet. Han skreik ut og smatt pungen over hodet på monsen. Som en Jerv låste han pungen. Tilslutt sklei stormonsen av båten og pungmåren starta til skogs.
Det var mens jeg stusset på mengden av dyretråkk som gikk langs land jeg så han. Styggen på ryggen. Han var knekt og på vei vekk. En gledens dag ville mange sagt. Jeg skulle nå bare fiske.

Jeg boret, agna og fisket. Etter 10 min var jeg på tur hjem igjen. Med ei røye i bagasjen. 52 cm og 1350 gr. Hadde den vært som stormonsen hadde d vært ny mr. Gidda ikke mer. Gjort det før, vært der før og det.

 

IMG_1173 bilde

Med lain-sjarken etter røye og sol.

Endelig hadde temperaturen steget til behagelige -9. Ved kunne hentes i slippers og slåbbrokk og det tok bare 20 km kjøring før Opeln bikka null i førerhuset. Det har vært ei kald tid med andre ord.

 
Fiskeriene har stått litt den siste tida. Dels pga usikkerheten hos sjarkflåten, jojoprisene på prima råskjæring også solarprisene da. Men en kveld slo det meg, det gikk jo også an å bruke landflåtens sjark; hundespannet! Som bikkjebas på egen slede var jo ligninga lett. Det skal også sies at det var på overtid nødvendig å levere en rapport med litt trøkk i. Da spesielt med tanke på fangst.

 
Planen var så enkel som den var genial. Bikkjesjarken lå i hjemmehavna. Det var bare å gå ut å sale opp å la den bakke seg opp på 200 desibel før de var klare til start. Etter og fått anker om bord og tampan løs var vi i gang. Planen var et lite vann i hjemlige farvann. Dette feltet er såpass så hemmelig at jeg ikke kan nevne mer om den saken her.

 

image (26)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Over: Sjarken fremme på feltet

 

Lirypeknutene var å se flere plasser på vei ut mot feltet. Men jeg kunne ikke la meg lure av sånt. Til og med haren bruna såpass i overflata at jeg til tider var i tvil. Jeg styrte farkosten med jevn hånd til vi til slutt kunne ankre opp.
Jeg må innrømme at en fiskepuls opp mot sommerens laksepuls var rådene. Noe skjelvende boring og mormyrskaen kunne senkes. Jeg har bare sett ørret her og tenkte d var rett bruk for anledningen.

 
Noe rart kunne kjennes i dypet. Svakt og rart. Men nei.. Prøvde et par plasser til og det samme skjer. Som om noe stryker forbi bare. Juksamaskinen vinsjes opp og blinken med oppheng kommer på. 12 volts kreftern slipper det mot bunnen og like før jeg innstiller maskinen på program 3 så smeller det. En urkraft fra dypet er utløst. Det krenger i maskineriet og Krystall setter sjøbein på isen. Den må kjøres i juksanævven og det kjapt. Etter en hel del utras ser jeg noe sige opp. Ei røye!? Det trodde jeg ikke fantes her. Flott er den også. 945 gram viser bismaren senere hjemme i havna.

image (23)

image (22)Over: Røye nr 1 og 2

 

image (24)

image (21)

Over: Lusuern med Uergliset.

Siden går det jevnt mellom sjøværene. Fisken har samme taktikk som Kveita. Et kjempe hugg med påfølgende kamp. Etter første hal må jeg samle meg litt og fyrer opp en kaffekjel. Får i meg noen sitronkjeks og puster ut. Tobakken glemte jeg hjemme. Tre fisker på 6-9 hekto kommer opp denne økta. Mister to.

image (20)

image (25)

 

Mens jeg sløyer meg sakte hjemover ser jeg liv av ho. Sola. Siganes skrått over Halde og Dønnevarre lyse ho opp landjordas svar på auårsklakken. Da er d ikke lenge før vi har ho her for gått. Med sånn en god tanke blir fisken lagt på is nedi rommet og sjarken høyne til marsjfart. Lirypeknutan har avtatt, bare en og anna havfalk glir i sirkler høyt i det fjerne.
Sjarkspannet legges i havn og tilfreds med dagens økt går man inn i lugarn og kaster innpå ei vedski til.

Havna og hytta

Var på havna med Lasse onsdagskveld. Drøyt mye agnhvitting. Ingenting annet.

Som trønderske familier flest, er det også i min, en hel drøss med hytter tilgjengelig. Denne gangen gikk turen til Hersjøen i Selbu. Svigermors hytte ”Sjøbua”.

Kunne her latt meg friste til å skrive om et usedvanlig trivelig døgn i vinterlandet med familien, skigåing i mørket, en like blid Johan etter 50 fall og to timers skitur, bålbrenning og kortspill og klabbeføre på vei hjem. Men jeg holder meg for god for det. Dette skal dreie seg om hardcore lakemeite.

Gisle og jeg dro ut fra hytta ved titida på fredagskvelden, borra opp noen hull i et område vi hadde sett kampestein under dørjinga i sommer, slapp nedi snørene og begynte å vente. Ryktet gikk om at lokale hadde fått noen enorme laker i vannet, men ingen vekt har blitt nevnt. Lake er en ufisk for den gjengse Selbygg. Vi hadde stillestående agn og noen vi dunka litt i bånn, men ingenting hendte. Vi gav oss etter halvannen time.

På lørdagformiddag dro vi tilbake til hullene, vi hadde nå med Sara, Johan og Torstein. Og nå gikk det på ei lake nærmest umiddelbart, 194 gram. Den grusa den gamle persen min fra vinteren 98, på Devdis Javre i indre Troms. Vi fikk litt etter to til, Sara var strålende fornøyd med å få dratt opp en, Johan var forbanliten lakena for at han ikke fikk noe på stanga si. Torstein var forbanna for at han ikke fikk lov til å fiske i samme hull som Johan, med en stang til.

Det blir nok en retur hit i februar/mars.

Beinhard start på 2015.

Så, tiden var inne, det var den 1 januar og Tobias drar igang det nya året, beinhardt.
I mens Lars B låg hjemme med angst over att han kommet ett år nermere døden,
Einar var på hytta med kona og unger med angst over att Mastercardenregningen blev maxxa og
Endre våknet med ett par tre, fem damer i sengen på Ranchen i Kviby så var Tobias våken grytideligt for
att komme seg ut på isen og starte året med en skikkelig SMELL !

Ja, for lukter gjør det på floa, spesielt han gamle fyllesyke herren som satt på isen. Trodde faktisk ikke han
flyttet på seg de siste døgnen med tanke på all fisk om låg på isen, eller var det virkelig så bra fiske?

Med +6 grader så var det perfekt isfiskevær. Cirka 1cm vann på isen samt en is på 5-6cm, hva kan bli bedre?
Borret meg ett hull, ned med mormykan og… SMAKK ! Der satt den, en fin aborrpinne på 150gramz.
Etter dette så fløy det fisk opp av hullet. Ikke fløyfisk, med abborr. Etterhvert så smallt det og på 3 pena Siksar, største på 540gram og minste på 400ish. All fisk blev satt ut igjen og levde godt i alle sine dager.

Sik floa

2 januar – fisket med sluk etter ørret, men viste seg være kuk.

3-4 januar. – Med Einar på floa uten hell.
Einar bitter som vanlig.

BitterEinar

 

11 janur – Lakefiske med Einar.
Jeg og Einar hadde pakket bilen for at ta en tur i Glomma etter Laka.
På veien så ringer Einar en hemmelig kontakt for att få ut litt mer info om fisken. (Sin kjære OHH)
Viser seg att OHH er på vei ut for att fiske Ålekvabbe!.. Tamefan, skal vi hive oss med? Ja vi gjør det.
Tobias drar i brekket, gjør en u-sving rett foran politibilen, viser ett finger og drar ifra de med pizzabilen.
Vel ute på fiskeplassen så innser vi att vi skal fiske 100grams fisk på karpestenger, småfisk som og napper veldigt,
veldigt forsiktigt. Men men, med Tobias trenede øye så skal det ikke være ett problem, dog skulle det ikke bli like lett for Einar.
Tobias drog opp 2stk Ålekvabber med en topp på 100 gram eksakt!
Samt ett par Sandflyndrer med en topp på 465 gram.
En Skrubbe på 4-500gram og en hævv med agn til Løgning.

Einar drog opp en Sandflyndre på 400grammish.

Engelsviken Ålekvabbe 100g Tobias 11-1-15 (3)

Alle turer er ikke en suksess

Isen på floa kom like brått som den forsvant. Tobias og meg så utover råtten is som ikke kom til å tåle vekten av en kompakt svensk bestående av 100 kg ren utenlandsk kraft. Første forsøk gikk ut på bryggene hvor det ble meitet med mark på bunnen med dupp som napp indikator – ikke et napp. Og det er underlig. Det er tidvis veldig bra på floa når isen ligger, men så fort den er borte er det bare dritt. Jeg fatter det ikke. Ikke en abbor og det mysser ofte av småabbor under isen, helt sjukt.

Dagen etter var vi på plass igjen, og ved hjelp av to planker kom vi ut på en flytebrygge som gikk helt parallelt og bare 5 m unna der vi sitter og fisker på isen. Hva fikk vi? Ikke en dritt, det er rart det der. Så fort isen forsvinner så forsvinner fisken, kommer aldri til å forstå det. Helt sprøtt. Et av livets mysterier vi sannsynligvis aldri får svar på.

Jula 2014

Vi telte 22. desember da juletorsken skulle berges. Nok en dag med en del vind i prognosen fra meteorologisk institutt. Gisle og jeg har de siste 4 årene vært på tur for å berge juletorsken, og som de foregående årene greide vi det ikke. Selv fra båt. Det blåste såpass at det ikke var noe å trakte etter utenfor Stjørdalsfjorden, så vi satte et garn ved Muruvika og fisket stort sett her og inn mot flystripa. Kun noen hvitting og en hågjel på agn og pilk. I garnet som vi dro etter ca 4 timer var det ei krabbe og en ganske stor lomre. Må bli lomresatsing til våren. Ble ikke noen båtbilder denne gangen heller.

 

Uka etter, 29. desember var det på tide med den for første gang årlige ”romjulsskojen”. En av de tre konkurransene S.VA.T arrangerer i løpet av året. Etter en relativt kald desember lå det an til en tur på Lygninisen, men kvelden før ble det klart at det ikke fantes is. Pga vind. Gode råd var dyre. Og alternativene: hvitting ved flystripa og kanskje is på Verrabotn, var så lite fristende at det ble en dyp kystmeitetur til Lensvikatraktene i sør-Trøndelag isteden. 2 grader og øs pøs regnevær kunne gjort noe med humøret, men ikke for denne gjengen. Hadde med grill og varme klær.

Resultatet var dog nedslående: en liten sei på Lasse. Mista et par brosmeaktige dyr nedi dypet. Lasse vant med den alt av kategorier. Grattis. Beholdninga ble denne gangen epistler om storhoppern Torgeir Brandtzæg og historier fra virkeligheten om milslukern Harald Grønningen. Dette sto Ulf for. Lasse leverte, i tillegg til seien, mange småsarkastiske kommentarer, men var en overraskende raus vinner.

Lasse og Ulf

Older posts «