Selv var jeg på øyerfjellet med min svigerfar, Birger, fra fredag til lørdag med knallhardt fiske.  Et fjell som forøvrig var usedvanlig tilrettelagt hva gjelder overnattingsmuligheter og muligheter for båtfiske. Kan sånn sett absolutt anbefales.

Selv hadde jeg med meg meite-, flue- og slukstang, og fastbestemt på å finne ut av hva som var best av disse fiskemetodene. Jeg hadde to hovedparametere å vurdere dette etter. Fisk pr. fisketime (effektivitet) og størst fisk (kvalitet). På fredag var det naturlig å åpne med sluk for å teste trøkket og det resulterte i 5 fisk, hvor den største var på snaue 300 gram. Smått men godt. På kvelden var det tid for fluefiske, noe som var usedvanlig tregt. X-antall timer endte med en ørret på 20 gram. Men jeg spilte med åpne kort og skulle prøve flua igjen neste dag.

På lørdag dro vi til et vann i nærheten som leverte helt ok med fisk, men ingenting på sluk. Det ble to på dupp og flue som jeg karakteriserer som slukfiske i denne forbindelse. Deretter var det fluestanga sin tur som resulterte i absolutt ingenting på tross av flere timer intensivt fiske. Da var det klart for mark og meite. I løpet av en time leverte marken 1 ørret på 150 gram og en på 500 gram, turens klart største. Pent med andre ord. Søndag blåste bort.

Konklusjonen ble altså klar. Sluk er klart mest effektiv og meite leverer klart best i kvalitet. Fluefiske leverer verken kvalitet eller er spesielt effektivt. Resultatene ga følgende rangering over beste og edleste fiskeformer:

1. Meite, 2. Slukfiske, 3. Oterfiske 4. Rusefiske, 5. Notfiske, 6. Garnfiske, 7. Trolling, 8. Tråling, 9. Fluefiske, 10. Flåtefiske i Lågen. 

Jeg kunne naturligvis ønske at fluefiske kom høyere opp, men dette er altså kalde fakta.

Jeg dro med meg to ikke-medlemmer langt innover vidda, nærmere bestemt til dit storfisken bor. Med i sekken var to bokser med finfin mark, samt litt unevnelig utstyr. De to første dagene gjennomførte jeg gode økter med marken, både presentert per paternoster og under ei dobbe, men ingen fisk ville ha. Det beklager jeg. Dermed var det på med kobberfarga bly med innslag av rødt, og bang der satt den. Fin pinne. 2 kg. Fikk også fisk opptil 8hg på sånne små ulldotter med fjær på som jeg la fra meg på vannfilmen for at fisken kunne svømme opp å hente den der. Og det gjorde de, men mark under overflata var de ikke interessert i…neida…..Møkkafisk.

Så alt i alt er det beklagelig å innrømme at meite desverre ikke ga uttelling, om det er jeg eller fisken det var noe galt med vil jeg ikke uttale meg om. Men jeg holder en knapp på fisken. Bra.

Hadde sannsynligvis årets siste økt i Bugårdsdammen, som riktig nok ble kort. Jon og jeg var på plass for å forsøke å heve karussrekorden enda et hakk. Det viste seg ganske vanskelig på grunn av ganske sterk vind, som gjorde at vi måtte forsøke oss i øvre dam. Jon lurte forøvrig opp en karuss på 960 før vi flyttet oss i le. Vi fikk tre til som sannsynligvis hadde et snitt på ca 700 – 800 gram. Grei karuss, men ikke mer enn det. Etterhvert ble det nokså kaldt og vi satte kursen hjem etter nok en tur til drømmenes teater, bugårdsdammen.

Vi var litt sent ut i år, Bms og jeg, da vi forsøkte flytebrød i Niteelva. Til å begynne med fisket vi med reke og foret med forkurv, noe som ga en del smånapp. Men ikke noe særlig mer enn det. Jeg fikk nesten opp en sørv eller mort, vanskelig å si. Det kunne kanskje vært flire også, hvem vet. Imidlertid kastet vi ut brød i ny og ne. Etter ca 1.5 time var det en større fisk som var oppe og snappet i seg brødet veldig forsiktig. Vi satte ganske raskt i gang med flytebrød fisket og håpet det skulle vise seg flere, men utenom på plassen vår så var det ikke tegn til liv. Etter å holdt på ganske lenge fikk jeg endelig en til å ta. Det var en helt ok vederbuk på 1,68 kg. Da var kl nærmere 23.00. Det er verdt å nevne av vi så flere fisker som var oppe som var ganske stor fra 2 kg + tenker jeg, men de tok ikke flytebrød og det var vanskelig å se hva det var. Alt i alt så var det en sabla trivelig tur med godt humør og spennende fiske.

I sommervarmen er har jeg gleden av å få meddele at det er kommet et nytt micromeitas medlem. I natt kom det en gutt til verden fra Even og Maren. Gutten veide småpene 4.100 gram og som er den neste største i meitashistorien, bare slått Frodes smått legendariske 4.5 kg. Det blir spennende å se hvem som kan utfordre denne rekorden i fremtid. Jeg holder en knapp på unge Lars Berg Holtan. Kall meg gjerne vill og gal.

Etter gildfesten med finstas på kroppen og sjampanje i glassa lørdag kveld, var det befriende godt å trekke i fiskeklærna og agere white-trash i Bugården søndag kveld. Det var Toffe og jeg mot fordommer og svaner. Svaner? Jepp, svaner. Herr og fru knopp hadde bestemt seg for å benytte godspotten i dammen til kveldskos for sine små, og en hvesende svane (hiss, hiss, hiss) er ikke til å spøke med. I mangel av Jon var vi dermed i stor fare for å få bank av de hissige hvite og valgte i stedet å trekke i le nedenfor tennisbanen. Det valget blei sånn passe. Noen få dobbedanser og bare en fisk på land i tidsrommet 22.30-01.00 er ikke allverdens, men fisken var til gjengjeld over kiloen. Var det 1040g? Well done Toffe! Mais blei brukt til foring, loff og loff/mais fantes på kroken.

Det var dagen før dagen og nervene var i høyspenn, men likevel under kontroll. Siden jeg likevel måtte sove borte hos Jon sine svoger og svigerinne så passet det perfekt med en fisketur for å lade opp til bryllupet. Unge Holtan hang seg også på, og vi la ut til en plass i Seutelva som ser sabla fin ut. Det var en slags gjennombrudd siden vi faktisk fikk såvel brasme som mort, mine første på plassen. Nedsiden var at de var heller små. Mulig det er på tide med et plass bytte. Bilder kommer etter bryllupsreisen.

I disse hektiske bryllupstider så fikk jeg presset inn et par timer i Seutelva som jeg har planlagt skal bli min favorittelv i Fredrikstad området. Det var skikkelig møkkavær med mye vind og noe regn. Dessverre fikk vi pent lite. Birger, min svigerfar, og følgesvenn denne turen dro i land to småmort, selv om det var brasma vi var ute etter. Den så vi lite til. Jeg testet ut flytebrød for å se om det kom noe opp å tok. Det gjorde det ikke. Men dere kan forvente mange spennende rapporter fra denne elva fremover, bare merk dere navnet. Mulig det blir konkurranse her i høst, hjemmebanefordel med andre ord.

Etter å ha lurt opp 2 karper fra Danmarks dype skoger så var jeg naturligvis full av selvtillit når jeg rettet snuten mot et velprøvd karpevann. Alt ble gjort riktig, og hva fikk jeg. Ikke en dritt. Dette var blankenatt nummer 7. Nå kan jeg ikke gi meg heller, det er min hvite hval og som kaptein Ahab så gir meg aldri. Når jeg får en fisk der, så skal jeg aldri fiske der igjen. Det litt artige med karpevann er utfordringen i å lure opp en for å så prøve en ny utfordring i et annet vann. Med dette tempoet kommer det aldri til å gå fremover.

Oslo tømmes stadig for Meitas medlemmer. Even er på vei til Trøndelag i morgen og Frode blir sørlending om ikke så lenge. Selv er undertegnede blitt villaeier i Fredrikstad og flytter ut på sen sommeren. Det er naturligvis trist at medlemmene spres for vinden, men samtidig åpner det for nye fiskemuligheter.

Årets pokalkonkurranse vil gå av stabelen i oktober/november. Vi har to muligheter; Enten meiteparadiset Fredrikstad eller alternativt den litt grå og kjedelig plassen Skatval like ved Stjørdal. Fredrikstad kan skilte med gratis overnattingsmuligheter og losji, Skatval med Trondheimsfjorden.

Hvilken helg? Hvilken plass?