17. mai startet litt trått i år, med at Jenny var syk og feiringen ble relativt begrenset, men eldste mann fikk likevel spist den isen og brusen som magen orket. Utover ettermiddagen meldte det seg et lite fiskesug og min nabo Jens Petter foreslo en fisketur, noe som vi fikk til og vi var på plass rundt kl. 20.00.

Det åpnet greitt med en stam på ca 500 gram, men en time senere var det mer trøkk i stanga hvor det hang en skive røkt gilde kjøttpølse. Jeg håpet på å bikke 2 kgs grensa, men måtte konstatere at det var en stam på småpene 1,51 kg. Jeg var tross alt ganske fornøyd med det, og det var jo uansett vesentlig nærmere enn jeg hadde vært tidligere. En 40 minutter senere var det Jens Petter sin tur, etter et kraftig hogg, og ikke så lenge etter gled en stam på 1,56 kg inn i hoven. Dette var JPs første stam og det man må kalle en meget respektabel debut.

Så døde det litt hen og det skjedde ikke stort, før det kl. 22.30 klinte til på den ene stanga og jeg merket med en gang at den var større enn den på 1,51, fordi det var en overraskende frisk fight hvor stammen bare stod og stanget midt ute i elva. Etter noen nervepirrende minutter så kom fisken inn mot hoven og det var så fin! JP gjorde en kjempejobb med håvinga og den kunne klokkes inn på 2,36 kg!!! En soleklar Meitasrekord og klar personlig beste for min del! Vi hadde nok litt flaks med forholdene. Det hadde regna kraftig på morningen, så det var litt mer fart i elva enn vanlig, men uten at den var flomstor. Perfekt med andre ord. 17. mai – ja, det er vi glad i!

Var ute en tur på søndag etter rekordstammen og med meg på laget hadde jeg Jens Kristian en kompis jeg har blitt kjent med meg i pappaperm. Det blåste stiv strak sigøyner og fiskeforholdene var mildt sagt utfordrende, og særlig med feederstang som gjorde forholdsvis store utslag i vinden, som vel var 14 – 15 m/s. Det var likevel en del borte på agnet, men jeg klarte ikke å sette tilslaget i det rette øyeblikket. Imidlertid kunne JK lene seg tilbake på nybegynnerflaksen sin og lande en fin fin stam på snaue 300 gram. Bra!

Vår utenlandske kontakt, Nick Simonson (Aka – Mad Dog Catfish Killa – Aka – Too cool for School bait boozta), har vært ute en tur i de uutforskede grensetraktene mellom Canada og USA. Denne gangen på jakt etter stør, sammen med en kompis og sin bror Ben “Jeg liker minoriteter” Simonson. Uten å gå i detalj bagget de ca 20 stør, hvor de største var på 20 kg +++ med en helt akseptabel lengde på 1,2 – 1.3 meter. Det er vel vanskelig å være uenig at dette er nokså interessant sportsfiskemessig. Nick, uten at jeg har snakket med ham om det, lover å stille opp som guide og lokal helt hvis vi tar turen over. Det kunne kanskje vært interessant å teamet opp og tatt en tur om ikke så lenge?

Har vært to turer og prøvd tryta på bilto vanna i det siste. Første tur prøvde jeg først i det lille vannet der snitt vekta javnt har vært god, prøvde med balansepilk, men tryta var treigere en Mats og jeg endte opp med to små gjedder. På veien hjem når vi gikk over det litt større vannet la jeg merke til overvann fra bukta som strømmet ut på isen og lagde seg sitt eget lille hull. Jeg mener at tryta er glad i strømmende vann når den skal parre så jeg fant fram balansen igjen og prøvde naturens eget hull, d funka og 15 sek etter hadde jeg den første. Siden hullet var så lite satt den seg fast, men med god lirking fikk jeg den opp. Borra ett litt større hull og fikk fem kjappe, største 7 hg.

Var og prøvde noen dager seinere igjen, denne gang med agn, sild. Ved nyttår ble store mengder sild skylt på land innerst i fjorden her og nå prøver jeg det til alt. Agna en litt stor mormyrska med en liten silde remse, d var dårlig bett, men lurte opp 2. Den største 363 gram. En middels fisketur på en fin vårdag.

Vi skulle egentlig ha den årlige sjøørretthelga, i år som i fjor i Halden. Påmeldte var Håkon, Midttun og jeg. Men plutselig var Halden bytta ut med Bornholm og helg blitt til langhelg. Og da var ikke Even (nei, ikke visepresidenten, men han lille trønderen med bart og hang til Åge) vanskelig å be. Så da var jeg plutselig tilbake da, ca 9 år etter sist gang – og naturlig nok tok jeg rollen som guide med ditto høye skuldre i frykt for eventuelle uteblivende fangster.

Fredag – reisefot og kveldsfiske

Turen gjennom Sverige gikk som smurt, rovfugltellinga ga bl.a 9 glenter, pizzasjappa i Ystad var bytta ut med sushi (vi fant heldigvis ei reservesjappe i andre enden av gågata), stemninga var topp, og når porten på ferga gikk opp ved ankomst den smukke Ø var det som å slippe sau på beite. Handlerunde og innsjekk på hytta skjedde i rekordtempo og deretter bar det straka veien til Klympen. Litt lite drag i vann og vind, men bang der satt den, 1kg blank og Even hadde fiksa middag. Guiden, altså meg, slapp skuldrene litt og straks etter var det mørkt og hjem i seng via ei lita runde i schnapsland.

Lørdag – null vind, null fisk

Nesten vindstille og relativt lite drag i både vann og fisk gjorde at Bornholmernedpsykinga kom tidlig. For man føler seg relativt liten når man stirrer utover den evigheten havet representerer mens man undres om det er fisk i nærheten. Med unntak av noen smolt i Salene Bugt var det ikke stort å hente på vår dagsreise på østkysten, men heldigvis hadde vi en steik i ovnen som hadde stått på siden merran. Den var just presis perfekt når vi kom hjem.

Søndag – Suksessen

Natt til søndag blåste det opp noe så voldsomt fra nordøst, og det var nok bortimot stiv kuling også på lesida av øya. Fiske skulle vi okkesom, men det betydde at for de tre av oss som hadde med haspelstanga blei det bobleflådfiske. Even sverga til fluestanga i mangel av noe bedre, men resultatene viser vel at haspelstang var greit å ha (Selv om den gamle kjenning Martin betrodde oss dagen før at på Bornholm kommer sosialstyrelsen og tar ungene dine hvis du gir dem spinnstang i stedet for flue…). Etter en fiskelaus morraøkt på sydkysten dro vi til toppen av vestkysten og fiska oss nedover. Håkon var førstemann ut da en tjukk blankfisk ville ha bobleflådreka. 2,48kg og takk for det. Perfekt!

Etpar fiskelause stopp seinere var det duket for å ta kveldsfisket på Levka, og selv om det ikke skjedde noe før det blei mørkt (med unntak av noen smolt, men det tells ikke), var det verdt å vente på det som kom i mørkten. Først var det Midttun sin tur til å kjenne røsk i stanga, og etter en fin fight kunne en flott pinne på 2,88 håves av undertegnede. At Midttun var en glad mann er en grov underdrivelse. Nå kjente guiden en blanding av tilfredshet for framifrå guiding og bitterhet over manglende fangst på seg selv. Men ikke lenge. 20minutter etter Midttuns fisk stoppa bobleflåden helt opp der ute i mørket, og den velkjente dunkinga fra voksen ørret kunne kjennes i stanga. Deilig! 3,48kg veide dyret og gledesropet kunne nok høres godt nedover mellom-Europa. Etter dette var det slutt, og da vi fant igjen Even kunne han briljere med et kilosslips. Som alle veit: Fisker du med flue er du tett i huet.

Mandag – dagen derpå og grønlenderstimen

Vi unna oss en lang morgen og ekstragavant frokost på mandag, og når vi først kom oss ut, i dag med fluestenger igjen på alle mann, blanka vi i etterdønningene fra uværet på østsiden før Even plumpa og vi måtte hjemom å skifte på han. Da fant vi likegodt ut at vi skulle teste ut Martins favorittplass på vetkysten, en perle av de sjeldne! Resultatet her var 4 stk grønlendere på 6-9hg. Feite, blanke og spreke, men akk så små til Bornholm å være da… Midttun hadde en større følgefisk som hang seg på flua i noen få sekunder før den slo seg av, tipset gikk vel på 1,5kg++. Den gang ei… Før vi ga oss for kvelden nøyt vi den vakreste solnedgangen Bornholm har å tilby, og der og da blei det bestemt: Vi skal tilbake neste år. Den som vil værra med kan godt henge seg på!

At bilen til Midttun måtte settes igjen på et bilverksted i Halmstad på vei hjem hopper vi glatt over. Takk for turen karer!

Til sist et bilde til glede for Jon:

Det var dags for det smått tradisjonelle 1. mai fiske på Lierne isen. Denne gangen hadde jeg med meg Meitas tøffaste. Bjørn “hardcore” Stenseth, Frode “sniken” Storstein og Even “jeg tar forplantning to another level” Thorin. Bms og jeg var første mann opp til lierne, mens de andre kom dagen etter. Turen opp gikk rimelig greitt, bortsett fra at vi ble fanget i utrolig tykk tåke, noe som gjorde at vi rota oss frem på toppene. Jeg gikk foran for stake ut kursen, mens Bms kjørte bak når han hørte rop i tåkehavet.

Dag 1 – Einar leverer

På dag 1 var undertegnede i sitt ess, bortsett fra at vi borra oss rett ned i flatholmen. Tykk tåke gjorde sitt til at kontakt med land og retning ble litt under pari. Det lå forresten 2 m snø enda i fjellet og isen var ca. 1,80 m tykk, skikkelig vinter med andre ord. Etterhvert kom vi oss på de riktige plassen og etter en snau time lå det ei røye på 980 gram og 860 gram på isen. Rått. Kvelden gikk med i kaffe og jægermeister, og en kveldstreff med Tor Erik. Siden vi bare hadde sovet 1 time de siste 24 timene gikk det vel litt trått i toppen for både meg og Bms.

Dag 2 – Einar imponerer

Dag 2 starta i godt driv og på morraøkta kunne jeg lande ei pen røye på 680 gram i samme hullet som de to andre jeg hadde fått dagen før. Etterhvert måtte fiskinga avbrytes for å hente resten av gutta boyz. På ettermiddagen forsøkte vi flere plasser og jeg kunne til slutt banke opp ei røye på småpene 960 gram. Dagen ble avsluttet med en nydelig røyemiddag, type trekt.

Dag 3 – Dritt

Dag 3 vandret vi over til et annet vann og det var, ikke overraskende, dritt. Even og Frode fikk to mikro røyer og det var det. Tilbake på tjønna var bettet dårlig og vi endte opp med en bedre pølsemiddag.

Dag 4 – Frode leverer

Dette var dagen til Frode, i og med at undertegnede brukte tidlig morgenkvist på en runde med omgangssyke i dyp snøen. Frode var fokusert og konsentrert og kunne ei lande ei flott røye på 900 gram. Mens Bjørn fikk to mikrorøyer. Da virket Frode fornøyd og vi pakket etterhvert sakene og forlot fjellet i tett tåke, snødrev og 0 grader. Konge. Det sier seg selv at det gjorde seg med en dusj da vi kom ned.

Nok en utrolig bra tur til Trøndelag, hvor vi passet på å stoppe innom Even for pizza og sveler.

Har hatt planer om å sjekke fløndretrøkket på Skroppijn en stund, men etter den brå kulinga sist har det vært nok å gjøre på ettermiddagene. I dag ble det plutselig et hull i timeplanen og med høyvann klokka 14.30 var det bare å komme seg avgårde.

Reka var pent plassert utpå sanda klokka 12.30. Den semiaktive meitinga gav ingen fisk første 45 min, men så hang det plutselig på en. Sandflyndre på 203 gram. De neste 30 skjedde det ingenting. Flyndrefiske kan være ganske gørr, så flyttet 100 meter og tenkte å fiske meg mot bilen. Sola tittet fram, og plutselig var det noe litt større, men like flatt på kroken. Nok en sandflyndre, småpene 477 gram denne gangen. Nå var trua på topp igjen, og at flyndrefisket kan være skikkelig artig er det ingen tvil om. Det gikk kjapt på to til, mikro og 229 gram, før det var på tide å gi seg.

Kanskje er det potensial for rekordfisk på Skatval likevel.

Jada, jeg fortsetter jakten på stam på over 2 kg og det tetner til i teten. Var ute fra 13.00 til 17.00 i går for sjekke trøkket, var bra med action. Hadde vel kanskje en 15 napp, men fikk sjokkerende få til å sitte. Endte med en 350 gram og 660 gram, så det går sakte, men sikkert oppover. Jeg er litt usikker på om glidebom er den beste medisinen så neste gang tror jeg at det blir boltrigg. Naboen Jens – P var også med, men han fikk ikke noe og det skyldes rett og slett erfaring. Så langt ser det ut til at årets meiter konken blir en ren parademarsj for undertegnede når Even er satt ut av spill som trebarnsfar. Antar vel at Jon er den eneste som kan true meg i år. Har hørt rykter om at det blir en skikkelig bra premiering av årets meiter i år, så det passer fint.

For omtrent 2000 år siden benytta Jesus langfredag til å tusle gatelangs med tornekrone til spott og spe før han hang seg til rette på korset og nøyt solnedgangen.

Jeg droppa både tornekrone, kors og solnedgang – men blei nok litt spotta og speda der jeg i vindfulle omgivelser og kun etpar plussgrader var både kald og fiskelaus etter et besøk på en plass i Mandal. Men langfredag er jo lang som navnet tilsier, så jeg flytta meg over kommunegrensa til Lindesnes for et siste febrilsk forsøk. Fant en plass med litt mindre vind – og bang der satt den. Etpar hopp på rappen ettter krokinga avslørte grei størrelse, men så fulgte noen halvslappe rullinger og deretter tilnærma inntauing – noe som betydde at fisken ikke hadde kommet seg helt etter høstens strabaser, og som gjorde at jeg i nestekjærlighetens navn denne dagen lot den få svømme videre. Okkesom dro den vekta til 1,1kg, og årets andre fisk over kiloen var et faktum. Mtp antall timers fiske jeg har etter sø i år må det sies å være meget bra uttelling! Den tok en meget enkel rekesak jeg bandt opp før avreise – slagordet til RemaReitan viser seg igjen å holde stikk når det kommer til fluevalg etter sø. På vei hjem snødde det så tett at jeg ikke kunne bruke fjernlysa, jeg tror det var Gud som felte noen tårer over sin sønn – evt. over at en hedning på sørlandet valgte fiske framfor kirke denne hellige dagen!

Hovedmålet for i år er å bikke 2 kg grense på stam, et passe mål for en tobarnsfar. I påskeuka hadde jeg den første seriøse turen etter den myteomspunnede stamen. Tradisjonen tro plasserte jeg meg ved E6 brua som er godt opplyst, mye billiv og en gjeng med bad-ass bevere. Kjørte to stenger en med reke og en med pølse.

Etter ca 20 min gikk det en rakker av en stam på reka som klokka inn på 520 gram. Stammen skal ha at den tar knallhardt, men er vel ikke akkurat en fighter for å si det sånn. Utover kvelden hadde jeg ganske mange napp, men de var litt vanskelig å få til å sitte. Det var klart mest action på pølseagnet og etterhvert fikk jeg lurt opp en på 580 gram, som også ble sluttresultatet. En helt grei start.