Live fra Limfjorden

Så er det atter på tide med en reise til Kontinentet på jakt etter havets sølv. Nei, ikke silda, men sjøørreten. Lenge var jo Bornholm et fast reisemål, men de siste åra har vi prøvd det uprøvde, så også i år da turen går til Mors i Limfjorden. Reisefølget består i år av Meitas-medlemmene Frode og Lars, det faste inventaret på sjøørretturer Aleksander og nykommerne Ryan og Johan. Fin gjeng.

Ser vi bort fra Bornholmreisene på tidlig 2000-tall gir disse rapportene oversikten over tidligere års utenlandsreiser:
Bornholm 2012: http://www.meitas.net/2012/05/04/4265/
Bornholm 2013: http://www.meitas.net/2013/06/01/5511/
Bornholm 2014: http://www.meitas.net/2014/04/13/6636/
Fyn 2015: http://www.meitas.net/2015/03/21/7566/
Bohuslän 2016: Ikke skrivd rapport, men fine plasser, godt selskap og lite fisk er en dekkende oppsummering. Største fisk 1,7kg tatt av Håkon. Rapport kommer.

Så vil det bli en slags livedekning underveis i oppholdet, med live menes da daglig oppdatering hver kveld. Som i gamle dager da du måtte vente på Dagsrevyen for å se hva som hadde skjedd i verden. Med andre ord sånn det er i Finnmark den dag i dag.

ONSDAG 23.03.17:
Team Båtfiske (Johan og Ryan) tok ferga ned til Danmark på merran. Ikke at det hjalp si. Tre plasser besøkt, tre plasser ga null napp. Kjempeopplegg, Mors leverer fra start. Men hytta er porno i ypperste potens. Virkelig. Aleksander og Lars tok ettermiddagsferga ned og kom fram til deilig middag og bøtter av øl. Ord for dagen: Man trenger ikke få fisk for å ha det jævla fint. I morra kommer Frode.

TORSDAG 24.03.17
Som vanlig blei første kvelden passe sein så det var noen tunge hoder rundt frokostbordet. Men egg, bacon og kaffe kurerer som kjent litt gruff, så allerede kl 09.15 forlot Team Båtfiske huset og en liten halvtime seinere var også Team Bobleflåd på veien. Sola steika og vinden var fraværende, men trua var der likevel. Forgjeves. Etterhvert kom vinden, en deilig nordavind som gjorde livet surt på alle vis. Innsatsen var upåklagelig fra begge teamene og plass etter plass ble nøye og konsentrert fiska over. Til ingen nytte. Eller det vil si; Aleksander fikk en undermåler, Ryan hadde på en undermåler og Holtan så en hoppende fisk som kastet etterpå nappa i flua og lagde fin virvel bak flua. Den veide maks 500g. Ord for dagen: Kan ikke gjøre alle til laks sa Gud og skapte ørreten. Iddiot, ørret er en drittfisk.
I morra skal vi til Mariagerfjord.

FREDAG 25.03.17
Avreise 08.00 til Mariagerfjord, blei tidlig kvelden torsdag så alle var i godt morralune. Plassen vi besøkte var absolutt storveis, Team Båtfiske angrep fra sjøsiden, Team Bobleflåd + FlueFrode fra landsiden. Sola steika og vinden var noe varmere enn før der den kom fra vest. Lukta av suksess har sjelden vært større, men likefullt klarte vi å gå de første timene uten å se snurten av fisk. Så var det dette med teori og praksis og unge Holtan valgte den gode, gamle “oppsøk bukta med pålandsvind”-teorien. Og bang der satt den på fjerde kastet, 54cm/1,7kg. Deilig. Så var det deilig lunsj der gårsdagens hjemmelagde lapskaus blei løfta til nye høyder før fisket fortsatte. Men da var det slutt igjen og etterhvert la det seg et slør av skyer foran sola og vinden snudde mot nordvest. Deilig og surt.Så da klokka nærma seg 17.30 tenkte vi at det fikk være greit, men Frode ville ta en siste stopp innom en plass vi hadde prøvd tidligere på dagen. Og takk for det. Frode vada ut langs en blåskjellbanke og da det viste seg en stim med fisk blei det bend i stanga. Kjentes stor ut, og når den nærma seg håven var det en rygghuka fisk på mellom 1 og 1,5kg som kom til syne. Krokfestet glapp før fisken blei håva. Men rett etterpå, midt mellom Frode og Holtan løfta plutselig hele vannet seg inne på grunna og det var jaggu en diger stim med veldig grov sjøørret som var på jakt. En bobleflåd og en flue landa midt i boblebadet og begge stengene sto raskt i bue. Frodes glapp kjapt, mens min dro på med de villeste utras. Helt sjukt. Da den lenge om senn nærma seg håven blei det klart at det var nok enn rygghuka fisk, men den var ikke liten for det om. 66cm/2,7kg lar seg høre, men klovnemaska måtte på siden den var hukka. Klovnefisker. Etter det dro vi hjem. Team Båtfiske kjente jack-shit dagen gjennom. Aleksander hadde på en undermåler. Ord for dagen: Også rygghuka fisk er god mat.
I morra skal vi være fyllesjuke.

LØRDAG 26.03.16
Team Båtfiske la inn el-motoren, pakka sekken og dro til Hirtshals på merran, 1 døgn før oppsatt tid. Men tre døgns fiske uten fisk er nok si. På andre kastet tilbake i moderlandet blei det fisk på land, med andre ord var det godt vurdert. Takk for turen boys!!
Team Bobleflåd og FlueFrode holdt dog koken i den deilige nordvestlige kulingen som preget dagen. Sol fram til lunsj, deretter bare surt. Namnam. Frode drilla en stund på en 1-1,5kgs fisk som datt av på klassisk uforståelig vis helt plutselig. Lars hadde to lugg. Ellers intet. Fiska 4 plasser.
Ord for dagen er Frodes oppsummering av Limfjorden etter endt dag: Å fy faan for en drittplass. Fyttihælvete.
I morra skal vi hjem. Og aldri mer skal vi til Limfjorden på fisketur etter havørred. Mariagerfjord kan derimot se fram til nye besøk.
På gjensyn.

Pigghå, en agntjuv.

Vintern i det Trønderske lavlandet har gått som ei klokke, med 28 dagers sykluser. 14 dager med kulde har blitt fulgt av 14 dager med varme. Denne helga var slutten på kanskje vinterens siste ordentlige kuldeperiode. Også denne gangen har det blæst mye, men noe mer østlig enn før forrige tur på sjøisen (med Johan). Trua på sjøis på Lygnin var derfor tilbake, og med Hjellbotn som en ok reserve, dro Lasse, Gisle og jeg av gårde lørdag formiddag.

Det lå is på hele Lygninfjorden, med en 5 cm nysnø oppå var det umulig å lese noe av utseende på isen. Vi borret oss utover, og fant etter hvert at tykkelsen lå mellom 8 og 15 cm. Tykkest var den midt i Gryta. Et fint utgangspunkt for skatefisk.

Undertegnede var først uti med snøret, og det var fisk på idet den halve ørreten nådde bånn. Pigghå. Pigghåene skulle vise seg som en pest og en plage de første 5 timene av fisket. Vi tok ”lange” ekspedisjoner i alle retninger for å slippe unna disse agntjuvene. Pigghåen er egentlig en råkul fisk, men ikke når den er rødlista, og vi ikke hadde fortommer som var klar for sandpairskinnet og gnukketennene dens. Det var haier overalt med størrelse mellom omtrent 2 og 8 kilo, og hadde en av oss godt gjennom isen tipper jeg vi hadde blitt spist opp før kulda hadde setti inn. Vi måtte rett og slett avslutte fisket i en lang periode, og håpe at stimen dro et annet sted.

Heldigvis roet det seg litt når vi nærmet oss fjære, vi fikk fortsatt en og annen hå, men med såpass lange mellomrom at det var mulig å få annet også. Ingen av oss fiska etter småfisken denne dagen. Det var skatene som var fokus.

Vi fikk 5 tillsammen. 3 til Gisle, 2 til meg. Ikke at det er så nøye altså, men jeg fikk de to største. De veide 3420 og 2830 gram, og var 78 og 77 cm lange. Den minste var merka med VM 388. Gisles største; 2560 g og 74 cm var merka med VM 583. Lasse fikk hvitting.

Det var en fantastisk dag utpå der, med vindstille og strålende sol hele dagen. Og å gå ut på isen på Lygnin som første og kanskje eneste mennesker i år, gav skikkelig godfølelsen.

Tallknekking 2016

Tidenes meiteår er tilbakelagt. 2016 der altså. Rekorder i antall rapporter, meitasrekorder og nye arter! Bedre kan det jo ikke bli. Eller kan det ikke? Selv om det kan se ut som alternative fakta, er de harde som steinbit.

I 2016 ble det skrevet 28 innlegg. Tjueen av disse dreide seg om meiting, 2 om sluk eller fluefiske, og 5 var administrative. Her snakker vi altså en nedgang på 65% fra fjoråret, og ned 76% fra 2014. Selv om jeg har veldig veldig lyst, så trenger jeg nok ikke å vise grafen. Jeg tror ikke nødvendigvis det er mangel på fisketurer som er årsaken, flere turer ble det aldri skrevet noe om. Er meitas.net passé, og er det meitas dott facebook som gjelder? Tøffere å slenge korte statements på Twitter? Det får vi se, men jeg håper og tror ikke det. Einar og Holtan skrev 6 rapporter hver. Even, Toffe og Endre skrev 5 hver. Utover Tobbens fattige ene innlegg var det ingen som skrev noe i det hele tatt. Mønsteret er for så vidt som normalt, men antallet er på en tredel, jevnt fordelt over hele linja. Vi har altså mye å gå på der, og sannsynligvis kan jo dette bare gå en vei i Meitas’ 10-årsjubileumsår – oppover.

Figur 1. Fordeling av rekorder per innsats gjennom året i 2016 (rød) og gjennom tidene (sort)

I 2016 var det april, mai og august som vant statistikken over mest aktive måneder, hver med 4 rapporter. April og mai, med herlig vårvær, er nå månedene med all-time high aktivitet, ikke så rart egentlig. Bunnoteringer var det mange av og jevnt fordelt over hele resten av året. Det var også i april, mai og august det ble tatt rekorder, de eneste rekordene. Ettersom 2016 var et uår meitemessig er det lite som taler for å bygge noe statistikk og trender basert på dette, men det gjør vi såklart likevel (figur 1). Mai er imidlertid historiens vinner for antall fisketurer.

Meiteåret 2016 førte til 4 sluttførte rekorder og alle var saltvannsfisk. Det er en meganedgang fra fjoråret som inneholdet 18 sluttførte og hvorav 14 var saltvannsfisk.  Jeg trur jaggu det passer seg med en figur:

I 2016 ble det tatt ikke tatt nye arter, muligens fordi Toffe og Holtan fisket såpass lite. Det var hvertfall de som tok alle de nye artene i 2015 (stor kantnål, rødknurr, panserulke). Meitasrekordlista teller derfor fortsatt 95 arter også ved utløpet av 2016 og kaka forblir enn så lenge i frysern. I 2016 var det heller ingen rekorder som skiftet eier mer enn 1 gang. Ny rekord der altså. Holtan var årets rekordmester med 2 rekorder og 50 %. Dette skyldtes en stor svartkutling og en pen blåkjeft. Even og Toffe leverte én rekord hver, Even med en enrom lange og Toffe med blåkjeft. Fiffig nok er det to sluttførte rekorder på blåkjeft da de var nøyaktig like store, og også tatt med særs kort tids mellomrom. Holtan var også den eneste som (på en måte) mistet rekord til andre: blåkjeftrekorden var i 2015 ene og alene hans, men denne måtte pent deles med Toffe i 2016.

Det er naturligvis heller ingen store endringer i hvem som har flest klubbrekorder. Einar knuger fortsatt på sine 20, samme som i 2015 (Tabell 1). Toffe er den eneste som har utrettet noe på denne lista i 2016 og rykket fra Even. Det ryktes at Jon har planlagt meitetur i juni 2017!

Tabell 1. Antall klubbrekorder.

Årets meiter 2016

Even knep seieren helt på tampen av året foran en litt for selvsikker Holtan, og endte på 969 poeng. Holtan fikk 934,6 poeng. Utslagsgiveren var ei kloskate på 624 gram, som blei tatt helt på tampen når alle untatt Even trodde seiern var sikra. Toffe tok tredjeplassen med 836,5 poeng. I 2016 meldte Tobben inn 4 arter, mot 32 i 2015. Holtan var for øvrig den som meldte inn flest arter (13) i 2016. Endre og Magne var de eneste som kun meldte inn ferskvannsfisk. Godt gjort og all honnør. Til syvende og sist var det Magne, med sin ene innmeldte fisk og for andre året på rad, som fikk mest snittpoeng per fisk med 123,3 poeng. Even endte på småpene 121,1 poeng per fisk og Endre på tredje med 108,9. Grattis.

Det ble i 2016 fanget 2 fisk med vekt over 50% av norgesrekord, noe som sammenfaller godt med fallende trend de siste årene. Vi satser altså heller på kvalitetsfisk av mindre størrelse. Årets kuriositet er at Holtan kan smykke seg meg tittel storfiskkongen med en svartkutling på 52,89 gram, 69 % av gjeldende norgesrekord. Evens lange på smått legendariske 31,2 kg inntar dermed andre- og sisteplassen (66,8% av norgesrekord). Gratulerer Holtan!! Ingen av disse var imidlertid store nok til å innta metas’ topp 5 (tabell 2). I 2016 ble norgesrekorden på småflekka rødhai heva kraftig noe som førte til at fisken som har ligget på topp siden 2007 nå er ute av lista. Ny klubbstørste er Jons gullfisk fra 2009 som utgjør 75,4 % av gjeldende norgesrekord.

Tabell 2. Meitas’ topp/bunn 5.

Kommentarstormen var laber i 2016. Einar, Tobben, Toffe og Holtan var på et strålende besøk i «Blåkjeftlandet» hos Pero i april, noe som ga god inspirasjon og 10 kommentarer. «Sommerfiske i september» av Toffe og «Å hekle sild» av Even fikk hver 8 kommentarer hvorav sistnevnte klart innyndet seg hos Noregs mållag. Det var for øvrig ingen store diskusjonstema i kommentarfeltene i 2016.

En kuriositet av året er kategorien «Rekorder i Norge som Aldri har blitt Slått av Noen», de har med andre ord stått siden første gangs fangst. Det må jo sies å være en bragd av uante dimensjoner. Til sammen gjelder dette 27 rekorder. Her finner vi Jon på topp med 8 uslåelige rekorder, deriblant sterke fisk som 5-trådet tangbrosme og hårvar. Einar følger med 6 rekorder (bl.a. paddetorsk og gjedde!), deretter Holtan med 5, Toffe med 4, Chrisjohs, Even og Mittis med 3, og Frode med 1. Det er faktisk også 12 rekorder som har 10-års jubileum i år, akkurat som Meitas, om de så står seg til fangstdatoene (tabell 3).

Tabell 3. Jubileumsrekorder som står for fall?

Et tilbakeblikk på fjorårets høydepunkter er høyst diskutabelt da ingen vet hva som kan være glemt å rapportere. Både karpefiske i Danmark som ga stor karpe og stor gresskarpe, samt havfiske med flere fine fisk på Sørøya ble uteglemt. Men likevel, vi holder oss til rapportene, for det var noen lysglimt likevel. Endre startet året optimistisk og solfylt med «Solfesken», før Einar og Tobben men ikke Tobben likevel besøkte Even for skatefiske på isen på Løgnin. I mars var Endre tilbake med en sykt bra skildring av Lofotfisket, selv uten særlig fangst. April var minimalistisk og så også rapportene «Med båt på fjorden» og «Kulturulke». Uttrykket kulturulke ble forøvrig copyright’a i 2013 av Toffe – artig at det skulle dukke opp igjen. April var første gang undertegnede har opplevd å vasse i noe som senere ble bekreftet som tankavfall og vaskevann i «et vindu i april». Det er alltid hyggelig på Vestfoldkysten. Årets sprøeste tur må jo ha skjedd i mai hvor Even dro både åtte armet blekksprut og lange over 30 kg i båten. I mai ble det faktisk også fiska i Østfold etter stam og vederbuk, «3 små turer», og på Bontelabo.

Årets karpe ble landet av Einar i juni «Hvordan fiske etter karpe», og årets suter ble landet av Tobias noen uker etterpå i «Hvordan fiske suter». Holtan (som nekter å lære seg skikkelig makrellfiske) var denne gang lærevillig og dro dermed opp flere fine i «En svenske lærte meg å fiske suter». August kom med Laksefiske og herlig reiseskildring i «Årets sølvsug i nord er gull», før en særs vellykket Pokal-jubileumskonkurranse preget av stort fravær, men morgenbad, ble gjennomført. Holtan fortsatte å meldte om gode fangster i august «MR med mer i Mandal», og tok rødknurr med den største selvfølgelighet. Slutten av august/begynnelsen av september var Holtans storhetstid i 2016, som kulminerte ved E18 i «Gullguttene». Vi måtte vente helt til september før årets fiskehistorie åpenbarte seg i «Walk of shame». Kategorien årets undervannsvideo deler undertegnede ut til undertegnede for kveiter og torsk på «Sørøya 2016». Så kom jula og årets bortforklaring med «han sjøl på besøk».

I 2016 var det “per willy ormestad blogg”. “stor flyndre” og “elingårdskilen erfaringer” som førte flest folk til siden, og det er jo godt jobba av Meitas. Forøvrig fikk “meitas”, «einar bratteng” og «gullfisk i bolle» også sanka inn noen nye lesere. “Magne Storstein”, “bilder av hisling” og “eksempler på samedrakter fra 1900 tallet” var blant kuriositetene.

Knæk, bræk og Fortsatt Godt Nytt Meiteår!

På sjøisen med Johan

Etter en 14 dagers kuldeperiode lå alt til rette for å prøve sjøisen igjen denne lørdagen. Lygnin er favoritten, så det måtte bli der.

Jeg har lovet bort mye til Johan oppgjennom. Og i vinter hadde jeg lovet å ta ham med på sjøisen, og stå på skøyter. Ingen av disse hadde vi fått gjennomført, så han var selvskreven turkompis.

Hørte med Arkhom, Lasse og Ulf også. Ulf skulle øve med bråkebandet sitt, Lasse passet barn og Arkhom måtte tenke på det. Jeg prøvde å forklare Arkhom at han kunne tenke i den en handa og drite i den andre, å se hvor han fikk mest. Men Thailands store sønn fulgte ikke rådet mitt, å ble hjemme.

Vi kom oss av gårde ca kl 10. Med obligatorisk mat og morsdagsshopping på Steinkjer underveis, kom vi forbi Hjellbotn noe over 12. Her lå isen strøken, og det var til og med et fisketelt utpå der. ”underlig at folk med sånt utstyr stopper her, og ikke drar til Lygnin” tenkte jeg. Men fantaserte meg fram til at de sikkert var nybegynnere som hadde satset på utstyr, før kunnskap.

Når vi rundet odden å så ned i Gryta visste vi det egentlig allerede: – Her fantes det ikke is. Småbølgene skvulpet i fjæresteinene, som det skulle vært den fineste sommerdag.

Hva gjør vi da, Johan? På Verrabotn kan det være veldig spennende fiske, men det er langt å kjøre og det er ikke sikkert det er is, men fisket Johan, det kan være fantastisk. ”Jeg vil ditt teltet stod” Han var ikke til å rikke på dette punktet. Lei av å kjøre bil, og ikke så opptatt av hva vi skulle fiske. Da ble det Hjellbotn gitt. NM-arenaen, og et ubeskrevet blad i Meitassammenheng.

 

Etter mye styr med bratte skrenter, høyvann, isflak, tømmerstokker og lange greiner kom vi oss utpå. (Akkurat denne delen av turen er det ikke verdt å skrive så mye om, da en ikke vet hvem som kan finne på å lese dette her) Vi fant fort en interessant plass utenfor en odde, boret passe mange hull og slapp de overdimensjonerte krokene til bunns på ca 10 meter. Hadde dessverre ikke med mindre enn 7/0 krok, det var jo store skater jeg skulle fiske. Stengene ble passert rundt ”leiren” og vi fikk fyrt opp grillen. Det skjedde ingenting. Johan begynte å bli usikker på om dette var noe for ham. Og jeg var i ferd med å få mine mistanker til Hjellbotn bekreftet.

Som sendt fra himmelen satte et langtrukkent hyl i gang fra en av nappvarslerene. Allerede før tilslaget satt, tror jeg Johan var hektet. Nappvarslerhyl er avhengighetsskapende. Det var god motstand i andre enden og det viste seg snart et stort torskehode i hullet, 4-5 kilos, med kroken hengende i ei skinnfille på kjakan. ”Det går sikkert bra”. Kroken datt av når halve huet var over vann. Nedi med hender og ermer , men den forbannede torsken gled ur neven, lika glad før det var inte jag, fast gladast var nog torsken. En så viktig fisk er det lenge siden jeg har mista, og Johan fikk igjen oppleve at det er lov å vise følelser på fisketur.

Heldigvis dukka et flak med hvitting opp under hulla våres etter hvert, og gutten ble nokså god til å få opp fiskene, og temmelig ekstatisk. Lyden av ulende alarmer og blinkende lys, i grønt, rødt og blått gjorde isen til det reneste diskotek i periode.  Og turen ble en supersuksess selv om den første og neststørste ble mista. Jeg mista en enda størrre litt senere, men den hang på kun i noen sekunder.   Når mørket hadde senka seg dro vi opp to hvittinger på over kiloen også. Den største på 1.15.

Hjemturen ble bare kosen.

Tips og triks med barn på glattisen: Ta med et ufobrett og et 5-10 meter tau. Gå i småsirkler med ufobrettet på slep, ganske fort vil brettet bli tatt av sentripetalkrafta, og få en vanvittig høy fart. Supergøy for ungen, urslitsomt for navet.

Havnaposten januarutgaven

Arkhom fikk nappvarslere i 40års presang, og er blitt veldig ivrig. Han har vært nedpå kaia to ganger allerede i Januar, og den siste gangen, i går, hadde jeg mulighet til å være med noen timer. Det var lite vind, men mye snø i lufta. Brøytemannskapene på Værnes hadde sin fylle hyre med å holde rullebanen ship shape. Vi ser rett inn på rullebanen fra denne perlen i Stjørdalsfjorden.

Jeg fikk en hvitting på 799 gram (Har bildebevis). Pent til havna å være. Arkhom fikk flere med sine paternostertackler og ulende alarmer. Den største på 855 gram.

Det er noe eget med nappvarslere altså. Skal investere i nye.

Svart hav, sa folk?

Utdrag fra kyst og fjords nettside:

UVÆR PREGER STATESTIKKENE: Lukket kystgruppe har i løpet av disse ukene tatt på land 3793 tonn. På samme tid i fjor var tallet 7331 tonn. Spesielt gruppa 15-21 meter ligger bakpå; 804 tonn er tatt på land, mot 1900 tonn i fjor. Gruppa over 21 meter, som tradisjonelt konsentrerer seg om silda de første ukene, har tatt 180 tonn, mot 530 i fjor. 11-15 meter har tatt 1388 (2558), under 11 meter 1421 (2341). Åpen gruppe: 463 tonn, mot 627 i fjor.

Uten å ta kred for det sto Magne og jeg for 2300 kg av lukket kystgruppes fangst. Ingen av dem skjønner noe av de tallene siden vi banka ut i fettværet med kapteinens Rana 17. Fiska et par timer og banka inn igjen. Vi hedra Johansson før vi kom oss på land.

Etter å ha ferska ned båt og bruk var det bare å hoppe i konfirmasjonsdressen og termostøvlene. Vi følte vi hadde fått fiska for lite, så vi sprang t knees i våt kramsny opp til første og nærmeste vann. Det tok 25 sek før kapteinen hadde en finn pinne på 200 gr på land. Den hadde knapt fått smakt baksia av kniven før sypika brølte ut i fistel.

Denne var større. En kamp på 60 sek var det som måtte til. Fisken kom opp og den var pen. Bildet lyger her. Tydelig hannfisk som har gytt. Ikke en returbukk, så den ble sluppet utrolig pent og skånsomt ut igjen. ( Derfor ikke de aller beste fotos). Vekta klokka inn på 1100 gram.

Sia ble det såkalt svart hav. Magne mista en liten i hullet. Men det har vel skjedd før.

 

 

 

Et nord, laddet med kanoner!

Jojo nord er som vanlig ladet med kanoner. Men i år er vi tilbake!! Vi kan starte med Krisjohs. Han har fått «vinteropplag» på sitt nydelige aluskip m/motor (samlavekt : 45 kg). Kapteinen har fått installert ekkolodd m/ gps!! Å nestsist men ikke minst!! Folkens!! Magne har gjeninntatt scenen i nord. Han er tilbake! Han som tåler kulda og driver med hyener! Som Kupperns olympiske gull i Squaw Valley, eller som Northug en eller annen gang. Lainsjarkern er tilbake i nord!! At Mats har suksess, såklart, i den arktiske hovedstad må også nevnes!! Han kan spytte ut i kveitas romleområder mens han spinner hybrid til Finnmark. Nord bare poffer det hele frem!!

Damer til helsike sier flere enn en. Å det er noe fritt. Jenten på fileten holder jo liv i fiskeriene!!? Dæven!! Det blir punkt 1 innen dritt. Det samme sier vi faen meg om kreft også! Det blir pkt 2. Tenk at meitas ble peppra av kreft. Selve dritten, reddselen, pisset og mainnskjiten. Vi må gi gass nå!! Einar er en hard liten jævel. En sylskarp fisker. Å dæven han har levert om man ser historisk?

Ellers! Det har vært laber innsats. Jeg galopperer britisk over brygga til Ørnulf, såklart mens jeg ser høyere over folkemassen, og sier….: «HØR HØR!! FISK FISK FISK!!!»

På vegne av nord håper jeg at 2017 hever seg… Ferdig snakka!

 

PS. Søndag stikker kapteinen til vest-Afrika…;)

Med han sjøl på besøk.

Igjen våkner jeg av et vannvittig smell. «Hva faen!?» roper jeg i det jeg skaller hodet i hylla over senga. Det er helt stille. Ikke en forbaska lyd er å høre. Elva er frossen og Oteren går stilt. Dyna dryles til side og jeg sjangler ut i gangen. På med en ullongs, ei trøye og dunjakke. Hopper i thermostøvlan og skrider ut.

Et intenst mørke og ei stille kulde slår i tryne. Ikke noe nytt med andre ord. Jeg myser ut i intet. «Knekk» sier det plutselig. Igjen, som et leggbein når det brytes av mot en knottskank str 44. Akkurat sånn. Jeg sniker meg ned trappa og litt forbi garasjen. Så ser jeg en skikkelse, en skygge. Nattsynet sier i fra om en observasjon av noe i bevegelse.

Det er en mann. Han grynner til knes mens han bærer noe over ryggen med den ene hånda. I den andre sleper han noe med seg. Det går sakte. Han bærer tungt. Jeg sniker meg innpå. Tråkker i sporene hans.

Pusten til skikkelsen går tungt nå. I 50 cm snø sliter han med å ta seg fram. Plutselig stuper han over ende. Fra min posisjon bak det snøtunge røykeriet ser jeg at han snubler i eget skjegg. Ja han regelrett trår seg sjøl i senk. Han banner og kaver noe verre. Det han bærer over ryggen kommer farende i ei djevelsk fart. Isboret mitt. Det treffer traktoren , går via røykeriet og lander fremfor hundegården. (En semiliten ungdomsgjeng med kråker tar også til vingene under oppstyret.)

Så ser jeg tilbake. Han er borte. Jeg venter litt til før jeg går frem. Sporet etter tryninga er der. Samt en tom Underberg. Men så ikke noe mer. Han har forduftet. Bortevekk. Men vent.. Et lite papir ligger igjen. Bretter det ut å leser. Det er ei ønskeliste. Det er tre ønsker. Jeg leser dem fra 1-3.

  1. Isbor med hell.
  2. 0,45 mm abulon (den blå)
  3. 3 par sokker

Jeg grunner over det hele mens jeg går tilbake. Finner isboret. Det er helt forvridd. Ødelagt. Bare å kaste.

Noe trøtt sitter jeg med kaffekoppen å ser skumringa sakte komme rundt kl 10. Mens dompapen og gråmeisen har startet dagens matauk på brettet, slår det meg. Hvem han var. Julenissen sjøl hadde avlagt et noe tidlig besøk.

Det hele skjedde i november. Men poenget med historien er at dette er grunnen til at jeg dessverre enda ikke har debutert på isen. Altså mangel på bor. Har noen nye planer og har generelt trua.

 

Noe på forhånd. – God Jul

 

img_1936

Sørøya 2016

I påvente av en hel rapport fra årets tur til Sørøya kan noe av fisken som (stort sett) ikke ble landet ses her. Enjoy:

November har kommet

Og lagt igjen sludd.

Etter en oktober som til de grader har vært preget av krystallklaredager. Hvor sola har stått lavt på himmelen i øst, og kveldene har vært knyststille og stjerneklare, vendte vinden i en ukes tid til vestavær. Nedbør og frisk bris.

Med andre ord: Havnatid. Kalenderen telte 27. oktober, og været var friskt. Ingen gidder å stå på havna for morroskyld på kvelder som det. Mitt que. Lasse var i bursdag. Ulf stakk innom i ti minutter, før han stakk halen mellom beina og lot meg være igjen aleine. Jeg skjønner ham godt, men uten å ha vært på fisketur for meg selv siden tidlig september, var sulten større enn vettet. Hadde med to stenger, to glidebommer og en 170 grams ørret. Hadde nesten glemt hvor vanskelig det kan være å tre` myk fireline gjennom trange glidebommer i mye vind. Så skjedde det lite i to timer, bortsett fra en gledelig telefonsamtale med en ganske offensiv Mort. Mot slutten gikk det på en fisk på karpestanga, var ganske sikker på at det var hågjel, men motstanden under innsveivingen luktet kloskate lang vei. Og det var det. En fin kveld ble krona med 624 gram flatfisk. Rett inn på 2 plass på NMlista.

klo-1 klo-2

Older posts «