Styggen på ryggen

En pungmår slepte det ene beinet etter seg over det islagte vannet. Han takket Noah og vennene for rene autostradaen av spor. Det gikk lettere å ta seg frem og livet så litt lysere ut. Han hadde rava nede i fjæra i går kveld. Drukket tett som vanlig. På kjølen av en snudd robåt kom han i slåsskamp med en kattemons. Det var en stor en jævel av en kattemons. Riktig nok mest feit, men sterk som ei rørtang. Han hadde fått pungmåren i kne og det smalt i den stille kvelden. Lårbeinet knakk rett av over båtkjølen og vekta fra kattskinnet. Han skreik ut og smatt pungen over hodet på monsen. Som en Jerv låste han pungen. Tilslutt sklei stormonsen av båten og pungmåren starta til skogs.
Det var mens jeg stusset på mengden av dyretråkk som gikk langs land jeg så han. Styggen på ryggen. Han var knekt og på vei vekk. En gledens dag ville mange sagt. Jeg skulle nå bare fiske.

Jeg boret, agna og fisket. Etter 10 min var jeg på tur hjem igjen. Med ei røye i bagasjen. 52 cm og 1350 gr. Hadde den vært som stormonsen hadde d vært ny mr. Gidda ikke mer. Gjort det før, vært der før og det.

 

IMG_1173 bilde

Med lain-sjarken etter røye og sol.

Endelig hadde temperaturen steget til behagelige -9. Ved kunne hentes i slippers og slåbbrokk og det tok bare 20 km kjøring før Opeln bikka null i førerhuset. Det har vært ei kald tid med andre ord.

 
Fiskeriene har stått litt den siste tida. Dels pga usikkerheten hos sjarkflåten, jojoprisene på prima råskjæring også solarprisene da. Men en kveld slo det meg, det gikk jo også an å bruke landflåtens sjark; hundespannet! Som bikkjebas på egen slede var jo ligninga lett. Det skal også sies at det var på overtid nødvendig å levere en rapport med litt trøkk i. Da spesielt med tanke på fangst.

 
Planen var så enkel som den var genial. Bikkjesjarken lå i hjemmehavna. Det var bare å gå ut å sale opp å la den bakke seg opp på 200 desibel før de var klare til start. Etter og fått anker om bord og tampan løs var vi i gang. Planen var et lite vann i hjemlige farvann. Dette feltet er såpass så hemmelig at jeg ikke kan nevne mer om den saken her.

 

image (26)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Over: Sjarken fremme på feltet

 

Lirypeknutene var å se flere plasser på vei ut mot feltet. Men jeg kunne ikke la meg lure av sånt. Til og med haren bruna såpass i overflata at jeg til tider var i tvil. Jeg styrte farkosten med jevn hånd til vi til slutt kunne ankre opp.
Jeg må innrømme at en fiskepuls opp mot sommerens laksepuls var rådene. Noe skjelvende boring og mormyrskaen kunne senkes. Jeg har bare sett ørret her og tenkte d var rett bruk for anledningen.

 
Noe rart kunne kjennes i dypet. Svakt og rart. Men nei.. Prøvde et par plasser til og det samme skjer. Som om noe stryker forbi bare. Juksamaskinen vinsjes opp og blinken med oppheng kommer på. 12 volts kreftern slipper det mot bunnen og like før jeg innstiller maskinen på program 3 så smeller det. En urkraft fra dypet er utløst. Det krenger i maskineriet og Krystall setter sjøbein på isen. Den må kjøres i juksanævven og det kjapt. Etter en hel del utras ser jeg noe sige opp. Ei røye!? Det trodde jeg ikke fantes her. Flott er den også. 945 gram viser bismaren senere hjemme i havna.

image (23)

image (22)Over: Røye nr 1 og 2

 

image (24)

image (21)

Over: Lusuern med Uergliset.

Siden går det jevnt mellom sjøværene. Fisken har samme taktikk som Kveita. Et kjempe hugg med påfølgende kamp. Etter første hal må jeg samle meg litt og fyrer opp en kaffekjel. Får i meg noen sitronkjeks og puster ut. Tobakken glemte jeg hjemme. Tre fisker på 6-9 hekto kommer opp denne økta. Mister to.

image (20)

image (25)

 

Mens jeg sløyer meg sakte hjemover ser jeg liv av ho. Sola. Siganes skrått over Halde og Dønnevarre lyse ho opp landjordas svar på auårsklakken. Da er d ikke lenge før vi har ho her for gått. Med sånn en god tanke blir fisken lagt på is nedi rommet og sjarken høyne til marsjfart. Lirypeknutan har avtatt, bare en og anna havfalk glir i sirkler høyt i det fjerne.
Sjarkspannet legges i havn og tilfreds med dagens økt går man inn i lugarn og kaster innpå ei vedski til.

Havna og hytta

Var på havna med Lasse onsdagskveld. Drøyt mye agnhvitting. Ingenting annet.

Som trønderske familier flest, er det også i min, en hel drøss med hytter tilgjengelig. Denne gangen gikk turen til Hersjøen i Selbu. Svigermors hytte ”Sjøbua”.

Kunne her latt meg friste til å skrive om et usedvanlig trivelig døgn i vinterlandet med familien, skigåing i mørket, en like blid Johan etter 50 fall og to timers skitur, bålbrenning og kortspill og klabbeføre på vei hjem. Men jeg holder meg for god for det. Dette skal dreie seg om hardcore lakemeite.

Gisle og jeg dro ut fra hytta ved titida på fredagskvelden, borra opp noen hull i et område vi hadde sett kampestein under dørjinga i sommer, slapp nedi snørene og begynte å vente. Ryktet gikk om at lokale hadde fått noen enorme laker i vannet, men ingen vekt har blitt nevnt. Lake er en ufisk for den gjengse Selbygg. Vi hadde stillestående agn og noen vi dunka litt i bånn, men ingenting hendte. Vi gav oss etter halvannen time.

På lørdagformiddag dro vi tilbake til hullene, vi hadde nå med Sara, Johan og Torstein. Og nå gikk det på ei lake nærmest umiddelbart, 194 gram. Den grusa den gamle persen min fra vinteren 98, på Devdis Javre i indre Troms. Vi fikk litt etter to til, Sara var strålende fornøyd med å få dratt opp en, Johan var forbanliten lakena for at han ikke fikk noe på stanga si. Torstein var forbanna for at han ikke fikk lov til å fiske i samme hull som Johan, med en stang til.

Det blir nok en retur hit i februar/mars.

Beinhard start på 2015.

Så, tiden var inne, det var den 1 januar og Tobias drar igang det nya året, beinhardt.
I mens Lars B låg hjemme med angst over att han kommet ett år nermere døden,
Einar var på hytta med kona og unger med angst over att Mastercardenregningen blev maxxa og
Endre våknet med ett par tre, fem damer i sengen på Ranchen i Kviby så var Tobias våken grytideligt for
att komme seg ut på isen og starte året med en skikkelig SMELL !

Ja, for lukter gjør det på floa, spesielt han gamle fyllesyke herren som satt på isen. Trodde faktisk ikke han
flyttet på seg de siste døgnen med tanke på all fisk om låg på isen, eller var det virkelig så bra fiske?

Med +6 grader så var det perfekt isfiskevær. Cirka 1cm vann på isen samt en is på 5-6cm, hva kan bli bedre?
Borret meg ett hull, ned med mormykan og… SMAKK ! Der satt den, en fin aborrpinne på 150gramz.
Etter dette så fløy det fisk opp av hullet. Ikke fløyfisk, med abborr. Etterhvert så smallt det og på 3 pena Siksar, største på 540gram og minste på 400ish. All fisk blev satt ut igjen og levde godt i alle sine dager.

Sik floa

2 januar – fisket med sluk etter ørret, men viste seg være kuk.

3-4 januar. – Med Einar på floa uten hell.
Einar bitter som vanlig.

BitterEinar

 

11 janur – Lakefiske med Einar.
Jeg og Einar hadde pakket bilen for at ta en tur i Glomma etter Laka.
På veien så ringer Einar en hemmelig kontakt for att få ut litt mer info om fisken. (Sin kjære OHH)
Viser seg att OHH er på vei ut for att fiske Ålekvabbe!.. Tamefan, skal vi hive oss med? Ja vi gjør det.
Tobias drar i brekket, gjør en u-sving rett foran politibilen, viser ett finger og drar ifra de med pizzabilen.
Vel ute på fiskeplassen så innser vi att vi skal fiske 100grams fisk på karpestenger, småfisk som og napper veldigt,
veldigt forsiktigt. Men men, med Tobias trenede øye så skal det ikke være ett problem, dog skulle det ikke bli like lett for Einar.
Tobias drog opp 2stk Ålekvabber med en topp på 100 gram eksakt!
Samt ett par Sandflyndrer med en topp på 465 gram.
En Skrubbe på 4-500gram og en hævv med agn til Løgning.

Einar drog opp en Sandflyndre på 400grammish.

Engelsviken Ålekvabbe 100g Tobias 11-1-15 (3)

Alle turer er ikke en suksess

Isen på floa kom like brått som den forsvant. Tobias og meg så utover råtten is som ikke kom til å tåle vekten av en kompakt svensk bestående av 100 kg ren utenlandsk kraft. Første forsøk gikk ut på bryggene hvor det ble meitet med mark på bunnen med dupp som napp indikator – ikke et napp. Og det er underlig. Det er tidvis veldig bra på floa når isen ligger, men så fort den er borte er det bare dritt. Jeg fatter det ikke. Ikke en abbor og det mysser ofte av småabbor under isen, helt sjukt.

Dagen etter var vi på plass igjen, og ved hjelp av to planker kom vi ut på en flytebrygge som gikk helt parallelt og bare 5 m unna der vi sitter og fisker på isen. Hva fikk vi? Ikke en dritt, det er rart det der. Så fort isen forsvinner så forsvinner fisken, kommer aldri til å forstå det. Helt sprøtt. Et av livets mysterier vi sannsynligvis aldri får svar på.

Jula 2014

Vi telte 22. desember da juletorsken skulle berges. Nok en dag med en del vind i prognosen fra meteorologisk institutt. Gisle og jeg har de siste 4 årene vært på tur for å berge juletorsken, og som de foregående årene greide vi det ikke. Selv fra båt. Det blåste såpass at det ikke var noe å trakte etter utenfor Stjørdalsfjorden, så vi satte et garn ved Muruvika og fisket stort sett her og inn mot flystripa. Kun noen hvitting og en hågjel på agn og pilk. I garnet som vi dro etter ca 4 timer var det ei krabbe og en ganske stor lomre. Må bli lomresatsing til våren. Ble ikke noen båtbilder denne gangen heller.

 

Uka etter, 29. desember var det på tide med den for første gang årlige ”romjulsskojen”. En av de tre konkurransene S.VA.T arrangerer i løpet av året. Etter en relativt kald desember lå det an til en tur på Lygninisen, men kvelden før ble det klart at det ikke fantes is. Pga vind. Gode råd var dyre. Og alternativene: hvitting ved flystripa og kanskje is på Verrabotn, var så lite fristende at det ble en dyp kystmeitetur til Lensvikatraktene i sør-Trøndelag isteden. 2 grader og øs pøs regnevær kunne gjort noe med humøret, men ikke for denne gjengen. Hadde med grill og varme klær.

Resultatet var dog nedslående: en liten sei på Lasse. Mista et par brosmeaktige dyr nedi dypet. Lasse vant med den alt av kategorier. Grattis. Beholdninga ble denne gangen epistler om storhoppern Torgeir Brandtzæg og historier fra virkeligheten om milslukern Harald Grønningen. Dette sto Ulf for. Lasse leverte, i tillegg til seien, mange småsarkastiske kommentarer, men var en overraskende raus vinner.

Lasse og Ulf

Meiteårets første tur

Abbor på floa 5. juledag 2014Det var femte juledag og meiteåret var godt i gang. Ingen hadde vært ute enda og mens Jon og jeg satt i bilen, så kunne jeg se det for meg. Brasma med mørke ringer under øynene knapt nok energi til å stå opp, Buken fanget i småbarnsfella, Høst bakfull, Tobbe er svensk, Endre omgitt med masse babes (som alltid), Presidenten opptatt med å legge noe meningsløst ut på facebook eller kommentere et intetsigende bilde for å underbygge selvtilliten til en looser hvis virkelige liv er så kjedelige at det har vært et gjesp fra fødselen av, Bms i senga etter en lang natt i et forsøk på overbevise Oslos selverklærte intelligensia om at kapitalisme i en eller annen udefinert form er roten til alt vondt, Hislingen som vandrer Kristansands gater alene i jakten på ferske krabber, mens storebror samtidig kaster frossen makrell til bikkjene mens hans forbanner Lars Monsen, Toffe som nok en gang har stått opp tidlig og som er så sliten at Stephen Hawking fremstår som Usain Bolt på syre. Chris Johs – vet a faen, smører seg sannsynligvis inn med fersk multesirup for å gjøre seg attraktiv for dama.

Oddsene for en god start på meiteåret var således kjempemessige og etter litt start problemer så kom vi oss greitt ut på isen og den var trygg og fin. Ca – 12 cm. Dessverre skjedde det ikke en dritt. Vi satte og trøkte og trøkte, men ingen ting skjedde. Det kom en gjeng ut etterhvert, blant annet Leif, bestekompisen til OH. De fikk en del småabbor, men det var det.

PANG – der satt den fin pinne på Morten, men en topp abbor på snaue 100 gram. Jon var ganske skuffa på floas vegne selv om vi ikke gikk fiskeløse hjem. Men vi kommer igjen – vær sikker på det.

2. Juledag

God morgen godt folk! Hvordan ligger vi an med 2. Juledag i år? Antar at brasma, buk, skrubba og lusuern ikke kan komme. Er det flere som tenker at dette blir vanskelig å få til i år?

Swedish Maffia

Så, en till rapport på Svenska, Toffe.
Men en kort en.
Jag och Einar drog till platsen till LH. Dock var tidvattnet på sitt lägsta så var knappt fisk att se.
Einar lurade upp ett par Skrubber som han skröt om att de var så stora som monster, men i verkligheten var miniatyrer i jämförelse med min MR fisk.
Jag lyckades lura upp en Sandkutling, som jag faktiskt tror är ny art för mig.
Den var inte så stor jämfört med Holtans MONSTER av en kutling. Men blev registrerad till 3.1gram på Einars narko-vekt.

I framtiden så kommer hög/lågvatten få bestämma om det är värt att ta sig en tur ut med vindu.

Venner for livet.

Så, hade planlagt med Einar om att vi skulle ta en tur med tungevindu igår och det visade sig att en ny kamrat
vid namn Lars Henrik också vilje följa med. I Meitas står vi med öppna armar och delar gärna med av oss av allt vi kan.
Alla utom främlingsfientlige Einar då.

Captain Slow hade problemer med att komma hemifrån före klockan åtta. Medans jag och LH var färdig packade före klockan sex. Så i typisk Top Gear anda tog vi och lämnade Kapten Slow i sticket å drog ut själva. Vad har man inte kompisar till?

Planen för kvällen var att dra till Kjøvangen då det ser väldigt intressant på sjökartan.
Det var delvis minusgrader och vägarna var blöta med fina sträckor med is, men efter 40 minuter med Bambi on ice så
var vi äntligen framme i någonting som visade sig likna mer på ärtsoppa än vatten.
Utan en Plan B så hoppade vi in i bilarna och gasade till en plats på Jelöya där LH har haft bra fiske tidigare.

Väldigt intressant plats, hård sandbotten som sträckte sig 50-70m ut och lika brett med perfekt vindusdjup.
Här låg flundrorna bokstavligt talat på rad! Såg helt säkert 40-50 flundror på den 1.5 timmen vi var ute.
Samt några ulkor av större storlek. Intressant !

Trodde först jag hittade ett nytt Norgesrekord i Sandflyndre men visade sig när jag fick upp den att det var en stackarsli liten Skrubbe. Fick på nytt agn och tog två steg längre bort och se på fasen, en till! Efter lite lockande med räkan så satt den, BOOYA !  In i håven efter 1 min körning (läs fumling) med spö och håv. Håva fisk med en håv som det redan ligger fisk i är inte alltid man får göra.

Skrubbene var enormt tjocka, aldrig sett nå så feta flundrer förr.
Dom blev vägd in på LHs fjädervåg, som absolut är under all kritik, men till 1.1kg+ samt den ena la sig precis under 1kg strecket. Men med längden 45cm och 43cm och tjockleken på fisken så menar jag att dom vart fall kan godkännas på 1000gram och 900 gram.

Alltså en GRUSNING av Einars MR !
Puss kramat.

Tjukk SkrubbeSkrubbe 1100Skrubber 900, 1100

Older posts «