Den som gapar efter mycket..

Jag och LH tog oss en tur till Jeløya med vindu.

Frågade först Einar om han ville följa med men han var så svartsjuk över att jag skaffat en ny fiskekamrat att han stannade hemma.

Testade en ny strand, 10-12min att gå så absolut ingen optimal meiteplass. Visade sig vara din sandbotten så hoppet efter piggvar var där, piggvaren valde dock att inte vara där.

DSC_0115DSC_0111DSC_0117DSC_0121Gapeflyndra visade det sig dock att finnas i flertal på stranden. Vägrade bita första timmen så LH håvade först upp en för att se vad det var då dom matvägrade. Men på vägen hem så hade matklockan tydligen slått för fisken så att vi bägge fick upp arten. Fick även upp en miniflundra som jag först trodde var slettvar!.. Men vid närmare titt så ser det ut att vara de sandis.

Gapeflyndre – 210gr

Svartmeis – 17.9gr

Skrubber – 590 och 610gr.

 

Topp tur. All fisk fick sin frihet igen efter en vända upp på bordet såklart.

 

Så nært men dog så fjernt

Denna fikk jeg her om dagen, men mista vekta i vannet så den konka. Doh!

20150422_235407

Årets første flekksteinbit?

Planen om flekksteinbit har over tid sakte tatt form. Denne delikatessen av en storvokst bror til Mr.Grey. Vi har forhørt oss litt om hvor de er blitt tatt og den gamle teorien om at den bare befinner seg på dypt vann sprakk. Flere flekkete flotte er tatt på 30-130 m på line i Altafjorden. Men nok om det. Og nok tid til det en annen gang.
Timene gikk og fisken uteble. En og annen hvitting og brosme ble pumpa ombord. Mot tampen måtte vi prøve Auårsklakken siden vi ikke var langt unna. Agnkroker ble senket ned på 160 metersdyp. Jan fant ut at han likegodt kunne kaste stanga og alt på sjøen. Så da gjorde han det. Den sank som en ambolt. Febrilsk ble juksahjulet montert og han kasta og sokna etter bruket. Sjanseløst. Etter 10 min ga han opp og slapp ned på bunnen for å begynne å fiske. Det tok ikke lang tid før han hadde napp. På denne dypgrunna klarte han på uforklarligvis å hekte seg fast i snøret til den, trodde vi, tapte stanga. Alt måtte dras inn for hånd og tilslutt kom stanga til syne. En gledens dag! Som bonus fikk han en uer i samme hal.
Videre gikk det relativt i ett. Uer er en utrolig god matfisk men utrolig dårlig sportsfisk. Nesten ikke antydning til kamp før jeg kaster en pen uer over rekka. 1,52 kg og ny MR. Ble 8 stk. Fornøyde dro vi hjem med både fiskestang og det som ble kveldens mat.

 

Alker i store antall var også ankommet sammen med Grågås. På land så vi Svart Trost, Snøspurv, Grønnsisik og Jordugle. Våren er her 2-3 uker før tiden og livet er herlig dere!

 

IMG_20150418_144728

 

 

Sandefjord, du by blant alle!

Vi var på vei til Sandefjord ned Sandefjordsveien. Jeg i bilen med to kidz og i bilen bak fulgte Tobban med fiskeutstyr. Været ble brått mildere, luften lunere, gresset grønnere, folka finere og livet bedre når vi nærmet oss Sandefjord, kjempers fødeby. I underbevisstheten kom det kjente toner; “Sandefjord, du by blant alle, hvor vår vei skal endre. Vakre by ved fjordens bunn, alltid ungdomsfrisk og sunn. Alltid ungdomsfrisk og sunn”. Der og da opplevde vi et uforklarlig bånd som ikke kan beskrives til de som ikke var der – Sandefjordssuget. Magisk.

Kl. 20.30 var ungene lagt og Toffe stod på døra og i fellesskap satte vi oss alle tre i bilen på vei mot jomfruelig vindusmark. Vi hadde et knippe strender vi skulle innom.

Strand 1

Dvergmalle 47gDet var denne stranda vi hadde kommet for. Perfekt i i teorien, men skuffende i praksis. Det var sykt mye sjøørret inne, så ei stor ulke, fikk en dvergulke på 47 gram og fikk konstatert en gang for alle at det var det som Robbe fikk tidligere i sesongen. Toffe så tre tangbrosmer, vi så en drøss med småskrubber og det var vel det. Skuff. Vi gikk videre.

Strand 2
tung704gr

Stranda så grei ut, men jeg var skeptisk. Bunnen var litt gjørme aktig og det virket ikke bra med tanke på piggvar og tunge. Litt bitter og kl. var 00.30 (i alle fall). De tankene og ordene skulle jeg få bite i meg. Pluteslig lå den der, en fin pinne av ei tunge. Tredde på børstemark og den tok! De gjorde den to ganger før den satt, og for en pinne. Pene 705 gram og ny mr! Nice. Tobias så også en tunge, så fikk vi sett fjordsild og masse sjøørret.

Strand 3

DSC_0096DSC_0102

Strand 3 hadde perfekte bunnforhold for piggvar, men det var ulke og kutlinger det gikk i. Før Toffe spottet en nice tangsprell som han bagget lett. 28 gram og en knusing av gjeldende rekord. Kl. var 01.30 og vi hadde fortsatt en strand igjen og jeg begynte å mase om å dra til fjerde og siste strand. I det øyeblikket spottet Tobban noe. En svær rakker av piggvar. Toffe kastet over en brisling og Robbe senket den ned. Bom! Der satt den, fin pinne! Koking, kløning og fiskesjelven på Tobbe før han kunne klokke inn et stk piggvar på 3930 gram, så sjukt, så morro!

Strand 4

Kl. hadde bikka 02.00 når vi kom til strand 4. Her bomma vi. Det var en rullesteinsstrand, men toffe så en tangbrosme, vi gikk hjem.

Klokka var 14.00 på lørdag. Tobias satt i bilen hjem til Fredrikstad, men den eneste lyden som gjallet inne i hodet hans var den kjente og kjære melodien som lød; “Sandefjord du by blant alle……” Sandefjord er satt på kartet, en gang for alle!

 

En lørdag i Dalsbygda

bilde 1 bilde 2 (1) markfiskærn ørret i BrydalNår herr Høst skal fiske i Vangrøfta neste gang, kommer han til å bli så lei fugleprat. Makan til rovfuglmengder og arter tviler jeg på at noen plass i verden kan måle seg med, her kommer en kjapp oppsummering av turen som starta på Skatval kl 1800 på fredag.

Bilturen oppover Nea og Tya gav to antatte spurvhauker, god fart på bare veier, og nesten nerver. Sånne nerver som dukker opp når en nærmer seg en ny lakseelv, ny ørretelv eller nye grunntopper utpå fjorden. Vi skulle på fjorden denne helga, Magne og jeg. Men da værvarslet viste liten kuling fra vest, begynte det å lukte kystmeite av det. Ikke Magnes favoritt gren. – ”Hva skal du drive med i helga da da Magne?”, ”Njæ, skal kanskje ta en titt på ei råk i innosen på ett vann i nærheten, hvor en lokal bonde hadde sett mye vaking i går” ”Jeg kommer”.

Så bytta vi bare vert og gjesterollen. Istedenfor barneskrik og ”Æ MÅ TIIISSSSS”, ble det hundeglam og Brit Johannne.

Vell framme i Kjurrudalen og Holla, kan jeg med letthet si at dette er den flottaste plassen jeg har besøkt Magne på. Og jeg har besøkt han i alle landets avkroker. Deilig, vidt utsyn over en behagelig og gjestmild natur, fra en litt tilbaketrukket fjellgård. Ikke noen brutal Reisanatur, som kan få en til å føle seg litt liten, og ikke noe Altamygghøll og ikke noe lita stove. Perfekt for Magne, blir min vurdering.

En slapp lørdagmorgen ble så sein at vi ikke rakk den obligatoriske sledeturen. Vakende fisk i en råk, det er sånt en leser om i fargerike magasiner for altfor fiskeinteresserte. Det trumfer det meste av andre aktiviteter. På vei ned til bilen støkka vi ei jordugle. Artig. Kjørte sørover før vi dro inn mot Sverige, lastet med isfiske, sluk og flueutstyr. Kom oss på plass ved innosen, og da var det bare å vente. Dvs. for meg var dere bare å vente, for Magne var det å rigge tre stenger, borre to hull, prøve ut hvor trygg iskanten var, og få to fisker. Deriblant turens største. Var det 1010 gram?

Det var sporadisk vaking. På kastehold kanskje en gang i halvtimen, måtte likevel prøve noen drift, men det spørs om jeg ikke må få tak i en steinflueklekker til neste anledning. Mark med slukstanga var nøkkelen her. Som å fiske sandflyndre. Små rolige innsveivninger.

Etter en stund fikk vi besøk av den klassisk Tolgamannen. Skremmende kritisk først, han mente bla.a. at vi bare kunne isfiske når det var is på vannet. Ikke sluk. Men når han dro hadde Magne varmet hans gamle einstøinghjerte med plutselige utbrudd som ”SE, der er linerla”, såpass at han lo og foreslo at vi heller burde ta turen neste helg, da var det meldt varmere. Herlig type.

Vi fikk 6 ørreter til sammen. Min største på 385 gr. På vei tilbake til Holla, så vi følgende fugler: Kongeørn/brushane, spurvhauk/tårnfalk, kattugle. Og tilbake til Skatval: 2 fjellvåk, en hønsehauk og en tiur.En helvetes trivelig tur var unnagjort på 29 timer. Kommer snart igjen.

Dagens trippel

Nå begynner det å bli alt for lenge siden sist jeg kom med noe her, og lenger må det nok bli. Årets turer har begrensa seg til stam-tur ved Østfolds perle sammen med Einar, men der blev inget. I helga som var bød anledningen seg, og siden tiden var begrensa ble det fløyfisk i fokus. Etter ganske kort tids fiske kom dog ei god knallhard haglbyge og ødela stemninga, men jeg rakk å nappe opp noe av det beste Vestfold-skjærgården har å by på likevel. Tre fiin-fine flatfisk tilbrakte omlag 8 sekunder hver på land, før de gikk på hue og rævva ut igjen. Sandflyndre på 230, rødspette på 270 og ei skrubbe som dro fjæra helt til 370 gram.

20150412_13532920150412_14041120150412_132358

Litt småtjafs

Var ute på fjorden 1. påskedag med det sedvanlige ønske om fete brosmer og langer. Null drift, og litt kort tid/tålmodighet?, gjorde at det ble svarthåbonanza på agna våres i stedenfor megalanga. Artig å se at selv om det er vanskelig å kjenne at svarthåen er på, greier den på forundelig vis å flense ørretten der nede i dypet, som om det var sesongens første blåhval som ble dradd oppi i Torshøvdi til forventningsfulle og blodtørstige flensere.

170 gram viste vekta.

170 gr Båtselfie Lass

På vei hjem slang vi ut et garn på grunna utenfor flatholmane ved Muruvika. Håpa på noe mat.

Trakk det dagen etter og fikk 2 fine torsk på 3-4 kg. 2 task. 2 klo. Ca 20 sandflyndre. Ca 15 skrubber. 1 rødspette og helt innerst, ei lomre. Alle flyndrene i str. Small.

 

Ække tam nåru fisker med Einar.

Nu när solen och värmen har börjat visa sig så är det inte bara fåglar och bin som kommer fram, även Einar har börjat titta ut ur sitt lilla hål!

Vilket för all del är trevligt, men det betyder också att karp-fisk säsongen är i full gång!

Einar skröt av att han och Tøffe hade haft känning på Stam. Själv menade jag är det var kvist och var som vanligt negativ till att dra ut och fiska. Men men, Einar får som han vill så vi packade bilen och drog ut till stamplatsen.

Och tro på självaste, det nappa i stanga nästan omedelbart! Reflexerna var dock dåliga efter årets vinter som spenderats på soffan så fick ingen till att sitta.

Efter en liten stund så smällde det till, stammen hade tagit pölsa och ville sticka iväg med stang, bankstick och allt som var! Fick lite panik med lyckades få tag i stanga före den susa ut i vattnet och tro på fasen, årets första stam! 940 gram!

… Eller är det kanske lax? Vi är lite osäker på att artsbestämma som vi nu vet.

Stam 940gr 2015

Ännu en gång visade det sig att jag bara är en bitter jäkel som inte har tron får tron borde varit.

Helt på tampen så lurade det sig på en liten rackare hos Einar i det han pratade med mamma på telefon. Mamma ordnar allt som man säger!

Tallknekking 2014

Det ble ikke som planlagt dette. Jeg var lenge tilbøyelig til å skylde på mangel på tid, demotivasjon, prokrastinering, månefasen eller astrologi. Uansett når og hvordan jeg forsøkte så ville tallknekken seg ikke. Så viste det seg til slutt at det bare var mangel på excel. Open office, Libre Office og røkla – hæ hæ, ta en bolle. Så, med innkjøp på plass og programvare i boks så ordna det seg og universet er igjen i vater. Her følger tallknekken for 2014.

En ny gren av året, som oppgjør for lang ventetid, er artsknekker’n: hvor mange nyregistreringer er bidratt med til rekordlista. Dette er en ekstremt langsiktig gren hvor det bli vanskeligere og vanskeligere å endre resultatene ettersom nye meitasarter klokker inn per fisker. Oppnådde resultat per fisker kan såklart ikke minke over tid, og det kreves kløkt og dyktighet ettersom tida går og arter registreres. Både utland og inland teller. Så..tatarata ta-ta: på topp av artsknekkern finner vi Einar med 27. Jon ender på andre med 22 arter og Toffe på tredje med 16 arter. Holtan følger på en respektabel fjerde med 14 arter. Et lite hopp ned til Even på femte med 9 arter. Så følges det på med Chrisjohs 6 arter, Mittis 5 arter, Mats 3 arter, Frode 2 arter og til slutt Bjørn M med 1 art. Dere andre – kremt, vel, nykommerne er unnskyldt enn så lenge.

En annen kuriositet av året er antall rekorder i Norge som aldri har blitt slått, de har med andre ord stått siden første gangs fangst. En bragd av dimensjoner der altså. Her er Jon på topp med 8 “unbreakable” rekorder (bekkerøye, hårvar, lomre, regnlaue, 5-trådet tangbrosme, tangstikling, øyepål og ål saltvann). Einar følger med 6 (flire, gjedde, hvitfinnet steinulke, leirkutling, paddetorsk og steinsmett) og deretter Holtan med 5 (bergkutling, blåstål, suter, vassild og ørekyte). Chrisjohs, Even og Mittis deler 4-plassen med 3 arter hver, Toffe har så 2 arter, og Mats og Frode har tilslutt 1 hver.

Så over til litt ordinær tallknekk. I 2014 ble det postet 86 innlegg, hvorav 71 var meiterelatert, 7 var administrative og 8 var sluk/flue-relatert. Sett bort i fra 2013, som hadde flere rapporter (89 meiterelaterte), er dette et meget bra tall for de senere årene hvor flertallet av medlemmene tross alt også har barnlige plikter. Det tilsvarer ca 6 meiterapporter i måneden, litt over én i uka. Med meitebriller på er det en skikkelig nedtur at antallet sluk/flue-relaterte rapporter er nesten tredoblet fra ifjor – vi har bestemt oss for hvertfall å løfte de brillene opp i panna så: hurra! Som i 2013 var det i 2014 Einar som var den definitive bidragsyter og sosiale pådriver med 24 rapporter. Så følger to stjerneskudd, Tobben og Endre, med en akselerasjon fra 0-100 på kun kort tid med hhv 16 og 14 rapporter. I 2014 var det januar/februar og mai som var årets aller mest meiteaktive måneder, og det ble postet 9 meiterelaterte rapporter hver av disse månedene. Jeg har forsøkt lenge å finne et mønster, og gir meg ikke, men må nok engang konkludere med at det bryter med fjorårets tallknekking, hvor vår/sommer var mest aktive måneder. Mye tyder på at vi er en gjeng styrt av livets tilfeldigheter, men mai og juli begynner å utpeke seg (figur 1). Bunnoteringer i 2014 var oktober, november og desember med hhv 3, 3 og 1 rapport.

Figur 1 2014

Figur 1. Rapporter de siste årene per måned.

Meiteåret 2014 førte til 20 sluttførte rekorder hvorav 15 var saltvannsfisk. Det er en god økning fra fjoråret (17 sluttførte; 10 saltvann). Sett i lys av et mindre antall rapporter er jo dette helt suverent. I 2014 ble det tatt 4 nye arter, så dampen holdes oppe også der. Den første nye arten av 2014, en tangsprell, ble tatt i slutten av mars av Østfolds vestlending, en guide og ei hodelykt på 2000 lumen. Toffe fulgte opp i samme stil med hodelykt men uten guide, og kunne i april rapportere om endelig å ha lurt ei tunge og meitas’ art nr 90. Et lite jubileum der altså. Det skulle ikke drøye så altfor lenge før det kom revansje fra østfold: det nye denne gang var to nye arter i en og samme rapport. Ei lettlurt hvitfinnet steinulke og en dvask leirkutling blei lurt på nyanskaffede mikrokroker. I 2014 var tangsprell, tunge og svartkutling rekordene som skiftet eier flest ganger, men kun med beskjedne 2 ganger hver. Det var nok en gang Einar som står med suverent flest sluttførte rekorder i 2014: 7 stykker. Holtan, Toffe og Endre sikret seg 3 rekorder hver, Tobben grabbet 2, mens Even og Mats nøyet seg med 1 hver. På den annen side var det også Einar som mistet flest rekorder i 2014 (6 stykker). Her har jeg dog telt med rekorder som også kan være gjenvunnet samme år. Jon mistet 3 rekorder i 2014, Holtan og Mittis ga fra seg 2 mens Toffe, Mats og Magne mistet 1 hver. Dette vil si at Meitas nå har en ny tronherre over klubbrekorder, Einar, med 22 rekorder (Figur 2). Jons tre fiskefrie år har klart begynt å straffe seg, men han klamrer seg fortsatt til toppen med 17 rekorder. Tett på følger Holtan (16), Even (12) og Toffe (11). Jon kan være aktuell for meitetur i 2015.

Årets meiter 2014 var av en annen konkurranseform enn tidligere og dermed vanskelig å sammenlikne. Einar stakk som kjent av med seieren med 3436 poeng, etterfulgt av Toffe (2067) og Tobben (1731). Einar og Tobben melde inn flest arter (18 hver), etterfulgt av Toffe (17) og Holtan (13). Av saltvannsarter var det Toffe som meldte inn flest (15) etterfulgt av Tobben (13) og røkla. Av ferskvannsarter var det Einar som meldte inn flest (8), etterfulgt av Tobben (5) og Holtan (3). Gjennomsnittspoeng per fisk trones også av Einar med 191 poeng. På andre plass ender Mats med 151 poeng og Toffe med 122 poeng. Holtan, Endre og Tobben fikk i gjennomsnitt rundt 100 poeng per innmeldte fisk.

Figur alternativ tabell 1 2014

Figur 2. Meitasrekorder per medlem (prosentvis).

Meitasrekordlista vokser jevnt og trutt og ved utgangen av meiteåret 2014 inneholdt den 98 oppføringer. Her kreves det i hvert års tallknekking en presisering: vi har av tradisjon, men kanskje mest av barnslig glede, valgt også å føre opp kuriositeter slik som gullvederbuk, slimål og anadrome arter fanget i ferskvann og saltvann. Det totale antall unike arter teller derfor “kun” 92 ved utløpet av 2014. Det er jo et stort øyeblikk – å runde 90, men med litt fokus rundes snart de gylne 100. Ettersom formen på årets meiter ble lagt om i 2014 har det blitt litt verre å holde oversikt over alle potensielle fisker med vekt over 50% av norgesrekord. Men skitt samma, fra info tilgjengelig ble det i 2014 fanget kun 4 fisk med vekt over 50% av norgesrekord, det kan være all-time-low sammenliknet med fjorårets 14 og de 21 som ble meldt inn i 2012. Endre kan smykke seg meg tittel storfiskkongen med ei sandflyndre på 820 gram, 69% av gjeldende norgesrekord. Mats’ gapeflyndre på 625 gram inntar andreplassen (62%), mens Toffes karpe kaprer tredjeplass med 7700 gram og 57%. Fjerde og siste fisk ble ei sypike fanget av Einar på 201 gram og 52%, thats it. Fjorårets minste rekordnoterte var det Einar som stod for med en piggvar fra Sandefjord (1000g; 7,6%). Den var kanskje minst, men ikke av innsats og prestasjon vil jeg påstå. Den var heller ikke liten nok til å havne på meitas’ bottom 5 (tabell 1). På den anne side var heller ingen av fjorårets fangster i nærheten av Meitas’ all time high (tabell 1). Endringer i denne tabellen fra i fjor skyldes utelukkende endringer i Norgesrekordene. Det er vel ikke til å stikke under en stol at her har vi et felt med stort forbedringspotensiale, og at det snart er på tide med en NR eller to.

Når det gjelder rekordsanking var det mars som ble 2014’s sikreste kort: 60% sannsynlighet for rekord per tur. Den kumulative utviklingen over sikre rekordmåneder har ikke endret seg stort og det er nå april, juni og desember er jumbomåneder for rekordsanking; september holder fortsatt koken med 46% rekordsjangs per tur! (figur 3)

Tabell 2 2014

Tabell 1. Meitas’ største og minste.

Figur 2 2014

Figur 3. Sannsynlighet for rekord per rapport per måned.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble ikke kommentert særlig mye på postene I 2014, den gode trenden de siste årene måtte snu. Det kan jo skyldes at Magne ikke kjørte Finnmarksløpet, men det har vi jo gjort noe med i 2015. Kommentarvinneren ble “Tap mot vind, men vind vinn”, et ypperlig dikt med 27 kommentarer og en diskusjon drevet frem av debatten om poeng for fangst av meitasrekord som blir slått senere samme fisketur. Presidenten vant forøvrig debatten. “Meitepokalen 2014” skrevet av Einar ga 24 kommentarer og det ble konstatert gjenfangst av skate fra 2008, mens Holtans “Pollack” ga 15 kommentarer med mye fokus på Meite-Marit (vel, påmeldinga til rakfisk 2.juledag fikk faktisk 16 kjipe kommentarer, så kjedelige at det ikke taes med her).

Så følger et tilbakeblikk på fjorårets udiskutable høydepunkter. 2014 var preget av en snill og hyggelig tone, i motsetning til kverulantenes år 2013: alle var ganske vennlige og de fleste rapportene rene fangstrapporter i en heller nøktern tone:

Mats åpner 2014 med en liten tirade i “Årets første MR” og mener dette blir året der nord settes på kartet. Endre laget så en ypperlig undervannsflyndrefilm i februars “Undervannsfisket kap.1”. Den første rapporten med et dugelig antall fangster og vel den første piggskata fanget fra land var “Meitepokalen 2014”, også i februar. Einar begynte å skyte fra hofta i mars med “Ole og Einar på nye sprell” og fikk passet påskrevet i Tobbens avisartikkel som avsluttende kommentar. I april beviste Mats at han fortsatt er foreningens uovertrufne lyriker i “Tap mot vind, men vind vinn”. Av en eller annen grunn ble oppskrifter hauset opp til nye nivåer, først av Holtan i “Pollack” men mer rendyrket og perfeksjonert av Tobbens matblogg og rakfisklag. Vindusfisket nådde nye høyder i 2014 og vindusfiskets historie ble presentert sammen med en flott rekord i “Tungedansen går”. Meitas’ første tunge ble tatt i slutten av april i Sandefjord sammen med ny piggvarrekord i “En skal tidlig krøkes (art er art)”. Det viste seg til slutt at også skeptikere som Tobias skulle kaste seg på vindusbølgen i “Venner for livet”. Det var gledelig. Så mista Even grepet og gikk i kjellern i mai, omtrent samtidig som Mats vant Eurovision med sangen Rise like a phoenix. Årets høydepunkt innen multimedia må gå til Holtans feel-good video “Den så ikke stor ut for meg heller” i “karpetrua”, mens Tobias ble kongen av hjemmebrent, øks og rosa tiara. Årets smalltalk var det ikke overraskende Einar som stod for, og årets mest spekulative tittel ble nok “Enlarge your mister with 80 grams. NOW!!”. Det ble også gjennomført flere fantastiske turer i 2014, blant annet en nydelig tur på Laksefjordvidda, en mer urban round-trip der Horken landa sin første hork, og også årets suverene klubbturvinner: Sørøya.

Brukerstatistikken er nesten på vei ut ettersom vi ikke interesserer oss nevneverdig for publisitet. Det kan nevnes at det var 27.421 sidevisninger i 2014, en nedgang på ca 10.000 fra 2013 og 2012 og en nedgang på hele 43.000 siden 2011. Jeg har imidlertid en mistanke om en “bug” i telleverktøyet fra den tid. Mest besøkte rapporter skrevet i 2014 var “Meitepokalen2014” (270), “Tungedansen går” (242) og “Om dollars, padling, mygg og biloppbryting” (192). “Årsmøte 2014 (tur til Sørøya)” ble besøkt 194 ganger. Utover de skrevne rapportene ble forumet i 2014 soleklar vinner med 1195 visninger. Årets Meiter hadde 868 visninger, mens Rekordlista ble besøkt 801 ganger. Facebook ga oss flest gjestebesøk, 486 i 2014 (andreplass var vikene.info med 23). Det skal nå godt gjøres å ta igjen “Eventyret i Nord” som er Meitas’ all time high besøkte post, men populariteten synker og den er nå oppe i 4543 besøk (132 i 2014). “Fiske etter lysing” henger på med totalt 2230 visninger, begge skrevet av Einar i 2007. Til sammenlikning ligger “Finnmarksløpet 2013” på tredjeplass med 1073 besøk. I 2014 var det ordene “meitas”. “hakkaberget” og “kveite” som ga meitas flest treff fra søkemotorer (21, 10 og 10 besøk); “meitas.net” og “fiske sørv” fikk hver 7 treff.

“Lars Berg Holtan”, “Magne Storstein”, “endre balteskard” og “odelsjenter I stjørdal” dro også inn treff til siden, mens “Even Tranmæl” nå nok dessverre har sluttet å samle treff til meitas.

 Stå på og Fortsatt Godt Nytt Meiteår! Peace out.

Dvergeinar.

Så, Einar fick masa till sig att vi skulle ut en tur med vindu.
Själv var jag riktigt bitter, hängde över stakittgjerdet och klagade på att det inte är någon fisk nu, slöseri med tid, ingen vits i att dra ut, så jäkla kallt, ska vi inte dricka öl istället?, osv osv osv.
Men då Einar är väldigt feminin av sig så klarar han som regel av att få som han vill.

Vi satte skutan (min pizzabil) mot Engelsviken där vi besökt stränder förut.
Det var extremt lågt vatten, vilket aldrig bådar gott. Men kristallklart och helt stilla så det var en upplevelse i sig att gå runt och se på ting.
Det tog inte lång tid före jag såg min första Ulke, den var förbannat envis och ville inte följa med upp förän 8-10min senare.
Den såg rar ut, inte helt som vanlig ulke, men då jag inte har varit borta i så många ulker så tänkte jag inte göra en stor ting av det. Gick bort mot Einar som hade försvunnit långt bort i fjära. Han hade sett skrubber med en topp på 250 gram. Vilken kväll! När jag stog där borta och skrek på nabon min så såg jag plötsligt en ulke till, liten men den fick oavsett landa i vindu.
När ulka väl var uppe och vi kunde ha dom sida vid sida så såg stor skillnad, men ingen av oss var säker för det. Så tog några snabba bilder och sände av till Toffe, artskungen.

Svaret löd; Det är en Dvergulke !
Woho, ny Meitasrekord. 84 gram !

 

Dvergulke DSC_0046 DSC_0030

Older posts «