Venner for livet.

Så, hade planlagt med Einar om att vi skulle ta en tur med tungevindu igår och det visade sig att en ny kamrat
vid namn Lars Henrik också vilje följa med. I Meitas står vi med öppna armar och delar gärna med av oss av allt vi kan.
Alla utom främlingsfientlige Einar då.

Captain Slow hade problemer med att komma hemifrån före klockan åtta. Medans jag och LH var färdig packade före klockan sex. Så i typisk Top Gear anda tog vi och lämnade Kapten Slow i sticket å drog ut själva. Vad har man inte kompisar till?

Planen för kvällen var att dra till Kjøvangen då det ser väldigt intressant på sjökartan.
Det var delvis minusgrader och vägarna var blöta med fina sträckor med is, men efter 40 minuter med Bambi on ice så
var vi äntligen framme i någonting som visade sig likna mer på ärtsoppa än vatten.
Utan en Plan B så hoppade vi in i bilarna och gasade till en plats på Jelöya där LH har haft bra fiske tidigare.

Väldigt intressant plats, hård sandbotten som sträckte sig 50-70m ut och lika brett med perfekt vindusdjup.
Här låg flundrorna bokstavligt talat på rad! Såg helt säkert 40-50 flundror på den 1.5 timmen vi var ute.
Samt några ulkor av större storlek. Intressant !

Trodde först jag hittade ett nytt Norgesrekord i Sandflyndre men visade sig när jag fick upp den att det var en stackarsli liten Skrubbe. Fick på nytt agn och tog två steg längre bort och se på fasen, en till! Efter lite lockande med räkan så satt den, BOOYA !  In i håven efter 1 min körning (läs fumling) med spö och håv. Håva fisk med en håv som det redan ligger fisk i är inte alltid man får göra.

Skrubbene var enormt tjocka, aldrig sett nå så feta flundrer förr.
Dom blev vägd in på LHs fjädervåg, som absolut är under all kritik, men till 1.1kg+ samt den ena la sig precis under 1kg strecket. Men med längden 45cm och 43cm och tjockleken på fisken så menar jag att dom vart fall kan godkännas på 1000gram och 900 gram.

Alltså en GRUSNING av Einars MR !
Puss kramat.

Tjukk SkrubbeSkrubbe 1100Skrubber 900, 1100

In Einar we trust!

Småflekka rødhaiSmåflekket rødhaiJeg kan jo ikke legge skjul på at Ole Håkon Heier har en viss innflytelse på at jeg ligger godt an i årets meiter konkurranse. Til gjengjeld har jeg i månedsvis blitt oppringt midt på natten, hvor jeg hører tung pusting i røret og hvoretter en mannsstemme skriker inn i røret “når skal u gjørra opp gjelda ri” – klikk. Jeg rekker aldri å spørre hvem det er, men det høres ut som en mannsperson på ca 40 år, fra indre Østfold – muligens i nærheten av Rakkestad.

Lørdag var det tid for å gjøre opp gammel gjeld. OHH hadde gitt uttrykk for at han ønsket Småflekka Rødhai. Det var flaks, siden jeg sannsynligvis er Østfolds beste guide på småflekka rødhai. Jeg hadde dog en bankers plass opp i ermet, som vel er en signatur plass for Meitas når det kommer til kystmeite i Oslofjorden.

Tobias og meg var litt før OHH, og kunne raskt konstatere at det var skikkelig stri strøm. 150 grams søkkene hadde vanskeligheter med å få feste. Karpestengene med 60 grams lodd som tilhørte OHH, slet mildt sagt med å få bunnkontakt. OHH kom med flere kritiske bemerkninger til guiden om informasjon om utstyr mv.

Som jeg sa:

“På min guidede turer er det fangstgaranti på småflekka rødhai”, hvoretter OHH repliserte: “Du veit ikkje ka du pratar om. Eg har sitti opp lange netter og fiska og fiska, og har ikke fått småflekka rødhai på 6 år”.

Jeg tilbød en kvikklunsj og Tobias en kopp kaffe og så smalt det på stanga. Det lukta rødhairisting på 50 meters avstand. Opp kom den, et fint, fint eksemplar på 1040 gram – nice. Kvelden var redda og jeg insisterte på at OHH nå hadde satt seg i ny gjeld til meg. Men han mente at tangsprell, leirkutling, steinsmett og hvitfinna steinulke lett veide opp for en småflekka rødhai. Nå ja, er ikke så sikker på det.

Etter det skjedde det ikke en dritt. Jeg har vært her en tre ganger de siste to åra, men plassen har ikke vært i nærheten av gamle høyder. Likevel moro å se at den leverer jevnt med småflekka rødhai over mange år.

Brist på fisk.

Det har inte varit brist på fiske, men brist på fisk den sista tiden.
Tror fisketuren försvann med den kveita på Söröya faktiskt, sista tiden har varit riktig motgång..

Förra lördagen tog jag en tur till Jelöya för kystmeite.
Det var mörkt, tåke och regna smådjävlar. 900 lumen på huvudet fick jobba hårt för att upprätthålla en sikt på
mer än 3 meter. Fick gå med GPS och sjökart för att hitta fram genom skogen till en brukbar fiskeplats.
I bilen på vägen till Jelöya tänkte jag; “När man beger sig ut i sånt här väder måste man få fisk!”
När jag kröp fram genom skogen på Jelöya tänkte jag; “Fy f*n, kan bara vara en idiot som ger sig ut i sånt här väder.”

Det hela slutade med att Kil-färgans vågor nästan sköljde ner alla mina stänger, och mig, så efter 3 timmar blev
det hemgång med endast 1 napp.

Bölgan blå!

Jag och Einar tog en tur till Solviken, Engelsviken, med vindu. Men Glomma hade tagit med sig all koskit från åkrarna
och sköljt det ned till havet. Brunt vatten och endast några Skrubber att se. Regnet tog överhand och tvingade oss att dra hem tidigt.

I förrgårs så tog jag turen till nedsidan av Skinnerflo i hopp om stor höst aborre.
Ett par smånapp men kylan gjorde att reflexerna inte helt var på sin plats. Till slut satt denna karen då, en flire som vägde in på 218 gram i Kiwi påsen, så 200gram blankt? Fliiiiir!

Flirensindet

Enlarge your mister with 80 grams. NOW!!

Kanskje en spekulativ tittel. Tja, det viktigaste er at den selger bra.

Gisle og jeg skulle endelig fiske sammen igjen, det er urovekkende lenge siden vi har hatt en hel dag med fiske. Siden den nye båten bare ligger nede på brygga hele tida, og det bare er å stikke ut på Trondheimsfjorden en tur, gjorde vi nettopp det. Vi dro avgårde i ungefær 25 knop ut mot midten av fjorden, her er det en rekke med grunner med hardbunn, i motsetning til gjørmebunnen Trondheimsfjorden ellers er kjent for. På vei ut kjørte vi forbi hummer og krabbeteinene vi satt med alle familiemedlemmer dagen før. De skulle opp på vei inn igjen.

Vi dro rett opp på den første grunna. Flatt 19 meter og knapt noe drift. Gisle dro inn en gjeng torsk på pilken. De fleste under halvkiloen, og en på ca 4. Vi var ute etter stor lange, og forflyttet os til en bratt skrent ved neste grunne. Fra ca 50 meter og ned til omtrent 200 meter i løpet av mellom 100 og 400 meter. Slik var det på resten av plassen vi prøvde. Det tok lang tid før vi skjønte noe av strømmene, og fiska ikke effektivt før vinden tok ansvar og førte oss steady av sted nedover skrentene. Etter en god stund satt den første fisken på 210 meters dyp. Brosme 4,4 kg. Etterhvert fikk vi også lurt opp targetarten lange. 3 stk på henholdsvis 1 kg, 2.5 kg og 3,06 kg. Ikke de største, men fryktelig spennende. Og 80 gram større Lange en Midttuns. Disse gikk på på mellom 50 og 100 meter. Og agnet var selvsagt ørret.

Det var på tide å stikke inn å sikre lørdagsnacksen, hummerane. Når vi kom dit fant vi ikke blåsene og etter lang leiting måtte vi innse at en eller annen jævla kødd hadde rappa de to beste teinene mine. Den siste var feilsatt på gjørma, og dermed tom. Skikkelig nedtur etter en ellers herlig dag. Båten heter forresten Lilly Reidun.

skodda IMG_20141025_201614

Alle elsker polakker

På lørdag leste jeg en kronikk i Dagbladet som het “Alle elsker polakker”. Jeg er usikker på om den var ment ironisk, men i alle fall var bunnlinjen at polakker ser “europeiske ut” og de er et arbeidssomt folkeslag som alle liker. Altså det er bra å være polakk i Norge. Det er alltid et men.

Robbe hadde gjort et sabla godt forarbeid for en kystmeitetur på søndagen. Det var viktig å være innenfor trålforbudsonen og dybden måtte være riktig, helst måtte vi nå 30 meter. Og Tobbe hadde truffet godt, gjestebrygga i Drøbak. Meitemessig var det optimalt. Vi kom trillende inn på parkeringsplassen, hvor et blinkende skilt med påskriften “Balkan Kebab” ønsket oss velkommen. Meiteavstand fra bilen var ca. 150 m, helt på kanten, men likevel innenfor.

Da vi rundet hjørnet på kaffen, vel 75 m unna brygga, kunne vi konstatere at det ikke bare var Tobis som hadde funnet ut at dette var en god plass. Samtlige polakker fra Drøbak med omegn var samlet på brygga. Råffe er en slamp av en svenske så tanken var å presse seg inn i sildetønna, og det funket bra. På brygga stod polakkene tett som hagel, vodkaflaskene var satt opp på snorrett rekke og sikten var på ca. 1,5 grunnet en tykk tåke forårsaket av smuglet marlboro fra syd-polen med en og annen rød-prince inne i mellom.

En kan si mye om polakker, enten de er godt likt eller ikke, men fiske kan de. De dro store mengder sild på mellom 100-250 gram og bar bæreposene til bilen. Jeg fikk en 5 stykker selv også. Utsiktene til nærmest gratis middag gjorde stemning på brygge upåklagelig. Dessverre fikk ikke vi en dritt av det vi var ute etter. På 30-40 m skjedde det ingenting.

Rundt kl. 22 pakket vi i duskregnet og gikk hjem innhyllet i rungende gladpolakklatter.

Liker alle polakker? – meg personlig? Som menneske – ja, som meitefisker – nei.

Alternativ Taco.

Testade en ny taco kände mig tvungen att lägga in receptet här då taco nu faktiskt är den norska nationalrätten..

Portioner; 4
Tid 20min.
Ingredienser nedan. (Det är taco..)

Lägg filé av fisk (lax är att föredra) rätt upp och ner i en form. In i ugnen på 200 grader.
Här ska fisken ligga och gotta sig i 12-15min.
Under tiden hackar du lök, svamp och squash som du steker i mycket smör. Salta och peppra. Lägg i skål.
Skala avokadon och stek tills den är gyllebrun. Massa smör och lite salt.
Blanda römmen med mango chutneyn. Rör om och toucha i lite gul curry.

Nu bör det vara 1 minut kvar på fisken, behöver du mer tid än det på att göra ovanstående uppgifter så kanske du
ska fundera på att byta jobb. Du är ursäktad om du jobbar åt staten.

Ta ut fisken, häll över römmeblandningen, in i ugnen i yttligare 5-7min.
Tillsammans med fisken lägger du in lefserna i lite alufoliè så att du serverar dom varm.

De sista 5-7 minuterna kan du tillbringa med att hacka paprika, gurka, sallad. Ja det man nu absolut
vill ha till sin taco. Det samma med tid å jobb gäller här.

Pip pip säger ugnen och så är det bara att servera som vanlig taco.
Römmen ersätter salsasåsen, så gör lite extra om ni bara äääälsker sås.

Funkar också att bara servera med potatis som vanlig mat. Fisk funkar till allt !

Ingredienser!

Årsmøte 2014 (tur til Sørøya)

Endelig var tiden inne for høstens store høydepunkt, årsmøtet i Meitas 2014. Agendaen for 2014 var smekkfull av smakfulle godbiter som blant annet nyvalg av Visepresident. Det var spent stemning i bilen på onsdag morgen 24. september da Tobias og meg diskuterte ivrig agendaen for møtet. Turen opp gikk smoothe smooth og vi kom i absolutt i rimelig tid til Hasvik Airport, dog ikke international. Det første som slo meg i Hasvik var den største bygningen i Hasvik rent faktisk var NAV kontoret, en artig detalj som slo meg som helt tilfeldig. Vi var på vei til Ørnulf, kongen av Hasvik og Mr. Big game fishing. På kvelden disket Mats opp med den nydeligste kveitemiddag på hotell ala Ørnulf i Hasfjorden. Alle var jette spente, men vi bestemte oss for å utsette årsmøte til dagen der på.

Dag 1

Båt 2014 Sørøya dag 1Toffos
På torsdag var det fiskedag og vi delte oss opp i skjærgårdsjeeper på 19 fot som var helt ypperlige til den slags big game  fiske. Jeg havna i båt med Mats, LarsM og Toffe. Det var en topp båt, men pent lite skjedde. Vi traff en fin plass etterhvert hvor vi bøttet opp med småsei. Selv fikk jeg en kveite på 4 kg og mistet et monster sykt fett. Snøre røyk, men det satt på en fin sei på 3 kg. Partysvenske båten med Tobis, Patrick og Presidenten gjorde det skarpere og dro opp en hel gjeng med torsk fra 5-9 kg. Konge

På vår båt satt Mats forøvrig tidenes største kveite krok godt under huden, så vi måtte kjøre med båt inntil Hasvik og få fastlegen + kommunelegen + en praktikant til å kjøre den gjennom hele fingeren og klippe av kroken med en stor kammerat av avbitertang. Synd egentlig, det var en god jigg.

Endelig var kvelden kommet og vi spiste en kjempeporsjon med fårikål og til forret hadde Ørnulf med seg en ypperlig 20 årig jura. Den drakk vi opp, men Ørnulf var heldigvis like blid – takk gud for det. Selv Magne tror jeg hadde hatt trøbbel hvis Ørnulf aka “Mr. Big game fishing” hadde satt breisida til.

Årsmøtet var fylt med dramatikk og debatten gikk høyt om Visepresident valget, før det med 2/3 flertall ble klart at Visepresidenten ble kastet. Hvem ble valgt? Da får u vente på referatet som kommer neste høsten 2015.

 

Dag 2
Kveite tobias 2014 Sørøya dag 2
Andre dag havnet jeg i svensk båten, noe som var litt uheldig. Det blåste ganske hardt og skipper for anledning var Patrik – som jeg var ganske usikker på om hadde vært mye ute på havet før. Vi hadde i alle fall en relatvit forskjellig oppfatning av akseptabel risiko på sjøen. Bortsett fra jevnlig dødsangst var det en lite begivenhetsrik dag, helt til Tobbe i Hasfjorden ropte – “Boooyhaa Mothafuckas – nu ere paaaarty” og kroka en sabla svær fisk. Tobbe sveivet det han var god for, og dro og slet og kunne til slutt lande en sabla fin kveite på rundt 50 kg tatt på en selvlysende jigg. Råe saker det der.

Krabbelagkongekrabbe
Heldigvis på kvelden kom Ørnulf igjen som hadde med seg 5 l med noe tjekkisk brennevin laga på rester etter drueproduksjon. Det var slett ikke verst. Til middag fråtset vi i selvfanget kongekrabbe/snøkrabbe/trollkrabbe – lars kan forklare forskjellen. Vi avsluttet måltidet med fiskesuppe.

De siste to årene har maten på årsmøtene holdt skyhøy kvalitet – vi minnes både saltbaktuer, sushi og skarv fra i fjor.

 

Dag 3
2014 Sørøya dag 3
På dag var jeg i båt med Lars B og Toffs som fungerte utmerket – vi har omtrent samme risikoaksept nivå. Det startet bra og etter en stund fikk jeg ei kveite på ca 6 -8 kg som Toffe mistet når vi skulle kleppe den opp i båten. Sånt skjer og alle var enige om det. Vært ble forøvrig fantastisk og vi dro til en ny fjord. Hvor jeg fortsatte med dunke pilk opp og ned. Plutselig satt den i bunn og jeg rykket og dro helt til den beveget seg og det var ikke tvil om at det var en stor fisk. Etterhvert kom den opp til ripa og det var et fint flak som var huka i siden – som senere viste seg å veie 36 kg. Det tok vel drøye 40 minutter tenker.

Kveite 2014 DSCF0132
Men det mest stupide er at vi hadde med en vits av en klepp, en klepp som er som en tannpriker å regne i forhold til en ordentelig klepp. Vi brukte vel 4 forsøk og det endte med at Lars B og Toffe tryna i båten og lå sammen på dørken med en kveite på drøye 40 kg sprellende opp på seg. God stemning og takk.

På kvelden serverte Ørnulf selvskutt villsvin som var helgrillet og Mats hadde stått for tilbehøret – kun en ting å si – nydelig mat – topp stemning og knall.

 

Dag 4
Seiland 2014 Sørøya dag 4
Det var oppbruddsstemning og rydding, noen herunder Aspen tok seg en tur utpå og han kunne kassere ei kveite på ca 6 kg som var velfortjent. Vi andre (noen av oss) kjørte rundt og så på lokallivet og andre plasser. En kan si hva en vil om Sørøya, men naturen er fantastisk. Fiske ble fordelt – Ørnulf ble takket, og var vel uoffisielt i alles sinn tiden vert.

Flyet lettet fra Sørøya og tidenes årsmøte var over for denne gang – dessverre.

EDITH: La inn noen collages som det heter så fint. – Presidenten

Gullgutta

gullfiskDet var søndag og sommeren hadde allerede strukket seg et stykke ut på høsten (forøvrig var det bare to dager siden bursdagen min). Tanken var vel at denne fine høstdagen skulle benyttes til litt meite etter gullfisk og et par easy peasy poeng i NM konken, men vi måtte bikke 400 gram. No problemo regnet vi vel med, i alle fall jeg.

Tobbe kjørte en klassik pole “no reel” oppsett og det fungerte sjokkerende bra. Han banket opp gullfisk etter gullfisk før jeg hadde fått duppen uti. Det var trivelig. Etterhvert kom jeg i gang selv også og kunne lande opp til flere gullfisk. Vi fikk vel en ca 30 stykker tenker. Dessverre var ingen over 400 gram. Toppfisken var vel rundt 300, men gud og fine farger fire av dem hadde! Robbe tok med seg en hjem for å ha i dammen sin.

Klassisk meite, klassisk manglende måloppnåelse.

Bomturene

De to siste ukene har det blitt tid til et par kveldsturer. Kjapt oppsummert har fire plasser blitt besøkt, med god suksess men liten uttelling. Suksess fordi vi (Einar og jeg) har sett en del godfisk, fått avkrefta en potensielt god plass og bekrefta et par andre potensielt gode plasser. Liten uttelling sier seg vel selv. Plass 1 var kraftig grodd igjen både i forhold til tru og satelittfoto. Vi fant ei kantnål og ei tunge å fiske på men de satt ikke – var ikke litt interessert engang. Jeg tok dog en tangstikling (2,47g) som trøst, ny art og pers.

201409062034201409062204201409102310

Plass 2 overrasket positivt og kunne skilte med flust av sjøørret, kantnål, tunge og hyttefest. Det var jo kult. Her fikk vi fiska på hver vår tunge av fin størrelse, Einar hadde på samme tunga fem ganger, jeg tre – men vi var altfor raske i avtrekkeren og fikk de ikke opp i vinduet. Plass 3 skilta med både tunge, kantnål og mulle, men nok en gang ville det seg ikke. Her haddde vi vel på fiskene hvertfall et par ganger hver. Siste plass var en gammel traver men som nå bare ga skrubbe – største på 400g. Får håpe på en suksesstur til før Sørøya braker løs!!

Pretty fly for a Meitasguy

Sygna, denna deilige meandrerende flomelva som snirkler seg nedover elvesletta i kommunene Søgne og Songdalen, noe som nok også kan forklare det moderne navnet den gamle dama har fått; Søgne- og Sogndalselva. Elva er i store deler innramma av tett kantvegetasjon som vanskeliggjør både ferdsel og fiske, men etterhvert finner man seg noen ‘hemmelige’ jungelstrekk og vader seg nedover inni tunnelen av overhengende trær fra begge kanter mens man prøver å vippe ut fortommen og litt snøre. Krevende, men artig! Andre strekk er mer åpne og kan til og med gi rom for baksleng, men uansett kan en og annen flue i vegetasjon påregnes… Sygna har først og fremst rykte på seg som en framifrå sjøørretelv, men laksen har virkelig kommet tilbake de senere åra og nå tas det støtt og stadig laksebjesser i jungelen. Men mens elva er åpen ut september er laksen freda etter 16.august.

Sygna er samtidig flomelva fremfor noen der den pipler av sted på 1-2 kubikk sommeren gjennom for så å stige med 2 kubikk i timen når høstregnet dundrer ned. Når regnet stopper faller den med drøye kubikken i timen, så gjelder det å følge med på vannstanden og komme seg ut når den kommer seg ned på ca 20 kubikk og fiske seg ned mot 10-tallet. Og det var nettopp en slik timing jeg fikk til i går. Dagen før peaka elva på 47 kubikk på morran, når jeg sneik meg mot elvebredden snaue 30 timer seinere var den nede i 17. Drømmeforhold!

Starta med etpar halvkilos ørret som bare var bortpå og lukta før det endelig var en som beit skikkelig. Med sine 39cm var det ikke den største i elva, men en fin start. Deretter blei det stille, mye skyldes at jeg brukte noe tid på å sjekke ut etpar nye plasser som viste seg å ikke være så gode, men jeg hadde også et fokusert og bra drag over et ganske langt strekk som pleier å levere uten å kjenne noe. Så beit det skikkelig på en plass jeg har fått laks før og av det jeg så og kjente tipper jeg det var etpar kilo passe blank salar der i andre enden. Jeg må tippe, for etter 30sek kom flua plutselig skytende opp av elva uten fisk på. Nedtur! Bestemte for å avslutte der jeg fikk ørreten og det var ikke dumt. Etter en 3hgs på land og etpar halvkilos som igjen bare lukta på flua bestemte jeg meg for å kjøre raskt, rykkete inntrekk for å trigge litt. Og da var det stopp gitt og en fin fisk rett i været før den stelte seg opp på bånn på laksevis. Etter en fin fight på 6-7stanga kunne 60cm madam kjæles litt med før ho fikk friheten tilbake. Deilig avslutning på en litt treg, men deilig ettermiddag!
ØrretLaks

Older posts «