På vei til jobb i vinter har jeg daglig kikket drømmende utover Toppedalsfjorden på jakt etter sikker is. Slik at det kunne være en mulighet til å gjenta det artige og artsrike fiske fra forrige år. Det har selvfølglig ikke latt seg gjøre. Tok alikevel med meg stanga et par ettermiddager for å prøve lykken fra land ved Fagerholt. (Det er det samme stedet som vi fisket på isen året før, og det blir fort 40 meter dypt ikke så langt fra land.) Fiske gav 0 i resultat kun et lite napp. En liten ørret på ventesluk i en sørvendtbukt var eneste bonus.

To dager etter stakk jeg en tur innom Grønnberg Sport  (lokal fiskeutstyr sjappe), og spurte om de viste hvor torsken var. -Den finner du på 5 meters dyp utenfor Odderøya. Var svaret jeg fikk.  Så to dager etterpå gikk turen til Odderøya. Men igjen var det merkelig stille. Etter en times fiske ser jeg plutslig 4 relativt store torsker gå helt inne på land, flytter agnet nærmere land, men ingenting skjer. Prøver også sluk og flue, men jeg forblir torskeløs. Torskemiddagen jeg hadde invitert svigers på, ser det heller ikke ut til at det blir noe av. Tilslutt finner jeg fram den gode gamle duppen med en relativt lang fortom. Kanskje torsken vil ta hvis det er litt bevegelse i agnet? Og ganske riktig etter kun 30 sek. i vannet går duppen under. Skuffelsen er stor når jeg haler i land en ørret på godt over kiloen. Ørreten som hadde hodet til en 2 kilos og kropp til kilos hadde selvfølgelig svelget agnet langt nede i magen. Så da ble det en vinterstøl ørret hjem i veska istede for torsk. Sesongen er i gang!

Åge brølte Levva livet på radion. Kultur er viktig mente Even. Vi satt i bilen på vei til Namsos. På vei over åsen ned mot byen speida vi alle etter vinsjan på kaia, men hva skjedde med vinsjan? Er det en illusjon? Litt skuffet valgte vi uansett å dele oss i to lag: Einar og Jon på skyskraperbrygga, mens Even og meg stod på tømmerkaia – som nok heller burde hete sandkaia. Vi kom ikke igang før det ble mørkt, men det tok da heller ikke lang tid før første fisk var på land. Ca kl 18 dro Even opp første skate, og usikkerheten var nå stor. Størrelsen tilsa at det var enten ei fin kloskate eller en veldig liten piggskate: 1140g. Etter en piggtelling konkluderte vi midlertidig med kloskate, men av bilder i ettertid kan vi nok konkludere med at alle kveldens skater var piggskater. “Kloskata” bidro med kjempestemning siden dette var en ny art. Vi grilla og pølsene gikk ned på høykant. Totalt fikk vi 7 piggskater (Even, Jon, Toffe – ikke Einar), største på skuffende 1450g tatt av undertegnede. Pigghåen var innom titt og ofte, og den største var det Even som tok på hele 7,1 kg. Alle fiskene ble såklart satt tilbake igjen. Hele kvelden var det også en liten skapning som svømte frem og tilbake, hele tiden rett utafor lyset og muligheten for å se den skarpt. Vi sluttet at det var enten akkar eller rognkjeks. Samtidig på skyskraperbrygga dro Einar og Jon hågjel og svarthå over en lav sko, hvorpå den største hågjelen veide småpene 1400g. Grattis til Einar. Vi pakket sammen i 2-tida og fikk en kald, men god natts søvn på hotell. Sånn har det blitt.

På dag 2 gikk vi for fiske på de store dyp som skulle gi plenty med artige overraskelser og rekorder. Etter en bra frokost på Namsos Motorhotell satte vi kursen sørover og mot de store dyp. Etter 4,5 times biltur og plenty med kvalitetstid så var vi fremme, men kunne konstatere at det blåste sånn ca 15 m/s, omtrent dobbelt så mye som det meldt. Vi hadde ikke sjans til å få inn noe som helst effektivt fiske og måtte bare returnere. Den eneste fiskbare plassen var Tråsåvika som Even hadde sverget på og aldri dra tilbake til. Det var skikkelig dritt og trua var helt minimal.

Jeg fortsatte der jeg slapp og var Galeus Melastomus kongen. Ikke nærheten av gårsdagen, størrelsesmessig, men det ble bøtta opp både hågjel og svarthå. En blir jo litt blasert med årene, men kan nå konstatere at sistnevnte bare er dritt. Fikk i tillegg en hvitting og torsk. Toffe og Even som stod litt lenger bort fikk ikke mye å skryte av. En liten lyr.

Even hadde fått tips om en sikker kolmuleplass, men forarbeidet til backup-planen kan være gjenstand for kritikk. Vi kjørte rundt på måfå mellom 00.00 – 01.00 og returnert til Skatval. En aldri så liten nedtur, sammenlignet med fjoråret. Vi kommer igjen.

Lars og jeg var tilbake på en kjent og kjær plass i Oslofjorden, hvor vi har mange bra opplevelser. Vi møttes i 18.30 tida klare for action. Klok av skade hadde vi denne gangen pakket lett og bare tatt med oss riggs og lodd, og det hjalp. Jeg hadde satset på tre stenger, men hadde ikke nubbsjans. Det var konstant med napping og run, så to holdt i massevis. I alle fall de første 2.5 timene. Jeg åpna med en torsk på 2,04 kg og Mittis kunne kæsje inn en på 1.20 kg litt senere. Deretter fikk jeg til på 1,26 kg. 3 torsk på lista og de kommer til å gi poeng garantert. Vi fikk bøttevis med torsk, men de var små, selv om det var fristende å veie alle for å fylle opp lista. Mulig det holder med en topp 3 liste for alle arter.

I tillegg hadde vi noen syke run, men som bare Mittis fikk til å sitte. En fin, fin lyr på 1,88 kg ble resultatet og lyrliste var åpnet. Det var faktisk de eneste to artene vi fikk, torsk og lyr. Vi savna vel prikken over ien som vi vet kan levere her, men at i alt var det en sabla fin tur. Vi ga oss rundt 23.45, men kommer tibake.  Det er verdt å legge merke til at det var klart best de første 2 – 3 timene. Det ble vesentlig tregere etterhvert.

Her er den 500. posten på Meitas. Alt inkludert.
Den handler om en svært trivelig og deilig men veldig mislykka fisketur.
Planen var å få ei lake på over to kilo. Det fikk vi ikke. Vi hadde ikke ett napp på 4 timer med 7 stenger. Vi brukte både brisling og makrell som agn. Plassen var Hersjøen i tilknytning Neavassdraget, det var passe tjukk is, og tempen var 11 kalde. Høydepunktene på turen var når svigfetter Trond Ole kom opp på scootern med boller, kake, nøtter og TE! Og når vi nøt iskremen og isteen vi hadde med opp. Og når jeg kom først til bilen. (Måtte ta skiene fatt for å komme oss til denne lakeperlen) Turen ble en ordentlig smell mtp. videre lakesatsing. Det kan være knock out i første runde fra gutta i nord. Må vente litt å se om jeg kommer i gang før dommern er ferdig tellt.

Så var det igjen på tide med den årlige uhøytidelige oversikten over meiteåret gjengitt i tall, sent men godt. Kort oppsummert forteller vel tallene oss at Meitas har hatt et relativt godt år, på nett så vel som fangstmessig. For å ta det verste først: I 2011 ble det postet 77 rapporter. Det er bunnotering, men likevel tett oppunder de 81 rapportene fra 2010. Det har jo allerede blitt tatt grep innad i foreningen for å rette opp i dette, og vi vil ganske sikkert nå nye høyder i 2012. I 2011 ble det forøvrig skrevet marginalt flere rapporter per måned i årets første halvdel sammenlignet med siste halvdel, og juli topper lista med 11 rapporter. Med andre ord ble det skrevet én rapport ca hver tredje dag i løpet av juli (fig 1).

Fig 1 - Antall rapporter per måned

Meiteåret 2011 førte til 25 sluttførte meitasrekorder; 10 i ferskvann og 15 i saltvann. Det er veldig nært en fordobling sammenliknet med de 15 rekordene som ble satt i 2010. Av de nye rekordene i 2011 kunne vi notere 4 nye artsoppføringer på rekordlista, alle i saltvann. Medlemmene som stod bak utvidelsen av Meitas’ artsliste var Einar (blåkjeft), Holtan (blåkjeft), Even (lusuer, spisskate), Jon (øyepål) og Toffe (lusuer) – all honnør. Meiteårets slagere ble svarthå og hågjel, som byttet rekordholdere 3 ganger hver. Meiteårets nest heiteste arter var karpe og gullbust som hver byttet rekordholdere 2 ganger. De resterende 21 artene byttet rekordholder kun 1 gang. Det var klart ved meiteårets slutt at Jon hadde sikret seg 6 rekorder på lista i 2011 og kan smykke seg med årets rekordbidragsyter på jakkeslaget. Even fulgte tett på med 5 rekorder, og Holtan og Toffe med 4 hver. Den som mistet flest rekorder til andre i løpet av året var Einar, han mistet 8 stykker (de kan være gjenvunnet senere på året). Even ga fra seg 6 rekorder i løpet av året, mens Jon, Holtan og Toffe vaker lenger nede med 3 og 2 tapte rekorder. Totalt sett gir dette en rekordliste der Jon ikke overraskende troner på topp: i år med 24 rekordnoteringer. På den neste plassene følger Einar med 15 rekorder, deretter Holtan med 12, Even med 11, Toffe med 9 og chrisjohs med 8. Det har i 2011 blitt et betydelig gap mellom den med flest rekorder og det man nå kan kalle røkla. Det er påfallende at Jon har økt sin andel med 4, mens Einar har mistet 4 rekorder fra i fjor, men nok om det.

Det finnes nå 89 rekorder på listene, og i år ender vi på 84 arter mot 80 arter forrige år. Målet for 2012 bør nok være å runde 90 arter, skal vi kunne si oss fornøyde. Den labre fangsten av storfisk som ble utøvd i 2010 (2 stk over 50% av norgesrekord) ble som seg hør og bør motbevist i 2011 med 8 fisk over 50%. Supert! Årets største var bergnebb på 90 gram fisket av Holtan som utgjorde 71% av gjeldende norgesrekord for arten. En sørv på 940 gram (Jon) utgjorde 66% av Nrek, mens hågjel (1098 gram), karpe (7100 gram) og svarthå (560 gram), fisket av henholdsvis Even, Toffe og Holtan alle utgjorde ca 60% av gjeldende norgesrekorder for artene. Even tok også en fin havmus på 1630 gram (55%) og en spisskate på 8100 gram (52%) som bør nevnes, samt Jons piggskate på 5000 gram (54%). Årets to minste rekordnoterte fisker var det Frode som stod for med ei lange på 2810 gram (6.9%) og en lysing på 689 gram (5.8%) – gratulerer Frode. Klubbens største og minste relative fangster ser nå slik ut (tab 1):

Tab 1 - Meitas største og minste

Det ble i 2011 satt ny rekord i antall kommentarer på én rapport. Rapporten “Utfiskingslag etter piggvar” skrevet av Mort fikk hele 51 kommentarer, og førte også til radikale dog korvarige reaksjoner blandt medlemmene. Andreplassen på mest kommentert-lista, “Makrell i bakka, poeng blei fakka” skrevet av Horken knuste også den tidligere rekordoppføringen (31 kommentarer) og dro iland 46 kommentarer til tross for en veldig kort rapporttekst. Kommentarrekken ble blant annet drevet frem av fantastisk enveis gangsta-fiskepoesi fra Østfolds dype skoger. Rapporten “Røyelandet” skrevet av Chrisjohs fikk også sin gode mengde kommentarer, 29 i tallet – blandt annet på grunn av Femundsløpet som foregikk på den tiden. Noen av forfatterens personlige favorittinnlegg i 2011 er Einars samlede rapportserie om sikfiske (da særlig “En parodi av en sikfikser” og “sikt psika ut”) og også samme forfatters godt belærende “makrellkongen” – glad jeg ikke var med. Brasmas “Tråsåvika, for de spesielt interesserte” er også verdt å nevne. Årets nett-happening for undertegnede var nok likevel kommentarutviklingen under “makrell i bakka, poeng blei fakka”.

Noe som også er spennende hvert år er utviklingen av “rekorder per måned”. Av en eller annen grunn håper og tror jeg innerst inne at vi etter hvert skulle få se et mønster som gjenspeiler når det vil være mest nyttig å dra på rekordsanking (f.eks. våren, da mye fisk kommer inn fra overvintring osv). Dette ser ikke ut til å skje, hvertfall ikke etter mine forventninger. Meiteåret 2011s beste måneder ble september og oktober hvor sjansene for rekordtur lå på hele 80 og 75% (fig 2). Det ble ved forrige årsskifte konkludert med at forsommeren var beste rekordsankingsmåneder – en spennende utvikling. Den kumulative utviklingen av rekorder per måned gjennom Meitas’ historie viser nå heller at årets tidlige vårmåneder er minst lukrative, mens en fisketur utført resten av året gir omtrent 40% sjanse for rekordfisk (fig 3).

Fig 2 - rekord per måned

Fig 3 - kumulativ rekord per rapport

I fjor ble det nok brukt litt for store ord angående utvidet brukerstatistikk for Meitas nettsiden – den blir temmelig lik som tidligere år. Her kommer’n. I løpet av meiteåret 2011 har vi hatt 40.000 visninger av Meitas hjemmeside, dette er 10.000 visninger fler enn foregående år. Rekordlista er den siden flest klikker seg inn på, og denne har hatt 5000 visninger i løpet av året. De tre mest besøkte rapportene fra 2011 var, nok en gang, “Utfiskningslag etter piggvar” og “Makrell i bakka, poeng blei fakka” med 746 og 487 visninger. Til sammenlikning er all-time-high (og i en klasse for seg) “Eventyret i nord” (1747 besøk) og “Fiske etter lysing” (1150 besøk), begge skrevet av Einar. Vi har hatt i gjennomsnitt 116 visninger per dag gjennom 2011 (fig 4). Facebook viste seg å være den mest effektive kanalen for å gjøre andre klar over Meitas, og vel også den eneste vi har benyttet. Dette ledet til 165 nye besøkende. Søketermer via google eller liknende som ga Meitas mest treff i 2011 var “uer” og “horngjel” (1425 og 1424 besøk). Lysing inntok en 3 plass med 770 besøk, mens på en finfin 5 plass finner vi populære mysil bergsprekken med 375 besøk.

Fig 4 - besøk gjennom meiteåret

Selv om det registreres at meiteåret allerede er godt i gang, kan det likevel ikke sies for ofte: Godt Nytt Meiteår!

Samtidig skjønner jeg jo at akkurat Einar velger å gjøre det.
Vel vel nok om det.
Det har vært juleferie, og jeg måtte prioritere 2 dager med hundetrening på kvænangsfjellet før jeg kunne lulle meg med chrisjohs,kaffe og hopprenn på den første dagen i 2012.
Når vi leste på forumet at Einar var “igang” med å fiske agn-lake ble vi jo nødt til å bevise våres posisjon. Det blåste bare liten kuling så crisjohs ga beng i stilongsen, vi tok med kald kaffe for å kjøle oss ned, ett isbor, røyka laks som agn og to stikker. På vei til vannet var det god stemning og det er rart det der, hvor ofte det er best stemning på vei til, og på vei fra lakefiske. Uansett, vi gikk ut på isen i god tro, fordi vi veit vi er gode og fordi vannet er helt ok. Borra 3 hull i en perfekt trekant, fora røykalaks i passe mengder og starta fisket med det samma agnet. Agntrytene sparer vi til storfisken. Etter en lang time fikk vi endelig årets første mr lake napp, overraskende sterk motstand til å være lake og jeg tror Einar hadde mista hodet her, heldighvis har jeg temma mye laks i høst og det var nok det som gjorde at jeg berga denna. Og etter 3 lissom nervepirrende minutter krediterer jeg meg årets første, den veide 1,93 kg.
Jeg gleder meg til lake middag og siden Crisjohs har blitt helt konge på fiske mat er det han som skal være lakekokk. I utgangspunktet blir jeg jo ikke sulten av å være i nærheten av denna fisken, men det blir jeg jo ikke av rakfisk heller!

Det var store ord rundt bordet 2. juledag. Magne og Visepresidenten var i tottene på hverandre og lakeracet var i gang, mens vi andre stille tenkte: “you can talk the the talk, but can you do the lak(e). Denne nest siste dagen i året, men godt inn i meiteåret, var jeg i Østfolds dype skoger på jakt etter laka, sammen med Ole Håkon Heier. Sistnevnte hadde lovet monsterlaker i lange baner, men lakefisket er som regel kaldt, jævlig og trådt (etter min erfaring). Denne kvelden var ikke et unntak. Det var – 7 grader og stjerneklart, fine forhold, men vi fikk bare en lake, som ble landet av undertegnede på 710 gram. Men det var en veldig hyggelig tur og en fin start på meiteåret.

Nå gjenstår det å se om Visepresidenten og Magne kan følge opp. 9 av 10 mener at de er fullstendig sjanseløse og jeg er tilbøyelig til å være enig. Lakefiske krever utholdenhet og evne til å takle ekstreme værforhold, noe som dessverre er kjerneegenskaper som ovennevnte dessverre ikke besitter i særlig grad. En må også huske på at – 7 grader i Østfold tilsvarer – 22 i nord.

Det nye meiteåret har allerede rukket å bli etpar døgn gammelt, men det er likevel ikke for seint å ønske alle Godt nytt meiteår! Samtidig minnes om at nye regler har trædd i kraft ifm med Årets Meiter-konkurransen, kortversjonen av disse vil havne under fanen “Årets meiter”, mens det vil opprettes tråd på forumet for spørsmål, avklaringer og annet som måtte dukke opp. Det minnes også om at ikke-meiterapporter kan postes på meitas.net, men det er fortsatt kun meitefangster som teller i konkurranser og som føres på rekordlistene.

Samtidig er det på sin plass å takke Einar for nok et strålende rakefisklag. Nydelig mat, herlig selskap og som vanlig en helt passe mengde øl og akevitt gjorde dette nok en gang til en høydepunkt i det som representerer skillet mellom meiteårene.

Til sist gratuleres Even med seieren i Årets Meiter 2011, mest poeng og enstemmig applaus skal man ikke kimse av. Hurra!

Torsdag 19. januar drar undertegnede og Suter til Trøndelag for litt kystmeite i ulike varianter. De som vil får henge seg på. Even stiller med partyeffekter, husrom og godt humør. Vi meitas!