Solfesken

Vi skulle dra kl 08. Ti på seks satt jeg med kaffekoppen og snusen i vinduet. Mørkt og jævlig og alt var pakket.

Det er noe med morgenen. Ja dere B mennesker kan følge med nå. Naturen livner til i 5-6 tia. I dag var det ikke bare meisene som starta i mørket. Mens jeg var ute å hentet spaden hører jeg en kjent lyd. Jeg værer mot lufta og lyden. Det er rypa. En gjeng beiter langs plenkanten. En følelse av allerede seier ruser i kroppen.

Naboen var her litt over åtte. Guttungen på 3 år satt på scootertanken og den lille kjeften snøflet om maggot og skarpe kroker. Godt tegn det. Vi ga gass oppover i mørket og turen gikk greit. Det skal sies at det er blitt mer behagelig å reise med en 4 takts snøscooter 2010 modell, enn det var før. Er nesten ikke lyd fra maskinen. Men såklart, resten av opplevelsen er noe dritt.

Skulle inn til Skillefjordvatnan. Det ble det lite av når vi ser at løypa ikke er stikket lengre enn til Holevann. 14 000 kr i bot eller plan B? Det ble det siste.

Borer hull og fisker i 20 min. Ikke noe. 20 min til. 2 fisker på land, 780 og 790 gr. Den ene fisken er av en kvalitet jeg nesten ikke har sett før. Feit men slank! Dyprød i kjøttet. Truffet på fjellfinnan et par ganger og de snakker om fisk på 5+ på garn.. Derfor er det fiska en del der, dog uten resultat. I dag er vel det første resultatet jeg kan bok-skrive.

Siden skjedde det ikke mer. Sånn fiskemessig.

Men på tur hjem skjedde det. Det viktigste som kan skje her nord etter 2 mnd med snøfall, kulde og mørke. Sola! Like plutselig som ho dro var ho der igjen. Mitt i trynet. Scootern seigna mot høyre.

Vi stoppa.

PhotoGrid_1453572437100

 

Oppsummering 2. Juledag

Det var bra trøkk i år på 2. Juledag og som en oppsummering vil jeg legge ut følgende meldinger mottatt i ettertid:

“episk lag i år. Fy fela så god fisken var. Og topp stemning. Grattis til XXX med pokalen. Helmax!”

“Unnskyld. Jeg hater meg selv. Ringer deg om et par dager etter jeg har sluttet å grine. Hvis jeg ødela noe eller noe må renses så gi beskjed. Sorry.”

“Nerver? Jeg har ikke nerver. Så langt jeg forstår har jeg ingenting å unnskylde meg for. Ingenting. Er det noen som mener noe annet? Da skal jeg banke de.”

En bra spredd i tilbakemeldingene her altså som oppsummerer kvelden på en utmerket måte.

2. juledag – Jeg er klar, er du?

Jepp. Det nærmer jeg 2. juledag og jeg må ha en headcount over hvem som kommer. Kan melde at den første rakfisken er fortært og den er pikant i år, det må jeg si. Kort ettersmak, men veldig tydelig første touch.

Frikshow


 

Her kommer novelle nummer to (også kjent som den noe svakere andrenovella) fra novellesamlinga “Finnmark 2015 – en novellesamling”. Selv om det fiskerelaterte temaer beklager jeg på forhånd for det generelle fraværet av fiskerier, herunder beklager jeg spesielt fraværet av meitefiskerier. Håper likevel det kan falle i smak hos såvel Meitas-medlemmer som allmuen.

 


 

Hipster

Jeg runder hjørnet og stirrer rett på en vaskeekte samekone. Gammel. Kledd i nydelig samedrakt. Kanskje enfemti høy, sannsynligvis lavere. I handa har ho en pappkopp fra kooperativen fylt med lunka kaffi. Ansiktet er rynkete. Det nærmeste man kommer ei teskjekjerring i levende live. Dette er ikke et dagligdags syn for en søring. Overhodet ikke. Av uttrykket i samekonas ansikt er det ikke dagligdags for samekoner å se 186cm/100kg søring med hipsterhår, hipsterskjegg, hipsterbriller og en t-skjorte det står hipster på heller. For hipsteren er langt utenfor hipstersonen vedtatt av Stortinget i det såkalte hipsterforliket fra 2014: “Hipstere har sitt naturlige leve- og yngleområde på det sentrale Grünerløkka, avgrensa av Akerselva i vest, Korsgata i sør, Toftes gate i øst og Sannergata i nord, med kjerneområde i Thorvald Meyers gate mellom Birkelunden og Olaf Ryes plass. Innenfor dette området settes ingen begrensninger på bestanden, det iverksettes heller ingen spesielle bestandsregulerende tiltak. Streifhipstere kan godtas over hele landet dersom det ikke går ut over enkeltmenneskers eller lokalsamfunns livskvalitet. Ved konflikter utenfor hipstersonen kan det åpnes for levendefangst i felle. Fangstlag må på forhånd sertifiseres for bruk av snurrebart-øl, skjeggolje og tatoveringsmagasiner som åte. Ved særskilte tilfeller kan det gis ordinær fellingstillatelse.” Hipsters er fra Venus, samer fra Mars. Eller omvendt. Planetbanene møttes på Coop Elvebakken i Alta.

I Finnmark handler alle på kooperativen. Primært fordi alternativene er veldig få, sekundært fordi der serveres kaffi og sosialt samvær helt gratis. Kooperativen er samlingsstedet på tvers av generasjoner og sosial status. På kooperativen er alle like sies det. At Petter Northug har blitt Coops fremste ansikt er det få som bryr seg om i Alta. Petter hvem? Er det ikke Bjørn Wirkola kan det være det samme. Fra Coop Elvebakken kan man se toppen av hopptårnet i storbakken på Aronnes. Der er det ingen Petter å se. Ingen Bjørn Wirkola heller for den sakens skyld, det er jo midt på sommeren for pokker. Men han har vært der. Også vant Bjørn hoppuka tre år på rad han. Den tysk-østerrikske. Så har han med fotballsko på beina vinni serie og cup med Rosenborg, toppscorer blei han også en sesong. Kom ikke her med noen hederlige plasseringer i Tour de Ski og måk-og-mæl-ball på Melhus eller Meråker eller hvor det nå er. Samme ulla kan det være, og den ulla er ikke spesielt imponerende. Ikke noe alpakka for å si det sånn. Petter hopper etter Wirkola. Petter hvem? Samme kan det være.

På kooperativen er det ikke en ting de ikke har. Coop Elvebakken selger karpestoler fra JBC. Helt sant. At de ikke har karper i nord er ikke så nøye. I nord må man se muligheter og ikke begrensninger, her lever du ikke lenge om glasset er halvtomt. En karpestol kan jo selvfølgelig brukes til mye annet enn karpefiske. Rundt grillen er den for eksempel glimrende. Den ene dagen i året det er 19 grader og sol. Dagen da glasset er evig halvfullt. Dagen i dag. Eller så kan stolen brukes til å hvile slitne lemmer etter lange dager i Altaelva. For gudene skal vite at det ligger mye jobb bak hver laks som tas der nå. Som om ikke den store stygge demninga der oppe i juvet har ødelagt nok ligger oppdrettsanlegg tett som kviser på en tenårings nese utover fjorden også. Rømt oppdrettsfisk er ikke unntaket, men regelen. Man ofrer verdens mest kjente laksestamme på skattekåte lokalpolitikeres alter. Godt hjulpet av sentrale politikere som gjør hva de kan for å tekkes utkant-Norge med stadige konsesjoner og større del av den økonomiske kaka selvfølgelig. Distriktspolitikken fra helvete som medfører at lakse- og sjøørretstammer er sterkt redusert eller utradert langs norskekysten fra Rogaland og nordover. Jo mere oppdrett, jo verre for villfisk. Fakta. Men man må knuse noen egg for å lage en god omelett selvfølgelig. Eller skyte noen ulver for å få seg et saftig stykke lammekjøtt som dem sier i Senterpartiet. Sympatiske Senterpartiet.

Og man har jo kontroll må vite, det er jo tross alt strenge krav for å bli fiskeriminister her på berget. Nordnorsk dialekt og/eller eierandeler i bransjen, da er man på grensa til overkvalifisert da. Med samme logikk kan man hevde at Ron Jeremy er en framifrå gynekolog. Tvilsomt. Men Ministeren sitter ikke i karpestolen og hviler etter nok en fiskeløs dag i elva. Ministeren sitter i fløyelsmyk sofa på kontoret i Oslo, drikker latte fra en kopp det står Marine Harvest på, og leser gjennom praktverket fra mars 2015: Stortingsmelding 16, Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Vaske munnen sin skulle Ministeren, det er ikke lov å bruke bærekraft og vekst og oppdrett i samme setninga. Det er som å presse motpoler mot hverandre. De frastøter hverandre. Allmennkunnskap. Slik det drives i dag er det ikke bærekraftig. Ferdig snakka. At man da kan snakke om en bærekraftig vekst må man være Minister for å skjønne. Det Ministeren derimot ikke skjønner er hva vi egentlig skal med denne villaksen og disse dustete sjøørretene som svimer rundt og ødelegger for oppdrettsbransjen? Forbanna festbremser. Hadde det ikke vært for dem kunne vi hatt enda mer oppdrett. Penger rett i kassa. Noen flere sjeler i arbeid i grisgrendte strøk. Skatteinntekter til sultefora utkant-kommuner. Noen ekstra stemmer ved neste valg. Mer makt, mer oppdrett, mer penger, mer stemmer, mer makt osv. Ministerens favorittsirkel. Wheel of Orgasm. For folk må jo ha mat og da må vi gi dem det. Og det folk ønsker er unaturlige broilerfisk fulle av soya og fargestoff, for det sier reklamen. Glad laks. Det er dette Ministeren tenker på i sofaen på kontoret sitt i Oslo denne strålende dagen i juli. Den ene dagen dette året folk i Alta drasser med seg karpestolen ut i hagen og setter seg ned rundt en engangsgrill. Flergangsgriller er dårlig butikk her i nord.

Jeg går mellom hyllene på kooperativen. Det er ikke så ulikt butikkene hjemme egentlig, her er smør og melk og pålegg. Unntatt i fiskedisken hvor man velger å selge lomre som rødspette. Men er det så nøye da, flyndre er flyndre. Det er jo ikke sånn at crabsticks inneholder noe krabbe heller. Detaljer. Her er også reinkjøtt og tørrfisk, som man i mine hjemtrakter betrakter som orientalsk på linje med koriander og karri. Jeg holder meg unna. Sunn skepsis. Jeg kjøper heller myggmiddel og myggservietter og myggspiral og myggtipi. Jeg kjøper øl, brød, fløte, bacon og brokkoli. Og mer myggmiddel. Og enda mere til. Fyller store handlevogner. Kapteinen låner villig ut medlemskortet og neste års kjøpeutbytte lukter Syden-ferie og nye vinterdekk. Kredittkortregninga mi lukter smalhans fram til jul.

På vei ut av Coop Elvebakken passerer vi det obligatoriske kaffihjørnet. Sjela til kooperativet. Det bankende hjertet. Her går praten livlig om fangsting, fisking og Dieter Neuendorf. Stakkars Dieter Neuendorf. Men han veit de hvertfall hvem er. Ikke som han Petter som fra en plakat bak dem pusher gullgrovbrød og gullhavregryn. Petter hvem? Jeg overhører en gammel knark som mellom røykhoste og kolspust uttrykker sin bekymring over fangstene i Altaelva så langt i sesongen. Det er visst ikke så bra andre steder heller. Noen mumler noe om bedre tider til svar. Glasset er som alltid halvfullt. Overlever ikke lenge her oppe hvis ikke. Så runder jeg hjørnet og stirrer rett på den vaskeekte samekona. Samekona ser på meg med undring, jeg på ho. Hipsteren føler seg som en utspjåka tulling i møtet med urfolket. Så langt kan altså eplet falle fra stammen. Jeg går mot døra som i sakte film. Slipper ikke samekona med blikket. Uglehode. Ho stirrer tilbake. Dette er noe ho kan leve lenge på, som den gangen et Tivoli med dansende aper og ei skjeggete dame besøkte Alta på 60-tallet. Frikshow, entré 50 øre. Altaposten hadde føljetonger gående i ukesvis etterpå. Samekona humrer av hipsteren, det rynkete ansiktet bryter opp i et lurt smil. Ho holder meg med blikket til jeg er ute av døra. Blikket har tusen nyanser, erfaringer fra et levd liv. Ho er hel ved ho der tenker jeg mens jeg laster inn i bilen. Ho er ekte vare. Ikke feilvare som Ministeren. Gode bytteordninger, men dessverre virker byttelappen å være rota vekk. Faan. Snart har vi rota vekk villaksen også. Helvete. De eneste som gleder seg er Tivoli, for de ser det enestående potensialet i Ministeren. Frikshow, entré 50 kroner.

«Til varmere strøk, jeg behøver ikke pakke badeshorts»

Han kommer sigende. Lukta, lufta og tida stemte. Intuisjonen stemte også. Jo, nå skulle det skje. Jeg kjente stemninga av han i lufta. Der langs elva. Han kom sigende nedstrøms. Tross vindretninga.

Jeg sto bak stammen av ei gammel gråor å lyttet den kvelden. Som så ofte før. Jo, lenge hadde jeg stått sånn å hengt på dette treet. Kjent på været og de forskjellige årstidene. Lyttet og sett. Mørket og kulda elsket på ei seng av hans atmosfære.

Det skal innrømmes at jeg glemte meg bort noen ganger. På sommeren. Da var jeg inne i det selv. Inne som en av alle de som er der ute langs elva, langs vannet, på havet eller på fjellet. Fisket laks, badet i kulpene og var sammen i sommernatta. Da er en inne i sirkelen og den spinner på riktig. Naturen er rik og jeg likeså. Men nå var det dette draget da..

Skogen og elva hørtes nesten ikke i november. Strandsnipa som jaga langs bredden var borte. Gulerla og Vintererla med sine glade kvikk og lette stjerter var heller ikke å se. Laks som slo saltomortale i den lyse sommernatta, borte. Ting tok til fornuft og forlot dette døde. En genial strategi som jeg undertegna selv om jeg sjøl sto her. Bare Fossekallen var å se. Den dykket og svømte som før. Alt og alle venta på han.

Jeg rykker til. En sprengende kulde i trynet. Iskaldt vann, uklart blikk og et dunkelt lys. Prøver å komme meg opp, men en sinnssyk smerte kjennes rundt nakken og presser meg ned. Jeg skjønner jeg har vært borte og nå har våknet. Det bytter grep. En jernhand så kald, at selv Hufsa fra Tove Janssons verden ville vært varm, har tak om skallefeste.

Han tok meg som vanlig. I et lite sekund der en var ukonsentrert. Joda alt var som det skulle være. Styggen hadde tatt meg som ei kveite tar et småsei-slep på Sørøya. Den andre handa var låst rundt håndleddet mitt. Dirrende bevegelser og enkelte harde rykk. I hellvette var det han dreiv med?

Jeg fikk fokusert blikket mitt og jeg skjønte jeg stirra ned i vann. En kritthvit bunn med noen mørke innslag. Å der, en blink. Agnet med maggot. Før jeg får tenkt mer ser jeg ei diger røye sige inn. Den stopper. Styggen stopper. Så siger den vekk. Styggen slipper. Med en hvesende latter forsvinner de begge.

Jeg har sesongdebutert på isen.

 

 

 

IMG_20151106_195302

Trondheimsfjorden fiskefestival

Var med på konkurransen i denne festivalen, som foregikk i helga.

Fredag var det tacklebinding og foredrag med Bjørn F.L. fra Nidaros – fikk ikke sett det. Lørdag var det prøvefiske før søndagens konkurranse – hadde ikke tid. Søndag var det konkurransedag.

Båten var fyllt opp med 4 fiskere og en matros/ekkoloddekko. Arkhom, Ulf, Lasse og jeg sto for fiskinga. Torbjørn for god stemning og fersk info fra ekkoloddet. Båtene som var med samlet seg klokka 10 på søndag, og man skulle stå i innveiingskøen kl. 15. Det kila litt i magen når 130 hestern ble satt på full-fart-framover, og alle de andre båtene som lå klare gjorde det samme. God stemning. Vi hadde visst kunnet kjørte så sakte vi ville, for ditt vi skulle for å fiske flyndre, var det ingen andre som hadde tenkt seg. Av gode grunner. Prøvefiske har sin misjon, og vi kasta bort nære to timer av fisketiden på flyndredrifting uten resultat. Joda fikk knurr på 300 gram. Men ingen flyndre.

Videre dro vi på djupet for svarthå og hågjel. De fleste fikk svarthå, men bare Arkhom fikk hågjel. Min var på 230 gram. Fikk en hvitting på 750 g samtidig. Etter det dro inn til flystripa for hyse, torsk, lysing og sild. Fikk sild på hekla, men ikke noe av det andre. Helt til slutt var det bergnebbfiske på moloen. Her ble det mikrosei og vanlig ulke på 32 gram. Lasse fikk 7 arter, da han dro undermåls torsk og hyse når vi fiska etter flyndre. Selv fikk jeg 6.

Vi fikk til sammen 10 arter på båten, og det hadde holdt til topp 2 plassering om en enkeltperson hadde fått dem. Så vi var ganske nær, og neste gang surrer vi ikke rundt etter flyndra SÅ lenge. Har ikke fått sjekka hva vinnerne fikk, men vet det ble tatt mange lysinger på 3-5 kg og en knurr på utrolige 1,1 kg. Konken var overraskende artig, men tror nok det sosiale om bord i båten var svært medvirkende til det.

Fiskene som har vekt, ble tatt på agn. Bilder kommer nok etter hvert.

Kveldsaktiviteter

Jeg liker ikke den mørke tida. Tårene triller når vi stiller klokka. Dritt.
Men en positiv ting er det med dette tidlige mørket da, man kan jo stikke ut å lyse med lykta noen timer uten å ødelegge morradagen fullstendig. Tre turer har det blitt, to fisketurer og en kikketur:

Tur 1 – vindustur i vesterled, 28.oktober:
Prøvde en ny plass som etter flyfotos og sjøkart så mer enn spennende ut, her dufta det varer og andre artigheter lang vei. Men nei. Mye mer stein/tang enn forventa, artig var det dog at alle de ti åpne sand/grusflekkene jeg fant holdt hver sin skrubbe. Den største skremte jeg selvfølgelig, mens resten var javnstore med den jeg fikk på 440g. Tipper den jeg skremte minst var det dobbelte. Holdt på å tråkke en 2kgs-torsk i hodet ved utvading, den spiste krabber i fjæra. En annen strand rett ved var nær perfekt i utseende men hadde ikke en eneste spennende fisk å vise fram. Skuffende tur, etter to timer dro jeg hjem. Tre spillende gresshopper ga en viss sommerfølelse.

Tur 2 – ekspedisjon i lakseland, 1.november:
Tok med guttungen på en bekkevandring i en sidebekk til Mandalselva. Vi vandra kanskje 100 meter bekkelangs før vi snudde, men rakk å se noen mindre ørreter, en kilosørret og en 2,5-3kgs-laks som rosinen i pølsa. Dessuten er det alltid gøy å lyse med lommelykt i mørket på helt generell basis. Topp stemning hos far og sønn, anbefales!
Ørret i bekken

Tur 3 – vindustur i gamle trakter, 3.november:
Norges sydligste vindusfiskeplass (?) fikk et nytt besøk i går. Når jeg var der sist gang for en drøyt år siden så jeg mulle, kilospiggvar og noen ganske ok skrubber. Nå så jeg småskrubber, etpar mikrospetter og en bittebittebitteliten piggvar. Samt en svartkutling jeg skremte som garantert hadde bikka 50grammærn, den var schwær! Men fangster blei det lell, det var nemlig litt ulkefisk å se. Oppildna av Toffes panserulke blei samtlige sjekka godt ut, men når jeg trodde jeg endelig traff jackpot viste deg seg bare å være en liten dvergulke. Jaja, tøff var den uansett. Etpar større dvergulker nappa jeg også opp, og kan med dette fastslå at den opprinnelige dvergulkerekorden på 50g ALDRI veide 50g. Den var nok ikke stort større enn de på snaue 30 jeg fikk i går. Så blei det vanlig ulke, sandkutling og ny pers på svartkutling. Til min store overraskelse er nypersen på svartkutling også ny MR, har du sett. Gøy. Med smal margin dog….33,65 gram mot gjeldende 33,02 gram. Og til glede for alle vindusbitrere kan der opplyses at den blei tatt uten bruk av vindu, men fra brygge, dog lokalisert med hjelp av hodelykt. En spillende gresshoppe og 10 grader i lufta ga håp om fortsatt sesong en stund til…
Mikrofiske

Til Årets Meiter: Skrubbe 440g, vanlig ulke 64.9g, dvergulke 28.99g, sandkutling 1.84g og svartkutling 33.65g (MR).

I vinduets tegn

Zzzzzz…ombie. Har blitt noen kvelds og natturer siste uka hvor ambisjonen alltid er å være hjemme igjen til rimelig tid. Det går jo aldri for når man først er ute og trasker så er det jo så utrolig mye å undersøke. Og når man først er ute kan man jo like gjerne strekke det litt til, og så videre og videre. Resultatene er ikke så store (enda) men har blant annet kommet litt tettere på ringbuken i det siste. Om det er fordi de har invadert stranda jeg går på, eller det er fordi jeg har fått øynene opp for dem vet jeg ikke, men det er en god del av disse små, sære oransje hvertfall. Har forsøkt mikrokrok med diverse agn; biter av kokt reke, strandreke, mysis, diverse tangkryp, men ingen uttelling – de blir bare redde og vrikker seg innover taren. Noe uttelling har det dog blitt i form av bånnulker, hvorav et eksempel her meldes inn, 60 gram var den. Også en sandkutling, 4,59 gram – usikker på om den er stor nok til å claime rekord (er det 1 eller 2% feilmargin vedtektene sier?), men utlikning er det hvertfall.. Stoore skrubber har jeg og sett på grunna nå, de har også sluppet unna enn så lenge. Regner med to be continued, har ikke gitt meg enda.

20151023_233920151028_003154

Loopen, Juksaloopen…

Fra loggen:

«Helvette dere fisker!» sa jeg. Lars og Storstein Jr henta meg i en Sørøyfjord. De gliste litt usikkert mens jeg slengte 4 harer og 2 ryper ombord. Men strammet seg opp. Snakka om laks. Han snakka om kveit. Tror de mente det. Det lød som godmorgen norge en hverdag eller den djevelske elkjøpreklamen vi alle slår ned og bort.. Jeg falt ut…

Vi sa ikke så mye på tur mot hjemmehavna. Hva faen skulle en si når folk satt å glante mot fjell og ellers svak natur? Jeg snørra. Gassa Yamaha 50 hestern opp i 4800 omdreininger, og tilta perfekt med tanke på vekt. Det lå i fangstnævven husker jeg at jeg tenkte. I det Kværnøen traff bølgene som den elsket best, og motor og fart var i symbiose, stilna praten. Frode og Lars hadde snakka om teiner og sjøørretfiske på sørlandet. Nå ville de spy. Jeg la meg mot venstre for å få litt ekstra sjø…

Da jeg omsider fikk baksert de to stive pinnene inn i badstua, fikk jeg vrengt på meg  en overlevelsesdrakt. Jeg kneppa en kaffe med Toffe og Tobben, mesterne, før jeg steg ut i mørket.

Fikk starta opp og gikk på kurs av karlsvogna. Utenfor skarveskjærre gled dressen opp. Det var desverre ikke lemmet som kom frem. Det var juksahjulet. Selve pryden, torskens eget banner og skreiens juvel.

Dette var ikke blått og galvanisert som de lagde i sør. Nei, det var et såkalt åpent hjul. Lagd i tungsten. Et gamelt drivhjul fra en russisk T-55. “Detta hjulet kan førr faen valsen” ropte jeg, mens jeg drylte unna grønnsporing som dørken lå full av.

I det mørket, klokka og bølgene passerte 5, var vi i gang. Det vina såvidt i hjulet. Jeg tok meg en snus og kleppa inn tre ok torsk på 13-19 kg. Bonus var en sei på 8. Greit. Jeg spytta ikke snusen. Små små uer og ei og anna sandskrubb var det de hadde brent 120 liter bensin på. Bannskapet freste mens silda fikk ekstra fart i det æ kasta på tur ned i en 9 meters krappbølge.

«Faens opplegg» hørtes vagt mens jeg spiste og snakka i sitronkjeks. Den alt for lille 20 fotern hadde nå slagside på 20 cm. 15 kvitkassa , fra «Olsen, Båtsfjord» og «Hansen, Berlevåg» lå med topp av sløyd torsk. Jeg måtte til Hasvik å levere. Via hodelykta fikk jeg skutt fire harer på tur inn Hasfjorden.

Klokka var akkurat passert 19 da jeg entra rorbua. «Åja!» sa hipstern. «Fætta?». Det dogga for han. Jeg spiste tillagd kveite med det ene og det andre. Jeg spytta i nævven. Klinka ned et lite glass akkevitt. Alle stoppa opp. Hipstern dro seg i skjegget… Stammet.. «Det var jo karaffelen ??» Jeg strøyk kjeften. Nok var nok. Tomprat fra en fylkesbyråkrat. Juksaloopen var i gang..

-Kapteinen

 

IMG_1475

En natterangler og en bedagelig en

Natterangling starter for min del ca. kl 23. Før var det senere. Denne gang startet fisketuren kl 23 så det i seg selv var helt sykt, og sykere skulle det bli. Gikk med vindu på en plass jeg etterhvert har blitt godt kjent med og hvor det som regel er stille vann selv med litt sønnadrag. Denne kvelden var det nettopp det, litt sønnadrag, så jeg stressa i vei til stilla i sydenden av stranda. Her er det variert bunn med definerte områder av sand, mudder, tang, stein og ålegress, alt innenfor noen få titalls meter. På veien spruta skrubbene til høyre og venstre og tangklasene fikk ligge i fred denne gangen. Vel fremme gikk jeg mer systematisk til verks men det var lite å se. Noen små flate og litt kutling her og der. Litt frustrert over tap av flere timer søvn nappa jeg opp en sandkutling jeg var ganske 20151019_235732fornøyd med, 3,87 gram. Var så mer eller mindre på retur da jeg la merke til en lengre og litt tynn ulke. Stort hode. Hmmm. Den fikk en rekebit som den ganske så tålmodig lå og kikket på før den forsøkte å smake litt på den. Prøvde et mothugg men nei, den hadde bare smattet litt på rekehalen. Ligner ikke ulka det. Bytta til mindre krok, mindre rekebit og prøvde igjen. Ny smatting. Betraktning. Smake litt til. Så…la fisken seg like gjerne oppå rekebiten? Det skulle vise seg at akkurat denne ulka hadde munnen plassert mer under hodet enn de vi er vant til, så den hadde egentlig kost seg en stund før jeg forsiktig løftet stanga. Og der satt den. Fightet som en pinne og lå helt rolig i hånda der jeg veide mens blitsen hagla, panserulka, 35,38 gram! Det var bare å pakke og dra. Panserulka vifta seg så bedagelig avgårde med brystfinnene, og overså tilsynelatende hva som nettopp hadde skjedd.

20151019_23580720151019_23560120151019_23591520151019_235541

Older posts «