Sørøya 2016

I påvente av en hel rapport fra årets tur til Sørøya kan noe av fisken som (stort sett) ikke ble landet ses her. Enjoy:

November har kommet

Og lagt igjen sludd.

Etter en oktober som til de grader har vært preget av krystallklaredager. Hvor sola har stått lavt på himmelen i øst, og kveldene har vært knyststille og stjerneklare, vendte vinden i en ukes tid til vestavær. Nedbør og frisk bris.

Med andre ord: Havnatid. Kalenderen telte 27. oktober, og været var friskt. Ingen gidder å stå på havna for morroskyld på kvelder som det. Mitt que. Lasse var i bursdag. Ulf stakk innom i ti minutter, før han stakk halen mellom beina og lot meg være igjen aleine. Jeg skjønner ham godt, men uten å ha vært på fisketur for meg selv siden tidlig september, var sulten større enn vettet. Hadde med to stenger, to glidebommer og en 170 grams ørret. Hadde nesten glemt hvor vanskelig det kan være å tre` myk fireline gjennom trange glidebommer i mye vind. Så skjedde det lite i to timer, bortsett fra en gledelig telefonsamtale med en ganske offensiv Mort. Mot slutten gikk det på en fisk på karpestanga, var ganske sikker på at det var hågjel, men motstanden under innsveivingen luktet kloskate lang vei. Og det var det. En fin kveld ble krona med 624 gram flatfisk. Rett inn på 2 plass på NMlista.

klo-1 klo-2

Sommerfiske i september

Den siste uka har levert fantastisk vær og da er det lett å prioritere fiske for eksempel fremfor soving. To turer med vindu har det blitt, en på øst og en på vestsida. Turene ga ikke så veldig stor uttelling utover opplevelser. Jeg havna i tidenes barnehage for tunge og tok en av de en rask tur på land for innsjekk. Hunreogtjue gram. Velvel, de blir nok større neste år. Den andre turen ga ei tunge på 360 gram, liten men samtidig ny pers. Samme tur tok også Tidenes skrubbe turen innom stranda og viste seg før den fnøs bort agnet jeg serverte og tok turen dypere igjen. Vanskelig å gjette vekt, men jeg måtte se to ganger for å avkrefte lita kveite. Turen ble avslutta med angrep fra en tokilosørret rett i skinnleggen – takkskarrufaenmegha.

20160913_22241520160919_23031820160919_230241

Innimellom vindusturene fikk jeg klemt inn en heldag med fatter og Aksel på Rauer. Krystallklart vann, stekende sol og vindstille ga perfekte forhold for duppmeite etter leppefisk. De helt store fiskene uteble, men vi koste oss med berggylte på 1000 gram, blåstål på 340 gram, grøngylt på 60,3 gram og bæsjnebb på 28,9 gram. Aksel kan og melde om berggylte 890 gram og bæsjnebb 39,6 gram til Meitas Junior.

20160917_16065320160917_16293920160917_16473020160917_16162920160917_140553

Til slutt må jeg også presentere et stillbilde fra Waterwolfen under makrellfiske i sommer. Filmen var mildt sagt actionfylt.

20160814_213137

Walk of shame

For omtrent 15 år siden satt jeg i stua i Langesgate og gleda meg. En av de jeg bodde sammen med, et fremtredende medlem av Meitas, hadde landet en både sjelden og fin fisk kvelden før. Han hadde fått napp hos ei søt lita lomre, som hadde lagt seg på rygg for hans lange, tynne aberdeenkrok, agnet med en type personlig smøreost.

Han hadde tatt med lomra hjem, fått av henne alle lag av skinn, finner og strømper, og så avsluttet det hele med krokutløsningen.

Nå var tidspunktet kommet for å sette fisken ut igjen, så hun kunne svømme tilbake til den merkelig verdenen hun kom fra. En verden som fortonet seg fullstendig urasjonell i Langesgateguttenes hoder. Han regnet med at han skulle få fange flyndra igjen, for hun hadde fått sansen for hans smøreost den kvelden.

Jeg satt og ventet på «the walk of shame».

Jeg hørte det begynte å klikke i høye flyndrehaeler borte i gangen. Men der dukka jammen fangstmannen sjøl opp først, med det feteste gliset jeg til da hadde sett. (Han fanget verdens største av en karpefiskart noen år senere, og da var gliset enda bredere) Han sa «Du vet Even, lomrer er litt forlegne av seg, kan du gå inn på rommet tror du?» «Hva faan, ho kan ikke ha vært særlig sjenert i går, walk of shame er prisen å betale» svarte jeg. Meitasmannen spurte meg engang til, og jeg måtte innfinne meg med å gå glipp av en ytterst sjelden opplevelse der i gården. Jeg har sjeldent blitt så skuffet over å gå glipp av en flyndres flaue retur til tilværelsen som en usynlig grå mus på havets bunn.

 

15 år senere var det min tur til å gå «the walk of shame» I dette tilfellet var det i innveiingskøen til Trondheimsfjorden fiskefestival. Jeg hadde fått 8 arter, lange, svarthå, hvitting, kolje, sypike, bergnebb, knurr, makrell og var tålig fornøyd. Kanskje ikke noe topplassering, men sikkert innen topp 10. Når vi kom til køen å så rundt oss (Lasse var også med. Arkhom gadd ikke) var det lett å se at vi bar den letteste børen. Og da den overivrige, og hojlende konfransieren messet om alle artene den og den tenåringen hadde fått, og om hvor store fisker 11 åringen og kompisen på ni hadde landet, ble det putselig uhyre flaut å stå der i køen, med hver vår brødpose med fisk. Med blikket stivt festet på et punkt langt ute i horisonten, og en ubehagelig kvalme like under adamseplet. Da køen var lang, måtte vi forvente 20 minutter med denne torturen. Vi feiga ut og droppa innveiinga. Ikke ulikt det den søte lomra gjorde i guttekollektivet noen år tidligere.

I motsetning til flyndra, forble fiskene mine uveid og ufotografert.

Gullguttene

Når det åpna seg en mulighet for å tilbringe lørdagskvelden trøkt mellom E18 og et skittent vann var jeg ikke vond å be. Ikke Jon heller, tro det eller ei. Og riktig så trivelig hadde vi der vi satt og stirra på dobbene med det javne suset av tunge og lette kjøretøyer som nydelig bakgrunnsmusikk.

Og fisk var det også, men lette å kroke var de ikke. Dobba går, null fisk. Dobba går, bom igjen. Dobba går ut i år. Rygg i rand. Dobbba går, der satt den. Fin pinne, 610gram hos Holtan. Og det var det. Mere klarte vi ikke å fange. Og det tar vi selvkritikk for. Likevel var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Gullfisk

Kort om lite

Fikk en liten svipp i båten på lørdag. Sola skinte,men det blåste hardt. Dermed blei det drifting over sandslettene uttafor Sjøsanden i håp om å finne en noe større rødknurr enn de som er støpt i 250gramisch-forma. Vinden gjorde det svårt å holde bunnen på dypere enn 10meter med 150g. lodd, så da blei det grunnere enn det. Og der var det lite rødknurr si, godplassen er jo også noe dypere enn det.

Lang historie kort:
6 stk rødspette, største 410gram.
4 stk knurr,største 200gram.
2 stk sandflyndre,største 250gram.
Fisket foregikk med to-kroks slep med langskafta kroker i str. 4 og 8 agna med reke og makrell. Fikk flest fisk på reke. Gret.

Rødspætta

MR med mer i Mandal

M/S Meite-Marit 2.0 har smakt på saltvannet i Mandal ved opptil flere anledninger siden ho blei sjøsatt seint i juli. Noen turer har vært familiekos, andre har bydd på muligheter til fiske. Og en og annen fisk har det da også blitt:

5. august: Innimellom en “eviglang” sommerkuling var det meldt et lite øye med 1-3m/s en morrakvist. Og det stemte for så vidt, men jeg hadde helt undervurdert den gode gamle dønningen, for anledningen krappere enn normalt. Så fort jeg stakk nesa klar av beskyttende øyer blei det banking og slåing og maks 5 knop, planen om skikkelig dypvannsporno utgikk dermed. Litt innaskjærsfiske kombinert med sightseeing i for meg hittils ukjente kroker av Mandals skjærgård blei dermed formiddagens dont. Fangster: 16 stk makrell, største 290gram. 3 sypiker, største 60gram. 3 blåstål, største 260gram. 2 hvitting, uveide.
Makrell Blåstål

7. august: Ute på en liten kosetur med en kompis. Driftfiske ga rødknurr, 240g og pipestemme. Alltid pipestemme når denna dukker opp si. I tillegg blei det en uveid torsk på rundt kiloen. Kompisen var kongen av dorga når vi prøvde et drag etter havabbor, dog var det lyr og makrell som beit i stedet for gildfisken.
Rødknurr

16. august: Far og sønn-tur til Ryvingen i nydelig sommervær, skikkelig stas. Helt bleike ved utror og når vi la oss til i havna der ute var det opptil flere spennende fisker å se på leopardbunnen. Dog blåste det noe opp mens vi var på rusletur til fyret, så det planlagte kikkfisket når vi returnerte til båten blei veldig vanskelig. Men vi hadde jo tatt med et akvarium å ha fisken i, så litt blindfiske var vi nødt til å kjøre på med. Guttungen syntes det var vel så stas å løpe rundt å hoie, dermed tok jeg meg av fisket. Og det var jo greit, for den første fisken som beit var en ganske så stor svartkutling. MR-stor faktisk. Med god margin. 52,89gram må jo sies å være greit. Opp i akvariet med den. Like etter fulgte en dvergulke på 22,2gram etter før en noe mindre svartkutling fikk æren av å avslutte ballet. Artig med akvarium, anbefales for store og små!!
Svartkutling Dvergulke Akvarium

Til Årets Meiter: makrell 290g, sypike 60g, blåstål 260g, dvergulke 22.2g, svartkutling 52,89g (MR)
(Så skylder du meg pointse for suter 2470g Toffs. Og karussen fra pokalkonken da, men den er jo blodfersk)

Pokalkonkurransen 2016 – Bugården

Dobba

Lørdag 13.august.
Parkeringa var full og det var horder av mennesker i Bugårdsparken. Lite visste vi at interessen for årets pokalkonkurranse var så stor ute blant folket, vi visste heller ikke at Sandarcupen ble avholdt pokalhelga. Ei heller var vi kjent med at rottebestanden har tatt seg såpass opp i parken at rottene rusler rundt i dagslyset på jakt etter mais og loff. Sånn sett var det kjedelig at vi skulle fiske med nettopp mais og loff.

Kvalitet framfor kvantitet.
Mange meldte tidlig inn “gyldige” grunner for å ikke være der. Åååhhh, jeg kommer til å ha en steik i ovnen. Åååhhhh, jeg har så mange ungær. Åååhhhh, Libjønn og Snåsabjønn. Så kom det noen avmeldinger helt på tampen også. Klassisk frykt for å bli mosa. Men med listefyllet skrella av allerede før konkurransestart var det et desto mer spissa startfelt som stilte til fellesbefaring litt over kl 17. Det vil si, 3/4 av startfeltet stilte, sistemann syntes det var sløsing med energi. De som ville vinne pokalen var:
Toffe Holth, odds 1,50. Har tilsammen tre pokaler på samvittigheten, er regjerende pokalholder og vant sist gang konkurransen var i Bugården. Bor i Fjordn og har Bugårdsdammen som sin private lekegrind. Storfavoritt.
Lars Berg Holtan, odds 2,25. Aldri nappa pokalen, en bitter andreplass i 08 er det nærmeste. Men er spesialist på innlandsmeite og har tidligere levert flere stødige økter i dammen.
Jon Gogstad Thorsen, odds 3,5. Tidligere en å regne med, men har lite å vise til i senere tid. Vant pokalen på taktisk fiske under Battle of Bogen i 08. Dyktig fisker, men usikker form.
Bønna Stenseth, odds 5. Har grenseløs og lidenskapelig forkjærlighet for duppmeite, i tillegg til å være spesialist på karuss. Hvilte seg i form inn mot konkurransen og sparte energi på å droppe fellesbefaring. Har tidligere vinni pokalen 1 gang etter magiske stam-evner i naturskjønne omgivelser.
Pokalplassen

Konkurransen.
Etter befaring og vurdering av hordene med folk i parken blei tarmen foretrukket som fiskested. Nært brua var en fin plass med mulighet for å dyppe duppen i både øvre og nedre dam. Reglene ble justert før avfiske og lød enkelt og greit på størst samla vekt innenfor konkurransens tidsavgrensning 18-21.30. Minstemål var 400gram og alle arter var gjeldende. Det var maks lov å fiske med 1 stang. Hvis ingen fikk fisk ville konkurransen gå over i silvergoal 21.30-22.00. Hvis fangstene fortsatt var fraværende innen den tid ville det bli rein goldengoal etter kl.22.00. Grunnfor, mais og brødbiter blei slengt ut i det konkurranseklokka klang og rett etter fulgte dobber med gjærbakst på kroken etter. Jon og Lars starta konkurransen i øvre dam, Toffe og Bønnen i nedre. Alle deltakerne holdt seg innenfor en radius på 4 meter og slik sett var konkurransen så sosial som det er mulig å få den. En kiloplussær kom raskt svømmende forbi i øvre dammen og ga håp. Men akk, en kukk gir ingen orgie. Så når observasjonene av fisk tiltok i styrke i nedre dam flytta vi alle dit. Fire på rad. Og rottene da. Dobba går…..ikke. De var særere enn noen gang dissa karussene. Flere fisk var innom og sa hei, men ville ikke ha krokagnet. I stedet sto de bare å glante. Gjerne rett under dobba. Og sånn gikk nu tida. Og når bevegelsene i dobba endelig kom blåste vi dem, en etter en. Alle hadde fisk på swimmen og alle hadde sine bevegelser i dobba. Mest episk var Jon sin gullsjanse kl. 21.26, der han i et lite sekund kjente motstand der nede før kroken fikk godt feste i den overhengende bjørka i stedet. Da blei det silvergoal hvor Lars halvveis utti hadde på en fisk som satt på i 3-4 sekunder før den datt av. Banneord. Dermed glei konkurransen ut i goldengoal og det lød stadig opphissede lyder fra deltakerne da fisk var innom å smånappa eller stjal agnet eller bare sto og stirra. I det hele tatt var spenningen til å ta og føle på, vi glemte til og med bort rottene der vi satt. Unntatt når de kom svømmende mot snørene våres selvsagt. Og så, bang, der gikk dobba til Holtan. Først steig den den, deretter forsvant den ned og utover og tilslaget satt perfekt, fighten var som alltid som å dra inn en pose og håvinga gikk på andre forsøket. 870gram/35cm. Så lite skal altså til for maks glede. Vi fiska litt videre for at flere skulle får fisk og Toffe fikk på 1190g om jeg ikke husker feil og Jon på 900+. Når vi lyste opp swimmene sto det gjerne stappa med fisk der, de største bikka halvannen kilo glatt. Men spesielt bitevillige var de jo ikke. Som en kuriositet nevnes Jon sin MR på dykkende stokkand, 540gram klokkereint kroka i nebbet. C/r.
20160813_224154-02 Bønna Stokkand

Festivitas.
Siden det drøyde med fangstene bikka vi midnatt før vi ankom casa Toffe. Der blei det opptil flere glass øl, noen klunker brennevin og stekte pølser til alle. Pokalen blei overrekt og alle hjerter gledet seg. Toffe dro til og med fram gamle papirbilder fra skuffen og vi gledet oss over vinterferien til Lierne i 97, sjøørret på Bornholm i 03 og annet snadder. Klokka 4 var det natta. På morran var det kaffe og morrabad, fyttikatta for noen fasciliteter!!
20160814_003315-01 Bassengmoro

Årets sølvsug i nord er gull!!

Etter en vinter med god snøproduksjon og fluebinding var en så klar som en kunne bli. Vår bestevenn laksen var igjen på hjemreis innover fjordene. Velkomstkomiteen jobbet på spreng for å ta han vel i mot.

I år var satsinga større en noen gang. Tre elver på samme tur. Det var elvene Kaktusjohka, Raptusjohka og Lapskausjohka, i den rekkefølgen, som sto på programmet. Dette er elver av uviss størrelse. Thorin og Mats kom fra Tromsø og jeg møtte dem på en rasteplass like ved (?). Jeg mente turen gikk via Finland og innover grensetraktene. Mats mente vi mest var i troms. Even som var dårligst på orientering, tok bind for øynene og teip for kjeften rett før han skulle uttale seg.

Utrolig nok fant vi frem til disse rennende perlene etter en tur i bil. Vi måtte både gå langt og kort. Brukte både båt og sko. Ja en hel rekke hjelpemidler ble tatt i bruk. På et tidspunkt måtte Mats bytte til seg informasjon om fiskeriet. Et par glassbiter, ei klinkekule, litt alufolie og et speilskår var nok til å innlemme han i johkas gloryhole. Vi gliste. Alt stemte.

Å for et fiske og for noen elver! Undertegnede var stolt over å få fisk i alle elvene og tilsammen 5 laks. De andre fikk hver sin laks. Det kunne ikke blitt bedre. Roa var unik på denne ekspedisjonen. Satt gjerne 2 timer å kokte kaffe og spotta fisk ved kulpen før vi startet. Måtte en roe ned på laksen var det bare å gå over på 0.16 fortom og tørrfluer. Røyer fra 600 gram til 1500 gram tok i som nissen spiser mandarin og ikke klementin på julaften.

Vi traff vel en og en halv fisker i disse elvene på 7 dager. Hemmelig altså. Å sånn må det også forbli. Vår ed til disse elvene står sterkt. Men om dere spør Nina Pril eller Pål Balansen får dere kanskje svar.

—Takk—

Epilog

Når jeg kom hjem satt to lakser til. Sypika hadde som vanlig en egen ordning med døgn i elvene nordpå i år. Jaggu hadde han ordnet seg kort på lordens vald. Det resulterte i bla en markfisket laks på 1.7 kg. Vi ligger da likt i årets internkonk med 9 laks hver. Storstein Jr med 8 stk. Altså er alt åpent.

Det siste jeg gjorde før jeg kastet meg rundt og kjørte for å få doping og trylledrikk i Tromsø, var å sikre laks nr 9. Den satt på mark og vekta stoppet på 2.1 kg. Meitepoeng i kassa til Lusuern og Sypika der. Men laks er og blir gøyest på flue spør du meg. Tre hofisker mellom 1.5 og 5 kg svømmer stadig rundt etter et kort opphold på land. Å det beste av alt er at sesongen er langt fra over.

IMG_1934 IMG_1929 IMG_1920 DSC_0138 DSC_0127DSC_0032 DSC_0061DSC_0039DSC_0057 DSC_0077 DSC_0014

 

En svenske lærte meg å fiske suter

Fikk tatt meg en tur til RjukanRock i år ævv, midten av juni er en fabelaktig tid i Telemark! For fullt visuelt utbytte la jeg kjøreturen fra sørlandet oppover vakre Setesdalen, tok til høyre rett etter Valle sentrum og kryssa Austheia før jeg ramla ned i Dalen, satte nesa videre mot Åmot og Rauland, sa hallo til Møsvatn og sklei ned mot Rjukan som en avslutning. Et obligatorisk stopp for turistbilde av Vemork måtte også til. Fytti for en fin tur, alle i bilen var enige om at dette gjerne må gjentas. Anbefales!
Dalen Totak Vemork

RjukanRock var topp notch, Anders Mossing nydelig vertskap og været bra. Dagen derpå prøvde vi å overliste etpar overraskende fine ørretpinner i Måna med mark, men de ville bare vake på fluer i stedet. Dustefisk. Når alkoholen var ute av kroppen satte jeg dermed nesa mot Østeråa og ordentlig fisk. Suter, suter, suter!
Markfiske Østeråa camping
Kom fram i 20-draget på kvelden og fora kjapt opp med litt strøfor, mais og knuste boilies. Tre stenger i vannet, to med dobbagår og en boltrig. Satte opp telt, spiste deilig mat og nøyt livet i solsteika. Blåste det som var av dobbeaktivitet, er så vanskelig å kroke fisken. Dvs, jeg klarte å kroke en, men den datt av etter lengre jazzing i blekkene. Røyk ikke, datt av. Iddioti, med dobbel d. Dermed var det boltrigen som åpna ballet – en deilig dame på 1,97kg ga en frisk kamp i åpent lende. Så blei det stille og jeg rigga om til to boltrigger før jeg krøyp ned i påsan. Men etter bare en liten halvtime strekk hylte det infernalsk uttafor teltduken og jeg måtte opp å kjøre fisk. Sterk og stor var den og veiinga avslørte sågar at det var ny pers. 2,46kg og hurramegrundt. Ned i påsan igjen, men hadde vel knapt sovna før det sang i varsleren igjen og ny heftig fight var i gang. Nok en gild fisk, nok en pers, 2,47kg denne gangen. Småskala oppgradering der altså. Så blei det nesten 3 timer i drømmeland før jeg blei vekket i 6-draget, men fisken var borte før jeg var ved stanga. Klokka 7 kom turens siste fisk på land, en illsint herre på 2,2kg. Fy søren så gøy, dissa hannfiskene er virkelig spinnville altså! Etter en deilig frokost med bacon og majones blåste jeg noen dobbefisker til før jeg satte kursen sørover igjen. Denne gangen var det Lunde – Drangedal – Toke og så kjipe E18 som fikk æren. Nydelige Telemark altså!
Suter 1970 Suter 2470_2 Suter old school

Older posts «