Tallknekking 2014

Det ble ikke som planlagt dette. Jeg var lenge tilbøyelig til å skylde på mangel på tid, demotivasjon, prokrastinering, månefasen eller astrologi. Uansett når og hvordan jeg forsøkte så ville tallknekken seg ikke. Så viste det seg til slutt at det bare var mangel på excel. Open office, Libre Office og røkla – hæ hæ, ta en bolle. Så, med innkjøp på plass og programvare i boks så ordna det seg og universet er igjen i vater. Her følger tallknekken for 2014.

En ny gren av året, som oppgjør for lang ventetid, er artsknekker’n: hvor mange nyregistreringer er bidratt med til rekordlista. Dette er en ekstremt langsiktig gren hvor det bli vanskeligere og vanskeligere å endre resultatene ettersom nye meitasarter klokker inn per fisker. Oppnådde resultat per fisker kan såklart ikke minke over tid, og det kreves kløkt og dyktighet ettersom tida går og arter registreres. Både utland og inland teller. Så..tatarata ta-ta: på topp av artsknekkern finner vi Einar med 27. Jon ender på andre med 22 arter og Toffe på tredje med 16 arter. Holtan følger på en respektabel fjerde med 14 arter. Et lite hopp ned til Even på femte med 9 arter. Så følges det på med Chrisjohs 6 arter, Mittis 5 arter, Mats 3 arter, Frode 2 arter og til slutt Bjørn M med 1 art. Dere andre – kremt, vel, nykommerne er unnskyldt enn så lenge.

En annen kuriositet av året er antall rekorder i Norge som aldri har blitt slått, de har med andre ord stått siden første gangs fangst. En bragd av dimensjoner der altså. Her er Jon på topp med 8 “unbreakable” rekorder (bekkerøye, hårvar, lomre, regnlaue, 5-trådet tangbrosme, tangstikling, øyepål og ål saltvann). Einar følger med 6 (flire, gjedde, hvitfinnet steinulke, leirkutling, paddetorsk og steinsmett) og deretter Holtan med 5 (bergkutling, blåstål, suter, vassild og ørekyte). Chrisjohs, Even og Mittis deler 4-plassen med 3 arter hver, Toffe har så 2 arter, og Mats og Frode har tilslutt 1 hver.

Så over til litt ordinær tallknekk. I 2014 ble det postet 86 innlegg, hvorav 71 var meiterelatert, 7 var administrative og 8 var sluk/flue-relatert. Sett bort i fra 2013, som hadde flere rapporter (89 meiterelaterte), er dette et meget bra tall for de senere årene hvor flertallet av medlemmene tross alt også har barnlige plikter. Det tilsvarer ca 6 meiterapporter i måneden, litt over én i uka. Med meitebriller på er det en skikkelig nedtur at antallet sluk/flue-relaterte rapporter er nesten tredoblet fra ifjor – vi har bestemt oss for hvertfall å løfte de brillene opp i panna så: hurra! Som i 2013 var det i 2014 Einar som var den definitive bidragsyter og sosiale pådriver med 24 rapporter. Så følger to stjerneskudd, Tobben og Endre, med en akselerasjon fra 0-100 på kun kort tid med hhv 16 og 14 rapporter. I 2014 var det januar/februar og mai som var årets aller mest meiteaktive måneder, og det ble postet 9 meiterelaterte rapporter hver av disse månedene. Jeg har forsøkt lenge å finne et mønster, og gir meg ikke, men må nok engang konkludere med at det bryter med fjorårets tallknekking, hvor vår/sommer var mest aktive måneder. Mye tyder på at vi er en gjeng styrt av livets tilfeldigheter, men mai og juli begynner å utpeke seg (figur 1). Bunnoteringer i 2014 var oktober, november og desember med hhv 3, 3 og 1 rapport.

Figur 1 2014

Figur 1. Rapporter de siste årene per måned.

Meiteåret 2014 førte til 20 sluttførte rekorder hvorav 15 var saltvannsfisk. Det er en god økning fra fjoråret (17 sluttførte; 10 saltvann). Sett i lys av et mindre antall rapporter er jo dette helt suverent. I 2014 ble det tatt 4 nye arter, så dampen holdes oppe også der. Den første nye arten av 2014, en tangsprell, ble tatt i slutten av mars av Østfolds vestlending, en guide og ei hodelykt på 2000 lumen. Toffe fulgte opp i samme stil med hodelykt men uten guide, og kunne i april rapportere om endelig å ha lurt ei tunge og meitas’ art nr 90. Et lite jubileum der altså. Det skulle ikke drøye så altfor lenge før det kom revansje fra østfold: det nye denne gang var to nye arter i en og samme rapport. Ei lettlurt hvitfinnet steinulke og en dvask leirkutling blei lurt på nyanskaffede mikrokroker. I 2014 var tangsprell, tunge og svartkutling rekordene som skiftet eier flest ganger, men kun med beskjedne 2 ganger hver. Det var nok en gang Einar som står med suverent flest sluttførte rekorder i 2014: 7 stykker. Holtan, Toffe og Endre sikret seg 3 rekorder hver, Tobben grabbet 2, mens Even og Mats nøyet seg med 1 hver. På den annen side var det også Einar som mistet flest rekorder i 2014 (6 stykker). Her har jeg dog telt med rekorder som også kan være gjenvunnet samme år. Jon mistet 3 rekorder i 2014, Holtan og Mittis ga fra seg 2 mens Toffe, Mats og Magne mistet 1 hver. Dette vil si at Meitas nå har en ny tronherre over klubbrekorder, Einar, med 22 rekorder (Figur 2). Jons tre fiskefrie år har klart begynt å straffe seg, men han klamrer seg fortsatt til toppen med 17 rekorder. Tett på følger Holtan (16), Even (12) og Toffe (11). Jon kan være aktuell for meitetur i 2015.

Årets meiter 2014 var av en annen konkurranseform enn tidligere og dermed vanskelig å sammenlikne. Einar stakk som kjent av med seieren med 3436 poeng, etterfulgt av Toffe (2067) og Tobben (1731). Einar og Tobben melde inn flest arter (18 hver), etterfulgt av Toffe (17) og Holtan (13). Av saltvannsarter var det Toffe som meldte inn flest (15) etterfulgt av Tobben (13) og røkla. Av ferskvannsarter var det Einar som meldte inn flest (8), etterfulgt av Tobben (5) og Holtan (3). Gjennomsnittspoeng per fisk trones også av Einar med 191 poeng. På andre plass ender Mats med 151 poeng og Toffe med 122 poeng. Holtan, Endre og Tobben fikk i gjennomsnitt rundt 100 poeng per innmeldte fisk.

Figur alternativ tabell 1 2014

Figur 2. Meitasrekorder per medlem (prosentvis).

Meitasrekordlista vokser jevnt og trutt og ved utgangen av meiteåret 2014 inneholdt den 98 oppføringer. Her kreves det i hvert års tallknekking en presisering: vi har av tradisjon, men kanskje mest av barnslig glede, valgt også å føre opp kuriositeter slik som gullvederbuk, slimål og anadrome arter fanget i ferskvann og saltvann. Det totale antall unike arter teller derfor “kun” 92 ved utløpet av 2014. Det er jo et stort øyeblikk – å runde 90, men med litt fokus rundes snart de gylne 100. Ettersom formen på årets meiter ble lagt om i 2014 har det blitt litt verre å holde oversikt over alle potensielle fisker med vekt over 50% av norgesrekord. Men skitt samma, fra info tilgjengelig ble det i 2014 fanget kun 4 fisk med vekt over 50% av norgesrekord, det kan være all-time-low sammenliknet med fjorårets 14 og de 21 som ble meldt inn i 2012. Endre kan smykke seg meg tittel storfiskkongen med ei sandflyndre på 820 gram, 69% av gjeldende norgesrekord. Mats’ gapeflyndre på 625 gram inntar andreplassen (62%), mens Toffes karpe kaprer tredjeplass med 7700 gram og 57%. Fjerde og siste fisk ble ei sypike fanget av Einar på 201 gram og 52%, thats it. Fjorårets minste rekordnoterte var det Einar som stod for med en piggvar fra Sandefjord (1000g; 7,6%). Den var kanskje minst, men ikke av innsats og prestasjon vil jeg påstå. Den var heller ikke liten nok til å havne på meitas’ bottom 5 (tabell 1). På den anne side var heller ingen av fjorårets fangster i nærheten av Meitas’ all time high (tabell 1). Endringer i denne tabellen fra i fjor skyldes utelukkende endringer i Norgesrekordene. Det er vel ikke til å stikke under en stol at her har vi et felt med stort forbedringspotensiale, og at det snart er på tide med en NR eller to.

Når det gjelder rekordsanking var det mars som ble 2014’s sikreste kort: 60% sannsynlighet for rekord per tur. Den kumulative utviklingen over sikre rekordmåneder har ikke endret seg stort og det er nå april, juni og desember er jumbomåneder for rekordsanking; september holder fortsatt koken med 46% rekordsjangs per tur! (figur 3)

Tabell 2 2014

Tabell 1. Meitas’ største og minste.

Figur 2 2014

Figur 3. Sannsynlighet for rekord per rapport per måned.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble ikke kommentert særlig mye på postene I 2014, den gode trenden de siste årene måtte snu. Det kan jo skyldes at Magne ikke kjørte Finnmarksløpet, men det har vi jo gjort noe med i 2015. Kommentarvinneren ble “Tap mot vind, men vind vinn”, et ypperlig dikt med 27 kommentarer og en diskusjon drevet frem av debatten om poeng for fangst av meitasrekord som blir slått senere samme fisketur. Presidenten vant forøvrig debatten. “Meitepokalen 2014” skrevet av Einar ga 24 kommentarer og det ble konstatert gjenfangst av skate fra 2008, mens Holtans “Pollack” ga 15 kommentarer med mye fokus på Meite-Marit (vel, påmeldinga til rakfisk 2.juledag fikk faktisk 16 kjipe kommentarer, så kjedelige at det ikke taes med her).

Så følger et tilbakeblikk på fjorårets udiskutable høydepunkter. 2014 var preget av en snill og hyggelig tone, i motsetning til kverulantenes år 2013: alle var ganske vennlige og de fleste rapportene rene fangstrapporter i en heller nøktern tone:

Mats åpner 2014 med en liten tirade i “Årets første MR” og mener dette blir året der nord settes på kartet. Endre laget så en ypperlig undervannsflyndrefilm i februars “Undervannsfisket kap.1”. Den første rapporten med et dugelig antall fangster og vel den første piggskata fanget fra land var “Meitepokalen 2014”, også i februar. Einar begynte å skyte fra hofta i mars med “Ole og Einar på nye sprell” og fikk passet påskrevet i Tobbens avisartikkel som avsluttende kommentar. I april beviste Mats at han fortsatt er foreningens uovertrufne lyriker i “Tap mot vind, men vind vinn”. Av en eller annen grunn ble oppskrifter hauset opp til nye nivåer, først av Holtan i “Pollack” men mer rendyrket og perfeksjonert av Tobbens matblogg og rakfisklag. Vindusfisket nådde nye høyder i 2014 og vindusfiskets historie ble presentert sammen med en flott rekord i “Tungedansen går”. Meitas’ første tunge ble tatt i slutten av april i Sandefjord sammen med ny piggvarrekord i “En skal tidlig krøkes (art er art)”. Det viste seg til slutt at også skeptikere som Tobias skulle kaste seg på vindusbølgen i “Venner for livet”. Det var gledelig. Så mista Even grepet og gikk i kjellern i mai, omtrent samtidig som Mats vant Eurovision med sangen Rise like a phoenix. Årets høydepunkt innen multimedia må gå til Holtans feel-good video “Den så ikke stor ut for meg heller” i “karpetrua”, mens Tobias ble kongen av hjemmebrent, øks og rosa tiara. Årets smalltalk var det ikke overraskende Einar som stod for, og årets mest spekulative tittel ble nok “Enlarge your mister with 80 grams. NOW!!”. Det ble også gjennomført flere fantastiske turer i 2014, blant annet en nydelig tur på Laksefjordvidda, en mer urban round-trip der Horken landa sin første hork, og også årets suverene klubbturvinner: Sørøya.

Brukerstatistikken er nesten på vei ut ettersom vi ikke interesserer oss nevneverdig for publisitet. Det kan nevnes at det var 27.421 sidevisninger i 2014, en nedgang på ca 10.000 fra 2013 og 2012 og en nedgang på hele 43.000 siden 2011. Jeg har imidlertid en mistanke om en “bug” i telleverktøyet fra den tid. Mest besøkte rapporter skrevet i 2014 var “Meitepokalen2014” (270), “Tungedansen går” (242) og “Om dollars, padling, mygg og biloppbryting” (192). “Årsmøte 2014 (tur til Sørøya)” ble besøkt 194 ganger. Utover de skrevne rapportene ble forumet i 2014 soleklar vinner med 1195 visninger. Årets Meiter hadde 868 visninger, mens Rekordlista ble besøkt 801 ganger. Facebook ga oss flest gjestebesøk, 486 i 2014 (andreplass var vikene.info med 23). Det skal nå godt gjøres å ta igjen “Eventyret i Nord” som er Meitas’ all time high besøkte post, men populariteten synker og den er nå oppe i 4543 besøk (132 i 2014). “Fiske etter lysing” henger på med totalt 2230 visninger, begge skrevet av Einar i 2007. Til sammenlikning ligger “Finnmarksløpet 2013” på tredjeplass med 1073 besøk. I 2014 var det ordene “meitas”. “hakkaberget” og “kveite” som ga meitas flest treff fra søkemotorer (21, 10 og 10 besøk); “meitas.net” og “fiske sørv” fikk hver 7 treff.

“Lars Berg Holtan”, “Magne Storstein”, “endre balteskard” og “odelsjenter I stjørdal” dro også inn treff til siden, mens “Even Tranmæl” nå nok dessverre har sluttet å samle treff til meitas.

 Stå på og Fortsatt Godt Nytt Meiteår! Peace out.

Dvergeinar.

Så, Einar fick masa till sig att vi skulle ut en tur med vindu.
Själv var jag riktigt bitter, hängde över stakittgjerdet och klagade på att det inte är någon fisk nu, slöseri med tid, ingen vits i att dra ut, så jäkla kallt, ska vi inte dricka öl istället?, osv osv osv.
Men då Einar är väldigt feminin av sig så klarar han som regel av att få som han vill.

Vi satte skutan (min pizzabil) mot Engelsviken där vi besökt stränder förut.
Det var extremt lågt vatten, vilket aldrig bådar gott. Men kristallklart och helt stilla så det var en upplevelse i sig att gå runt och se på ting.
Det tog inte lång tid före jag såg min första Ulke, den var förbannat envis och ville inte följa med upp förän 8-10min senare.
Den såg rar ut, inte helt som vanlig ulke, men då jag inte har varit borta i så många ulker så tänkte jag inte göra en stor ting av det. Gick bort mot Einar som hade försvunnit långt bort i fjära. Han hade sett skrubber med en topp på 250 gram. Vilken kväll! När jag stog där borta och skrek på nabon min så såg jag plötsligt en ulke till, liten men den fick oavsett landa i vindu.
När ulka väl var uppe och vi kunde ha dom sida vid sida så såg stor skillnad, men ingen av oss var säker för det. Så tog några snabba bilder och sände av till Toffe, artskungen.

Svaret löd; Det är en Dvergulke !
Woho, ny Meitasrekord. 84 gram !

 

Dvergulke DSC_0046 DSC_0030

Fyn 2015

Fredag og lørdag:
Tobben dritt
Bildet stjelt fra Tobben og grabbarnas eventyr på Bornholm 2014. Men det passer greit her også.

Søndag:
Lasse 56cm Frode 48cm
56cm og drøye 100g unna målet om 2kgs-fisk på fluestanga for Holtan. 48cm på Frode. 2 prakteksemplarer av såvel salmo trutta som homo sapiens.

Sill i Kambodja med Öring och Torsk.

Nej nu var det väldigt längesedan jag skrev någonting. Inte för att jag inte har fiskat, men för att den sedvanliga fiskelyckan inte har varit på min sida. Söröya-kveita sög ur det sista av fiskelycka och hall som fanns.

Men men, turer har det blivit.  Och på det så har vi varit i Kambodja jag och min bättre halvdel. Men sånt kan vi prata om en annan gång, nu blir det kort inlägg.
Fick köpt fiskelina, krok och bly som jag surrade runt en pet-flaska och hev ut med lite räka som jag fick från restaurangen. Funkade fint, fick en… ? Toffe får svara på det.
DSC_1511 DSC_1503 DSC_1517

 

Tog turen till Skinnerflo för att se om det var nå gädda eller aborre som ville leka, men det var som förväntat rätt efter att isen gått, ingenting. Av någon mystisk grund så biter inte fisken i perioden mellan is-släpp och tills det blir varmare i vattnet.. ?
DSC_1525

Varit 5-6 turer på kystmeite i Oslofjorden med inte allt så oväntat resultat, ett par små sandisar, skrubber. Ingen Torsk what so ever. Förutom på turen som jag och Einar hade till Jelöya när han tog upp dom 2 sista torskarna i Oslofjorden.
DSC_1559
Har även blivit 3-4 turer med vindu med ett par små ulker som resultat, samt en Sandflyndre på 390gram som jag tog den kvällen vi mötte sura gubben på Jelöya, den flyndra var min.

Har även satsat en god del på havsöringen då folk runt i kring skryter av att det kokar i sjön om dagarna. Alt om fiske skrev också att alla måste ta sig ut, “Det er nesten umulig at ikke få örret!”…. yeah right.
Jag har gott varit ute 8 gånger med Sluk, bombarda med fluga (rosa reke for the win) och dupp å sill och fått bevisa för mig själv hur jävligt dålig jag är på att fiska. På 8 turer har jag fått 2 fisk vilket då bevisar, enligt Alt om Fiske, att jag suuuger på att fiske. Men men, man kan inte vara go på allt.
Den här fisken tog då priset, 1260 gram var en fin pinne att dra upp ur sjön efter alla dessa fisketurer utan resultat.
Dupp og sild for the win !
DSC_0001

Torsk, kvinne(r) og sinna mann

Torsk 2,5 kg Jeløya 8.mars 2015Det var kvinnedagen og den beste måten og markere den på, er sammen med andre menn i armlengdes avstand fra det annet kjønn. Derfor dro Tobban og meg på kystmeite til Jeløya. Trua var liten, men stemningen god. Trua skulle fort snu. Allerede i det rigget traff bunn så smalt det på stand. Pang, fin pinne! Der satt en hvitting på småpene 500 gram, nice. Så gikk det jevnt, med torsk på 3 kg og to på ca to. Tobias fikk to slimål.

Når mørket nærmet seg dukket det opp ei jente med en gutt på slep, hun var en skikkelig friskus og skulle ut å fiske karpe og suter. Det første gang jeg har møtt ei jente som faktisk har lyst til å fiske og som vet hva en suter er. Ja, det er en første for alt. Når jenta dro så kom mørket og det ble kliss dødt.

Det var på tide med vindusfiske på vestsida av Jeløya. Vi traska rundt i vannet og fikk en sandflyndre, en skrubbe og fanga en børstemark. Ikke så bra med andre ord. Når vi skulle pakke inn i bilen så kom det en eldre fyr, hvor etter følgende dialog fant sted:

Mann: Hva er det dere driver med?

Meitas: Vi er ute og vindusfisker, se her ligger det vindu som vi lyser ned igjennom og så kikkfisker vi.

Mann: Jeg er ikke dum! Det lukter lystring av sjøørret lang vei!

Meitas: Dette er stengene vi bruker, ser u denne bittelille kroken, her ligger en sandflyndre vi har fått, vi fisker svartkutling osv.

Mann: Jeg er ikke dum!

Meitas: Neivel?

Mann: Har dere vært i båten?

Meitas: Hvilken båt?

Mann går for å sjekke båten.

Det hjalp nok ikke at Tobias var svensk. Det at det var en utlending med, sedementerte nok bare at her var det fantestreker på gang.

Finnmarksløpet 2015

Magne_Finnmarksløp

Ett år med napping av løk og generell stillstand var nok, nå skal tidligere skiboms Magne Storstein, i meitemiljøet best kjent som sypika, atter en gang kjempe mot vær og vind og sult og søvnmangel att og fram over Finnmarksvidda. Eller “lene seg tilbake og la andre kjøre seg inn til mål” som Generalsekretær Einar Bratteng så korrekt påpekte i denne rapporten fra lakefisket i 2013.

Men nok av det, tradisjonen tro vil vi i Meiteforeningen Meitas følge unge(?), lovende(??) Storsteins ferd over vidda med argusøyne og fortløpende samle aktuelle linker og annet tjafs her. Vi kan for de spesielt interesserte begynne med tilbakeblikk på Finnmarksløpet 2013 og Finnmarksløpet 2012  og så kan Magne få lov til å få ordet littegrann:

Så ønsker vi bare Magne en aldeles strålende tur!

Oppdateringer og resultater:
GPS-tracking
Resultatservice

Info om løp og fører:
Plutselig tilbake, en hyllest av en ikke-fullt-så-strømlinjeforma-langdistansekjører!
Presentasjon av Magne og dama fra Finnmarksløpets hjemmeside.
Hvem som vinner kan det selvfølgelig ikke spekuleres rundt uten at Magnes navn blir nevnt!
Finnmarksløpets hjemmeside.
Sjekkpunktet.no følger løpet tett som vanlig.
NRK dekker gildet så klart.
Team Holla på Facebook
Meiteforeningen Meitas på Facebook

Magne i media, nyeste øverst
– Sandefjords Blad med flott reportasje halvveis i løpet, Meiteforeningen Meitas får også velfortjent ros og omtale: http://www.sb.no/Magne_kj_rer_seg_opp_i_Finnmarksl_pet-5-73-39304.html
– Sandefjords Blad med en finfin artikkel før løpsstart: http://www.sb.no/Magne__38__klar_for_den_elendige_100_mila-5-73-37645.html
– Sandefjords Blad med teaser i november: http://www.sb.no/sport/magne-vil-tilbake-til-vidda-1.8660193
– Magne mimrer om gamle bikkjer: http://www.sjekkpunktet.no/the-underdog/
– En kjapp en fra Gruveløpet tidligere i år, Magne blei nr. 3 i 14-spann: http://www.sjekkpunktet.no/litt-fra-roros/

Fesk og potedes e vårres brød!

Fesk kan ikkje etes uten potedes. Kjøtt og potedes, treng kje potedes.
Magne er født i vestfold. Snakker søring og liker gartnerimulighetene sørpå. Han er i slekt med den helsørske Frodebror og liker Morild. Men det er faen meg stort sett det. Han er en nordnorsk hjerne i en søring-kropp. Han jobber på slakteri der han har ansvaret for vom og storfeinnmat. Men i hans verden er hver vom og nyre en torsk. Han øver faktisk på klepping av torsk mens han er på jobb. Ja, han påstår faktisk at han er i nordnorskings-toppen i klepping. Det sier sitt.
Sypika og Lusueren var nok gang på nye eventyr. Etter å gravd frem Ranaen kom vi raskt over noen stygge skrogskader. Båten ble varma opp og med to-komponent og glassfiberduk fikk vi lappa skuta nokså bra.
Kvibykontoret har oppgradert fra bøye til egen plass i småbåthavna på Storekorsnes. Ja der onkelen, broren, søskenbarnet eller faren til Lars Berg bor med blåbåten. Den vi lånte på pokalen i Kviby. Vi skulle nå i alle fall få lagt ut vår båt der.
Evinruden fra 83 hadde litt oppstartsproblemer etter en lang vinter og kolikk på tanken. Men når han først starta da sa han ikke neitakk til jatakk når d gjaldt høyoktan!
(Her snur jeg over på dialekt)
Mens vi ropte og skreik, viste muskla og drakk kaffe, kom vårn. Han kom nåkka mallabarisk som Krisjohs ville sagt. Å dæven vi tok han i mot. Livet va atter tbake. Måse, Havelle, Ærfugl, Skarv og Oter kora brølan. Vi va i ett ei stund der.
Ætte livet kåm d en liten nedtur dær vi måtte lirke åss ijænna et oppdrettsanlegg. D lå å lyste svart som han tykje sjøl. Ætte syndens pøl blei lufta bedre og vi så feltet. 100 metern i Skillefjorden.
En kollega lå dær allereia å kunne rapportere om t tider gode halinge på juksa. Å vi skred t brukan. 800 gr sild og Tobiaspelk med makkångla blei dreffsa over ripa. Sola tok og jakkan for. Vi va knapt ankommen båtten før d satt fesk på. Vi va spent..Va d årets første flekksteinbit?
Neida, d va skreien. Livsnerven, hovedpulsåra, tårens kilde, baccalaoen, perlemorsfesken. Selve skapningens skapning blei halt over ripa. Han blei ærbødigst bløgga å hevve i stampen. «Jesus i Hælvette» skreik Lusuern mens fangsfråden sto av munnvika. Så va vi i gang. D smalt i klæppslag og d lyna i makkångelkvessing. Fesken regelrett spratt i skuta på eiga insjativ. D va altså sånn et sjyvær at vi måtte vaksinere oss for skrei-hoste. Nei han va nåkka så voldsom at vi måtte gjømme oss når vi slapp ut bruket. Likeså som på makkfeske i di gode ørretvannan hær nord.
Vi hoila, feska, sang og hylte i blodrus. Når vi bikka 90 kg sløyd på stampen måtte vi gje oss. Fesken va kommen og d nævnte live tbake. Vi sa ikkje mye på tur mot nyhavna på Storekorsnes. Magne skal kjøre 1100 km med lainsjarken før han mønstre på Ranaen ijænn. Sola steika, fjorden lå bleika, båten gikk jupt og måsen sang. Havørna avslutta konserten med å rope: « Ferskfesk, lever og rogn e d bæste dopet!»

 

P.S
Som et apropo har vi åsså fiska i ferskvann. Vi hadde ikke vekt og slapp ut en del fesk. Det kan nevnes sjøøret og brunørret på henholdsvis 1,3 og 0,8 på Magne. Endre hadde litt stang ut med en lusen bruning på 750 gr og mista ei sjørøye på 2kg+. Magne mista også noen store fisker.

 

SI_20150224_215206IMG_20150304_163646

Jeg har det enda

FluerDere har kanskje lurt; har han det enda? Javisst har han det. En av lærerene på SFO spurte om jeg kunne binde noen fluer for han. Da var det frem med utstyret, kanskje første gang på 5 år for å sette i gang. Noe av utstyret var bokstavlig talt i småbiter. Den fine haremaska var blitt til pulver og en hanenakke i ferd med å gå i oppløsning.

Men jeg satte i gang og bandt noen streamere og det ble helt greitt – funker som bare det. Alt var som før. Alle krokøynene ble som seg hør og bør lakket godt igjen. Akkurat som før. Det sitter.

Bommelomferien

Hadde vinterferie og satsa alt på et kort: Båtfiske, midtfjords i Trondheimsfjorden. Stor torsk, sei, lang og brosme sto på programmet. Værmeldinga var god og ungane var godt plassert i barnehaven.

Sjøen var mer ruskete enn antatt, det var også mye drivved å se opp for på vei utover. I det vi ankom den første grunntoppen vi skulle teste, begynte det å pipe og blinke inne i styrhuset. Oljelampa. Ikke noe problem det heller, bare å åpne dørken baki. Ikke noe problem, bare lirke litt med nøkkelen. Røske litt med nøkkelen. Sparke litt i dørken. Ingenting funka, og vi tok ingen sjanser å tøffa sakte hjemover igjen. Uten å ha dyppa snøret. Brøyt opp låsen med et skrujern noen timer seinere, når jeg innså at slaget var tapt. Rust altså.

Hadde ett par desperate kveldsturer etterpå. På havna, og Skroppijn. Noe småhvitting og noen sandflyndrenapp på altfor store kroker.

 

NM i sjøisfiske 2015: Lasse og jeg tok turen oppover, Arkhom dro alene dagen før, med et ørlite håp om at det skulle bli gjennomført på Lygnin. Stormen Ole satte en effektiv stopper for dette, da den knuste all is som lå i nærheten av land. Dermed var det vanskelig å komme seg utpå. NM ble flytta til Hjellbotn, den isen vi kjører forbi før vi kommer til Lygnin. Aller innerst i Trondheimsfjorden. Lasse, Arkhom og jeg valgte å ikke bli med. Fiske hvitting og hyse i storm føltes uinteressant der og da.

Det må nevnes at det ble tatt en del andre arter enn hyse og hvitting, men det var langt mellom dem.

En ørret og en på retur

Var å fiska på Mathisvann i helga. Ble en del smørøye og ørret. Ikke det store bettet. Men ei forferdelig røye ble det. Skar ut øresteinene og skal levere hos NINA. Intr å se hvor gammel den er. Ellers ble største ørret på 380 gr. Så noen minipoeng ble det. Snart skal båten ut!

 

20150220_134514_resized
20150220_125145_resized


Older posts «