Med brunøyet skrapende etter bunnen…

Satt på nattevakt i helga å kom over noen som filma sildeslepene sine i Troms. Det tok helt av med kveiter og spette. Ble fasinert over å faktisk se hva som foregår der nede. Så jeg gikk rett ut i Garasjen etter jobb og konstruerte et eget oppsett til goproen. Med styrefinna, ei tapetskrape, holdt kamera en ganske jevn posisjon.  Så, filmen sier sitt.

 

Hadde desverre alt for kort snøreoppsett fra kamera. Som dere ser på filmen angriper den ene steinbiten selve kamerasatsen. Så denne testrunden ga mange gode erfaringer. Stanga og agnsatsen var for lett og lå 5-6 m bak og da utenfor bilde. Men det ble tre steinbit. Største gråsteinbit på 5600 gram og ei Gapeflyndre på pene 520 gram. Mere kommer;)

 

 

 

 

20150526_213726_resized (1)

20150526_192542

 

 

20150526_192129_resized

20150526_191852_resized_1

 

20150526_165141_resized

 

 

Hardkjøret er i gang

Mens noen løper fra jobb til barnehage og fra hjem til trening har jeg det akkurat på samme måte her i nord nå. Fiskeriene sliter på en stakkars kropp. 14 timers dager er ikke uvanlig. Så snakk ikke til meg om åtte til fire jobb og småunger!

Jeg brukte siste nattevakta til å lage en oversikt i Excel, nærmest en minuttplan, på kommende uker. Det var så vidt det strakk til. Heldigvis er midtnattsola gjeldene og døgnet har ingen natt.

Linesett og torskeinnsig

Noen liner er agna og satt. Blitt noen kveiter og noe steinbit. Største kveita på 5 kg. Interessant å se at den alt er inne på 10-12 meter. Midt i prekeveringa rista det i lomma. «Pål Tofta» sto det på displayet. Det kunne bare bety en ting. Før jeg hadde rukket å ta telefonen var jeg i sjark-outfiten, nye makkångler i lomma og Comboen spant avgårde. Han kunne selvfølgelig rapportere om mye og stor torsk og sei i fin kvalitet.

Speedsjarken spøtta over på 27 min. Vel fremme på feltet så jeg Pål i gang med sin nyanskaffete juksamaskin. Det hylte og peip og vinsjen gikk nesten varm. Det var bare å starte og hale. Siden dette ikke var med på Excel, røyk planen allerede dag 2. Flott torsk mellom 2,5- 5 kg. Seien lå på 1-2,5 kg.

Meiting

Mr Buk kom seg overraskende lett ut til Kviby neste dag.  Det var på denne dagen vi fikk kveita på 5 kg på line. Buk noterte seg med en Steinbit på 2800 gram og jeg med en dverg ulke på 270 gram. Ellers lite å kjenne på bommene. Neste gang blir det flyndrehugg.

17.mai

Hurra Hurra sa røya. Til Sennalandet med ski og bikkjer det bar. Ca 7 km inn til Nadjet. Mye barmarkskjøring. Men vel inne på 400 moh var isen enda 120 cm. Ble kun noen småfisk på 250-500 gr.

Sjøørret bonanza

Jeg og Mats har hatt noen turer etter ørret og røye i sjøen. Noen få dager senere enn normalt smalt det. Skikkelig. Mats tok en bråkjekk en når han kasta med to fluer. Pang sa det og han landa en Sjøørret på 1,5 kg og ei sjørøye på 0,5 kg. Enda tynne så ut igjen. Jeg landet også en pen ørret på ca 1,5+. På onsdag tok det helt av. Tror jeg fikk 23 ørreter og 1 røye på en liten kveld. Mye smått. 2 på halvkilo, en på 0,8 og en på 1,1. Enorme mengder sild i fjorden. Fisken blir skylt ut av flommen og rett ut i matfatet. Helt rått å se næringskjeden så deilig og velfungerende.

 

Så det er et hardt liv i nord nå gutter. Fryseren er full av fisk i alle valører. Kveite, Røye, Sjøørret, Torsk, Sei og Steinbit. Er vel som når baderoms-søpla er full av bleier kan jeg kun tenke meg?   Laksekjøret er like om hjørnet og Riffling-Hitch er bundet opp og hjemmeelva står stor.

20150516_110732_resized20150516_145717_resized

IMG_20150517_162401_resizedIMG_20150518_190614IMG_20150520_092218_resized

20150518_175224_resized

Vindusnatt til 1.mai

Det var natt til 1.mai, det var deilig vær, det var null russefest i natten og det var Toffe og Holtan på nye eventyr. Jada, eimen av suksess lå tykt over Vestfolds deilige skjærgård. Plassen vi hadde sett oss ut hadde alle muligheter til å levere episke fangster av hva det måtte være; tunger, varer og alt annet ræl. Vel, teori og praksis viser seg nok engang å ikke være bestevenner.

Plassen var fin nok, med stort vadeareal og god variasjon i bunnstrukturen. Men den hadde noe skittent og eutroft over seg, rart egentlig der den ligger relativt ubeskytta ut mot storhavet. Så det blei med at vi så et knippe småflyndrer av den vanlige trippelen, samt ganske mye sjøørret. Toffe fiska litt på en kantnål som ikke ville spille på lag og Holtan dro opp en ålekvabbe som ny personlig art og som attpåtil viste seg å være ny Meitasrekord. Jada. 165gram rett i bøtta, drøye 30cm lang. Pent! Så fikk Toffe ei ulke av den vanlige sorten som ikke var liten, men vekta husker jeg ei.

Vi prøvde også en annen strand en bitteliten skogtur unna og makan til porno varplass skal man leite lenge etter. Alt var perfekt, bortsett fra at det ikke var var der. Men huhei, denne plassen fortjener flere sjanser!

På den korte gåturen tilbake til Toffes nye elbil var alle enige om at det hadde vært en fin tur!
Vademannen Ålekvabbemannen Ulkemannen

Som under de glade maidager femogførr

Som for 70 år siden ble denne dagen også en minnerik maidag. Jeg skulle inn i et strengt hemmelig område som kun kjennes av en håndfull mennesker. Området var bare en svartflekk på kartet helt inn på 2000 tallet. Finnmark mine gentlemans.

 

Jeg fikk et innfall om å prøve dette vannet her forrige dagen. Som innfelt som gjort. Etter litt taktisk gange, fiskekroker og snublebluss var jeg fremme etter uviss gangtid. Jeg lada stikka med ferskkjøpt maggot. Det var en lys dag og god sikt der jeg lå og kikkhullfiska. Flere småfisk var innom og de beit godt.

 
I det jeg skulle til å gi meg skjedde d. Røyas svar på Kursk kom glidende inn. Det tok 1 sekund før jeg skjønte hva det var jeg så. Og da kom den… Skjelven. En sånn fiskeskjelv jeg ikke kan huske og hatt. Jeg skalv og hadde sikkert puls på nærmere 200. Jeg måtte ta meg sammen. Prøvde, men hadde ikke sjans. Jeg lå bare og rulla på isen. Kanskje som Einar ville gjort om han møtte Geir Lippestad eller Magne hadde gjort om han fikk sittet på fanget til Jeff King. Den kom forbi 5-6 ganger. To ganger beit den i skjea. Jeg resignerte og klarte bare se på.. Så forsvant den. Jeg bora flere hull, men niks ikke å se. Helsikke for en sjanse.. Lutet strøk jeg mot bilen..

 
Vel hjemme var det frem med utstyret. 0,45 mm snøre, nye ringer og kroker. Alle knutene ble byttet og jeg la meg med et smil rundt munnen.. I morgen.

 
Og morgendagen kom som den ofte gjør. Alt var pakket fra kvelden før og jeg spiste frokost på tur mot destinasjonen. Jeg fikk parkert, skjult bilen før jeg kom meg i gang. Etter en uviss tid og etter uvisst antall kilometer var jeg fremme igjen. Fisket kunne starte. Kameraten fra dagen før er dog ikke å se. Men jo.. Den tar.. Mister den i hullet. Ca 1,5 kg. Men var det den da? Rimelig kjapt kommer svaret. Kursk er tilbake og sniker seg rundt som den gjorde i går. Får sett den 3 ganger før den forsvinner. Virker ikke som den er intr. Jeg fisker noen timer til uten det helt store.

 
Men mens jeg teller meg ned fra 50 så kommer den.. på 39. Den er utrolig stor. Svømmer like rolig som tidligere. Idet håpet igjen svinner ser jeg en skygge komme. Bunnen blir som natt. En urfisk passerer så vidt.. Mye større. Dette får fart på den andre fisken. Den angriper maggoten i harnisk over at ikke den større broren skal få smake. Den sitter!

 

Kampen kan starte. Jeg stoler på utstyret og skjelven er borte. Jeg er iskald. Nå er det skjerpings. Fisken drar ut alt snøre på stikka, ca 15 m. 4-5 ganger har jeg den opp til hullet før den igjen raser ut. Etter 15 minutter ligger den på isen. Jeg takker for kampen og gjør det slutt med den. En fjellvåk sirkler over meg, Lirypesteggen kakler og jeg hilser dem begge. Takk skal du ha!

 
Vel hjemme viser vekta 2420 gram. Ny pers og ny MR. Som i 1945 går jeg på en rosa sky. For en fisk. For en kamp. Og for et vann! En utrolig bra kvalitet. Smellfeit og magen full av marflo. Litt senere når jeg gjengir historien på telefon til Mats kommer jeg på det. Det var jo en annen mye større fisk som så vidt viste seg. Den trigga den jeg fikk. Mon tro hvor stor den er?

 

20150507_132408_resized20150507_132336_resized

20150507_132751_resized

Lierne 1. mai 2015

Det var en artig gjeng som dro fra Oslo tirsdag 28. mai, undertegnede, Ole-Kristian aka OK og BMS. Det gikk straka vegen oppover Østerdalen og vi var vel fremme i Lierne rundt 03.00, Namdalens bankende livsnerve. Det bar opp på scooter og det var ikke lenge før vi var fremme, for en gangs skyld så var det faktisk ganske greitt å komme opp. Ut på isen bar det og fisket var i gang.

Dag 1.

RøyeboringØrret 660BMS åpnet klart best og dro en fin fin ørret på 660 gram, og jeg fikk en ørret på 530 gram. Begge ørretene var i grei vinterkondisjon. Mot tampen av dagen nappet jeg opp ei røye på 450 gram, som var tynn som en skiftenøkkel. Lite skulle vi vite at dette ble turens størrelsesmessige høydepunkt. Det var 40 cm snø opp på isen, isen var tykk og borret sløvt, så det ble ikke borret i tide og utide for å si det sånn.

Dag 2

Dag 2 startet dårlig. I ettertid så tror jeg OK jinxa hele turen på morningen ved å åpne med spørsmålet: “Er det noen som har Lipsyl, jeg er litt tørr på leppene”…. Som seg hør og bør hånlo BMS og jeg av bygutten; “skal vi se om vi klarer å finne en lipsyl med glitter i til deg, det hadde vært fint vel?”. Det ble ikke bedre av at det viste seg at OK hadde skiftet boxershorts, uten at det var konkret holdepunkter som gav grunn til skifting, f.eks. at boxershortsen ga syrebrannsår. Resten av turen fikk vi bare 300 grams smårøyer, vi fikk vel 6 på dag 2. OK fikk ingen.

På kvelden ble OK og BMS litt for gode venner med Jack og Jim og gikk på en vinterferie i Lierne 1997 smell.

Dag 3.

Første røyaDag 3 startet bedre ved at jeg rev OK av dyna kl. 07.30 med følgende proklamasjon; Øyyyh, røya fisker seg i sjæl”. Han var enige i det og ble med ut. Nok en dag mysset det av 300 grams røye, var ikke i nærheten av noe stort heller. Rart det greiene der. OK fikk sin første røye, han var glad.

På kvelden rundt kl. 21.00 dro vi ut en tur på fjellet for å få dekning og for å ringe våre respektive. Etter å ha ringt sier OK: “Det kommer en fyr gående i scootersporet”. Min første tanke var; “Hvilken idiot kommer gående uten ski midt i scootersporet langt ute i ingenting”. Den lange slentrende slåpan viste til sin store overraskelse å være Even! I mangel av kommunikasjon med oss hadde han gått opp fra gården til fots. Årets prestasjon og for en bonus!

Dag 4

BMSEvenRøyefangstNok en dag tegnet i smårøyas tegn og BMS var i fyr og flamme og dro opp en hel gjeng med røyer. Vi fikk i alt 9 røyer og i total antall var vi kanskje opp i 23-25 røyer. Alle fikk! Ikke verst, men størrelsesmessig var det skuffende. Oppsummert var det en flott tur, nydelig vær, mye snø, godt selskap (om noe mykt) og bra stemning.

Lierne 1. mai 2016 here we come!

 

 

Havna 29. april

Ulf og jeg kom ut på moloen ved 8-tida. Det sto allerede tre personer der. To menn og ei dame. «Sikkert fra Polen» ble det sagt. Etter de vanlige høflighetsfrasene: Fåru no?, Du ju get som fisj? begynte vi å rigge stengene. Etter hvert kom de to kraftige karene bort. De lurte på om vi pleide å få fisk her, og hvordan vi fisket. De fisket med sluk. Vi svarte på anstrengt engelsk.

Så spurte vi om hvor de kommer fra. Svaret var litt overraskende: Litauen. Jahaja, hva driver dere med i Norge da? «We are stealing!, hahaha» Det ble god stemning på kaia, og vi lo alle sammen. Men Ulf og jeg lo litt av usikkerhet også, fordomsfulle som vi er. Litauerne fulgte så opp med spørsmålet: Hvor kommer dere fra?  «From here», «No no, where in Poland?»

Så viste det seg at de var helt sikre på at vi også var fra Polen. På dette tidspunkt rådet en maksimal Seinfeldsk atmosfære over havna i Stjørdal.

Etter at Vilnius sønner og datter hadde dratt, forstod vi hvorfor de trodde det de gjorde. Jeg hadde malingsklærne på, vi fiska med agn på et sted ingen nordmann gjør på den tiden av døgnet, og Ulf hadde ei lue fra søttitallet som det stod GLAVA på. «Glava» er nok noe de kule i Krakow sier til hverandre når de er på fest. Kan jeg tenke meg hvertfall.

Så, endelig, fiske: Det gikk rolig for seg. På makrellen til Ulf var hvittingen stadig bortom og prøvde seg, men store kroker gjorde sitt til at de ikke satt. Jeg brukte øyepålen Einar fikk i vinter som agn. Ikke særlig populært blant hvittingen. Det var ikke et napp, ikke engang slimålen virka særlig imponert over agnet. Helt på tampen var det likevel et lite run på karpestang. Fisken tok en meter snøre før det ble stille. Jeg venta, og venta, så skjedde det vi alle drømmer om i slike situasjoner: Kjemperun. Fisken kunne sikkert gått tvers over fjorden, men jeg kneppet av baitrunneren, venta til jeg kjente tyngde, og klinka til. Tyngde. Ikke hvitting og ikke hågjel. Jeg trodde et øyeblikk jeg hadde mista den, da den ble pressa opp av vannet ett par meter, men den hang godt. Og den var flat. Kloskate. En sværing. 860 gram pure pannekake. En trivelig tur ble krona med ny MR.

Kloskate 860

Noen kjappe den siste uka

Ikke så heidundrende mye interresant å melde men:

1. Altas hovedflod, Flott gjelds Sjøørret på 780 gr. Tatt på laks.

2. Vargsund, 2 gråsteinbit. Største på 2800gr. Bomslep og makrell. (Er vel noen points)

Nå er snart den fine istiden i gang og storrøya skal, jeg roper, skal opp!

 

20150424_104711_resized20150429_142929_resized

Den som gapar efter mycket..

Jag och LH tog oss en tur till Jeløya med vindu.

Frågade först Einar om han ville följa med men han var så svartsjuk över att jag skaffat en ny fiskekamrat att han stannade hemma.

Testade en ny strand, 10-12min att gå så absolut ingen optimal meiteplass. Visade sig vara din sandbotten så hoppet efter piggvar var där, piggvaren valde dock att inte vara där.

DSC_0115DSC_0111DSC_0117DSC_0121Gapeflyndra visade det sig dock att finnas i flertal på stranden. Vägrade bita första timmen så LH håvade först upp en för att se vad det var då dom matvägrade. Men på vägen hem så hade matklockan tydligen slått för fisken så att vi bägge fick upp arten. Fick även upp en miniflundra som jag först trodde var slettvar!.. Men vid närmare titt så ser det ut att vara de sandis.

Gapeflyndre – 210gr

Svartmeis – 17.9gr

Skrubber – 590 och 610gr.

 

Topp tur. All fisk fick sin frihet igen efter en vända upp på bordet såklart.

 

Så nært men dog så fjernt

Denna fikk jeg her om dagen, men mista vekta i vannet så den konka. Doh!

20150422_235407

Årets første flekksteinbit?

Planen om flekksteinbit har over tid sakte tatt form. Denne delikatessen av en storvokst bror til Mr.Grey. Vi har forhørt oss litt om hvor de er blitt tatt og den gamle teorien om at den bare befinner seg på dypt vann sprakk. Flere flekkete flotte er tatt på 30-130 m på line i Altafjorden. Men nok om det. Og nok tid til det en annen gang.
Timene gikk og fisken uteble. En og annen hvitting og brosme ble pumpa ombord. Mot tampen måtte vi prøve Auårsklakken siden vi ikke var langt unna. Agnkroker ble senket ned på 160 metersdyp. Jan fant ut at han likegodt kunne kaste stanga og alt på sjøen. Så da gjorde han det. Den sank som en ambolt. Febrilsk ble juksahjulet montert og han kasta og sokna etter bruket. Sjanseløst. Etter 10 min ga han opp og slapp ned på bunnen for å begynne å fiske. Det tok ikke lang tid før han hadde napp. På denne dypgrunna klarte han på uforklarligvis å hekte seg fast i snøret til den, trodde vi, tapte stanga. Alt måtte dras inn for hånd og tilslutt kom stanga til syne. En gledens dag! Som bonus fikk han en uer i samme hal.
Videre gikk det relativt i ett. Uer er en utrolig god matfisk men utrolig dårlig sportsfisk. Nesten ikke antydning til kamp før jeg kaster en pen uer over rekka. 1,52 kg og ny MR. Ble 8 stk. Fornøyde dro vi hjem med både fiskestang og det som ble kveldens mat.

 

Alker i store antall var også ankommet sammen med Grågås. På land så vi Svart Trost, Snøspurv, Grønnsisik og Jordugle. Våren er her 2-3 uker før tiden og livet er herlig dere!

 

IMG_20150418_144728

 

 

Older posts «