Noen herlige dager nordpå!

Ola sendte en sms om solfåkk og gode forhold. Yr sa det samme. Han og Eirill skulle til fjells. Her var det bare å sale opp bikkjene og følge på.

Trønderen Ola er en kar man ikke skal jatte med på om at og kanskje. Denne karen skal man lytte til, til tross sin korte fartstid på Finnmarka. Han er en mink når det gjelder å innhente info om hemmelige områder. Gestapo eller PST hadde vært en suveren jobb på si. Jeg har bodd her lenge nok til å se en røyebamse i kortene. Nok om det.

Vi var altså nok engang på et kartblad der ingen hadde vært. Starten gikk fra en helt tilfeldig plass på dette bladet. Vi hadde 16 bikkjer fordelt på Eirill, Ola og meg og det var mye stigning ca 2/3 av turen på 15-20 km. Sola hadde velsigna oss med sine stråler og fjellrypesteggen bromma kvast bak.

Så var det bare å bore et hull. Særlig! Ola hadde med et kronebor og forlenger. Ikke sjans. Skal ta lagene del for del. Dette er interessant.

 

  1. 50 cm snø
  2. 5 cm is
  3. 40 cm vann
  4. 120 cm is

 

Ligninga er halv-lett. I bare armer, under vann til albuene er det å bore på tur. Klarer 5-15 sek for hver gang. Margekulda beiner lengre en satan. Vi skulle for faen igjennom. Og med Eirill som hovedmotivator kom vi omsider igjennom.

Ola banka opp en slange av ei røye ila 3 sek. I god kondisjon hadde denne vært på over kiloen. Den tikka inn på 650 gram. Vi er på over 500 moh og dette ga meg i undring til fjellrøyas liv på denne høyde meteren nord for 70 graderen. Mye av livet i et vann handler jo om lys. Her er det storstett dønn mørkt og 3 mnd. isfritt? Fotosyntese, liv osv. Tidlig fiskespiser og det? De fleste av fiskene var tomme i magen. Fant kun mindre fisk, noen helt fersktatt som den største, se bildet.

Bikkjene hadde fra før laina seg på halm og dekken og hoteltet var oppslått. En sur vind og -10 gjorde sitt til at vi trakk innomhus i 20:30 tia. Der fabla vi videre om fisk og annet gøy. På mårran satt flere fisker. Der-i blandt en fisk som hadde tatt en smårøye på 10 cm. Denne hadde igjen tatt kroken. Fiskeriene på mårrabettet fra kl 08 gikk jevnt før det dabba av ca kl 12.

Masse fisk fra 850 gr og ned til 34 gram ble høsta. Vi venta på bamsen.. Sola stekte og vi opplevde endelig 0 m/s. Fjellivet på denne tiden er helt sinnsykt flott! Bamsen kom aldri. Jeg endte opp med ei på 850 gram tatt på reke.

Denne vinteren er helt drøy seig her. Har skribla ned siden 2010 og dette er rekord. Litt i antall cm snø, men mest i antall minus i april og lite smelting.

Turen hjem ble noe av det mest fantastiske en kan oppleve innen hundekjøring og fjellro. Ikke et vindpust og med bare hender hele veien ned. En stillhet man kun kan sammenligne med seiling eller ei markklyse på bredden av Rairojohka.

Tirsdag bar det til sjøs med Ranaen. Fisket gikk nokså tregt med kun noen små torsk og hvitting. I årøysundet ladda jeg steinbitbommen med reke\blåskjell klyse. På ca 28 meter tok det to minutter før en pen steinbit på 4,7 kg var kroka. Etter det skjedde det ikke mere og jeg dro på land.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

Arntifisken

Henta fram meitestanga for første gang i år. Besøkte ei brygge der det blåste altfor mye. Rusten som jeg er missa jeg noen smånappinger. Når det endelig blei fast fisk som blei med helt opp var det ei lita gapeflyndre. Targetarten for dagen og ny art for meg. Da pakka jeg sammen og dro hjem. Neste gang jeg skal på brygga skal det være vindstille.

Til årets meiter: Gapeflyndre 110 gram

Kristus vs Chrisjohs og Rana vs Viking…

Kristus døde og gjennoppsto for noen dager og år siden. Det er et faktum (?). Med noe navnelikhet gjennoppsto også den kanskje enda mer skinnhellige Chrisjohs. I det han rullet inn med sine 440 disipler på hjul, satt jeg å så på teorien om at: ” Var brillejesus den ekte jesus?” Nok fabling.

Dag 1:

Denne gangen skulle gammelskuta til kapteinen endelig rulles ut. Folk hadde begynt å stille spørsmålstegn om den virkelig fantes? I strålende sol og stille sjø fikk den atter saltvann under kjølen. Litt usikker på ståa sånn generelt, var dette den perfekte dag å få testa det ut.  Trygghet å ha admiralen fra Nordreisa der som støtta opp med søsterskipet i aluminium.

Båten fløt. Hadde riktig nok kun revers alle veier. En wirebolt inne i gearkassen hadde røket. Men sjøvante som vi var fikset vi dette med at en snapp-virvel holdt wire og gearspak sammen. Jeg hadde fremdrift og vi stakk ut til feltet. Vi var ute etter torsken. Den fant vi ikke.

Dag 2:

«Å stå i hysa» ble et begrep disse dagene. Uansett hvor vi testa pilken så ble Christian stående i nettopp denne hysa. Prøvde jeg å spørre om et godt oddstips eller om Suzuki fra 04-06 var noe å satse på, var svaret alltid: « Kjeft, jeg står i hysa». Å det stemte. Har aldri sett en større hysemagnet. Småhyser, ikke ulikt middagsbrosmer, ble pumpet ombord. Skal sies at han tok ei på over 2 kg . Da ga det seg. Fra nå lot vi Ranaen ligge på blåsa i havna.

Vi hadde studert sjøkartet dagen før og hadde noen lenker med flyndre og piggvargarn vi skulle sette. Flyndregarnene fikk vi satt akkurat i leia til M/S Skaget, Årøyferga. Det gikk seg til. Piggvargarnene ble rulla av skrolla i mellom Skillefjordnessene.

Vi avslutta økta med en times meiting under Steinbitveggen. Fikk vel 5-6 stk av Mr.Grey. Men kun små. Til årets meiter dro Endre en på 1,6 kg og Christian en på 1,3 kg. Alt på makrell. Godt tegn at det er tilvekst tenkte vi før snøbyger med sikt på 50 meter begynte å nærme seg. Vinden økte å vi pella oss i land.

Vi stelte oss, tok på oss finklær og dro på bytur. Chrisjohs masa seg til en ny Lofotbukse. Den gamle ble hugd løs fra isen dagen i forveien. (se bildet).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dag 3:

Kapteinen var oppe å satt over kaffen i 6-tiden. Snøbygene lå jevnt over området. Kl 9 var Admiralen oppe. Vi stekte egg og bacon mens vi talte snøfnugg. Etter å ha måket båten la vi av land i relativt drøy sjø. Chrisjohs smilte det han var kar for i den nye lofotbuksa. Kollegahansker til trekket var også med. Finnmark fornekter seg aldri på denne tiden.

Nok en gang dro vi ut i Viking 440, 14 fot med 4-takts Mercury 15 hk. Som jeg var inne på i forrige reportasje var jeg imponert over denne båten. Vi sto lett to mann i sia å trakk garn i oppspilt hav. På denne og forrige tur, brukte vi vel tilsammen 15 liter bensin. Det er 5-6 dager drifting det. For en båt! Kaptein-capen av! En vet jo at Chrisjohs har peiling på sine ting og det har han bevist til fulle med denne innertiern av en båt. Enkelt og greit og en mann kan sette ut og trekke opp alene. Kapteinen har bestemt seg og Ranaen blir straks solgt til fordel for samme fartøy. Uten tvil! Blir kanskje bare noen tusenlapper og spytte inn i mellom.

På garnene ble det ca 400 kg korall og noen fisk. Ei gigantisk lomre! Ble aldri veid, men Johansen mente det var en solid knusing av norgesrekord om den hadde blitt tatt på stang. Ellers fikk vi ei rødspette på 3 kg sirkus. Samt en bråte med småspetter fra 1,5 kg og ned. En høflig gapert på 600 gr ble også kakka. Føret gjorde til at bilder ikke ble knipsa og vi kom oss i land halvkjapt.

                                                                                 – The End-

 

Den trønderske påsken

Påska har blitt fyllt med familiegreier. Har også rukket bittelitt fisking. Kort oppsummert:

  • Starten; Isfiske etter røye på Oppdal. Gisle har satt opp en kåk ved Skarvatnet, det er et framifrå røyevann. Men jeg er ikke noe stayer på røyefiske, så ble med 1-2 timer med litt halvhjerta innsats for min del. Ikke noe fisk. (Gisle har fått til dels flotte fangster der tidligere i vinter)
  • Midten; Garn i Stjørdalsfjorden. Satte garnet der jeg har fått fine torsker før. Resultatet ble nok til en bedre middag for storfamilien, samt rundt 25 skrubber og ei smørflyndre.
  • Slutten; Værmessig lukta det de store dyp, men påska var familiegreier, så det ble garn og småpilking. Ny plass for garnet, på ei grunne som ikke er avmerka på kartet. Ca. 15 sei mellom 0,5 og 1,1 kg. På pilken: Sei til meg og Maren, knurr til Johan. Alle var fornøyd.

Fugl, fisk og America Company,

Jeg var en strandet kaptein uten båt. I timesvis gikk jeg etter fjæra å glodde med hendene på ryggen. Snakka med strandsniper, tjeld og snøspurver som stussa på hvor båten var.

Sånn er det å eie stor gård og være lakselord. Pengene rekker ikke over alt, som til en Targa 25 for eksempel. Jeg har klødd meg i bakhodet mer en engang ila vinteren. Ranaen har stått tørt i garasjen og ekkolodd/kartplotter er montert. Flere lure løsninger var ordnet. Ny styresnekke er fiksa og tauverket er i orden. Men der er et men. Evinruden fra 86. Den er på glid men så god glid finnes ikke, utenom kanskje Gabostryket da.

Det hele toppa seg der i fjæra. Jeg kunne konstatere at bøya hadde slitt seg ila vinteren. En tynget kaptein så at livsgleden ble dratt ned av et par teist som dykka jevnt. Mens alt så som svartest ut kom Reidar å fortalte om at torsken sto under svartebergan i Djupvika. Et lys tentes og tjelden peip optimistisk mellom snøbygene. En kunne ikke stå her lengre.

Chrisjohs var ikke sein og be. Allerede dagen etter kom han sigende inn på tunet med det flotteste vogntoget en mann kan se. En nydelig 4×4 i sølv, med en Viking alu og 4-takts Mercury på henger. Enkelt, lett, rene linjer og ikke minst meget operativ. Kapteinen fra de dype skoger på Liland kom ut med sitt alltid perfekte humør. Sola skinte fra skyfri himmel og dvergspetten flørta med en nyankommen bokfink. Du skal tro!

Dagen før rodde jeg ut to flyndregarn og en 30 kroks småline. Så vi hadde en backup i tilfelle vi ikke fant torsken. Å det viste seg å være lurt. En torsk var alt på pilk. Ca 1,5 kg. Men solbrune og tjukke fikk vi trekt brukene. Masser av rødspette og noen sandflyndrer på garna. To torsk av grei str på lina. Middagen var berga. Et håp om at spettene ikke hadde gytt pga lav vanntemp ble knust. De fleste spettene var tynne som tjeldebein. Sikker på at de to største hadde bikka 3 kg med god K-faktor.

 

 

 

Vi agna opp spettestengene bare for å teste. Mye vind, men -6 gjorde at det kun ble 4-5 drift. Vi fikk 2 sandflyndrer. Jeg ei på 480 gram og Chrisjohs ei på 285 gram. Når Chrisjohs fikk ei avrevet jakkelomme med logoen «American Company» på, ga vi oss. Eieren av jakken kunne jo i værstefall følge med.

 

 

 

 

 

 

 

Etter noen kalde og en likevel god middag med panert spette var vi tidlig oppe på palmenes søndag. Ikke mye palmesus men sola var sjef i dag og. Tror vi bikka -2 i skyggen midt på dagen.

Vi ga på ut til svartebergan. En suveren plass å ligge å fiske på når der er fisk. Svartebergan er et stort fuglefjell ca 5 min fra Kviby. Vi anslo det til å iallefall være 3-4000 par med krykkjer der i år. Og flere av plassene til venstre i fjellet, som har stått tomme, var bebodd i år. Et sabla godt tegn det. Torsken sto bare 75 m fra fjellet.

Med god drift seig vi flere ganger over de små frimerkene med torsk. Og fisk fikk vi endelig. Det tok ikke helt av men 9 torsk på 3-7 kg samt en bunt med mindre fisk gjorde at vi senka skuldrene. Ble også et par medium uer. Som vanlig mista vi de største. «Hoinnbælingan» som bestefar kalte dem datt av tre ganger. Men godt å kjenne de er der.

Vi gliste når vi bakka hjemover. Chrissa på roret og jeg på sløyelinja. Herlige dager og mye god båtsnakk og fiskerier. Det kommer mer!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Team Bobleflåd gjør Vest-Agder

Etter utallige kast og masse kjøring i utlandet uten særlig med sjøørret å skryte av fant Team Bobleflåd (Aleksander og undertegnede) ut at det var greit å se hva samme innsats kan gi av resultat på hjemmebane. Og med hjemmebane mener vi fra vest i Lindesnes til øst i Mandal. Vi rakk innom 9 plasser på vår dagsreise fra kl 10-21, og med et hederlig unntak var det fisk alle plassene også. Borte bra, hjemme også bra. Eller bedre. Eller annerledes i det minste. Mindre øl og mer fjell.

Første plassen vi besøkte ga flying start med 4 fisk på en halvtime, 2x40cm, en grønlænder på 38cm og en undermåls. Vi delte broderlig: Aleksander fikk undermålsfisken, jeg tok resten. Så fikk jeg også en undermåls før jeg hilste på en halvannenkilos som beit tre meter foran beina mine og som slapp 3 hoderistinger seinere.

Andre plassen ga 2 små følgefisk hos meg, 1 hogg hos Aleksander, men ingen fisk i håven. Tredje plassen leverte en målsfisk hos Aleksander, fjerde plassen ga en undermåls hos meg. Femte plassen hadde vi begge på ok fisk som ikke ville være med helt inn, budene gikk for begge to på fisk over målet men under kiloen. Sjette plassen forbigår vi i stillhet, sjuende ga kun følgefisk og lugg. Vi var bokstavelig talt inne i en dårlig stim. Men sola skinte og plassene er fine lell.

Åttende plassen derimot, en lureplass som alltid leverer, levde opp til ryktet sitt. Etter kun tre kast satt den hos meg og etter en relativt udramatisk kamp der fisken var mer tung enn sprek kunne 53cm ørret med artig fysikk beskues. 53cm er vel fort halvannen kilo det. Gøy! Kun kort etterpå landet Aleksander fisk rett under og rett over målet, mens jeg dro opp en undermåls og en på målet. Alt dette på 35minutter, lureplassen er og blir lur altså!

Niende og siste plass kom vi til rundt klokka 19. Nordadrag og lavt vann. Men plassen er en favoritt hos både Aleksander og meg, så trua var uansett høy. Jeg får ganske kjapt en undermåls, men lite annet skjer. Så må jeg gule og i det jeg drar dritfort inn for å unngå dråper i buksa følger en ganske så fin fisk helt inn. Men tar ikke selvfølgelig. Typisk. Aleksander har en 8hgs. som følger gang på gang uten å ta i bukta ved siden av. Jeg flytter meg inn dit og ikke lenge etterpå napper det godt i stanga. Tunge dunkinger, men lite liv. Kunne vært en torsk, men var en ørret på 51cm som ikke helt hadde finni formen etter pulegildet i høst. Okkesom andre fisken over halvmeteren for dagen, kan ikke være misfornøyd med det. Dessverre hadde batteriet på tlf. tatt kvelden på dette stadiet, så dere får lage dere mentale bilder i stedet.

Oppsummert: 14 fisk fordelt broderlig, 10 på meg og 4 på Aleksander. Toppfiskene var 53, 51, 40, 40 og 38 – alle mine. Broderlig. Det vi gjorde forskjellig i dag var at jeg fiska med rosa reke, Aleksander med en Grå Frede. Det kan forklare det, eller ikke. Når ikke det finnes noen fasit er det vanskelig å vite noe som helst. Og neste gang kan det være motsatt. Men uansett er konklusjonen at god innsats på hjemmebane er vel så bra eller bedre enn på utebane. Men ølen er dyrere da. Derfor brygger vi hjemme.

Forresten fant vi en veldig rar børstemark. Vi prøvde å meite med den, men det ga ingen fangst.

Eneste fisken som blei med hjem var grønlænderen. Kvaliteten er der intet å si på.

Årets meiter er avgjort!

For en dag, og for en tur. Noen ganger går alt en vei, alt en gjør er genialt og uresultatløst.

Dette var dagen da flyndra i Stjørdalsfjorden skulle til pers. Har et knippe gode plasser, hvertfall med garn. Her har jeg fått stor guillflyinder (rødspette), stor lomre, gapert, sandis, skrubbe og sist, men definintivt ikke minst Frodeflyndra selv, smørflyndra. Denne historien handler mest om den siste, og litt om lomre og rødspette.

Har ikke vært i båten siden novemberdraget, og at den lekker hydraulikkolje kan det ikke være tvil om. Heldigvis har jeg ei kanne til alle utfordringer på lager nedi der. Blir også nødt til å ta den opp for rens på vårparten, da farta er et par knop bak skjema og regner med at det er tang og tare på skroget som utgjør problemet.

Været var grått og regntungt, men stille. Vannet var på det laveste når jeg rundet moloen. Litt drivved å se opp for på vei utover, men ikke verre enn at kursendring to klikk babord gjorde jobben.

Vel framme på spette og lomreplassen så jeg umiddelbart sei i overflata, uviss størrelse, det var ikke den jeg var ute etter. Nedi med to snører, en paternoster og ett flere meter langt slep. Det skjedde ingenting de første 30. Men så dukka flyndrebrisen opp, og da blei det liv i karpestanga med slep. Veldig mye motstand på vei opp gav tydelig svar på spørsmålet: Flyndre, type stor. Spette, 1,1 kg. Idet den ble heist over ripa, så jeg at det var action på litjstanga også. En betydelig mindre fisk var på vei. Fisketuren var allerede en kjempesuksess, men jammen hevet den seg enda litt da ei søt, lita lomre hadde tredd seg på den lange aberdeenkroken, agnet med en personlig variant av reke.

Nesten litt trist å oppleve slike fangster helt alene. Vurderte ett øyeblikk å kjøre bort til en båt jeg så ett par sjømil unna, for å prate om flyndrer, men slo det fra meg.

Ble sittende svimmel i styrhuset i 20 minutters tid. Hva nytt skal man prøve på når superfiskene bare renner inn? Smørflyndre såklart. Plassen ligger på andre siden av fjorden, og på turen over slo det meg at det var litt rart at jeg ikke prøvde ett drift til over spette og lomreplassen.

Vel framme under Svarthåmmårn, var det samme prosedyre igjen. Uti med rekeagnede kroker på litt dypere vann denne gangen. Ca 35 meter. Flyndrebrisen var der fortsatt, og etter fem minutters drift var det liv på karpestanga igjen. Igjen var det tydelig at det var noe flatt. Smørflyndre! Latterlig at alt slår til på samme dag. Denne dagen går definitivt inn i historiebøkene som en dag alt kan skje, 1. April der altså.

 

Ja, den historien var for god til å være sann. Det som egentlig hendte var: ingen flyndre, en knurr og en hyse på reka. En torsk og en hvitting på pilken. Alle undermåls. Men bortsett fra fiskeskrønene, er alt den reine, skjære sanninga.

Live fra Limfjorden

Så er det atter på tide med en reise til Kontinentet på jakt etter havets sølv. Nei, ikke silda, men sjøørreten. Lenge var jo Bornholm et fast reisemål, men de siste åra har vi prøvd det uprøvde, så også i år da turen går til Mors i Limfjorden. Reisefølget består i år av Meitas-medlemmene Frode og Lars, det faste inventaret på sjøørretturer Aleksander og nykommerne Ryan og Johan. Fin gjeng.

Ser vi bort fra Bornholmreisene på tidlig 2000-tall gir disse rapportene oversikten over tidligere års utenlandsreiser:
Bornholm 2012: http://www.meitas.net/2012/05/04/4265/
Bornholm 2013: http://www.meitas.net/2013/06/01/5511/
Bornholm 2014: http://www.meitas.net/2014/04/13/6636/
Fyn 2015: http://www.meitas.net/2015/03/21/7566/
Bohuslän 2016: Ikke skrivd rapport, men fine plasser, godt selskap og lite fisk er en dekkende oppsummering. Største fisk 1,7kg tatt av Håkon. Rapport kommer.

Så vil det bli en slags livedekning underveis i oppholdet, med live menes da daglig oppdatering hver kveld. Som i gamle dager da du måtte vente på Dagsrevyen for å se hva som hadde skjedd i verden. Med andre ord sånn det er i Finnmark den dag i dag.

ONSDAG 23.03.17:
Team Båtfiske (Johan og Ryan) tok ferga ned til Danmark på merran. Ikke at det hjalp si. Tre plasser besøkt, tre plasser ga null napp. Kjempeopplegg, Mors leverer fra start. Men hytta er porno i ypperste potens. Virkelig. Aleksander og Lars tok ettermiddagsferga ned og kom fram til deilig middag og bøtter av øl. Ord for dagen: Man trenger ikke få fisk for å ha det jævla fint. I morra kommer Frode.

TORSDAG 24.03.17
Som vanlig blei første kvelden passe sein så det var noen tunge hoder rundt frokostbordet. Men egg, bacon og kaffe kurerer som kjent litt gruff, så allerede kl 09.15 forlot Team Båtfiske huset og en liten halvtime seinere var også Team Bobleflåd på veien. Sola steika og vinden var fraværende, men trua var der likevel. Forgjeves. Etterhvert kom vinden, en deilig nordavind som gjorde livet surt på alle vis. Innsatsen var upåklagelig fra begge teamene og plass etter plass ble nøye og konsentrert fiska over. Til ingen nytte. Eller det vil si; Aleksander fikk en undermåler, Ryan hadde på en undermåler og Holtan så en hoppende fisk som kastet etterpå nappa i flua og lagde fin virvel bak flua. Den veide maks 500g. Ord for dagen: Kan ikke gjøre alle til laks sa Gud og skapte ørreten. Iddiot, ørret er en drittfisk.
I morra skal vi til Mariagerfjord.

FREDAG 25.03.17
Avreise 08.00 til Mariagerfjord, blei tidlig kvelden torsdag så alle var i godt morralune. Plassen vi besøkte var absolutt storveis, Team Båtfiske angrep fra sjøsiden, Team Bobleflåd + FlueFrode fra landsiden. Sola steika og vinden var noe varmere enn før der den kom fra vest. Lukta av suksess har sjelden vært større, men likefullt klarte vi å gå de første timene uten å se snurten av fisk. Så var det dette med teori og praksis og unge Holtan valgte den gode, gamle “oppsøk bukta med pålandsvind”-teorien. Og bang der satt den på fjerde kastet, 54cm/1,7kg. Deilig. Så var det deilig lunsj der gårsdagens hjemmelagde lapskaus blei løfta til nye høyder før fisket fortsatte. Men da var det slutt igjen og etterhvert la det seg et slør av skyer foran sola og vinden snudde mot nordvest. Deilig og surt.Så da klokka nærma seg 17.30 tenkte vi at det fikk være greit, men Frode ville ta en siste stopp innom en plass vi hadde prøvd tidligere på dagen. Og takk for det. Frode vada ut langs en blåskjellbanke og da det viste seg en stim med fisk blei det bend i stanga. Kjentes stor ut, og når den nærma seg håven var det en rygghuka fisk på mellom 1 og 1,5kg som kom til syne. Krokfestet glapp før fisken blei håva. Men rett etterpå, midt mellom Frode og Holtan løfta plutselig hele vannet seg inne på grunna og det var jaggu en diger stim med veldig grov sjøørret som var på jakt. En bobleflåd og en flue landa midt i boblebadet og begge stengene sto raskt i bue. Frodes glapp kjapt, mens min dro på med de villeste utras. Helt sjukt. Da den lenge om senn nærma seg håven blei det klart at det var nok enn rygghuka fisk, men den var ikke liten for det om. 66cm/2,7kg lar seg høre, men klovnemaska måtte på siden den var hukka. Klovnefisker. Etter det dro vi hjem. Team Båtfiske kjente jack-shit dagen gjennom. Aleksander hadde på en undermåler. Ord for dagen: Også rygghuka fisk er god mat.
I morra skal vi være fyllesjuke.

LØRDAG 26.03.16
Team Båtfiske la inn el-motoren, pakka sekken og dro til Hirtshals på merran, 1 døgn før oppsatt tid. Men tre døgns fiske uten fisk er nok si. På andre kastet tilbake i moderlandet blei det fisk på land, med andre ord var det godt vurdert. Takk for turen boys!!
Team Bobleflåd og FlueFrode holdt dog koken i den deilige nordvestlige kulingen som preget dagen. Sol fram til lunsj, deretter bare surt. Namnam. Frode drilla en stund på en 1-1,5kgs fisk som datt av på klassisk uforståelig vis helt plutselig. Lars hadde to lugg. Ellers intet. Fiska 4 plasser.
Ord for dagen er Frodes oppsummering av Limfjorden etter endt dag: Å fy faan for en drittplass. Fyttihælvete.
I morra skal vi hjem. Og aldri mer skal vi til Limfjorden på fisketur etter havørred. Mariagerfjord kan derimot se fram til nye besøk.
På gjensyn.

Pigghå, en agntjuv.

Vintern i det Trønderske lavlandet har gått som ei klokke, med 28 dagers sykluser. 14 dager med kulde har blitt fulgt av 14 dager med varme. Denne helga var slutten på kanskje vinterens siste ordentlige kuldeperiode. Også denne gangen har det blæst mye, men noe mer østlig enn før forrige tur på sjøisen (med Johan). Trua på sjøis på Lygnin var derfor tilbake, og med Hjellbotn som en ok reserve, dro Lasse, Gisle og jeg av gårde lørdag formiddag.

Det lå is på hele Lygninfjorden, med en 5 cm nysnø oppå var det umulig å lese noe av utseende på isen. Vi borret oss utover, og fant etter hvert at tykkelsen lå mellom 8 og 15 cm. Tykkest var den midt i Gryta. Et fint utgangspunkt for skatefisk.

Undertegnede var først uti med snøret, og det var fisk på idet den halve ørreten nådde bånn. Pigghå. Pigghåene skulle vise seg som en pest og en plage de første 5 timene av fisket. Vi tok ”lange” ekspedisjoner i alle retninger for å slippe unna disse agntjuvene. Pigghåen er egentlig en råkul fisk, men ikke når den er rødlista, og vi ikke hadde fortommer som var klar for sandpairskinnet og gnukketennene dens. Det var haier overalt med størrelse mellom omtrent 2 og 8 kilo, og hadde en av oss godt gjennom isen tipper jeg vi hadde blitt spist opp før kulda hadde setti inn. Vi måtte rett og slett avslutte fisket i en lang periode, og håpe at stimen dro et annet sted.

Heldigvis roet det seg litt når vi nærmet oss fjære, vi fikk fortsatt en og annen hå, men med såpass lange mellomrom at det var mulig å få annet også. Ingen av oss fiska etter småfisken denne dagen. Det var skatene som var fokus.

Vi fikk 5 tillsammen. 3 til Gisle, 2 til meg. Ikke at det er så nøye altså, men jeg fikk de to største. De veide 3420 og 2830 gram, og var 78 og 77 cm lange. Den minste var merka med VM 388. Gisles største; 2560 g og 74 cm var merka med VM 583. Lasse fikk hvitting.

Det var en fantastisk dag utpå der, med vindstille og strålende sol hele dagen. Og å gå ut på isen på Lygnin som første og kanskje eneste mennesker i år, gav skikkelig godfølelsen.

Tallknekking 2016

Tidenes meiteår er tilbakelagt. 2016 der altså. Rekorder i antall rapporter, meitasrekorder og nye arter! Bedre kan det jo ikke bli. Eller kan det ikke? Selv om det kan se ut som alternative fakta, er de harde som steinbit.

I 2016 ble det skrevet 28 innlegg. Tjueen av disse dreide seg om meiting, 2 om sluk eller fluefiske, og 5 var administrative. Her snakker vi altså en nedgang på 65% fra fjoråret, og ned 76% fra 2014. Selv om jeg har veldig veldig lyst, så trenger jeg nok ikke å vise grafen. Jeg tror ikke nødvendigvis det er mangel på fisketurer som er årsaken, flere turer ble det aldri skrevet noe om. Er meitas.net passé, og er det meitas dott facebook som gjelder? Tøffere å slenge korte statements på Twitter? Det får vi se, men jeg håper og tror ikke det. Einar og Holtan skrev 6 rapporter hver. Even, Toffe og Endre skrev 5 hver. Utover Tobbens fattige ene innlegg var det ingen som skrev noe i det hele tatt. Mønsteret er for så vidt som normalt, men antallet er på en tredel, jevnt fordelt over hele linja. Vi har altså mye å gå på der, og sannsynligvis kan jo dette bare gå en vei i Meitas’ 10-årsjubileumsår – oppover.

Figur 1. Fordeling av rekorder per innsats gjennom året i 2016 (rød) og gjennom tidene (sort)

I 2016 var det april, mai og august som vant statistikken over mest aktive måneder, hver med 4 rapporter. April og mai, med herlig vårvær, er nå månedene med all-time high aktivitet, ikke så rart egentlig. Bunnoteringer var det mange av og jevnt fordelt over hele resten av året. Det var også i april, mai og august det ble tatt rekorder, de eneste rekordene. Ettersom 2016 var et uår meitemessig er det lite som taler for å bygge noe statistikk og trender basert på dette, men det gjør vi såklart likevel (figur 1). Mai er imidlertid historiens vinner for antall fisketurer.

Meiteåret 2016 førte til 4 sluttførte rekorder og alle var saltvannsfisk. Det er en meganedgang fra fjoråret som inneholdet 18 sluttførte og hvorav 14 var saltvannsfisk.  Jeg trur jaggu det passer seg med en figur:

I 2016 ble det tatt ikke tatt nye arter, muligens fordi Toffe og Holtan fisket såpass lite. Det var hvertfall de som tok alle de nye artene i 2015 (stor kantnål, rødknurr, panserulke). Meitasrekordlista teller derfor fortsatt 95 arter også ved utløpet av 2016 og kaka forblir enn så lenge i frysern. I 2016 var det heller ingen rekorder som skiftet eier mer enn 1 gang. Ny rekord der altså. Holtan var årets rekordmester med 2 rekorder og 50 %. Dette skyldtes en stor svartkutling og en pen blåkjeft. Even og Toffe leverte én rekord hver, Even med en enrom lange og Toffe med blåkjeft. Fiffig nok er det to sluttførte rekorder på blåkjeft da de var nøyaktig like store, og også tatt med særs kort tids mellomrom. Holtan var også den eneste som (på en måte) mistet rekord til andre: blåkjeftrekorden var i 2015 ene og alene hans, men denne måtte pent deles med Toffe i 2016.

Det er naturligvis heller ingen store endringer i hvem som har flest klubbrekorder. Einar knuger fortsatt på sine 20, samme som i 2015 (Tabell 1). Toffe er den eneste som har utrettet noe på denne lista i 2016 og rykket fra Even. Det ryktes at Jon har planlagt meitetur i juni 2017!

Tabell 1. Antall klubbrekorder.

Årets meiter 2016

Even knep seieren helt på tampen av året foran en litt for selvsikker Holtan, og endte på 969 poeng. Holtan fikk 934,6 poeng. Utslagsgiveren var ei kloskate på 624 gram, som blei tatt helt på tampen når alle untatt Even trodde seiern var sikra. Toffe tok tredjeplassen med 836,5 poeng. I 2016 meldte Tobben inn 4 arter, mot 32 i 2015. Holtan var for øvrig den som meldte inn flest arter (13) i 2016. Endre og Magne var de eneste som kun meldte inn ferskvannsfisk. Godt gjort og all honnør. Til syvende og sist var det Magne, med sin ene innmeldte fisk og for andre året på rad, som fikk mest snittpoeng per fisk med 123,3 poeng. Even endte på småpene 121,1 poeng per fisk og Endre på tredje med 108,9. Grattis.

Det ble i 2016 fanget 2 fisk med vekt over 50% av norgesrekord, noe som sammenfaller godt med fallende trend de siste årene. Vi satser altså heller på kvalitetsfisk av mindre størrelse. Årets kuriositet er at Holtan kan smykke seg meg tittel storfiskkongen med en svartkutling på 52,89 gram, 69 % av gjeldende norgesrekord. Evens lange på smått legendariske 31,2 kg inntar dermed andre- og sisteplassen (66,8% av norgesrekord). Gratulerer Holtan!! Ingen av disse var imidlertid store nok til å innta metas’ topp 5 (tabell 2). I 2016 ble norgesrekorden på småflekka rødhai heva kraftig noe som førte til at fisken som har ligget på topp siden 2007 nå er ute av lista. Ny klubbstørste er Jons gullfisk fra 2009 som utgjør 75,4 % av gjeldende norgesrekord.

Tabell 2. Meitas’ topp/bunn 5.

Kommentarstormen var laber i 2016. Einar, Tobben, Toffe og Holtan var på et strålende besøk i «Blåkjeftlandet» hos Pero i april, noe som ga god inspirasjon og 10 kommentarer. «Sommerfiske i september» av Toffe og «Å hekle sild» av Even fikk hver 8 kommentarer hvorav sistnevnte klart innyndet seg hos Noregs mållag. Det var for øvrig ingen store diskusjonstema i kommentarfeltene i 2016.

En kuriositet av året er kategorien «Rekorder i Norge som Aldri har blitt Slått av Noen», de har med andre ord stått siden første gangs fangst. Det må jo sies å være en bragd av uante dimensjoner. Til sammen gjelder dette 27 rekorder. Her finner vi Jon på topp med 8 uslåelige rekorder, deriblant sterke fisk som 5-trådet tangbrosme og hårvar. Einar følger med 6 rekorder (bl.a. paddetorsk og gjedde!), deretter Holtan med 5, Toffe med 4, Chrisjohs, Even og Mittis med 3, og Frode med 1. Det er faktisk også 12 rekorder som har 10-års jubileum i år, akkurat som Meitas, om de så står seg til fangstdatoene (tabell 3).

Tabell 3. Jubileumsrekorder som står for fall?

Et tilbakeblikk på fjorårets høydepunkter er høyst diskutabelt da ingen vet hva som kan være glemt å rapportere. Både karpefiske i Danmark som ga stor karpe og stor gresskarpe, samt havfiske med flere fine fisk på Sørøya ble uteglemt. Men likevel, vi holder oss til rapportene, for det var noen lysglimt likevel. Endre startet året optimistisk og solfylt med «Solfesken», før Einar og Tobben men ikke Tobben likevel besøkte Even for skatefiske på isen på Løgnin. I mars var Endre tilbake med en sykt bra skildring av Lofotfisket, selv uten særlig fangst. April var minimalistisk og så også rapportene «Med båt på fjorden» og «Kulturulke». Uttrykket kulturulke ble forøvrig copyright’a i 2013 av Toffe – artig at det skulle dukke opp igjen. April var første gang undertegnede har opplevd å vasse i noe som senere ble bekreftet som tankavfall og vaskevann i «et vindu i april». Det er alltid hyggelig på Vestfoldkysten. Årets sprøeste tur må jo ha skjedd i mai hvor Even dro både åtte armet blekksprut og lange over 30 kg i båten. I mai ble det faktisk også fiska i Østfold etter stam og vederbuk, «3 små turer», og på Bontelabo.

Årets karpe ble landet av Einar i juni «Hvordan fiske etter karpe», og årets suter ble landet av Tobias noen uker etterpå i «Hvordan fiske suter». Holtan (som nekter å lære seg skikkelig makrellfiske) var denne gang lærevillig og dro dermed opp flere fine i «En svenske lærte meg å fiske suter». August kom med Laksefiske og herlig reiseskildring i «Årets sølvsug i nord er gull», før en særs vellykket Pokal-jubileumskonkurranse preget av stort fravær, men morgenbad, ble gjennomført. Holtan fortsatte å meldte om gode fangster i august «MR med mer i Mandal», og tok rødknurr med den største selvfølgelighet. Slutten av august/begynnelsen av september var Holtans storhetstid i 2016, som kulminerte ved E18 i «Gullguttene». Vi måtte vente helt til september før årets fiskehistorie åpenbarte seg i «Walk of shame». Kategorien årets undervannsvideo deler undertegnede ut til undertegnede for kveiter og torsk på «Sørøya 2016». Så kom jula og årets bortforklaring med «han sjøl på besøk».

I 2016 var det “per willy ormestad blogg”. “stor flyndre” og “elingårdskilen erfaringer” som førte flest folk til siden, og det er jo godt jobba av Meitas. Forøvrig fikk “meitas”, «einar bratteng” og «gullfisk i bolle» også sanka inn noen nye lesere. “Magne Storstein”, “bilder av hisling” og “eksempler på samedrakter fra 1900 tallet” var blant kuriositetene.

Knæk, bræk og Fortsatt Godt Nytt Meiteår!

Older posts «