Salmo trutta, avdeling sjøen på Sørlandet

Rart hvor fort det snur altså. For etpar uker siden var det bitre blå i tosifra antall og isfiske som gjaldt, men som ved et trylleslag var de bytta ut med deilige plussgrader, knatrende grågås og åpent hav med sjøørret i. Etter å ha hørt rykter fra det jeg anser å være helt ok sjøørretfiskere om tregt fiske i det kalde smeltevannet langt inne, lagde jeg meg en teori: På den åpne kysten er sjøen varmere, og selv om det også er saltere vil det helt sikkert være mer liv der enn mellom isflaka i indre områder. Jeg kringkasta teorien på torsdag og testa den i praksis i helga. Været var 5-10 grader, solgløtt på lørdag og steikesol søndag, og mye vind fra vest/nordvest. Jeg rigga fluedobbeoppsettet, lada det med årets utgave av Rema-reka str. 8 og dro ut på sjøørretjakt i pålandsvind.

Og denne gangen viste teorien seg å holde stikk. Sånn skikkelig. Ikke mye tregt fiske her nei, tvert i mot var det liv jeg sjeldent har opplevd, spesielt på lørdag. 14 fisk i håven, med 9 stk 35-45cm, 4 stk 30-34 og en tass. I tillegg var det mye hugg, noen mista fisk og endel følgefisk. De jeg tok med hjem hadde fullt av hvite 2cm krill/mysis i magen.

På søndagen prøvde jeg andre områder, men da var det mer jobbing. Fikk to undermåls på etpar nye plasser jeg testa ut, men så la jeg turen innom en luringplass med mudderbunn som alltid holder fisk på denne tida. Kasta ut i retningen det ofte skjer noe der. Sakte inntrekk, litt smålugging. Gjentok seg kastet etter. På tredje kastet stoppa det opp, og det kjentes tungt ut. Etter 5 sekunder ble det slakt. Pokker, blåst sjanse…. Fiska over andre deler av bukta uten suksess og tenkte egentlig å reise videre, men fikk det for meg at jeg måtte teste et siste kast inn der det hadde vært liv. Og nok engang smålugging som ikke satt. Tok etpar kast til med raskere inntrekk uten å kjenne noe. Så ut igjen, denne gangen sakte. Smånafsing igjen, på samme plassen. Er det bare en stim med undermåls som ikke klarer bite over flua mon tro? Siste kast. Smånafsing. Setter med en gang opp tempo på innsveivinga noen meter, så laaaangt spinnstopp. Jeg ser faktisk snøret starter å rette seg ut i det klare vannet, sveiver inn slakken og gir tilslag for fedrelandet. Fast fisk! Og den er fin. Samme som tidligere? Umulig å si. Men den er sterk og gir en god kamp. Vel i håven måles den til 55cm, og kondisjonen er det ingenting å si på. Og for en farge!! Så, alt i alt 17 sjøørret med stort og smått på to dager i slutten av februar, det var over all forventning. Spesielt når fisket ikke har vært inne i klassiske overvintringsområder men ute på åpen kyst. Sørlandet altså, et slags eldorado.

Sørlandsis

Det er vel helst Hennig Olsen de fleste tenker på når Sørlandet og is nevnes. Men i ekstremkulda januar og februar 2021 var vi tilbake til isdekt Topdalsfjord, sist var vel 2011 eller der omkring. Ekstremkulde er forøvrig 12-18 minus, det tilsvarer 42-67 i nord.

Innerste del av fjorden, som har trygg is lenge før resten, er fredet for alt fiske for å ta vare på den siste torsken i Skagerrak, men etter tilstrekkelig mange minusgrader i tilstrekkelig mange dager la det seg et tjukt isdekke så langt øyet kunne se fra Hamresanden og utover. Og sørlendinger er glad i is, der var brøytet skøytebaner, der var fotgjengere, skigåere og mopedister. Alle ville ta dette magiske stive vannet nærmere i øyesyn. Så var det fiskere. Fra de proffe artsgutta med fangster av rødflekka kutling, strømsild og småflekka rødhai til den sørlandske torskepilkeren og det frekke flyndrefolket. Også var det finlender-Frode og meg, som valgte hull midt i mellom alle dem andre og fant titalls hvittinger av type små, et knippe knurr av typen enda mindre og det som soleklart blei dagens fangst: Frodes makrell på 965gram.

En flire, flere flirere, flest flirs.

Dagens tur ble lokalt Østfold igjen. Denne gangen til der hvor noegesrekorden i Sørv er tatt.
Vi hadde pakket med oss 5 gjeddestenger samt mort og sild som agn. (Katta tok ørreten)

Plassen var bankers for gjedde. Her plasker det stadig i sivet når vi sitter her om sommeren. Greit, fisken er kanskje ikke den største, men vi tenkte at kvantitet skulle gå foran kvalitet denne dagen.
Einar hadde lånt ut boret til en onkels fetters sønn som hadde brukt det til å hakke seg gjennom isen, men etter 30min hadde vi fått oss 7 hull.

Etter en time og masse action fikk Laua opp en flire. Grym kondisjon og den klokket inn pÃ¥ 250 gram – Ã¥rets første (innrapporterte) fisk i Meitas!


Etter 3 timer kom det en bonde kjørende på en gressklipper (i 5km/h) som han bygget om slik at den hadde bildekk, kjetting var og montert på.
Hyggelig karl, etter 10min prek dro han videre. Han kjedet seg og skulle kjøre runden rundt hele Skinnerflo.

Dagen da polakkene dro.

Årets første isfisketur gikk til Floa.

Vi børstet av støv fra isfiskeutstyret og pakket bilen midt på dagen når solen stod som høyest.
Turen gikk rett ned til Floa, her satt det allerede 7-8 personer og etter samtaler med noen fikk vi registrert at det var våre kjære kollegaer from the far east. Det var laber stemning i leieren og det viste seg at dem ikke fått fisk på flere dager.

Kvikke som vi er tenkte vi frem til en ny, mye bedre, plan. Vi skulle kjøre lenger opp i elva å fiske i Seutelva der hvor fisken står.
Sagt og gjort, vi fikk kommet oss ut på isen, for sikkerhets skyld hadde vi tau og boret oss frem hver 5 meter.
Etter komplett risikovurdering kom vi frem til at det skulle være god fiskeplass.

Men når vi senket ned mormyskaen merket vi at det bare var 40cm vann under isen.
Vi testet oss litt rundt men fant ingen dypere plasser.

Etter 30min kom det en eldre herre gående på elva. Vi spurte om hvordan han tørr å gå på elva uten ispigger.
РAlle vet jo at elva bare er en halvmeter dyp. Jeg har g̴tt her siden jeg var guttunge, n̴r en g̴r igjennom er det bare ̴ hoppe opp p̴ isen igjen.

Javel, retrett. Da var det pakke bilen og vi flyttet oss tilbake til Floa.
Vel framme ser vi at våre østeuropeiske venner hadde dratt hjem.

Er det noen som kan fiske så er det polakkene, og når dem drar hjem, ja da er det ikke fisk å få.

Romjulsdrøm

For oss som ikke liker isfiske er sørvestlig kuling og 5 plussgrader godt nytt vinterstid, for da er det gjerne gang i sjøørreten. Surt nok for fiskeren selvfølgelig, men drømmen om den store blanke overspringeren trumfer kalde fingertupper.

Jeg har de senere åra blitt mer og mer fluedobbe-fisker etter sjøørret. Det er enkelt, det er effektivt og jeg kan oppsøke, og fiske i, mer vind enn jeg kan med fluestanga. Det siste er et godt poeng når man bor på sydspissen. I dag kjørte jeg det samme oppsettet som jeg gjør 95% av tida: 15g dobbe og sjølbindi rosa reke i enden av halvannen stanglengdes fortom. Og det funka, selv om den store blanke glimra med sitt fravær.

Jeg besøkte 4 plasser, hvorav 2 var nye for meg. Det var fisk alle stedene, tilsammen 5 sjøørret og 2 sei havna i håven, i tillegg hadde jeg 3-4 lugginger og napp. Dobba går.

Hai, hai….og hai… og brosme…

Stakk ut føre sola i dag, og planen var å fiske dypt etter de litt større karene.  Mandal by morning..

Dro langt ut i grov sjø…. Agnet opp nede pÃ¥ 300 m…. Og klarte Ã¥ miste 3 oppsett før jeg skjønte hva som var feil..  En ødelagt stangring……

Ble mengder av hai i dag, utrolig kjedelig etterhvert, når det dreier seg om å sveive opp fra 300 m ++

BÃ¥de sÃ¥nne….

Og en haug m pigghÃ¥….

Stakk enda lenger ut og vestover…. Fikk da endelig arten jeg jakter pÃ¥, men ikke helt størrelsen dessverre…. Dro vekta til 6880…

Tok pÃ¥ makrell og nede pÃ¥ ca 160 meter.  Heftige bølger og drift…. SÃ¥ var vanskelig Ã¥ holde bunn….

Valgte Ã¥ stikke inn tidlig…..  Herlig dag pÃ¥ havet

 

Den gamle mannen og havet..

En liten tur pÃ¥ havet…. Her søraførr… .

Etter Ã¥ ha vært et par dager norraførr, er det greit med litt akklimatisering tilbake til normalen…. Utrolige forhold der nordpÃ¥, men det er jo litt kjekt her sørpÃ¥ Ã¥… En skulle jo tro at man etter noen dager pÃ¥ Sørøya, og dele bÃ¥t med lubbkongen, skulle klare Ã¥ orge ei brosme her sørpÃ¥…..  Men nei da….. Brosma uteblir….. Rart Ã¥ skulle savne den etter mengdene pÃ¥ Sørøya… 😂😂

Dro ut tidlig i dag og skulle gutse brosme….

Fikk nyde en vakker morgen…

Brosma uteble i dag….  Men fikk da en tur pÃ¥ havet og fikk lufta agnet nede pÃ¥ 345 m…   Starta dog dagen med litt meite etter passende agn…

De var stort sett støpt i samme lest, dro vekta til 350 gram…

I steden for brosma som jeg ville ha, dro denne langa pÃ¥…. Ca 134 cm og vegd i bÃ¥t til 16.5 kg.

En spennende kar som dukket opp i dag var denne …. En lysing på  3. 1 kg. Dro pÃ¥ nede pÃ¥ 220 m, hvor dypet var 345ish… Samme sted fikk jeg en sei pÃ¥ 4.85ish…

Alt i alt en kjekk dag på havet.

Fikk mange pigghÃ¥ 100 m over bunn….

Hestemakrell funka knall som agn…. Vær ops pÃ¥ at stikk gir smÃ¥ betennelser….. Hendene fulle nå😂😂

Ble litt base for fiske kaker…

Melder inn hestemakrellen som ny meitas rek?

 

Den gamle mannen og havet…..

Storseien har dessverre uteblitt i høst…men det betyr ikke at det ikke er gang….

Det har blitt tilbrakt et par timer pÃ¥ havet denne sommeren og høsten,  hvor jeg har jaktet pÃ¥ opplevelser.  Det er ikke alltid klaff, men andre ganger klaffer det av en annen verden…..

Det har blitt langer pÃ¥ bÃ¥de 18500 og 25500.  Fiska pÃ¥ grunt vann, hvor de jaktet pÃ¥ vassild, noe jeg har benyttet mye som agn denne sesongen. Langene har gitt meg noen fighter av en annen verden, og denne formen for fiske kommer jeg til Ã¥ satse mer pÃ¥ fremover. dybden har vært pÃ¥ 145ish meter.  lette stenger med mye fleks 🙂 den pÃ¥ 18500 landet jeg med tekota 600lc snelle pÃ¥ ei 12-20 lbs stang.

Det har blitt drøssevis med blåkjefter, kolmuler og et par hyser.

Det har til tider vært sykt tregt fiske pÃ¥ havet, dvs helt dødt og uten et napp av noe slag, senest i gÃ¥r…… fisket da etter lange, sei, brosme frem til ca kl 11. landet kun ei knøtte lange pÃ¥ ca 3 kg.

I og med at det var nada strøm og drift av noe slag, bestemte jeg meg for Ã¥ gutse litt etter hvitskate. har jo tenkt, snakket om og sett pÃ¥ spotter over noen Ã¥r nÃ¥…… sÃ¥ jammen pÃ¥ tide Ã¥ gi det en sjanse tenkte jeg.  varslet meitas gutta litt pÃ¥ messenger og stakk bort pÃ¥ spotten,  ca 345 dybde…lempa ned en makrell- glidebom og kjørte skatefiske…. bunnkontakt, bunnkontakt, bunnkontakt….. tok maks 5 minutter sÃ¥ smokk og det var noe pÃ¥………. heldigvis ikke ny ift Ã¥ fiske skate, hadde ellers tenkt det var stein eller krepseteine pÃ¥ veg opp………… snakk om tunge fisker…… men steike sÃ¥ lekre 🙂 nÃ¥ hadde jeg ikke store trua pÃ¥ hvit, og i hvert fall ikke sÃ¥ fort pÃ¥ første nedslipp det skal innrømmes, men av og til bare klaffer det noe sykt……. 🙂

den første….. ny art for meg….. 8900 gram….

litt close up filming mÃ¥ jo til……..

fikk støtte og bekreftelse pÃ¥ arten, og posering mÃ¥ selvsagt til…..

UTF-8 8900

og litt klining da før tilbakeslipp…………….. den som har sett skatemunnen, skjønner vel godt et det her ikke ble tunge eller noe oral action av noe slag…… og slimsmaken ble etter hvert litt stuck pÃ¥ leppene skulle det vise seg…..

Jeg tenkte vel nÃ¥ at det ble helt stopp, arten er i boks og spotten tømt for disse vakre skapningene. men nei da, smalt pÃ¥ noe mest pÃ¥ direkten etter nedslipp…. og etter litt om og men kom neste opp………. jaggu hvit den Ã¥….. vekt: 4050….

mÃ¥tte filme litt…..

Er jo bare sÃ¥ sabla lekre, der de svever av gÃ¥rde……

Nok et nedslipp, og der satt nr 3…… vekt:  8080….

ned igjen……. og der satt nr 4….. vekt: 6080….

UTF-8 6080

Var sterkt i tvil mht om helse mi tÃ¥lte et nedslipp til…… men du vet…….er det gang sÃ¥ er det gang….

og der satt nr 5….. vekt: 7900….

UTF-8 7900

Stoppet det hele der, hadde vært vilt nok, og avsluttet dagen rolig med Ã¥ prøve meg pÃ¥ noe lange igjen….. intet Ã¥ kjenne, sÃ¥ ble rake vegen hjem til reclineren, ei øl og en liten en. synes det var vel fortjent etter en slik dag :)  neste tur, blir med sele…… hadde jeg ikke hatt med t-baren, hadde jeg ikke orket Ã¥ fÃ¥ opp disse 5….. mÃ¥ innrømme at det ble noe «hvile stanga pÃ¥ rekka sveiving»â€¦â€¦

For en avslutning pÃ¥ dagen, ca 5 timer fiske og med slik uttelling 🙂 🙂 Hva kan toppe dette???

Ble mye spamming pÃ¥ nett mens det hele pÃ¥gikk, men wtf….. bare Ã¥ nyde dopaminrushet mens det pÃ¥gÃ¥r 🙂 mye bilder, snapper osv osv…. hyling og skriking i bÃ¥ten sÃ¥ mistet mest stemmen……….

noe segen etter Ã¥ ha vært utpÃ¥ noen timer, og spesielt etter «lemping av hvitskater»….. hvor mange andre kan bruke akkurat den strofen??? 🙂 :)  men blir nok en tur til helgen igjen 😉

Den gamle mannen og havet…….

Havål, havets anaconda

Det å få en havål på kroken, har på sett og vis vært en greie som har vært nære å nå opp på bucket-lista, ikke helt opp, men vakende under der. Vi har kanskje snakket om det i 10 år, og det var nære på at det raknet. Men du kan si hva du vil om Toffe og meg. Vi er YOLO.  Onsdag 2. september satte vi oss i bilen med kurs for det glade Sunnmøre med havål for øye.

Vi kom litt før skumring, men hadde som vanlig ikke forberedt tackels med mer, så det ble mørkt før vi var i gang. Det som må sies er at meiteavstanden var helt perfekt. 5 meter fra der vi bodde. Det var fint å få kjenne på kystmeiteutstyret igjen også, det var mildt sagt en stund siden sist. Det nappet umiddelbart på utstyret, men vi fikk det ikke helt til å sitte. Vi var også veldig usikre på hva det var. All intel tydet på at dette kunne være vanskelig å få. Men jaggu klart ikke vi ikke å få en til å sitte og gleden var stor da vi kunne konstatere at det var havål, helt respektable 3.7 kg.

Men det var Toffe som virkelig skulle dra på. Vi hadde MANGE napp, men det var ikke så lett å få de til å sitte, men Toffe kan. Han knallet til på stanga og den var åpenbart større enn min. Og når den nærmet seg kunne vi konstatere at den var svær. Fy, faen. Det var regelrett en anaconda, selv karpehåven ble for liten, vi hadde ikke sjans til å få den opp i, men etter mye kløning og tulling klarte vi å få den opp på land. 13,3 kg!

Vi hadde egentlig tenkt til å pushe hele natta, men det trengte vi ikke. Nå var havålen allerede fikset og vi kunne fokusere helhjertet på skolest.

Opplegget var perfekt. Like borte i hjørnet stod bÃ¥ten klar. Fiske etter skolest pÃ¥ dagen og havÃ¥l pÃ¥ kvelden. Det er 24/7 med fiske. Aldri pause. Perfekt. Vi dro ut pÃ¥ fjorden og fine forhold var det, men det er tungt Ã¥ fiske pÃ¥ 200-400 meter, og dypt var det overalt. Vi prøvde oss litt overalt for Ã¥ finne ut noen plasser. Vi fant en plass litt nærme land og senket tacklene med smÃ¥krok ned pÃ¥ bunn – sÃ¥nn ca 180 meter – sÃ¥ satt det pÃ¥ stanga til toffe og det var en fin fisk. Overraskelsen var stor da blÃ¥langa gled inn mot bÃ¥ten. Litt koking og hoing, før vi kunne konstatere en fin, fin blÃ¥lange pÃ¥ 7.1 kg. Vi gjorde hva vi kunne for den, men det var vanskelig.

En aldri så liten begivenhet, var at vi så makrellstørje som hoppet godt klar av vannet. Det var gøy. Vi var tilbake på hytta igjen i tid for havålfiske. Og nok en gang var det helt sinnsykt med napping fra havålen, men det var vanskelig å få den til å sitte. Vi mistet noen ganske store. I tillegg var vi mildt sagt litt ukonsentrerte siden vi hadde fått godt med besøk av en hviterusser, gjentatte ganger. Det forklarer nok litt. Uansett, også denne kvelden kunne jeg konstatere en rakker av en havål på 5,9 kg.

Vi ga oss i rimelig tid, vi var tross alt rimelig fornøyde.

Neste morgen var det ut på sjøen igjen. Vi var ikke så heldig med været og måtte legge oss i bukta etter litt flyndremeite. Det var overraskende mye arter å få, den kanskje mest overraskende var denne blekkspruten som toffe nappet opp:

En mulighet som vi så som sannsynlig var glassvar og det meitet vi ganske målrettet etter. Etter mange resultatløse drift var det på tide å avslutte driftet på ca 100 meter. Og hva hang på kroken til undertegnede? Glassvar på 280 gram. En kjempefangst, som jeg ikke ante var på kroken. Nice!

På kvelden var vi ute og meitet havål igjen, men da var det vesentlig tregere, av en eller annen grunn. Vi drakk vin og spiste ost, og Toffe fikk to krabber som vi hadde til middag neste dag. Men havål ble det ikke selv om det tok seg opp mot slutten. Vi hadde flere napp og mistet en god del fisk, men opp ville de ikke denne kvelden.

Den siste dagen var mye av det samme. På begynnelse av dagen fikk vi fisket noen plasser vi hadde tenkt på, men så dro det seg på med vind igjen, og vi driftet rundt i bukta etter glassvar. Toffe var kjempelei seg når han mistet en bitteliten glassvar rett ved båtripa, men han er ikke fyren som gir seg og kunne til slutt posere med denne:

En glassvar på 290 gram! På kvelden fisket vi havål igjen, men makrellen vi hadde igjen var så sykt råtten at det var umulig å få den til å sitte på kroken. Men Toffe fikk en på ca 7-8 kg, som gikk av i overflate, men som vi for så vidt hadde god kontroll på og var enige om at det ikke var så farlig at den gikk. Men skolest ble det ikke. Når det er sagt, så er havål sannsynligvis det råeste jeg har hatt på stanga, ved siden av kveite. Topp opphold, topp stemning og topp fiske. Tre nye arter og MR i foreningen, det er ikke galt det.

 

Hvordan knekke turlysten til småbarn?

I gamle dager når jeg var på tur var det strengt tatt bare å pakke sekken og dra. Toffe, Even, Jon og meg. Det var ikke den ting vi ikke fiksa. Denne gangen var det Toffe, Mittis og meg med respektive sønner som skulle på fjelltur. Jeg hadde tre alternativer ruter. Lang, middels og kort. Jeg helte mot middels ruta som var ca 5 km i luftlinje og ca 2,5 timer å gå.

Det gikk så jævlig til helvete det. Så vidt det var sti og gå etter, og en topp var i realiteten 6 hauger som lå bak hverandre. 6 timer effektiv gåing ble det. 500 meter fra der vi skulle ha basecamp, trynet jeg og var så sliten at jeg måtte ligge i 10 minutter før jeg klarte å reise meg. Mittis brukte hundrevis (kanskje tusenvis) av veldig ekte penger for å bestikke sin sønn med virtuelle penger og Toffe måtte ta sekken til sitt fremtidshåp. Min pode klaget ikke, men det var fordi han var så sliten at han bare hadde nok energi til å puste. Nok om det.

Basecamp var imidlertid borti mot optimalt valgt, men en sjø stor nok til å huse ørret på både 4, 5 og 6 kg. Eneste problemet med det var at det var helt latterlig sen sommer. Multene blomstret og det drev isflak rundt i sjøen. Si vanntempen var rundt 6 grader. Dritt. Men det var egentlig plenty av småvann rundt basecamp som var lovende. Omgivelsene var for øvrig helt glitrende og et fantastisk område.

Dessverre var ikke fiskeforholdene helt optimale og jeg følte vel at vi ikke fikk testet vannene skikkelig. Vi et par – tre fisker pÃ¥ kiloen, men det helt store uteble. Jeg er imidlertid sikker pÃ¥ at vi hadde klart Ã¥ gjøre det ganske skarpt om ikke det var sÃ¥ kaldt.

Turmessig var det utvilsomt en sekser pÃ¥ terningen, hvis man ser bort fra gÃ¥ingen inn…

En litt artig historie, sånn på tampen. Vi hadde jo pakket alt for tunge sekker i forhold til lengden på turen. Midt opp på fjellet finner vi et svært reinsdyrgevir. Det syntes Mittis sin håpefulle var veldig fint og ville ha med hjem. Midtun sa klart at i fra at det ikke var aktuelt å bære 4 kg ekstra på sekken, hvorpå det ble replisert;

«Pappa, jeg har drømt om Ã¥ finne et reinsdyrgevir i hele mitt liv»

Mittis bar geviret ned til bilen. Ã…rets pappa 2020, lett!