Et nord, laddet med kanoner!

Jojo nord er som vanlig ladet med kanoner. Men i år er vi tilbake!! Vi kan starte med Krisjohs. Han har fått «vinteropplag» på sitt nydelige aluskip m/motor (samlavekt : 45 kg). Kapteinen har fått installert ekkolodd m/ gps!! Å nestsist men ikke minst!! Folkens!! Magne har gjeninntatt scenen i nord. Han er tilbake! Han som tåler kulda og driver med hyener! Som Kupperns olympiske gull i Squaw Valley, eller som Northug en eller annen gang. Lainsjarkern er tilbake i nord!! At Mats har suksess, såklart, i den arktiske hovedstad må også nevnes!! Han kan spytte ut i kveitas romleområder mens han spinner hybrid til Finnmark. Nord bare poffer det hele frem!!

Damer til helsike sier flere enn en. Å det er noe fritt. Jenten på fileten holder jo liv i fiskeriene!!? Dæven!! Det blir punkt 1 innen dritt. Det samme sier vi faen meg om kreft også! Det blir pkt 2. Tenk at meitas ble peppra av kreft. Selve dritten, reddselen, pisset og mainnskjiten. Vi må gi gass nå!! Einar er en hard liten jævel. En sylskarp fisker. Å dæven han har levert om man ser historisk?

Ellers! Det har vært laber innsats. Jeg galopperer britisk over brygga til Ørnulf, såklart mens jeg ser høyere over folkemassen, og sier….: «HØR HØR!! FISK FISK FISK!!!»

På vegne av nord håper jeg at 2017 hever seg… Ferdig snakka!

 

PS. Søndag stikker kapteinen til vest-Afrika…;)

Med han sjøl på besøk.

Igjen våkner jeg av et vannvittig smell. «Hva faen!?» roper jeg i det jeg skaller hodet i hylla over senga. Det er helt stille. Ikke en forbaska lyd er å høre. Elva er frossen og Oteren går stilt. Dyna dryles til side og jeg sjangler ut i gangen. På med en ullongs, ei trøye og dunjakke. Hopper i thermostøvlan og skrider ut.

Et intenst mørke og ei stille kulde slår i tryne. Ikke noe nytt med andre ord. Jeg myser ut i intet. «Knekk» sier det plutselig. Igjen, som et leggbein når det brytes av mot en knottskank str 44. Akkurat sånn. Jeg sniker meg ned trappa og litt forbi garasjen. Så ser jeg en skikkelse, en skygge. Nattsynet sier i fra om en observasjon av noe i bevegelse.

Det er en mann. Han grynner til knes mens han bærer noe over ryggen med den ene hånda. I den andre sleper han noe med seg. Det går sakte. Han bærer tungt. Jeg sniker meg innpå. Tråkker i sporene hans.

Pusten til skikkelsen går tungt nå. I 50 cm snø sliter han med å ta seg fram. Plutselig stuper han over ende. Fra min posisjon bak det snøtunge røykeriet ser jeg at han snubler i eget skjegg. Ja han regelrett trår seg sjøl i senk. Han banner og kaver noe verre. Det han bærer over ryggen kommer farende i ei djevelsk fart. Isboret mitt. Det treffer traktoren , går via røykeriet og lander fremfor hundegården. (En semiliten ungdomsgjeng med kråker tar også til vingene under oppstyret.)

Så ser jeg tilbake. Han er borte. Jeg venter litt til før jeg går frem. Sporet etter tryninga er der. Samt en tom Underberg. Men så ikke noe mer. Han har forduftet. Bortevekk. Men vent.. Et lite papir ligger igjen. Bretter det ut å leser. Det er ei ønskeliste. Det er tre ønsker. Jeg leser dem fra 1-3.

  1. Isbor med hell.
  2. 0,45 mm abulon (den blå)
  3. 3 par sokker

Jeg grunner over det hele mens jeg går tilbake. Finner isboret. Det er helt forvridd. Ødelagt. Bare å kaste.

Noe trøtt sitter jeg med kaffekoppen å ser skumringa sakte komme rundt kl 10. Mens dompapen og gråmeisen har startet dagens matauk på brettet, slår det meg. Hvem han var. Julenissen sjøl hadde avlagt et noe tidlig besøk.

Det hele skjedde i november. Men poenget med historien er at dette er grunnen til at jeg dessverre enda ikke har debutert på isen. Altså mangel på bor. Har noen nye planer og har generelt trua.

 

Noe på forhånd. – God Jul

 

img_1936

Sørøya 2016

I påvente av en hel rapport fra årets tur til Sørøya kan noe av fisken som (stort sett) ikke ble landet ses her. Enjoy:

November har kommet

Og lagt igjen sludd.

Etter en oktober som til de grader har vært preget av krystallklaredager. Hvor sola har stått lavt på himmelen i øst, og kveldene har vært knyststille og stjerneklare, vendte vinden i en ukes tid til vestavær. Nedbør og frisk bris.

Med andre ord: Havnatid. Kalenderen telte 27. oktober, og været var friskt. Ingen gidder å stå på havna for morroskyld på kvelder som det. Mitt que. Lasse var i bursdag. Ulf stakk innom i ti minutter, før han stakk halen mellom beina og lot meg være igjen aleine. Jeg skjønner ham godt, men uten å ha vært på fisketur for meg selv siden tidlig september, var sulten større enn vettet. Hadde med to stenger, to glidebommer og en 170 grams ørret. Hadde nesten glemt hvor vanskelig det kan være å tre` myk fireline gjennom trange glidebommer i mye vind. Så skjedde det lite i to timer, bortsett fra en gledelig telefonsamtale med en ganske offensiv Mort. Mot slutten gikk det på en fisk på karpestanga, var ganske sikker på at det var hågjel, men motstanden under innsveivingen luktet kloskate lang vei. Og det var det. En fin kveld ble krona med 624 gram flatfisk. Rett inn på 2 plass på NMlista.

klo-1 klo-2

Sommerfiske i september

Den siste uka har levert fantastisk vær og da er det lett å prioritere fiske for eksempel fremfor soving. To turer med vindu har det blitt, en på øst og en på vestsida. Turene ga ikke så veldig stor uttelling utover opplevelser. Jeg havna i tidenes barnehage for tunge og tok en av de en rask tur på land for innsjekk. Hunreogtjue gram. Velvel, de blir nok større neste år. Den andre turen ga ei tunge på 360 gram, liten men samtidig ny pers. Samme tur tok også Tidenes skrubbe turen innom stranda og viste seg før den fnøs bort agnet jeg serverte og tok turen dypere igjen. Vanskelig å gjette vekt, men jeg måtte se to ganger for å avkrefte lita kveite. Turen ble avslutta med angrep fra en tokilosørret rett i skinnleggen – takkskarrufaenmegha.

20160913_22241520160919_23031820160919_230241

Innimellom vindusturene fikk jeg klemt inn en heldag med fatter og Aksel på Rauer. Krystallklart vann, stekende sol og vindstille ga perfekte forhold for duppmeite etter leppefisk. De helt store fiskene uteble, men vi koste oss med berggylte på 1000 gram, blåstål på 340 gram, grøngylt på 60,3 gram og bæsjnebb på 28,9 gram. Aksel kan og melde om berggylte 890 gram og bæsjnebb 39,6 gram til Meitas Junior.

20160917_16065320160917_16293920160917_16473020160917_16162920160917_140553

Til slutt må jeg også presentere et stillbilde fra Waterwolfen under makrellfiske i sommer. Filmen var mildt sagt actionfylt.

20160814_213137

Walk of shame

For omtrent 15 år siden satt jeg i stua i Langesgate og gleda meg. En av de jeg bodde sammen med, et fremtredende medlem av Meitas, hadde landet en både sjelden og fin fisk kvelden før. Han hadde fått napp hos ei søt lita lomre, som hadde lagt seg på rygg for hans lange, tynne aberdeenkrok, agnet med en type personlig smøreost.

Han hadde tatt med lomra hjem, fått av henne alle lag av skinn, finner og strømper, og så avsluttet det hele med krokutløsningen.

Nå var tidspunktet kommet for å sette fisken ut igjen, så hun kunne svømme tilbake til den merkelig verdenen hun kom fra. En verden som fortonet seg fullstendig urasjonell i Langesgateguttenes hoder. Han regnet med at han skulle få fange flyndra igjen, for hun hadde fått sansen for hans smøreost den kvelden.

Jeg satt og ventet på «the walk of shame».

Jeg hørte det begynte å klikke i høye flyndrehaeler borte i gangen. Men der dukka jammen fangstmannen sjøl opp først, med det feteste gliset jeg til da hadde sett. (Han fanget verdens største av en karpefiskart noen år senere, og da var gliset enda bredere) Han sa «Du vet Even, lomrer er litt forlegne av seg, kan du gå inn på rommet tror du?» «Hva faan, ho kan ikke ha vært særlig sjenert i går, walk of shame er prisen å betale» svarte jeg. Meitasmannen spurte meg engang til, og jeg måtte innfinne meg med å gå glipp av en ytterst sjelden opplevelse der i gården. Jeg har sjeldent blitt så skuffet over å gå glipp av en flyndres flaue retur til tilværelsen som en usynlig grå mus på havets bunn.

 

15 år senere var det min tur til å gå «the walk of shame» I dette tilfellet var det i innveiingskøen til Trondheimsfjorden fiskefestival. Jeg hadde fått 8 arter, lange, svarthå, hvitting, kolje, sypike, bergnebb, knurr, makrell og var tålig fornøyd. Kanskje ikke noe topplassering, men sikkert innen topp 10. Når vi kom til køen å så rundt oss (Lasse var også med. Arkhom gadd ikke) var det lett å se at vi bar den letteste børen. Og da den overivrige, og hojlende konfransieren messet om alle artene den og den tenåringen hadde fått, og om hvor store fisker 11 åringen og kompisen på ni hadde landet, ble det putselig uhyre flaut å stå der i køen, med hver vår brødpose med fisk. Med blikket stivt festet på et punkt langt ute i horisonten, og en ubehagelig kvalme like under adamseplet. Da køen var lang, måtte vi forvente 20 minutter med denne torturen. Vi feiga ut og droppa innveiinga. Ikke ulikt det den søte lomra gjorde i guttekollektivet noen år tidligere.

I motsetning til flyndra, forble fiskene mine uveid og ufotografert.

Gullguttene

Når det åpna seg en mulighet for å tilbringe lørdagskvelden trøkt mellom E18 og et skittent vann var jeg ikke vond å be. Ikke Jon heller, tro det eller ei. Og riktig så trivelig hadde vi der vi satt og stirra på dobbene med det javne suset av tunge og lette kjøretøyer som nydelig bakgrunnsmusikk.

Og fisk var det også, men lette å kroke var de ikke. Dobba går, null fisk. Dobba går, bom igjen. Dobba går ut i år. Rygg i rand. Dobbba går, der satt den. Fin pinne, 610gram hos Holtan. Og det var det. Mere klarte vi ikke å fange. Og det tar vi selvkritikk for. Likevel var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Gullfisk

Kort om lite

Fikk en liten svipp i båten på lørdag. Sola skinte,men det blåste hardt. Dermed blei det drifting over sandslettene uttafor Sjøsanden i håp om å finne en noe større rødknurr enn de som er støpt i 250gramisch-forma. Vinden gjorde det svårt å holde bunnen på dypere enn 10meter med 150g. lodd, så da blei det grunnere enn det. Og der var det lite rødknurr si, godplassen er jo også noe dypere enn det.

Lang historie kort:
6 stk rødspette, største 410gram.
4 stk knurr,største 200gram.
2 stk sandflyndre,største 250gram.
Fisket foregikk med to-kroks slep med langskafta kroker i str. 4 og 8 agna med reke og makrell. Fikk flest fisk på reke. Gret.

Rødspætta

MR med mer i Mandal

M/S Meite-Marit 2.0 har smakt på saltvannet i Mandal ved opptil flere anledninger siden ho blei sjøsatt seint i juli. Noen turer har vært familiekos, andre har bydd på muligheter til fiske. Og en og annen fisk har det da også blitt:

5. august: Innimellom en “eviglang” sommerkuling var det meldt et lite øye med 1-3m/s en morrakvist. Og det stemte for så vidt, men jeg hadde helt undervurdert den gode gamle dønningen, for anledningen krappere enn normalt. Så fort jeg stakk nesa klar av beskyttende øyer blei det banking og slåing og maks 5 knop, planen om skikkelig dypvannsporno utgikk dermed. Litt innaskjærsfiske kombinert med sightseeing i for meg hittils ukjente kroker av Mandals skjærgård blei dermed formiddagens dont. Fangster: 16 stk makrell, største 290gram. 3 sypiker, største 60gram. 3 blåstål, største 260gram. 2 hvitting, uveide.
Makrell Blåstål

7. august: Ute på en liten kosetur med en kompis. Driftfiske ga rødknurr, 240g og pipestemme. Alltid pipestemme når denna dukker opp si. I tillegg blei det en uveid torsk på rundt kiloen. Kompisen var kongen av dorga når vi prøvde et drag etter havabbor, dog var det lyr og makrell som beit i stedet for gildfisken.
Rødknurr

16. august: Far og sønn-tur til Ryvingen i nydelig sommervær, skikkelig stas. Helt bleike ved utror og når vi la oss til i havna der ute var det opptil flere spennende fisker å se på leopardbunnen. Dog blåste det noe opp mens vi var på rusletur til fyret, så det planlagte kikkfisket når vi returnerte til båten blei veldig vanskelig. Men vi hadde jo tatt med et akvarium å ha fisken i, så litt blindfiske var vi nødt til å kjøre på med. Guttungen syntes det var vel så stas å løpe rundt å hoie, dermed tok jeg meg av fisket. Og det var jo greit, for den første fisken som beit var en ganske så stor svartkutling. MR-stor faktisk. Med god margin. 52,89gram må jo sies å være greit. Opp i akvariet med den. Like etter fulgte en dvergulke på 22,2gram etter før en noe mindre svartkutling fikk æren av å avslutte ballet. Artig med akvarium, anbefales for store og små!!
Svartkutling Dvergulke Akvarium

Til Årets Meiter: makrell 290g, sypike 60g, blåstål 260g, dvergulke 22.2g, svartkutling 52,89g (MR)
(Så skylder du meg pointse for suter 2470g Toffs. Og karussen fra pokalkonken da, men den er jo blodfersk)

Pokalkonkurransen 2016 – Bugården

Dobba

Lørdag 13.august.
Parkeringa var full og det var horder av mennesker i Bugårdsparken. Lite visste vi at interessen for årets pokalkonkurranse var så stor ute blant folket, vi visste heller ikke at Sandarcupen ble avholdt pokalhelga. Ei heller var vi kjent med at rottebestanden har tatt seg såpass opp i parken at rottene rusler rundt i dagslyset på jakt etter mais og loff. Sånn sett var det kjedelig at vi skulle fiske med nettopp mais og loff.

Kvalitet framfor kvantitet.
Mange meldte tidlig inn “gyldige” grunner for å ikke være der. Åååhhh, jeg kommer til å ha en steik i ovnen. Åååhhhh, jeg har så mange ungær. Åååhhhh, Libjønn og Snåsabjønn. Så kom det noen avmeldinger helt på tampen også. Klassisk frykt for å bli mosa. Men med listefyllet skrella av allerede før konkurransestart var det et desto mer spissa startfelt som stilte til fellesbefaring litt over kl 17. Det vil si, 3/4 av startfeltet stilte, sistemann syntes det var sløsing med energi. De som ville vinne pokalen var:
Toffe Holth, odds 1,50. Har tilsammen tre pokaler på samvittigheten, er regjerende pokalholder og vant sist gang konkurransen var i Bugården. Bor i Fjordn og har Bugårdsdammen som sin private lekegrind. Storfavoritt.
Lars Berg Holtan, odds 2,25. Aldri nappa pokalen, en bitter andreplass i 08 er det nærmeste. Men er spesialist på innlandsmeite og har tidligere levert flere stødige økter i dammen.
Jon Gogstad Thorsen, odds 3,5. Tidligere en å regne med, men har lite å vise til i senere tid. Vant pokalen på taktisk fiske under Battle of Bogen i 08. Dyktig fisker, men usikker form.
Bønna Stenseth, odds 5. Har grenseløs og lidenskapelig forkjærlighet for duppmeite, i tillegg til å være spesialist på karuss. Hvilte seg i form inn mot konkurransen og sparte energi på å droppe fellesbefaring. Har tidligere vinni pokalen 1 gang etter magiske stam-evner i naturskjønne omgivelser.
Pokalplassen

Konkurransen.
Etter befaring og vurdering av hordene med folk i parken blei tarmen foretrukket som fiskested. Nært brua var en fin plass med mulighet for å dyppe duppen i både øvre og nedre dam. Reglene ble justert før avfiske og lød enkelt og greit på størst samla vekt innenfor konkurransens tidsavgrensning 18-21.30. Minstemål var 400gram og alle arter var gjeldende. Det var maks lov å fiske med 1 stang. Hvis ingen fikk fisk ville konkurransen gå over i silvergoal 21.30-22.00. Hvis fangstene fortsatt var fraværende innen den tid ville det bli rein goldengoal etter kl.22.00. Grunnfor, mais og brødbiter blei slengt ut i det konkurranseklokka klang og rett etter fulgte dobber med gjærbakst på kroken etter. Jon og Lars starta konkurransen i øvre dam, Toffe og Bønnen i nedre. Alle deltakerne holdt seg innenfor en radius på 4 meter og slik sett var konkurransen så sosial som det er mulig å få den. En kiloplussær kom raskt svømmende forbi i øvre dammen og ga håp. Men akk, en kukk gir ingen orgie. Så når observasjonene av fisk tiltok i styrke i nedre dam flytta vi alle dit. Fire på rad. Og rottene da. Dobba går…..ikke. De var særere enn noen gang dissa karussene. Flere fisk var innom og sa hei, men ville ikke ha krokagnet. I stedet sto de bare å glante. Gjerne rett under dobba. Og sånn gikk nu tida. Og når bevegelsene i dobba endelig kom blåste vi dem, en etter en. Alle hadde fisk på swimmen og alle hadde sine bevegelser i dobba. Mest episk var Jon sin gullsjanse kl. 21.26, der han i et lite sekund kjente motstand der nede før kroken fikk godt feste i den overhengende bjørka i stedet. Da blei det silvergoal hvor Lars halvveis utti hadde på en fisk som satt på i 3-4 sekunder før den datt av. Banneord. Dermed glei konkurransen ut i goldengoal og det lød stadig opphissede lyder fra deltakerne da fisk var innom å smånappa eller stjal agnet eller bare sto og stirra. I det hele tatt var spenningen til å ta og føle på, vi glemte til og med bort rottene der vi satt. Unntatt når de kom svømmende mot snørene våres selvsagt. Og så, bang, der gikk dobba til Holtan. Først steig den den, deretter forsvant den ned og utover og tilslaget satt perfekt, fighten var som alltid som å dra inn en pose og håvinga gikk på andre forsøket. 870gram/35cm. Så lite skal altså til for maks glede. Vi fiska litt videre for at flere skulle får fisk og Toffe fikk på 1190g om jeg ikke husker feil og Jon på 900+. Når vi lyste opp swimmene sto det gjerne stappa med fisk der, de største bikka halvannen kilo glatt. Men spesielt bitevillige var de jo ikke. Som en kuriositet nevnes Jon sin MR på dykkende stokkand, 540gram klokkereint kroka i nebbet. C/r.
20160813_224154-02 Bønna Stokkand

Festivitas.
Siden det drøyde med fangstene bikka vi midnatt før vi ankom casa Toffe. Der blei det opptil flere glass øl, noen klunker brennevin og stekte pølser til alle. Pokalen blei overrekt og alle hjerter gledet seg. Toffe dro til og med fram gamle papirbilder fra skuffen og vi gledet oss over vinterferien til Lierne i 97, sjøørret på Bornholm i 03 og annet snadder. Klokka 4 var det natta. På morran var det kaffe og morrabad, fyttikatta for noen fasciliteter!!
20160814_003315-01 Bassengmoro

Older posts «