M/S Meite

Så, endelig har jeg fått satt “nye” båten i havna og været har roet seg såpass at jeg kunnet ta MS Meite ut på tur.
Fortsatt litt usikker på navnet, så foreløpig heter ho kun MS Meite.

Tok turen ut till Søsterøyene som ligger ett par kilometer fra havn for at teste det nye ekkolodd/kartplotteren jeg kjøpte i helga.
Veldig enkel og billig, 999:- for et Lowrance Mark 4 HDI. Funker helt ok for fiske på grunna (~50m) efter det så registrer den
dessverre ikke fisk. Men får ihvertfall sett dybden!…
Selv trudde jeg at kart inngår når en kjøper KARTplottere. Men viste seg at alt jeg fikk se var en hvit skjerm med min båt på. Topp.

Uansett, når jeg kom til søster så blåste det 6-8 sekundmeter så rigget opp stanga med 1.2kg blylodd for at holde sånn passe avstand fra båten. Drifta meg igjennom 150-120 dyp.
Ikke en skit at få.

Når jeg sveive opp så hengde det tamefasen en knurr på 115gr på andre siden lodde. Litt vanskelig at registrere med 1.2kg bly foran så det var ingen fight at få han opp fra 120m direkte.

Men men, skoj med båt. Tut tut !

 

DSC_0126 DSC_0148

Middagsbrosme i ferskvann

Etter å jobba knallhardt hele sommeren med fluefisketulleri etter nyoppgått villaks var det på tide med noe ordentlige greier igjen.

Det nevnte fluefiske hadde gitt en skarve utelling på 4 laks. Noe var galt. Nesten på grensa til kjedelig. Kviby leverte slags jevnt og trutt men jeg fiska med en tomhet. Et liksom-glis når jeg kjørte fisk. Et liksom-glis når jeg la meg. Jeg snakket mer og mer med Mats. Da den fjerde laksen hadde tatt en riffling hitch i rene Jan Teigen-tar-splitthopp-på-allsang-på-grensen stil, knakk jeg 5ern over kneet og stakk.

Det er i Pasvik det forgår. 100 laksekilo lettere kunne jeg atter få agna en markkrok på 0,28 sene og lettspinnstang med den deilige åpne haspeln. Å Pasvik leverte. I klassisk meitestil rigga jeg meg til på ei lita brygge i badekulpen 15 meter nedstøms av utløpselva i Ellentjern. Jeg satsa på spottfiske etter Lake og jaggu så jeg ikke noe uraktig velte seg i muddre alt etter 5 sekunders spotting. Et kast med mark uten søkke. Marken lander perfekt i området jeg så fisken sist. “Pang”, ikke KABOOOM BANG OG SMELL som med laksen på riffling, men et jovialt og høflig lite pang. Laken satt og kampen kunne starte. Den dro ut 1,5 meter snøre og jeg hadde mine tvil på om dette kunne gå. Den måtte ikke nå hovedstrømmen 3 meter utenfor meg. Jeg kjørte det jeg var mann for. Det krenga og smalt i bryggepåler og enkelte bord sprakk. Men der lå den tilslutt. Et enormt eksemplar av ei Lake.

Heldigvis for meg hadde kubben en k-faktor på 0,2. Returbukken fikk livet i gave (?) når jeg satte den ut igjen. Den korte fisken klokka inn på respektable 2,01 kg. Som du ser på bildet er gliset ekte og fisken en skjønnhet. Den lå under brygga noen timer før en kjøttmeis slo ned på den. Men det er en annen historie.

 

IMG_20150806_231235

Meitepokalen 2015

Det er ikke så ofte vi klarer å samle brorparten av Meitas til konkurranse om det gjeveste trofeet i foreningen. Nå på Sørøya er eneste mulighet vi har i år. Vi har klart å gjennomføre konkurranse hvert år siden 2007 og den tradisjonen har vi ikke lyst å bryte. Vi trenger nødvendigvis ikke ha noe omfattende greier, men foreslår at vi i utgangspunktet setter av en formiddag til dette. Usikker på om vi skal kjøre en åpen konkurranse eller innrette oss mot bestemte arter. Forslag mottas med takk! – Kjør debatt!

Bitter blue Thorin og stripete pelamide in your face

Even hadde allerede fått drømmefisken lysing på 6,3 og undertegnede, samt Lars berg var på vei opp for gårdstreff. Kom opp onsdagskveld. Dialogen er basert på virkelige hendelser:

Onsdag.

Meg: Kan vi dra ut med båten Even, det blåser bare 4 sekundmeter.

Even: Det går ikke, det kan bare være 1 sekundmeter for å fiske lysing.

Torsdag:

Meg: Kan vi dra ut å fiske lysing, det blåser bare 0,5 sekundmeter?

Even: Det må helst være 0 sekundmeter for å fiske lysing.

Meg: Skjerp deg, det fungerer vel i 0,5 sekundmeter også?

Even: Nei. Dessuten er vannet veldig hardt i Trondheimsfjorden, ekstra mye salt i vannet. Det sliter veldig på båten, var ute bare for to uker siden og den ble veldig slitt altså.

Fredag:

Meg: Kan vi dra ut med båten nå, det er helt vindstille?

Even: Jeg har sagt at vannet er er veldig hardt!! Dessuten er det mye drivtømmer fra Namsen inne.

Meg: Er ikke Namsen i en annen fjord da?

Even: Du aner ikke hva du snakker om! Tømmeret drar seg inn i Trondheimsfjord, blir sugd inn som i et vannklosset. Sammen med knallhardt vann blir det en dødelig kombinasjon for slitasje på båten. Dessuten har du ikke med deg tøfler som du kan bruke mens du går rundt på båten. Vi fisker på brygga. Like bra der, hørte de fikk fisk der en gang.

Meg: Ok, du vet sikkert best.

stripete pelamideLitt slukøret dro jeg hjem til Østfold og registrerte at Toffe sikkert hadde med tøfler han kunne bruke på båten. Selv dro jeg og Tobias ut i Bunnefjorden for å fiske stripete pelamide. På femte kastet 17.15 satt den og det var en fin pinne på 1255 gram. Nice. Det var som å få en supermakrell på kroken. Topp. Dessverre ble den tatt på sluk, men dog. Vi hadde føling med en til, men den satt ikke. Hvem gidder vel fiske lysing når man har stripete pelamide. Ihvertfall ikke jeg!

Teori og praksis

Teori: Å dorge ei runde nå må jo bare bli bonitoaction. Om ikke blir det jo bøtter av makrell/sjøørret/lyr/laks som bifangst.
Praksis: Håp i rævva. 1 pir. Dorging uten action er det kjedeligste fisket, helt der oppe sammen med isfiske uten action.

Teori: Kaldt hav gjør at lyren er dagaktiv over de samme grunnetoppene som når det er kaldere i vannet.
Praksis: Jada, om det er småfisken du er ute etter så. Helt rått det. 1,5kg torsk som bifangst var bonus, sommersprek og blid. Fikk leve videre, er ikke r i august.

Teori: Havabboren er tilbake, man er bare nødt til å se litt jaging i vindstilla på den kjente plassen.
Praksis: Jaging meg i rævva. Den sipvakende sjøørreten langs land som ville ha flua mi var derimot i god kondisjon og kvalitet.

Sommerkveld Sjøørret

Drømmefisk 2

Slenger meg på Evens triumf med en litt mindre, men like etterlengtet fangst. Det ble under Skatval Familiecamp 2015 også tid til en tur med grombåten for Even og meg. Det var allerede godt utpå kvelden, og vi hadde lysing i kikkerten så Even satte sporenstreks kursen mot godplassen, den som hadde levert 1 lysing tidligere. Forholdene var perfekte med passe drift og vi holdt på en times tid uten action før det var fast fisk for meg. Det var en sprek fisk som holdt det gående alle de 120 meterne til overflaten; brosme og lange var dermed utelukket så spenningen steg også. Fisken kom opp et stykke vekk fra båten men det lyste stor lysing lang vei. Etter en helt grei klepping ble 5,9 kg løfta om bord og jubelen slapp løs. Drømmefisk! Vi holdt på en stund til, både dypt og grunt, men det ble med denne fisken samt en svarthå som la seg på tvers over kroken helt mot slutten. Takk til Gisle for bra valg av plass, kan den levere mer tro?

20150801_16503920150801_20091020150802_011848

Lysinghimmern

Var ute midtfjords med Gisle for noen uker siden. Varma opp med endel torsk på grunna, største på ca. 3,5 kilo og litt resultatløst flyndremeite, før Gisle plasserte oss litt i ingenmannsland i mine øyne. På bløtbunn ett par hundre meter fra en kraftig skrent. Mellom 150 og 100 meterdjupt. Vi dreiv rolig oppover og på 136 meter var det napp på den ørretrigga 9/0 kroken. Ordentlig fisk. Fast fisk. Regnet med det var Brosme eller Lange, opp kom en voksen Lysing- En art jeg har drømt om lenge. Og den var svær. Når lykkerusen hadde roa seg litt, dro vi på lange og brosmejakt i ei djupskrent, men ikke noe action. Har lyst til å skylde på at det nå var natt.

På vei hjem dro vi opp på grunna ett par hundre meter fra lysingplassen. Her tok det hel av på loddet, og vi tenkte vi hadde havna i lysinghimmern, men det viste seg snart å være sei. Enorme mengder sei mellom 2 og 3,5 kilo. Veide en av de største til 3,02 kilo. Vi dro opp på makrellagna våres til kassa var full. Da hadde vi fått ca 35 stk. Det må nevnes her at kl viste over midnatt og det var temmelig mørkt.

Hjemme på morrakvisten viste lysingvekta å være 6,33 kilo. Tålig fornøyd med den.

bilde (3)

Steike det var en fin pinne!

Drog tillbaka till Curry, Kåffe, Karre, Roffe, Toffe och Tobbenplatsen där vi var dagen före, fast idag med öringen i tankarna.
Irriterande att se så mycket fisk som hoppar, men ingen som biter. Det gör att man gärna drar tillbaka på ett nytt försök.

Laddade upp med dubbelt upphäng, massa mask och 120 grams bly att sätta fast i strömmen. Middagen är nästan serverad!.. .. men i vattnet hände ingenting. Fisken var borta. Inte ett vak eller syn av fisk. Suck.

Men men, drog fram bombarda och orange räka och testade lite. Här hade jag lite napping var av en öring som bet på helt inne vid kanten, måste varit över 1kg.

Smack, bong bang paaaww! Så röska det till i meitestanga. Jäklar, nu sitter storöringen, tänkte svensken.
Upp kom en fin Vederbukpinne på 1650 gram!
Efter att V-pinnen kommit upp av vattnet så kom även Einar med jiggen på besök. Han fick ingen fisk som vanligt då han envisade sig om att siken går “där borta är det mycket bättre”. Tvi fick han, för efter en liten stund så röska det till igen, och där kom ännu en ny meitasrekord i Sik upp ! 1340 kanonfina gram!

 

DSC_0066 DSC_0068

DSC_0067

Innmelding Laks og Sjørøye

Den endelige rapporten kommer etterhvert når Lars er hjemme fra ferie og roa atter kan tiltre i Fylkeskommunen. Men melder inn to fisk. Magne regelrett knuste den gamle meitasrekorden på laks med en flott syltefjordning på 5500 gr!! På mark. Endre klinka til i samme kulpen med ei sjørøye på 420 gr. Lusne 10 gr under MR. Mark det og. Fikk desverre ikke bildet av den. Men med vitne! Ellers ble det også en pen laks på flue på undertegnede.

magne laks syltisendre laks syltis

 

 

Curry, Kåffe, Tobbe og Einar

Timbuktu og Company var i byen for å delta på månefestivalen, og i dette crewet henger det to svenska karer som heter Curry og Kåffe. Min svoger og Tourmanager Perry, lurte på om jeg kunne ta de med en tur ut for å fiske, for disse kara var fiskeinteressert. Og for et lykketreff det var for deres del, siden de hadde Fredrikstad to beste fiskeguider til disposisjon, nemlig Tåbbe.

Persongalleriet ble etterhvert ganske uhåndterlig når det var involvert personligheter som Curry, Kåffe, Tåbbe og Perry. Jeg ble liksom støkk med det litt kjipe navnet Einar og ikke et litt kult hipt trendy navn. Vurderte en periode om de kunne kalle meg Ruffe, synes liksom det passet fint inn,

KåffeUansett vi gikk for sikfiske og det ble full klaff. Særlig Kåffe var i støtet, og av ca 15 fisk så stod vel han for 8-9, med en toppfisk på 890 gram. Det var første gang med bunnmeite for Kåffe, men det falt tydeligvis i smak. Curry var seig med sluken og gav seg ikke. Det spratt fisk overalt, men den lot seg ikke lure.

Sik 1030Mens Curry gikk og banket sluk, så fikk Tobias og meg litt fisk også. Jeg klarte til slutt å lure opp en sik på 1030 gram, endelig over kiloen, noe som har vært et lite mål for meg en periode. Ny MR! Jubelen stod i taket!

Curry 985Etterhvert som gutta boyz dro inn sik, ble Curry også lokket over på bunnmeitekjøret. Curry er en stor fyr og hadde sykt kraftige tilslag, noe som nok gjorde at en del sik ble dratt av kroken. Et par ble også mistet inntil land, men så satt den jaggu til slutt og det var nok ganske fortjent. En fin, fin pinne på 985.

På veien hjem gikk forbi et strømmende parti, hvor det stod veldig tett med sjøørret som vaket jevnlig. Utrolig nok så fikk vi ingen. Uansett så tror jeg gutta var fornøyd. Og om jeg skal si det selv. Fiskeguiding av ytterste klasse.

 

 

Older posts «