Min svenske nabo, kjent under mange navn, kalt “Tobbe, Tobben, Tåbban, Tobba, Tåbbe, Tåbb og Råbban” var klar for en fisketur. Diskusjonen gikk høylytt over stakittgjerdet og med til dels amper stemning når Råbbe disrespecta stamfiske på sitt aller groveste, og viste til at fisk det gikk an å spise morsommere å fiske. Svensker jeg må le. Jeg prøvde intenst å forklare at det er like vanskelig å få en hork på 112 gram som ei kveite på 150 kg, sannsynligvis langt mer vanskelig og mer krevende å kjøre på ultralettutstyr. Tåbs var ikke enig og hele opplegget holdt på å skjære seg fullstendig! Vi skulte på hverandre og var på vei hjem til vårt. Tobis kom så på at det var noe galt med styringen på båten, så da ble det stamfiske.

Vi kom på plass med livsnødvendig væske (Cola) og Tåbbs hadde med seg kaffekjele og primus. Det var jevnt med napping og jeg hadde flere sjanser på fin, fin stam. Men de katteaktige refleksene og lynraske bevegelsene var litt downs denne denne dagen. Derimot skulle Tåbban, på sitt nokså utrangerte og utstyr under enhver kritikk, vise seg å være mer heldig. Litt før kl. 22.00 så kunne ikke stammen motstå røkt kjøttpølse fra Gilde. PANG, der satt den, fin pinne og et kvarter senere var den på land.

Pene 2140 gram med stam, pent, pent, pent og tilskrives kontoen for nybegynnerflaks, og ja her er det hjerterom til å glede seg over lykken til våre nye landsmenn. Tåbs hadde vesentlige vennligere ord å si om stam på veien hjem. Som vi sier her i Frekstad: Du er ikke tam når u fisker stam!

Og fiske med Chrisjohs er en sann glede. Derfor var vi glade 17ènde mai fra mårra te kveld. Forde vi var på arnøya, det var en dag med sommer, vi var unge, forelska og vi var nesten sikre på at vi kom til og få kveite(r). Og vi hadde med en line.

Vi dro ut fra årvikssand og et kvarters gange med båt seinere var vi på en plass som heter klubben. Der har vi fått kveiter før, det er bratt fjellvegg langs landet og store steiner i fjæra og klubben er en odde som stikker ut ja kanske 50 meter eller no. Det er sterk strøm der og en må 3-400 hundre meter på utsiden av odden for og komme ned til 40 meter dybde. Vi brukte jigg og prøvde og skjønne noe av strømmen, men vi fikk ikke helt de gode drifta vi har fått før. Så vi valgte og bruke motor, kjøre 10-15 meter, stoppe litt, kjøre litt osv. Etter et kvarter fikk Christian den første, ca 6 kg. Etter det var det dødt en stund med unntak av noen torsker, så i påvente av floa, valgte jeg og agne en pilk og en krok med makrell og dunke forsiktig i bånn for og lure steinbitt. Bruket ble senka og etter sekunder napper det bra og for første gang trekker jeg kveite double. En på 5,6 kg og en liten rakkær på ca 2. Fra pilk til markkrok var det ca 4-5 meter da det var to makkonglær(gummimarker) i midten. Christian gikk over til flyvende øye og fikk to kveiter på det. Vekt på de; 5,9 og 5,4. Vi fikk også en del steinbitt, rundt 10 stk. Min største 3,4 kg, crihs 3,0 kg og jeg hadde en på 2,8 kg. Fikk også noen brosmer men glømte og veie de. Bra med fisk, men mye smått. Tror det kommer av vannet er veldig kaldt ennå og lite sei har trekkt inn. Neste gang! På lina fikk vi 3 brosmer, den ene ganske stor og to steinbitt.

I dag var jeg en liten tur på etterhvert skummel is på johsvannet, det var gøy forde sjørøya var helt vill og det var lett og se fisken en meter under isen. Det ble 8 stk, en type litt stor, men tynn som ble sluppet fri. Hadde ikke med vekt, men garantert over gjeldende meitasrekord på sjørøye. De tre største veide jeg når jeg kom hjem; 394 g, 387g og 382g. Gjeldsfisker og nogen lunde støpt i samma form.

Stam

Etter min erfaring pleier tiden rundt 17. mai å være en utmerket tid for å fiske stor stam og i år var intet unntak. Vi kom oss litt sent i gang grunnet 17. mai forberedelser, skru opp trampoline og hente den nye karpestanga til JP. Det var mye strøm i elva. På tross av at mange (Jørgen Ø) mener det er bra for stam, så synes jeg det er bedre når vannstand er så lav som mulig. Det som i alle fall er ganske sikkert er at røkt kjøttpølse er et utmerket agn etter stam og synes å fange jevnt over større stam enn reke. Jeg bruker en 2/0 krok og bruker så stor pølsebit jeg klarer å trøkke på kroken. Det synes å gi mindre fisk, men destod større. Et 85 grams søkke lå sånn rimelig greitt på bunnen, men burde vel hatt 100. Helt ut av det blå sånn i 21 tida, banka det knallhardt på stanga, fast fisk! Den ble kjørt knallhardt i strømmen, mens den gjorde utras på utras og vandret opp og ned elva. Flaks jeg hadde 300 meter snøre på stanga. Den gled opp i håven og den var fin, men hvor fin var den? Den ble veid til 1995 gram og med fratrekk for 20 g for posen så endte vekta på 1975.  Fin stam og en fin tur. Jeg mista en fin til, men den kjørte seg i noe greier på bunn. JP fikk en liten tass på slutten. Han var ikke helt fornøyd, følte at vi ikke hadde “turflyten” som gjorde at han kom ut av “flowen”. Uansett bra, spør u meg.

Endelig bød det seg en mulighet å få bruke denne herlige tittelen, for det var en safari med surfutstyr det nå skal berettes om. Jaja, så vil kanskje storsurfere som Lars Midttun og Robbie Naish snu seg i graven over å bruke «surfin» i denne sammenhengen. Og oppdagelsesreisende som Sir Richard Francis Burton og Dr. Livingstone, regner jeg med, vil med sikkerhet hoppe ut av sine gode skinn når de ser bruken av utrykket «safari».

Jeg tror dog ikke at Wilsonbrødrene og Al Jardine bryr seg nevneverdig om tjuveriet av låttittelen.

Uansett, avtalte med badboyen Ulf og Grillmaster Backlash (Lasse) om en tur fredag 10. Mai. På dagtid. Turen skulle gå til Ekne, hvor jeg bestemt mente stor lyr og annen fin middagsfisk skulle være nokså enkelt å lure. Men den kunne like gjerne gått til wherever its radical.

Guttane møtte opp på gården rundt 9, og Ulf messet i vei : «La oss dra å surfe nå, alle lærer hvordan nå, Kom å dra på safari med meg» Jeg sa: «Hang loose mann, skal bare jibbe utstyret ut i bilen» Vi dro like etter.

Vell framme på den antatte godplassen lå alt til rette, bleike, tynt skylag, flo. Ulf fikk endelig prøvd og øvd med det nye surfutstyret, og Lasse fikk slengt litt med ei møresild. Det sto skrevet suksess i det tynne skylaget, snørene var pent plassert på bunnen (bortsett fra møresilda), vi var i gang.

Etter 2 timer sjekker jeg agnet for 3 . gang, og jammen meg hang det ikke på en torsk på ca 500 gram. En slapp faan. To timer seinere hang det på en fisk av et litt annet kaliber. Torsk. 2 hekto. Heldigvis hadde grillmaster backlash disket opp med de lekreste fiskekaker og pølser i bacon innen denne tiden, så det var fortsatt god stemning. Avrunda fisket etter omtrent 6 timer med ei hyse på snaue 1,5 kilo. Så blei det en liten middag ut av det lell.

Trivelig tur, med skuffende fiske, hvor ingen av oss fikk til noen epic chaka-kaning.

Vi var ute i går. Jeg og The JP, meiteren tidligere kjent som Jens Petter. Jeg husker i fjor, bildet av den litt usikre, sky og lavmælte unge voksne meiteren. I år er han en annen, født på ny. Målrettet, hardcore, selvsikker og en meiter med glimt i øyet. Stammeitets svar på James Bond.

Det var grått og lett vått, fine forhold og vi agnet med tennene med kjøttpølse fra gilde. Hardcore. Vi banket stengene ut sånn i 6 tiden, men det skjedde pent lite i yret. Vi snakket om løst og fast, drakk kaffe og spiste kvikklunsj. Stammeite på sitt aller beste med andre ord. Vi hadde en ok åpning forrige tur, men nå var vi ute etter de store gutta eller big gunsa som vi sier her nede.

Etterhvert ble the JP – Experience litt lei av lite action og begynte å kjefte å smelle. ”Kom igjen, ser oppi freddan for f.en, Hallå pårræ din j.vla møkkafisk, kom igjen vær litt gem a”. Så smalt det… PANG. Stang på vei i elva. The JP med katteaktige reflekser. The E-dog i fistel; “Kjør`n hardt, ikke la enn sette seg fast”. Et bond-aktig blunk under sixpence viste at han hadde full kontroll og smakk i hoven.

2,305 kg, rått. Fra novise til mentor – the JP experience!

Tiden har kommet dit hen at en heller vil se g-streng en stramme bakliner, snø skal omdannes og det kan ikke skje raskt nok. En vil bruke joggesko og ikke vintersko, sjøørret og kveite er på tur.

Lett og glemme hvor fint det er i fjellet på denne tia. Den første smeltesnøen har forsvinni og det er en hard såle en kan kruse rundt på. I helga benyttet vi anledningen og dro på sennalandet. For dere som evt lurer er det fjellet som ligger mellom alta og skaidi. Skaidi er krysset en tar til hammerfest venstre eller lakselv høyre. Siden de fleste hunda er solgt måtte vi låne noen av silje i reisadalen, i tillegg hadde vi mine, men der er de fleste 7 mnd og takka er bare 5 mnd så det var ikke rom for de helt store ekspidisjonene.

Luftwaffe goes dogging

Sterkbleik

Vi fant ut kvelden i forveien at vi skulle prøve et vann som heter nadjetjavri, det er ganske flatt inn dit og ca 5-6 km. I det området er det mange vann og elver og ganske spennande sommerstid au vil jeg tro. Vi hadde tilsammen 17 hunder, Johanson hadde ett 8 spann og Lena hang etter på ski, jeg kjørte med 9 og Endre hang etter. Det er lenge siden jeg har fått bra med fisk på isen, så verken tro eller sjøltillit er på topp når det gjelder røya, men endre tok meg i handa og ¨påsto han aldri mer skulle fiske på isen hvis vi ikke fikk fisk på detta vannet. Jeg kjente en gryende opptimisme. Det var en fantastisk fin dag og turen inn gikk fint. Vi leita etter bar-rabber og fant en nærme vannet der vi ville fiske. Etter en lang vinter fortjener hunda og ligge på bar bakke. Glemte og nevne at det også var med to valper på 7 uker som jeg hadde med meg i sleden. Morra gikk som leder på johanson sitt spann. Når vi kom fram til den lille bare flekken, valgte johanson og meg og kjøre hund en stund til pga føret, gøy, bli kjent, slite dem litt ut før dem skulle stå på langkjetting.

Når vi kom tilbake hadde endre og lena fiska en stund og fangsgutten hadde satt 3 snik, han mente han kom til å få ørret på dem. Vi roa det litt ned på flekken våres med kaffe og stomp med jordbær på. Det var ikke et vindpust og dagen egna seg ikke for stress. De hadde ikke fått fisk ennå da og lena kom opp til oss mens endre blei igjen på isen og borra seg rundt odden. Ikke lenge etter hadde han tre på land, ikke store, men ikke små- rundt 3hg. Vi fikk etterhvert ganske bra med fisk, mine to største veide 650 og 620 g, endre fikk noen større og flere. Han kikka i hullet og kroka og fikk helt klart flest. Tre ørreter og en røye på snikane, de tre snikane hadde tilsammen 5 kroker, bra uttelling vil jeg påstå da.

Fytti for en dag, bildene sier resten.

EDITH: Sekretær Holtan har putta inn bilder. To med passende tekst.

Frode er en kløne og det viser seg at broren hans er det også. Noe av det var grunnen for at jeg ikke fikk låne båten fra altakontoret ved sist besøk. Fiskesugen, fint vær og et ferdigrigga lofotenoppsett var dårlige råd billige og tilslutt fant jeg ut av det. Floa, nei ikke den floa noen fisker hork,mort og annen faenskap på, sjølve floa, var stor og allmektig og det var jo ikke lenge siden fenomenet hadde ødelagt flyndrefisket for buken og endre da den klarte og legge en islagt altafjord isfri på en dag. I dag nøyde den seg bare med og ta med store isflak fra bekken som renner forbi johanson og ut i fjor`n.

Løsninga ble og haike med et flak som sakte løsnet fra kanten og ville se mot nord. Men hvor ville det? Hva ville det se? Hadde ikke tid å gruble, flaket var på tur og jeg måtte reagere. Flaket brukte god tid og etter en snau halvtime var jeg i fiskbart terreng. Fikk en torsk før flaket bestemte seg for at det ville mot korsfjord og la seg døpe. På vei dit sneian borti en odde så jeg kom meg i land. Neste gang satser jeg på båt.

Jeg har ikke ligget på latsida akkurat. Var på en morratur med naboen, Tom “electric lightning” den 1. mai. Var i Elingårdskilen, en plass jeg stadig forsøker å finne mer ut av. Denne gangen var vi ute etter sjøørreten, denne underlige krabaten det er like mye av i sjøen som det er av ørekyt i innlandet. Fikk ikke en dritt, men hadde 3 etter. Det som er så irriterende med sjøørett på disse kanter av landet er at det så sykt mye av den 300 gramsen. Det gjorde i sin tid at jeg gikk skikkelig lei av sjøørett fiske, og det tydeligvis ganske likt på begge sider av ytre Oslofjord.

I går var jeg på plass litt lenger sør, ut mot Saltnes. Fin stor bukt, og grunn så bra ut. Fikk ingenting og så ingenting. Det fikk meg og tobben til å skifte plass og dro til Elingårdskilen, men litt lenger inn. Bra med action. Tobben fikk en på 250 – 300 gram, så hadde vi en del etter, men de var små. Den ene jeg hadde etter var 500 gram, kanskje. Greitt, men fortsatt ikke bra.

På kvelden endelig var det tid for det Østfold kan best. Stamfiske i Ågårdselva. Denne gangen hadde jeg med meg the JP. Vi var på plass rundt kl. 18.00. Og det var bra med action. Litt rustne reflekser gjorde sitt til at ikke alt satt, men JP fikk en på ca. 500 og jeg en 795. Bra start på sesongen. Endelig, sesongåpning!

Dette utrykket er noe alle trøndere kjenner til, men det er allikevel ikke spesielt lett å få denne storvokste flyndra i Trondheimsfjorden. Jeg hadde fått et vagt tips om en mulig plass, hvor bestefaren til ei venninne av fetteren til en lokal butikkinnehaver hadde fått piggvar i garnet. I fjor. I et desperat forsøk på å bli diggbar brukte jeg derfor 1. mai mine dyrebare to-tre fisketimer hver 14. dag på akkurat dette.

Ulf orka ikke være med, det blåste en ganske frisk bris rett innpå plassen og vannet var halvveis til fjære. Jeg mista trua etter 10 minutter, og bannet over at jeg ikke hadde dratt på moloen for å fiske etter kloskate isteden. Der var det hvertfall le`og en og annen hvitting. På den langgrunne strand var det ingenting.

Eller.., vent nå litt, det der så da ikke ut som noe bølge eller vind som tok tak i snøret. Et kortvarig og litt tregt sug i stanga. Ikke spratt den tilbake som ved bølgenappa heller. Jeg ventet noen minutter, men det skjedde ikke noe mer. Jeg har hørt at piggvaren ikke gjør noe vesen av seg etter kroking, så tok en sjekk etter noen minutter. Og, heisann, her var det mye motstand, kunne det allikevel være…, jaaa fisk. 20 meter fra land svirret ei flate side over vann et tiendel. Flatfisk. Garrantert. 5 sekunder seinere landet jeg ei nydelig kloskate. For en bifangst. Her har jeg fiska etter denne luringen i hele vinter, og når jeg først prøver ensidig etter noe annet dukker den opp. Og ikke så reint liten heller. 847 gram og 45 cm lang. Forbanna moro, og rimelig fortjent. Kan dermed legge prosjektet “koselig med kloskate 2013” på is inntil videre, da det ser ut til at jeg har fanga Trøndelags største kloskate i år.

Når gleden har roa seg dukker tankene opp: Jeg har absolutt ikke knekt noen kloskatekode, om den finnes. Og vil fra nå av aldri ha kloskate som hovedmål på noen fisketur. Det virker nærmest helt tilfeldig om den er der eller ikke.

Av ulike grunner ble 1. mai fisket på Lierne utsatt. Er det noen som er klare førstkommende tirsdag ettermiddag på en isfiske tur? Det kristi himmelfartsdag på torsdagen, det betyr fri onsdag og fredag. Kom igjen!