Sygna on my mind

Det er noe helt eget med Sygna. Noe jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, men som likevel har en voldsom tiltrekningskraft. Er det de deilige meandrerende kurvene? Er det jungelpreget? Er det de omkransende jordene som yrer av fugleliv? Er det jakta på nye og hemmelige plasser? Jeg tror det er en kombinasjon av alt og jeg har falt pladask!

Siden Sygna er ekstremt vannstandsavhengig for at fluefiske skal ha noe for seg må man være på pletten når forholda er gode, dvs synkende elv 10-18 kubikk. Ulempen er at elva både stiger og synker ganske raskt, så vinduene for når den er fiskbar er ikke så store. I fjor fikk jeg ikke fiska Sygna en eneste gang, så i år er jeg ekstra på alerten. Og i går åpna det seg et vindu på en liten flomtopp som stoppa opp på 15kubikk på formiddagen, ulempen var at jeg var på jobb. Men en god byråkrat vet å prioritere, så jeg satt opp fravær pga møte i kalenderen, kobla ut telefonen og satte nesa mot elva etter lunsj.

Det var ikke sykt med liv, men jeg fikk undersøkt noen nye plasser hvorav to havna på lista over faste plasser å besøke til seinere. Den ene skjenka neg en blank liten laksetass også, det var gøy! Utover det så jeg to smålaks til som hoppa, men sjøørreten glimra med sitt fravær. Men så er det jo i september det skjer i Sygna stort sett, så krysser fingra for godt timede flomtopper neste måneden!

Presidenten og Aspiranten

Nå er det på tide å fiske litt gullfisk tenkte jeg tirsdag kveld, så da pakka jeg litt utsyr med meg i bilen siden jeg likevel skulle kjøre til jobb onsdag. Er for gæernt at jeg ikke har sett Jan Arvid siden Sørøya tenkte jeg mens jeg satt på jobb onsdag, så da sendte jeg han en melding og inviterte på tullefiske. Og slik startet altså historien om to menn i sin beste alder som benyttet en onsdags kveld i august klemt mellom E18 og Sørlandsparken mens de stirret på noen dupper. Og historien endte med et grunnkurs i veimerking utført av veimerkingsfolket som dukka opp når vi skulle hjem. Da lærte vi at en meter veimerking koster 11500kr, at det ikke er maling men plastikk ispedd glasskår som brukes som merking, at arbeidet ikke kan gjøres i regnvær og at gutta jobber 10 dager og har fri 10 dager. På flyplasser merkes det med gummi.

Innimellom starten og slutten landa vi 5 gullfisk, 4 støpt i samme form og farge mens 1 både var litt større og endel vakrere. Grattis til Aspiranten med ny art og vel gjennomført økt, her mener Presidenten absolutt at foreningen bør vurdere en utvidelse av medlemsmassen på sikt.


Aspiranten: 260 gram. Presidenten: 510 gram.

Bugårdsdammen

Lørdag kveld fikk jeg skvist inn halvannen time med dobba i Bugårdsdammen i en liten lomme av opphold i sommerregnet. Det blei ingen fisk på land, ei heller utrop av typen ‘dobba går’, men litt fisk var det uansett innom – 3stk cruisa innom i overflata og en eller flere hadde et kort stopp på fôret. Men ingen sigar før jeg satte nesa mot Korsvika der altså. Dog rakk jeg en øl, en helt grei Sorachi saison fra Ægir.

Søndag var været strålende og jeg fikk med meg selveste Toffe på ei økt fra kveldssola til natta. Samma plassen som på lørdag, men veldig dødt veldig lenge. Så plutselig ut av ingenting dansa dobba mi litt før den rolig rusla avgårde. Tilslag blei satt, fighten var som alltid kjip og Toffe var en mester med håven. 39cm/1300gram, fin pinne! Det påfølgende kvarteret var det mer liv på swimmen, men ingen flere fisk på land, før det blei veldig stille igjen. Litt over midnatt ga vi oss – alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Stor bonus: ChrisJohs, Linda og Mattis var innom og sa hei i starten av økta!
Stor anti-bonus: Vannet i dammen er grønnere og eklere enn noen gang og sikten er på alle tiders lavmål. Virker ikke helt frisk er min diagnose. Doktoren sin også.

Røyekanoner og andre fettfinner

Årets store tur (rapport kommer ) sammen med Even, Lars og Mats var over. For engangs skyld satt jeg ikke igjen med en tomhetsfølelse. Dette skyldes absolutt ikke av at turen var dårlig eller noe sånt. Tvert i mot var det en flott tur. Men nok om det.

Før Even og Mats kom til Kviby var jeg og Lars med kano og mark etter røya. I et vassdrag som skulle huse giganter. Hvor, kan jeg dessverre ikke komme inn på. Vi kjente null-niks-nada. Men vi så en storlaban av ei røye som veltet seg så u omtenksomt og hardt i overflata at selv presidenten ble redd. Dette tente et håp.

Jeg og Ola trakk oss opp, bort og rundt med en gummibåt i sekken. Etter noen svette timer og flere mygg var vi fremme.  Vi rodde oss rundt et annet vann med to stenger rigga med markdrag, amerikaner, konvoi. Kjært barn har mange navn. Kjente ikke en dritt.

Men ca 200 meter før vi skulle gå i land stussa jeg og så på Ola. Hadde det tørna for røyebamsen fra Midt-Norge? Vi seig tilbake i motsatt retning av det han febrisk rodde i. Men før jeg rakk å spørre så kjente jeg det. Ursuget bare noen få sarte sjeler har kjent forut. Stanga sto i en kjempe bue og bremsen hørtes ut som en grisunges hyl i det den for første gang blir løftet vekk fra purka. Nå var det purka selv som lagde lyden.

Fisken var latterlig sprek. Vi ble trukket ut på dypt vann. Flere ganger kom fisken opp mot båten men bare for å leke med oss. Omsider hadde bamsen i båten våkna og tilslutt satt det en hard hånd rundt hodet på storrøya. Den ble halt om bord og jeg hadde fått skjelven. Den herlige fiskeskjelven man opplever sjeldnere og sjeldnere. Den tikka inn på 2000 gram blank.

Vi la oss i posisjon og heiv ut. Etter 5 åretak gjentok det samme seg. Fisken glei om bord. 1900 gram. Fikk også noen mindre fisker på rundt 250-500 gram, men i en latterlig god kvalitet. Vi måtte puste ut inne på land. Dette var nesten for godt til å være sant. Snart skal vi tilbake.

Ellers har jeg også fiska noen laks. I skrivende stund er jeg på noe lusne 5 stk, sammenlignet med i fjor på samme tid. Som mange andre i foreningen har en mistet en hel bande. Største på land 6,2 kg. Ingen er tatt på agn, men det får man kanskje gjøre noe med. Enda en god stund igjen av sesongen både i elva og på fjellet. Legger ved noen sjølskrytbilder. Røyebilder av Ola Bromseth.

Ut å tømme søppel

Det var lørdagsmorgen 22. Juli og jeg skulle ut å tømme søppel på fyllinga. Ikke overraskende er også en av Fredrikstads beste fiskeplasser også lokalisert på fyllinga. Der vokser de seg ekstra store på grunn av utlekkinger fra de gamle deponiene. Fredrikstad ruler!

Denne dagen var det mye sik inne i motsetning til de andre turene. Fra 0800 til kl 12.00 landet jeg omtrent 8 sik med største på 1195 gram. Nice og et personlig beste for min del.

Oslofjorden suger så sykt

Det var midten av juli og klokka var 0600 på morningen og tobben og meg skulle teste fisket på dypet av Oslofjorden. Vi fisket med småkrok og reke på 200 m pluss. Jeg var sykt positiv, men møkkafjorden kan knuse selv den mest positive typen.

 

På 200 m skjedde det ikke en dritt. En lusuer var resultatet og tonnevis av møkkamakrell. Oslofjorden havets Sahara. Så sykt dritt. Ulv og sel overalt og yrkeafiskere. De har tømt fjorden. Skam!!!

11. Juli

Fortsatt på sik jakt.  Fisket var tregt, men jeg fikk to. Største på 1050 Nice.

Bryggefiske i Flekkefjord

Fjellparkfestivalen dro meg til vakre Flekkefjord og i mangel på pikelepper på kvelden måtte jeg en tur ned til gamle leppejaktmarker på brygga ved Rådhuset for å bli tilfredsstilt dagen derpå.

Oppskrift: krokstørrelse 14 og rekebiter. Isipisi.

Resultat: Masser av bergnebb og gressgylt, noen grønngylt og etter mye truing fikk jeg unngått alle de andre og kroka rødnebben som var innom.

Til Årets Meiter:
Rødnebb 210gram, grønngylt 92gram, bergnebb 57.88gram, gressgylt 41.11gram.

Apropos uttalelse av gressgylt:

Kaptein Kviby og hans besetning

Sånn rundt St.Hans var det tur til Kviby for søringane Pero og Lars. Nordpå stilte Kapteinen med 4 grader og grått vær. Etterhvert blei det både 10 og 12 grader også, i tillegg så vi både sol og regn. Skal ikke klage over slikt! Som en slags bonuskanin opp av hatten dukka selveste ChrisJohs opp også, med liten firehjulstrekkær, aluminiumsbåt på hengær og line med 50 krokær.

Målet med turen var kos og steinbit. Og eventuelt artige flate. Kos og steinbit var vi jæskla gode på, småkveiter var vi litt gode på, mens i bøtta for diverse havner en stor sjøørret på overflatebait, småhvitting og middagsbrosmer. I tillegg til krykkje, penis og et tomannstelt. Så fiksa vi båtmotor, bytta båt, så vandrefalken jazze opp stemninga i fuglefjellet og fikk planta et nytt tuntre hos Kapteinen – et vidunder av et furutre. Utrolig mye man opplever på ei lita uke i nord altså!

Men bilder sier mer enn 1000 ord sier dem, så her er turen oppsummert hulter i bulter:

Til Årets Meiter:
Endre: Steinbit 4610, brosme 5400
Lars: Steinbit 3630, hvitting 550

Makrell og sommertorsk

Sandefjord, 28. Juni: På setten med Thorins: 71 stk. Svært mange av pirene var i mikrostørrelse.

2. Juli: På setten med Brattengs: 12 stk. Meitasjuniors trenger litt mer trening i mothugg og generelt                                           tenningsnivå.

Stjørdal        10/11. Juli. Harpefiske med Risets: ca 8 pir, igjen i størrelse mikro.

Kveitefisking midtfjords: Gisle fikk torsk på ca 10 kilo, på dobba. Artig.

Piggvar/breiflabbgarn: Mislykka. En kloskate på ca 140 meter garn.

Older posts «