MR med mer i Mandal

M/S Meite-Marit 2.0 har smakt på saltvannet i Mandal ved opptil flere anledninger siden ho blei sjøsatt seint i juli. Noen turer har vært familiekos, andre har bydd på muligheter til fiske. Og en og annen fisk har det da også blitt:

5. august: Innimellom en “eviglang” sommerkuling var det meldt et lite øye med 1-3m/s en morrakvist. Og det stemte for så vidt, men jeg hadde helt undervurdert den gode gamle dønningen, for anledningen krappere enn normalt. Så fort jeg stakk nesa klar av beskyttende øyer blei det banking og slåing og maks 5 knop, planen om skikkelig dypvannsporno utgikk dermed. Litt innaskjærsfiske kombinert med sightseeing i for meg hittils ukjente kroker av Mandals skjærgård blei dermed formiddagens dont. Fangster: 16 stk makrell, største 290gram. 3 sypiker, største 60gram. 3 blåstål, største 260gram. 2 hvitting, uveide.
Makrell Blåstål

7. august: Ute på en liten kosetur med en kompis. Driftfiske ga rødknurr, 240g og pipestemme. Alltid pipestemme når denna dukker opp si. I tillegg blei det en uveid torsk på rundt kiloen. Kompisen var kongen av dorga når vi prøvde et drag etter havabbor, dog var det lyr og makrell som beit i stedet for gildfisken.
Rødknurr

16. august: Far og sønn-tur til Ryvingen i nydelig sommervær, skikkelig stas. Helt bleike ved utror og når vi la oss til i havna der ute var det opptil flere spennende fisker å se på leopardbunnen. Dog blåste det noe opp mens vi var på rusletur til fyret, så det planlagte kikkfisket når vi returnerte til båten blei veldig vanskelig. Men vi hadde jo tatt med et akvarium å ha fisken i, så litt blindfiske var vi nødt til å kjøre på med. Guttungen syntes det var vel så stas å løpe rundt å hoie, dermed tok jeg meg av fisket. Og det var jo greit, for den første fisken som beit var en ganske så stor svartkutling. MR-stor faktisk. Med god margin. 52,89gram må jo sies å være greit. Opp i akvariet med den. Like etter fulgte en dvergulke på 22,2gram etter før en noe mindre svartkutling fikk æren av å avslutte ballet. Artig med akvarium, anbefales for store og små!!
Svartkutling Dvergulke Akvarium

Til Årets Meiter: makrell 290g, sypike 60g, blåstål 260g, dvergulke 22.2g, svartkutling 52,89g (MR)
(Så skylder du meg pointse for suter 2670g Toffs. Og karussen fra pokalkonken da, men den er jo blodfersk)

Pokalkonkurransen 2016 – Bugården

Dobba

Lørdag 13.august.
Parkeringa var full og det var horder av mennesker i Bugårdsparken. Lite visste vi at interessen for årets pokalkonkurranse var så stor ute blant folket, vi visste heller ikke at Sandarcupen ble avholdt pokalhelga. Ei heller var vi kjent med at rottebestanden har tatt seg såpass opp i parken at rottene rusler rundt i dagslyset på jakt etter mais og loff. Sånn sett var det kjedelig at vi skulle fiske med nettopp mais og loff.

Kvalitet framfor kvantitet.
Mange meldte tidlig inn “gyldige” grunner for å ikke være der. Åååhhh, jeg kommer til å ha en steik i ovnen. Åååhhhh, jeg har så mange ungær. Åååhhhh, Libjønn og Snåsabjønn. Så kom det noen avmeldinger helt på tampen også. Klassisk frykt for å bli mosa. Men med listefyllet skrella av allerede før konkurransestart var det et desto mer spissa startfelt som stilte til fellesbefaring litt over kl 17. Det vil si, 3/4 av startfeltet stilte, sistemann syntes det var sløsing med energi. De som ville vinne pokalen var:
Toffe Holth, odds 1,50. Har tilsammen tre pokaler på samvittigheten, er regjerende pokalholder og vant sist gang konkurransen var i Bugården. Bor i Fjordn og har Bugårdsdammen som sin private lekegrind. Storfavoritt.
Lars Berg Holtan, odds 2,25. Aldri nappa pokalen, en bitter andreplass i 08 er det nærmeste. Men er spesialist på innlandsmeite og har tidligere levert flere stødige økter i dammen.
Jon Gogstad Thorsen, odds 3,5. Tidligere en å regne med, men har lite å vise til i senere tid. Vant pokalen på taktisk fiske under Battle of Bogen i 08. Dyktig fisker, men usikker form.
Bønna Stenseth, odds 5. Har grenseløs og lidenskapelig forkjærlighet for duppmeite, i tillegg til å være spesialist på karuss. Hvilte seg i form inn mot konkurransen og sparte energi på å droppe fellesbefaring. Har tidligere vinni pokalen 1 gang etter magiske stam-evner i naturskjønne omgivelser.
Pokalplassen

Konkurransen.
Etter befaring og vurdering av hordene med folk i parken blei tarmen foretrukket som fiskested. Nært brua var en fin plass med mulighet for å dyppe duppen i både øvre og nedre dam. Reglene ble justert før avfiske og lød enkelt og greit på størst samla vekt innenfor konkurransens tidsavgrensning 18-21.30. Minstemål var 400gram og alle arter var gjeldende. Det var maks lov å fiske med 1 stang. Hvis ingen fikk fisk ville konkurransen gå over i silvergoal 21.30-22.00. Hvis fangstene fortsatt var fraværende innen den tid ville det bli rein goldengoal etter kl.22.00. Grunnfor, mais og brødbiter blei slengt ut i det konkurranseklokka klang og rett etter fulgte dobber med gjærbakst på kroken etter. Jon og Lars starta konkurransen i øvre dam, Toffe og Bønnen i nedre. Alle deltakerne holdt seg innenfor en radius på 4 meter og slik sett var konkurransen så sosial som det er mulig å få den. En kiloplussær kom raskt svømmende forbi i øvre dammen og ga håp. Men akk, en kukk gir ingen orgie. Så når observasjonene av fisk tiltok i styrke i nedre dam flytta vi alle dit. Fire på rad. Og rottene da. Dobba går…..ikke. De var særere enn noen gang dissa karussene. Flere fisk var innom og sa hei, men ville ikke ha krokagnet. I stedet sto de bare å glante. Gjerne rett under dobba. Og sånn gikk nu tida. Og når bevegelsene i dobba endelig kom blåste vi dem, en etter en. Alle hadde fisk på swimmen og alle hadde sine bevegelser i dobba. Mest episk var Jon sin gullsjanse kl. 21.26, der han i et lite sekund kjente motstand der nede før kroken fikk godt feste i den overhengende bjørka i stedet. Da blei det silvergoal hvor Lars halvveis utti hadde på en fisk som satt på i 3-4 sekunder før den datt av. Banneord. Dermed glei konkurransen ut i goldengoal og det lød stadig opphissede lyder fra deltakerne da fisk var innom å smånappa eller stjal agnet eller bare sto og stirra. I det hele tatt var spenningen til å ta og føle på, vi glemte til og med bort rottene der vi satt. Unntatt når de kom svømmende mot snørene våres selvsagt. Og så, bang, der gikk dobba til Holtan. Først steig den den, deretter forsvant den ned og utover og tilslaget satt perfekt, fighten var som alltid som å dra inn en pose og håvinga gikk på andre forsøket. 870gram/35cm. Så lite skal altså til for maks glede. Vi fiska litt videre for at flere skulle får fisk og Toffe fikk på 1190g om jeg ikke husker feil og Jon på 900+. Når vi lyste opp swimmene sto det gjerne stappa med fisk der, de største bikka halvannen kilo glatt. Men spesielt bitevillige var de jo ikke. Som en kuriositet nevnes Jon sin MR på dykkende stokkand, 540gram klokkereint kroka i nebbet. C/r.
20160813_224154-02 Bønna Stokkand

Festivitas.
Siden det drøyde med fangstene bikka vi midnatt før vi ankom casa Toffe. Der blei det opptil flere glass øl, noen klunker brennevin og stekte pølser til alle. Pokalen blei overrekt og alle hjerter gledet seg. Toffe dro til og med fram gamle papirbilder fra skuffen og vi gledet oss over vinterferien til Lierne i 97, sjøørret på Bornholm i 03 og annet snadder. Klokka 4 var det natta. På morran var det kaffe og morrabad, fyttikatta for noen fasciliteter!!
20160814_003315-01 Bassengmoro

Årets sølvsug i nord er gull!!

Etter en vinter med god snøproduksjon og fluebinding var en så klar som en kunne bli. Vår bestevenn laksen var igjen på hjemreis innover fjordene. Velkomstkomiteen jobbet på spreng for å ta han vel i mot.

I år var satsinga større en noen gang. Tre elver på samme tur. Det var elvene Kaktusjohka, Raptusjohka og Lapskausjohka, i den rekkefølgen, som sto på programmet. Dette er elver av uviss størrelse. Thorin og Mats kom fra Tromsø og jeg møtte dem på en rasteplass like ved (?). Jeg mente turen gikk via Finland og innover grensetraktene. Mats mente vi mest var i troms. Even som var dårligst på orientering, tok bind for øynene og teip for kjeften rett før han skulle uttale seg.

Utrolig nok fant vi frem til disse rennende perlene etter en tur i bil. Vi måtte både gå langt og kort. Brukte både båt og sko. Ja en hel rekke hjelpemidler ble tatt i bruk. På et tidspunkt måtte Mats bytte til seg informasjon om fiskeriet. Et par glassbiter, ei klinkekule, litt alufolie og et speilskår var nok til å innlemme han i johkas gloryhole. Vi gliste. Alt stemte.

Å for et fiske og for noen elver! Undertegnede var stolt over å få fisk i alle elvene og tilsammen 5 laks. De andre fikk hver sin laks. Det kunne ikke blitt bedre. Roa var unik på denne ekspedisjonen. Satt gjerne 2 timer å kokte kaffe og spotta fisk ved kulpen før vi startet. Måtte en roe ned på laksen var det bare å gå over på 0.16 fortom og tørrfluer. Røyer fra 600 gram til 1500 gram tok i som nissen spiser mandarin og ikke klementin på julaften.

Vi traff vel en og en halv fisker i disse elvene på 7 dager. Hemmelig altså. Å sånn må det også forbli. Vår ed til disse elvene står sterkt. Men om dere spør Nina Pril eller Pål Balansen får dere kanskje svar.

—Takk—

Epilog

Når jeg kom hjem satt to lakser til. Sypika hadde som vanlig en egen ordning med døgn i elvene nordpå i år. Jaggu hadde han ordnet seg kort på lordens vald. Det resulterte i bla en markfisket laks på 1.7 kg. Vi ligger da likt i årets internkonk med 9 laks hver. Storstein Jr med 8 stk. Altså er alt åpent.

Det siste jeg gjorde før jeg kastet meg rundt og kjørte for å få doping og trylledrikk i Tromsø, var å sikre laks nr 9. Den satt på mark og vekta stoppet på 2.1 kg. Meitepoeng i kassa til Lusuern og Sypika der. Men laks er og blir gøyest på flue spør du meg. Tre hofisker mellom 1.5 og 5 kg svømmer stadig rundt etter et kort opphold på land. Å det beste av alt er at sesongen er langt fra over.

IMG_1934 IMG_1929 IMG_1920 DSC_0138 DSC_0127DSC_0032 DSC_0061DSC_0039DSC_0057 DSC_0077 DSC_0014

 

En svenske lærte meg å fiske suter

Fikk tatt meg en tur til RjukanRock i år ævv, midten av juni er en fabelaktig tid i Telemark! For fullt visuelt utbytte la jeg kjøreturen fra sørlandet oppover vakre Setesdalen, tok til høyre rett etter Valle sentrum og kryssa Austheia før jeg ramla ned i Dalen, satte nesa videre mot Åmot og Rauland, sa hallo til Møsvatn og sklei ned mot Rjukan som en avslutning. Et obligatorisk stopp for turistbilde av Vemork måtte også til. Fytti for en fin tur, alle i bilen var enige om at dette gjerne må gjentas. Anbefales!
Dalen Totak Vemork

RjukanRock var topp notch, Anders Mossing nydelig vertskap og været bra. Dagen derpå prøvde vi å overliste etpar overraskende fine ørretpinner i Måna med mark, men de ville bare vake på fluer i stedet. Dustefisk. Når alkoholen var ute av kroppen satte jeg dermed nesa mot Østeråa og ordentlig fisk. Suter, suter, suter!
Markfiske Østeråa camping
Kom fram i 20-draget på kvelden og fora kjapt opp med litt strøfor, mais og knuste boilies. Tre stenger i vannet, to med dobbagår og en boltrig. Satte opp telt, spiste deilig mat og nøyt livet i solsteika. Blåste det som var av dobbeaktivitet, er så vanskelig å kroke fisken. Dvs, jeg klarte å kroke en, men den datt av etter lengre jazzing i blekkene. Røyk ikke, datt av. Iddioti, med dobbel d. Dermed var det boltrigen som åpna ballet – en deilig dame på 1,97kg ga en frisk kamp i åpent lende. Så blei det stille og jeg rigga om til to boltrigger før jeg krøyp ned i påsan. Men etter bare en liten halvtime strekk hylte det infernalsk uttafor teltduken og jeg måtte opp å kjøre fisk. Sterk og stor var den og veiinga avslørte sågar at det var ny pers. 2,46kg og hurramegrundt. Ned i påsan igjen, men hadde vel knapt sovna før det sang i varsleren igjen og ny heftig fight var i gang. Nok en gild fisk, nok en pers, 2,47kg denne gangen. Småskala oppgradering der altså. Så blei det nesten 3 timer i drømmeland før jeg blei vekket i 6-draget, men fisken var borte før jeg var ved stanga. Klokka 7 kom turens siste fisk på land, en illsint herre på 2,2kg. Fy søren så gøy, dissa hannfiskene er virkelig spinnville altså! Etter en deilig frokost med bacon og majones blåste jeg noen dobbefisker til før jeg satte kursen sørover igjen. Denne gangen var det Lunde – Drangedal – Toke og så kjipe E18 som fikk æren. Nydelige Telemark altså!
Suter 1970 Suter 2470_2 Suter old school

Hvordan fiske Suter?

Ja, etter Einars glimmrende innlegg om hvordan fiske Karpe så tenkte jeg fortelle om hvordan fiske suter.

Dra alene, alt er bedre alene. Ingen folk som snakker hull i øra på deg eller som skal bomme kroker, lodd. Syte over regn og mygger osv.

Ta med en øl. Får du en suter så fortjener du en øl.
Nå snakker vi øl. Ikke “Budden” Budweiser. Regner med at vannet i tjernet smaker mer enn den.

Få kroken i vannet. Gjerne med noen form for agn på, det gjør det hele mye lettere.

Ta fisken opp av vannet, vei den, ta bilder, sett den pent ut igjen og så åpner du ølen. Vel fortjent !

2130 magiske gram, og min første i Noreg!
DSC_0704

Hvordan fiske etter karpe?

Hvordan fiske etter karpe? Det er et godt spørsmål. Du trenger minst en stang, boltrigg og formais/boillie. Denne mandagskvelden lå jeg godt over minimum, med hele tre stenger, sovepose og meiteseng. Alt klart for overnatting og plenty av action.

Forholdene i dammen var rolige, og det er et dårlig tegn. Rundt dammen var det imidlertid god aktivitet med flere badende, samt min gode kollega, Jon Tindlund, som kom oppom med et par iskalde pilsner. For anledning budweiser. Denne lette lyse pilsner, som er lett for den gemen hop å like en varm vårkveld. Og det var nettopp det det var, en varm vårkveld. Et plutselig væromslag i en kald vår. Like kald som Budweiseren som duggfrisk var bragt opp til karpedammen.’

Den Budweiseren, eller “Budden” som mange kaller den, den drakk jeg opp i godt selskap. Etter at “budden” var drukket opp, var jeg alene igjen. Men ikke helt alene. Det var overraskende mye mygg og knott, såpass mye at selv dråpene i en budweiserboks ikke kunne holde meg gående gjennom natta.

karpe 3290Det trengte jeg ikke heller for sånn i 23.00 draget ble det liv i krillerstanga og, det ble det denne varme vårkvelden i budweisers stjernetegn, landet en karpe på 3290 gram.

Nostalgi revisited

Det var en periode jeg hang i Bergen i tide og utide og hadde mine første møter med Bontelabo, et arnested for kystmeite i sin tid. Denne gangen var nok en gang i Bergen i embetetsmedfør og hadde bestemt meg for å prøve gamle jaktmarker. Med meg på laget hadde jeg fått med meg Lars Vegard som jeg hadde klart å overtale til å tro at kystmeite er gøy – i alle fall ikke kjedelig.

Problemet med gamle jaktmarker er at de nesten alltid viser seg å være bedre før. Denne gangen var intet unntak. Offshore-krisen hadde gitt seg utslag i at offshoreshipene lå på rekke og rad i indre havn, med den konsekvens at store Cruiseship lå langs Bontelabo. Også gjerdet som markerte yttergrensen for den fiskbare delen av kaien var blitt flyttet så det fiskbare området var blitt mindre og dårligere? Skipene flyttet seg på kveldstid, men dog.

BontelaboLyr bontelaboFisk ble det. To lyr, største på 1,4 kg, En lange på 1,5 kg og liten hågjel.

Gamle jaktmarker var bedre før, alternativt kan det være at fisket er bedre på høsten. Hvem vet? – ikke jeg.

3 små turer

Mai går av gårde med syvmilssteg og stamsesongen var godt i gang uten at jeg hadde fått vært nevneverdig mye ute. En kald vår gjorde sitt til at jeg håpet at jeg ikke var for sent til å få med meg litt av stamgleden. Denne lengten etter stam og vårens vakreste eventyr gjorde at jeg satte inn et lite støt for å se hva som dukket opp.

Tur 1

Stam 1340Tobias 1790På tur 1 var gleden til og ta å føle på og jeg hadde klart å rive Robban vekk fra sjøørretfisket. Vi troppet opp, sa hei til et par østeuropeer og satte ut stengene. To hver agnet med dødlig gildepølse, og ikke lenge etter klinket Tobias til og der satt det litt av en fin pinne. Et hardt og kontant napp, mer dertil påfølgende tilslag gjorde at det satt en fin, fin stam på småpene 1790 gram.

Det var det for Tobbe sin del og jeg fikk anledning til å prøve meg. Det klinket til støtt og stadig, men de katteaktige refleksene som normalt kjennetegner meg, var litt rustne som følge av en kald vår med dertil knirkende ledd. Stam ble de i alle fall med en toppnotering på 1320 gram. Greitt nok.

Tur 2

Vederbuk 1540Den påfølgende dagen var jeg på plass, men denne gangen alene. Jeg hadde så sykt trua og jeg hilste på de samme østeuropeerne fra kvelden før. En slags deja vu, så dette måtte bli bra. Det ble ikke bra. Det sugde. Etterhvert tok jeg telefonen fatt og ringte til folk jeg burde ringt til langt oftere. Under samtalen med Magne S hogg det forsiktig til, men den kjentes fin ut. Jeg ante ugler i mosen og kunne fort konstatere at det dreide seg om en småpen vederbuk på 1540 gram. Greitt nok.

Kvelden ellers var ikke begivenhetsrik.

Tur 3

NaturDen atterpåfølgende dag var jeg på plass igjen. Østeuropeerne var borte og denne gangen tolket jeg dette som et godt tegn. Dessverre var så ikke tilfellet. Det var dritt. Noen stam ble det jo, men ikke noe å skrive om.

Det som imidlertid var bra at jeg fikk tid til å nyte naturen.

Bevern svømte vakkert rundt, bladene var grønne og elven rant som saktesynkende solnedgang gjennom kulturlandskapet. Det hele var itonesatt med noter fra Volk Swagen, H. Onda, Vo Lvo og To Yota mfl. Dessverre ble disse edle og unike noter kvalt av haltende fuglekviteret og ett og annet beverplask.

Lange i Trondheimsfjorden

”Kan det være bånn likevel da? Nei, det er fisk. Er det ei håkjerring så er jeg vel kjørt” Det underlige er at de refleksjonene der hadde jeg glemt. Jeg husket dem ikke før godt utpå kvelden, gode 6 timer etter at jeg hadde tenkt dem.

Det er var mandag 16. mai. Storebror Johan og jeg hadde planlagt en tur en stund. Han skulle få være med på dypet for første gang. Hver gang onkel G. og jeg er på tur på dagtid blir storebror alltid sur som ei padde for at han ikke får være med. Denne gangen skulle jeg vise ham at å fiske på djupet er langdryge greier.

Etter at 2. styrmann hadde fått opp fenderne og vi hadde rundet den første moloen, jumpet nevnte styrmann opp i fanget på kapteinen, og tok over føringa av båten. Han er ikke helt stø på sakte fart enda, så det blir mye sikksakkjøring fram til den ytterste moloen. Når kapteinen og 2. styrmannen blir enig om trimminga på 130 hestern. Presser andern gassen i bånn, får båten i plan og opp i den farta han trives best i. Rundt 25 knop. ”Har jeg fin kurs?” ”Bra nok”. 1. stopp er krepsefeltene mellom Skatval og Malviklandet. Uti med de 4 teinene, heiser de opp igjen når bestefar kommer om et par dager. Plassen er den samme som der denne kameraten ble med opp for ei uke siden:

Vanlig blekksprut

Videre går ferden mot grunnene midtfjords, mellom Tautra og Munkholmen. Hadde egentlig tenkt å dra rett på dypet, men må la Johan få dyppa snøret på en av grunntoppene, ca 20 meter. Han fikk tre kjappe småtorsk, største på omtrent 0,7 kg. Vi vurderte det slik at vi nok ville få større matfisk hvert øyeblikk. Det gjorde vi ikke, og ferden gikk mot ei djupskrent noen nautiske mil vestover. Johan viste nå en klar misnøye mot tanken på at han ikke fikk fiska på så djupt vann, dette var akkurat som planlagt og ble kontant respondert med: ”Sånn er det”. Slapp et masete mytteri ved hjelp av kopp kakao og ei plate firkløver.

På 220 meter, i bånn av den bratteste delen av skrenten ble ørreten på omtrent 250 gram sluppet mot bunnen. Jeg hadde glemt bindetråd, så det ble en 10/0 krok i nebbet på`n. Skatestyle. Johan var ikke interessert i å fiske, men var i kjempehumør etter firkløveren. Drifta var seig, det ble sakte dypere, vi benytta tida til spising og drikking. En liten bris pressa driftfarta opp til en knop, og ut på 260 meter. Halvkilosloddet begynte å bli noen hundre gram for lite, men tenkte å gi det en siste sjanse. Senka den til bunnen, som nå var 280 meter under kjølen, satt stanga i holderen, og fant fram noen blingser. Kaviar til far, skinkeost til sønn. På 300 meter hørtes det lyder fra okumaen. Stangtuppen beveget seg litt rykkete, og det ble dratt ut noen meter fra den løse bremsen. Dette måtte være fisk. Løftet stanga, tok meg god tid for at fisken skulle få svelga nedpå, med siste bit av kaviarskiva mellom tenna, sveivet jeg noen meter inn å satte tilslaget.

God stemning Johan

”Kan det være bånn likevel da? Nei, det er fisk. Er det ei håkjerring så er jeg vel kjørt” Tankene streifet meg i noen sekunder, da det virket som en umulig oppgave å få dyret der nede til å bli med oppover. Bremsen måtte justeres til godt inne i strike zone, lenger inne en jeg har vært, eller turd å være før. Her var det voldsom stangbøy, og kraft ganger arm som gjaldt. Etter noen skumle sekunder, eller minutter, tiden ble litt uklar etter hvert, fikk dyret der nede snuten oppover. Det ble lettere å pumpe og jeg glemte rent den brutale starten på krokingen. Etter hvert som det ikke var særlig til motstand igjen, den hadde vel punktert, som brosmer og langer gjerne gjør når de blir utsatt for drøye trykkforskjeller, gikk mine antakelser om størrelsen på fisken ned, tipset lå på rundt ti kilo når det gjensto 40 meter innsveiving.

Johan hadde vært litt ut og inn av styrhuset mens opptrinnet pågikk bak i båten. Han var stresset over at det nå nærmet seg noe stort og uvisst fra havets bunn, og han var usikker på hvordan han skulle tolke kapteinens samtale med seg selv og stønningen over sliten venstre biceps.

Sena begynte å skjære utover i vannet, og jeg forventet å se brosma eller langa bryte vannspeilet hvert øyeblikk. ”Nå må du komme ut, nå kommern”

Det synet vi nå fikk vil hvertfall jeg aldri glemme; 25 meter fra båten så et monster dagens lys. Vi trodde virkelig ikke det vi så. Var det en hval? Urutinert som jeg er på virkelig storfisk forandra jeg anslag nå til minst 15 kilo. Jeg dro inn hvalen, Johan henta kleppen, og så var det bare å hale den inn. Herregud for et vesen. Den var oppblåst og myemye større enn jeg hadde forventa, og jeg sleit med å forstå om det var lange eller brosme. I etterkant vet jeg ikke hvorfor det var vanskelig å se, men det sier vel noe om sinnstilstanden til undertegnede i situasjonen.

Vi fikk etter hvert fastslått lange, og når Johan skulle ta bilde, og jeg skulle posere, forsto jeg at den nok var greit over 20 kilo også. Greide bare så vidt å løfte den opp i poseringshøyde.

Lange i Trondheimsfjorden

Det ble ikke mer fisking for meg denne turen, enda været var godt. 2. styrmann satte kurs hjemover, og jeg satt apatisk i setet ved siden av. Hvordan skulle vi få veid denne? Vekta mi hjemme gikk til 23 kilo, så hadde ikke troa på den. Valget falt på Arkhom som fort kunne ha hatt ei vekt som tålte det nødvendige. Han hadde ei som gikk til 22. Det var ikke i nærheten. Nå dukka naboen Bjørn Haldor opp også (Ikke tryllekunstneren), han hadde ei god vekt. Den strakte seg til, holde deg fast, 31,2 kilo. Galskap. Galskap. Sjekka vekta opp mot bismerpundvekta, bismalen, til bestefaren til svigerfattern når vi kom hjem, den viste 35. Så tror ikke 31,2 er å ta i. Lengden viste 168 centimeter på strømpelesten.  Og millionen med langebarn, rogna, veide 5,8 kilo. Det er mye.

Postludiumet til denne turen handler om at Johan ikke er kurert fra fisking på dypet pga kjedsommelighet, men kanskje av redsel. Jeg har ikke landet enda, og den gamle gubben vi møtte på havna, når vi bar fisken til bilen, overlevde hjerteinfarktet. Viktigst av alt er nok at førsteinntrykket store langer gir, langt der nede i dypet, det er det som sier noe om størrelsen til fisken.

Hos Arkhom Bismerpundvekta Svigerfar vil også være med Lange 31,2 kg

Et vindu i april

April kom og gikk, og jeg har lagt ned en del tid med vindu langs aktuelle strender. Etter flere timers gange og mysing, har det faktisk blitt veldig lite å vise til. Jeg begynte relativt tidlig på året, første tur gikk allerede av stabelen i februar. Fra krystallklart vann og fravær av mange fiskearter, til mer farget vann (har vasset gjennom algeoppblomstringer, gyting (?) og til og med tankavfall fra lasteskip) og inntog av børstemark, ørret, kutlinger og tobis. Selv om den gjeve flatfisken har glimret med sitt fravær, har jeg på letingen de siste par ukene fått opp både ålekvabbe (67,2g), vanlig ulke (104,7g) og svartkutling (30,2g). Ooo-yes, thats right! Har også sett og gått forbi mengder av sandflyndre og mini-rødspette, men altså ingen tunge eller var så langt. Dette fortsetter vel utover i mai så langt det lar seg gjøre uten altfor sene kvelder.

20160412_22404020160412_23042320160413_230014

Older posts «