I Ã¥r var dagene etter 17. mai satt av til meitefiske i Fredrikstad, som en skikkelig feiring av frigjøringsdagen. Med nasjonalfølelse langt opp i halsen og med meitemot satt vi avgÃ¥rde til stamplassen. Den skulle tas og den skulle være stor. 06.00 var vi pÃ¥ plass. Det var høy elv mye vann og strøm, med andre ord vanskelige forhold. Jon fikk en stam, men ikke store karen. Mye smÃ¥napping, men det var vanskelig. Plutselig satt en fin pinne. Den var stor og det var gjedde. Fine 4020 gram bÃ¥nnmeitet pÃ¥ reke, en interessant fangst. Resten av dagen er en kort historie. Jevnt dÃ¥rlig, største stammen pÃ¥ 800. Vederbuk pÃ¥ 935, noe smÃ¥fisk. Vi ga oss 23.00. Den 19. var det nye forsøk…. Denne gangen ble det en fin meitas rekord pÃ¥ mort med 170 gram… Jon fikk en stam og undertegnede en grei buk. I morgen er det 20. og nok en sjanse. Dessverre er forholden dÃ¥rlig, men vi gir oss ikke. Klinten skal skilles fra hveten. Eller sagt med andre ord, slukfiskeren skal skilles fra meitefiskeren…
mai 19
3 kommentarer
Jeg har trua på dere! Dere er nok klinten. Eller er det hveten som er det beste av de to? Jeg vet ikke. Dere er de beste!
Grunnlovsdagen, min venn… 😉
(regner selvsagt med at frigjøringsdagen var ironi… ellerno…)
Inspector Pike in the Hizzouse!
Word to the Esox!