I går var en dag for de store vurderinger. Skulle vi fiske i saltvann eller ferskvann? Bortsett fra omgivelsene var Dynovika et fristende alternativ etter forrige turs suksess. På den annen side var det lenge siden vi sist hadde dratt opp noe flatfisk eller makrell. Været var supert og stemningen god da Mittis, Bms og jeg tilslutt kjørte avgårde mot Asker. Plassen er en ideell meiteplass siden det kun er 3 meter å gå fra parkering til vannet. Vi tok med stoler, stenger og agn og la i vei. Vel framme så vi flere vak innenfor kastehold og vi rigget opp duppen for å sikre noen makrell eller horngjel. Lettere sagt enn gjort. Lars hadde to horngjel på duppen som var på, falt av og spratt himmelhøyt over vannet før vi rakk å blunke. Disse må ha alarmert de andre, for det var det vi kjente av fisken med de grønne beina denne kvelden. I mellomtiden var bunnmeitestengene rigget opp og kastet ut. Etter å ha fått opp både snegle, skjell og sjøstjerne dro Lars opp kveldens høydepunkt, en hvitting på 440 gram. Ikke store fisken, men likevel 10 gram over gjeldende meitasrekord. Herfra gikk det nedover igjen, med kun et par hvitting til på land. Inne på stranda hadde nå gutta begynt å tøffe seg litt og fant ut at burning var en god ide. Da en sort tåke og lukta av svidd gummi bredte seg rundt oss fant vi ut at det var best å takke for oss. Pølse på shell venta i det fjerne, bortsett fra for Bms som har blitt en sunn mann.
jun 28 2007
1 kommentar
Gratulerer Mittis med ny rekord, men det viser samtidig at innlandsmeite er det beste meite. Meite er streit.