Sist helg var Chris, Mittis og jeg på flere turer i Sandefjord m omegn og jeg tenkte å gi en rask oppsummering, ettersom det var ganske lite som skjedde. Lørdag kveld dro Chris og jeg til et vann vi hadde lyst til å prøve ut mot Larvikstraktene. Vi visste lite eller ingenting om vannet, hverken om størrelse eller fiskeslag. Derfor var det veldig spennende når vi etter å ha trasket i skogen, litt på lykke og fromme, i en tjue minutters tid kom frem til en ugjennomtrengelig sivvegg. Her var det vann. Etter enda tjue minutters gange bak denne veggen fant vi en fiskbar plass med oversikt over vannet. Det var mye større enn vi først trodde. Vi så flere småvak, men også større hvirvler. Da dobbene begynte å vandre var kvelden komplett, selv om det viste seg å være ål. I skumringen kroket Chris en meget tung fisk som datt av før vi fikk sett den, kan ha vært stor stor ål, kan ha vært noe annet.. Som avrunding på kvelden dro jeg opp en ål på beskjedne 360 gram, men like fullt ny meitasrekord. På søndag dro vi til Katten, mellom Horten og Holmestrand. Det var veldig dypt nær land og bilvei nesten frem til plassen. Hele denne dagen resulterte i torsk, hvitting, knurr, berggylte og svartkutling (ny rekord, men må veies mer nøyaktig. Veide 17-18 gram). På kvelden dro Mittis og jeg til Ula for å teste nattfiske med sild og dobbe. Det ble mye napp, fortrinnsvis horngjel. Lars dro opp en fin en på 460 gram og ny meitasrekord. Bra jobba.
5 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Idyllisk vann og mye bigger enn jeg trodde det skulle be. Bra satset, spent paa den store der. Dritt med engelsk tastatur, jeg beklager
Ål ja, deilig å se at noen tør å ta i den. I motsetning til andre….
Ser ingen som tar i han, men litt tøffere er de jo.
Vi må teste ut det vannet litt mer, kan jo være hva som helst der.
Spennende. Og hva med Holtan-tjønna mellom Ula og Kjerringvik? Navnet tilsier jo jaffal store, tjukke fisker!