Det finnes ikke maken til lake smaken

    

Det var andre forsøk og vi hadde blankinga fra forrige tur friskt i minne, men denne gangen var vi bedre forberedt med friskt agn, nye plasser og nye tips. Vi satt kursen for Nøklevann og danskeodden. Det var laketid og stemninga sto nok en gang i taket. Vi hadde flaks. Det var overskyet og det var regn, helt topp lakevær. Litt før kl. 1900 var stengene i vannet og vi satte oss til rette på bredden, med en kopp kaffe og litt lapskaus som Toffe hadde kjøpt. Det var rolig og fint, men det skulle ikke vare… Rett før kl. 20.00 banka det til på stanga til Generalsekretæren, det var tungt, slapt og mye stanging i bunn. Det måtte jo være lake og opp kom et fint eksemplar på 650 gram! Så sterkt!

Som vanlig gav vi oss ikke etter litt suksess. Ikke så lenge etter var det toffe som forsøkte litt målretta lakemeite. Det endte med ei gjedde på 1,5 kg, kjipt og ikke så målretta heller. Denne turen hadde vi mange sjanser og det var titt og ofte ringing i bjella til Toffs. Dessverre var det mange som ikke satt av ukjent årsak.. Helt på tampen oppdaget Generalsekretæren helt forsiktig napp i stanga og ga en del heftige tilslag uten at det ga de helt store resultatene. Til slutt ble jeg tvunget til å sveive inn og da viste det seg at en miniatyr lake hadde slått på kroken.

Vi er veldig fornøyd med turen, men de helt store eksemplarene ble det jo ikke. Imidlertid har vi en teori om at laka blir mer aktiv fremover og de store eksemplarene vil komme med litt godt gammalt målretta meite.