Kveldsmeite på Mulodden

Med bilen fullpakket av julegaver, kofferter og dyr satte kona og jeg lørdag kursen mot Sandefjord. Etter en diskusjon om plassmangel i bilen (omtrent 50% av bagasjen var fiskeutstyr), ble konklusjonen at vi nå trenger større bil. For å frigjøre litt plass, passet det bra å hoppe av i Holmestrand for litt lørdagsmeite på Mulodden. Einar hadde kjørt samtidig fra Sandefjord og vi møttes kl 15 for å starte på den relativt lange gåturen.

 

Fremme på plassen gikk Einar hardt ut de første 3 timene og landet et par torsk mellom 1 og 2 kg. I tillegg til flere sypiker fikk han også en lange på 1,45 kg – Einars nyetablerte signaturfisk. Langa tok på en allerede kroket sypike. Selv tok jeg en ny meitasrekord på sypike – 120 gram – på denne tiden. Etter klokka sju dabbet fisketrykket av. Som på Bogen, forsvant også slimålproblemet etter det ble mørkt – noe vi syntes er ganske merkelig. Er slimålen kun dagaktiv? Det er i så fall vel og bra. Etter et par timer uten særlig napp begynte det å «duve», mer enn å nappe, i den ene stanga mi. Jeg lot det få nappe litt i tilfelle en større fisk skulle finne på å ete småfisken. På den annen side var nappingen merkelig så jeg klarte ikke vente lenge før jeg dro opp. Det var ganske tungt, uten napping, og ut av mørket kom en taskekrabbe av ganske fin størrelse. Den slapp desverre i overflaten, uten noen fotosession.

Like etterpå var Einar relativt sikker på fast fisk. Dette skulle virkelig være kvelden for overraskelser: opp kom nemlig en paddetorsk på 300 gram. Har ikke sett en slik siden Even dro opp denne lille sorte for 15 år siden på Martaholmen. Legendarisk. Som avslutning på kvelden ble det, foruten et monsternapp som nesten vippet surfstanga på sjøen, landet en sei på 1,5 kg. En flott lørdagskveld, med to nye meitasrekorder hvorav en ny art.