På jakt etter siken

Det er mange som mener det bare er å hente sik, en oppfatning toffe og undertegnede delte. På lørdag satte vi derfor kursen mot Jarenvannet og nok en meitasrekord. Toffe hadde smurt baguetter og hadde tatt med kyllingsalat til lunsj. vi hadde mormyshka i sekken og var ved godt mot. Det var perfekt meiteavstand og vi gikk rett ut på isen. Ikke så lenge etter hadde vi ei gjedde og tre abbor på land. Siken fortsatte å utebli og vi forflyttet oss til en ny plass. Der fikk flira se flere sik som beveget seg under isen. Utrolig nok var de overhodet ikke interessert i mormyshka og de var mer redde enn nysjerrig. Utallig forsøk senere og i takt med økende snødrev begynte motet og svikte. Vi skjønte vel hvor det bar. Når mørket falt på, var vi kun ei gjedde og en nyttig erfaring rikere. Siken skal en ikke undervurdere, den rakkern.