Kveitekongen

Vi var tilbake pÃ¥ Son for Ã¥ meite litt i dagslys og for Ã¥ fÃ¥ testa nye kasteteknikker. Vi var pÃ¥ plass kl. 0900 og møtte der en hyggelig kar fra Sarpsborg. Vi slo opp poden og begynte det mÃ¥lretta meita. Vi fikk en del smÃ¥torsk og Toffe en pÃ¥ 1. kg. Ellers lite. VÃ¥r venn fra Sarpsborg forlot oss etterhvert, men vi ble ikke ensomme. Begrepet polsk er etter min mening ikke synonymt med høy kvalitet, snarer tvert i mot. Dette skulle vise seg Ã¥ stemme ganske godt, da 3 polakker dukket opp. De skulle ut i den fine bÃ¥ten sin, som viste seg Ã¥ være en ganske sliten flytebrygge som de skulle styre med en 4Hk pÃ¥hengsmotor. Ikke sÃ¥ veldig lurt nÃ¥r det var meldt stiv kuling…. Men sÃ¥ var det dette med polsk. Etter hvert hentet de ogsÃ¥ en 4. mann, utrolig nok. Vinden kom fort og de drev fort for Ã¥ si det sÃ¥nn. Hadde de falt ut i, hadde det vel ikke vært mer enn fortjent.

Polsk eller ikke, lykken skulle vise seg Ã¥ snu. Mens polakkene drev fort mot land uten muligheter for Ã¥ styre, hadde undertegnede et bra run pÃ¥ stanga. Men den satt ikke. Nok en gang var den der, men det ville seg ikke. Etter en tid var det tid for agnsjekk og det var tungt stanga. Opp kom ei sinnsykt stor flyndre og Toffe mÃ¥tte avbryte sin pause. Ganske kjapt ble det brakt pÃ¥ det rene at det var snakk om ei kveite! Masse koking og knuffing senere kunne vi klokke den inn pÃ¥ 1100 gram. Havmus og pigghÃ¥, ja kanskje det, men kveite i indre Oslofjord… Jaggu sa jeg smør. Torsk pÃ¥ 1.8 ble det ogsÃ¥. En meiter som en sÃ¥r. Moro. NÃ¥r kulingen dro seg mot stiv, var det ikke mer Ã¥ gjøre.