Kveitekongen

Vi var tilbake på Son for å meite litt i dagslys og for å få testa nye kasteteknikker. Vi var på plass kl. 0900 og møtte der en hyggelig kar fra Sarpsborg. Vi slo opp poden og begynte det målretta meita. Vi fikk en del småtorsk og Toffe en på 1. kg. Ellers lite. Vår venn fra Sarpsborg forlot oss etterhvert, men vi ble ikke ensomme. Begrepet polsk er etter min mening ikke synonymt med høy kvalitet, snarer tvert i mot. Dette skulle vise seg å stemme ganske godt, da 3 polakker dukket opp. De skulle ut i den fine båten sin, som viste seg å være en ganske sliten flytebrygge som de skulle styre med en 4Hk påhengsmotor. Ikke så veldig lurt når det var meldt stiv kuling…. Men så var det dette med polsk. Etter hvert hentet de også en 4. mann, utrolig nok. Vinden kom fort og de drev fort for å si det sånn. Hadde de falt ut i, hadde det vel ikke vært mer enn fortjent.

Polsk eller ikke, lykken skulle vise seg å snu. Mens polakkene drev fort mot land uten muligheter for å styre, hadde undertegnede et bra run på stanga. Men den satt ikke. Nok en gang var den der, men det ville seg ikke. Etter en tid var det tid for agnsjekk og det var tungt stanga. Opp kom ei sinnsykt stor flyndre og Toffe måtte avbryte sin pause. Ganske kjapt ble det brakt på det rene at det var snakk om ei kveite! Masse koking og knuffing senere kunne vi klokke den inn på 1100 gram. Havmus og pigghå, ja kanskje det, men kveite i indre Oslofjord… Jaggu sa jeg smør. Torsk på 1.8 ble det også. En meiter som en sår. Moro. Når kulingen dro seg mot stiv, var det ikke mer å gjøre.