Jepp, så var det tid for årets første vederbuktur. Toffe og jeg rotet først litt rundt i nedre deler av Niteelva, men fant vel strengt tatt ingen plasser vi umiddelbart hadde lyst til å prøve. Vi endte derfor opp på den sedvanlige plassen. Jeg hadde en fisk på som røyk snøret, antakeligvis var det gjedde. Etter to timer uten napp, visste vi vel egentlig hvor det bar. Det ble forsøkt desperat med flytebrød uten at det så ut til å gi noen resultater. Rundt 21.30, ga vi opp og kunne konstatere at vi nok var litt tidlig ute.
7 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Litt mye ryking av fisk eller? Og litt dårlige forklaringer synes jeg…. Gjedde? Stram brems?
Man ryker ikke fisk!!!
Jeg har hatt ganske uflaks i det siste og i tillegg gjort en del enkle feil. Skulle hatt minst to meitasrekorder til om alt hadde klaffet…
Oi oi, her var det store ord. For det første finnes det ikke uflaks innenfor fiske. Her er det snakk om udyktighet Einar. Stille slurebremsen for hardt? Hallo, har du aldri fisket før. Minst to meitasrekorder til? Hvor mange fisk har du egentlig mistet i det siste?
Alt du mister er nødvendigvis ikke rekorder vet du. Er bitter blu tilbake i manesjen? Jeg bare lurer.
Veldig godt sagt av Sutern.
Bitterblue, Bitterblue
Loosing fish is hard to do
Bitterblue you know that I’m too proud to cry
Bitterblue, Bitterblue
I can’t loose no fish no more
And that’s my way to say goodbye
And that’s my way to say goodbye
Helt konkret så tror jeg den fisken jeg mista i Ågårdselva og i drøbaksundet var potensielle meitasrekorder. Bitterblue meg i ræva.
God å se at fiskene plutselig har blitt potensielle…..
De var sikkert dritschwære…..