Årets første meitasrekord i boks

Aspen, Presidenten og jeg hadde bestemt oss: søndagen, den skulle brukes til isfiske! Med sjeldent mye is på fjorden fristet såklart fangster av stortorsk, sei og hai, men uheldigvis satte mildværet og sønnavinden inn et døgn for tidlig og valget ble derfor lett. Det måtte bli en tur dedikert til sik, en av årets gjeve meitasarter.

Aspen borer for Presidenten

Aspen borer for Presidenten


Første stopp var Harestuvannet – et bænkers sikvann. Vi ble her i to timer, hvorav en halv time gikk med til å bore 3 – tre – hull med tidenes sløveste isbor. Etter halvannen time uten napp var det på tide å bytte hull og vi dro like greit videre til Jarenvannet.

Mengden isfiskere, og oppborede hull (bra for oss), på Jarenvannet var mildt sagt imponerende. Vi fant oss raskt en plass og startet kikkfiskingen. Til tross for nytt pågangsmot skulle det ta nye tre timer før dagens eneste fisk kom på isen. En flott sik på 134 gram, tatt av undertegnede. Etter at jubelbruset hadde lagt seg over vannet ble det mørkt og vi måtte sette nesa hjemover. En trøst for Aspen og Presidenten bør jo være at rekorden på ingen måte er uslåelig, så det er bare å prøve igjen.

6 comments

Skip to comment form

    • Horken on January 11, 2009 at 22:54

    Grattis Toffe, det var en fin start på året. På tide at den arten kom på Meitas-lista au….

    • Mort on January 12, 2009 at 00:06

    Moro å se at Lars M gjør en innsats for Presidenten. Litt skuffende med en sik…

    • Sutern on January 12, 2009 at 00:20

    Ai ai, for en start på meiteåret Toffe. Godt å se at Presidenten delegerer ansvar slik Presidenter skal.

    • Horken on January 12, 2009 at 18:13

    Kanskje denna er noe for Presidenten og Aspen:
    http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=42057

    • Sutern on January 12, 2009 at 20:18

    Så dere mye fisk, eller var dette den eneste?

    • Toffe on January 13, 2009 at 00:37

    I det siste hullet vi skulle fiske i kom det en stim med 4-5 sik (som jeg kunne se) og en av disse tok. Rett etterpå var det også noen innom og smakte på maggoten, men da var jeg ikke rask nok. Bare småkarer.

Gi en kommentar

Your email address will not be published.