Når alt klaffer

040047049060062
Da jeg reiste sørover etter jul hadde jeg ett mål for øye. Jeg skulle lande ålekvabbe før utgangen av januar. Mye regn og mengder med vind har ført til at fiskeaktiviteten har vært lav og jeg begynte selv å tvile på om jeg var i stand til å innfri målet mitt. Har funnet en plass som i mine øyne burde være perfekt for arten(mudderbunn med ålegress og en steinur langs land) , men som har gitt to resultatløse turer (dog korte grunnet ufyselig vær). Mye grubling og dårlige planer ble lagt før jeg omsider satte inn støtet. Ideen fikk jeg da jeg kikket ut på fuglebrettet. Der hang 6 tomme meiseboller og dinglet i viden. Geniale å bruke som fluposer til micromeite tenkt jeg vel høyt. Så var vi i gang. Reker, en pose kavring og en flaske tran uten sitronsmak ble handlet inn. Rekene ble kjørt i blenderen, tran ble tilsatt og knust kavring ble blandet inn for å gjøre massen tykk som en deig. Fylte så de tomme meisebollene med blandingen og la de i fryseren. Neste morgen var jeg utrolig spent på resultatet. Og ja, de så helt perfekte ut. Festet så en stein i en senestump under meisebolla slik at den med sikkerhet skulle synke til bunn og bli liggende stabilt på slipplassen. Tre boller ble sluppet første dagen og tre til to dager senere.
Drømmen er jo at slike satsninger skal gi resultater, og jeg må ærlig innrømme at troen var god da jeg entret fiskeplassen i ettermiddag. Jeg hadde med meg nok en pose med finhakket reke som ble brukt til flu. Utstyret ble rigget med krok 12, fire splitthagel og 1/3 reke.
Det tok ikke mer enn fem minutter før jeg kjente den første smånappingen, fast fisk og opp kom kveldens første dvergulke. Ny art og mye glede. Vekta viste småpene 41 gram, ikke rekord, men veldig nære. Fem minutter senere gjentar bedriften seg og en ny dvergulke får se Grimstads gatelykter (jepp, har blitt vietnameser og fisker ved fiskemottaket midt i byen). Vekta viste 57 gram og årets første meitasrekord var et faktum. Her er det tydelig at oppforingen har fungert og drømmen om ålekvabbe virket brått litt mer realistisk enn før. Så skjer det, napp, fast fisk. Kjenner med en gang at fisken er litt tyngre. Hodelykta blir slått på og i lyssøylen kan jeg skimte en fisk som det er umulig å ta feil av. ÅLEKVABBE!!!!!!
0381
Endelig har jeg lykkes og et gledeshyl som fortsatt runger over hele Grimstad ble sluppet løs. Nå var det tid for fotografering og veiing. Vekta viste hele 132 gram noe som i mine øyne er veldig penten. Etter en god kopp kaffe begynte jeg omsider å fiske igjen og umiddelbart sitter en ny fisk på kroken. Tyngden skulle indikere nok en ålekvabbe, men til min store overraskelse kommer det en fin liten rødspette opp av vannet. Fisken veide ikke mer enn 123 gram, men alltid moro med spette. Så gikk det slag i slag med tre nye dvergulker på henholdsvis 28,37 og 53 gram, to vanelige ulker på rundt 100 gram og en skrubbe på 246 gram.
063
Med et smil om munnen kunne jeg konstatere at agnbollene mine hadde fungert (hvis det ikke var kveldens flu som var utslagsgivende). Detta var SÅ FORTJENT og jævelig moro.
Ps: Legg merke til draktforskjellen på dvergulkene, her er det stor variasjon. Alle virket veldig fete så virker som det er gyting like rundt hjørnet.

9 kommentarer

Hopp over til kommentarskjema

    • chrisajanuar 22, 2009 kl 10:03

    Spreeeekt!

    • Toffejanuar 22, 2009 kl 10:17

    Utrolig bra jobba, og skrevet. Knallstart på året da! (Ønsker meg bilder jeg kan klikke på..)

    • Skrubbajanuar 22, 2009 kl 10:40

    Suter-magi. Til tross for at jeg er skeptisk til småfisk og fluing er jeg imponert over forberedelsene og standhaftigheten.
    «Der hang 6 tomme meiseboller og dinglet i viden.» – et sitat for evigheten.
    Veldig moro, men kun passe fortjent.

    • Mortjanuar 22, 2009 kl 17:50

    Jon: Du må få ut fingeren i forhold til når du skal invitere nedover..

    • Horkjanuar 23, 2009 kl 01:01

    Bra. Godt med ny dvergulkerekord, for den gamle var jo veid etter verdens mest unøyaktige vektprinsipper.

    • Toffejanuar 23, 2009 kl 09:52

    Virker nesten på meg som om dvergulke er mer vanlig enn «vanlig» ulke? De siste åra har vi dratt opp vesentlig flere dvergulker, og legger merke til at det ble 5:2 på denne turen også.

    • Suternjanuar 23, 2009 kl 12:33

    Vet ikke om jeg er helt enig med deg der Tor. Før denne turen hadde jeg aldri sett en eneste dvergulke, mens jeg har fått en hel haug av vanlig ulke. Statistikken min i Grimstad er vel ca noe sånn som 15:5 og da har jeg styrt unna de minste eksemplarene under kikkfiske nattestid.

    • Toffejanuar 23, 2009 kl 15:58

    Vet ikke hvilken konklusjon du trekker fra det å styre unna de minste eksemplarene? Det blir jo da i såfall en bias mot større ulker, noe som taler for fangst av flere «vanlige» ulker som jo blir større. Kan jo også være en skjevhet i rapportering, slik at en dvergulke flagges mer enn en vanlig – men mitt generelle inntrykk (fangstrapporter på nett og egne turer) er fortsatt at dvergulke er minst like vanlig?

    • Suternjanuar 23, 2009 kl 22:42

    Personlig flagger jeg dvergulke mer enn vanlig ja. Blir bias mot større ulker ja, men da jeg vet at de mindre ulken jeg ser under kikkfiske har vært av den vanlige sorten spiller det ingen rolle. Tror vanlige ulker kun blir rapportert hvis det er snakk om fisk av litt størrelse (500+). Hvis man forer godt opp under bryggene blir man overrasket over hvor mange ulker det egentlig er. Neste micromål nå er tangsprell, men må sette meg litt inn i fødevalg og fiskebiotop før jeg setter inn støtet.

Gi en kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.