Sørøyas superstjerner (tøytene)

Årets påskeferie ble lagt til Sørøya. Ikke bare er det et gjestfritt og vakkert sted, men også et yndet sted for dem som synes det å duppe snørene ut i havet er en grei aktivitet. Reisegruppa bestod av Sypika og hans Pikinne, den eminente fangstmann Endre Balteskard fra Harstad samt undertegnede og Bukinnen (og en haug av bikkjer). Her var det lagt opp til hyttekos, ski og hundekjøring. Da Sypika via sine kontakter hadde skaffa ei relativt dyr hytte, stilte han krav om at utleier måtte ordne en billig båt vi kunne låne. Noe som visstnok var vrient da det for tida var såkalt «off season», som visstnok betyr at det ikke er sesong for turister. Turistmaskinene åpner først 25. april.

På ferga ut til øya møtte gruppa Ørnulf, en av Pikas bekjente fra øya. Gleden ble stor da det viste seg at han hadde en båt å låne oss. Han hadde godt over 100 sengeplasser og et arsenal av båter som var skreddersydd til fiske i disse farvann. Dog var de fleste til klargjøring for forestående sesong. Men, han hadde en 17 fots gammel reservebåt som vi kunne få låne for en billig penge. Sypika bestemte seg for å gi ham en hund, da Ørnulf også driver med hundekjøring. Slik gjøres det her oppe!

Påfølgende dag troppet vi opp hjemme hos Ørnulf. Stappfulle av feriefrokost. Og fulle av selvtillit etter noen vellykkede løsninger på enkelte av oppgavene på påskelabyrinten. Gleden gikk rett til himmels da det visste seg at han hadde endra mening. Vi skulle få låne en av hans turistbåter. En 21 fots alubåt med 4-taktsmotor, gps, ekkolodd- perfekt te å fiske fra.

Det var noe bølger og vind ute i Sørøysundet, men det skulle visst være ok fiskeplasser rett utenfor Hasfjorden. Med ok mentes visst kveiter på snaue hundre, gråsteinbitt på 13 og torsk på 36. Dog litt mellomsesong i påska da skreien er i slutten av gyting og kveita ikke hadde begynt å nærme seg land enda.

Redskapen vi brukte var klassiske havfiskeoppsett. Undertegnede og Pika hadde rigget seg til med agnoppsett- bom med makrell. Vi skulle ikke langt utpå før det skulle vise seg at dette skulle bli rein massaker. Torsk, det meste på mellom 4 og 7, ble halt over ripa i ett staka kjør. På bommene var det med jevne mellomrom gråsteinbitt. Og undertegnede fikk turens største. Klokka inn til 4,53. En av mange småpene bittær på denne turen. Og ny meitasrekord.

Etter noen timers drifting var det plutselig noe som stiger opp fra dypet. Et deilig brunt kamuflasjefarget ruter ess fattet interesse for steinbitten i enden av ett av snørene. Halvannen meter under vannspeilet svever den ertende rundt og viser interesse for våre redskaper i noen evige sekunder. Så for hun. Småkveita var visst her likevel..

På ca samme sted, neste drift, skjer det samme igjen. En annen, litt større siger opp. Viser seg ertende frem med sine nærmest erotiske bevegelser. Og lar seg avbilde av sitt publikum som en annen kjølig, utilgjengelig superstjerne. For så å forsvinne ut i dypet. Tøyte, tenker jeg. Mens jeg kjenner følelsen av å være forelska bre seg ut i kroppen. En dag skal jeg få deg på kroken…

Neste dag gjorde vi en rekke drift og dørjerunnder etter tøytene under overflaten. Pika hadde et svært interessant napp som nok var av kveite. Dog på et redskap som ikke skal nevnes i dette forum.

Det ble ikke noe mer spennede fiske på fredagen. Selv om vi også denne dagen fikk fangstet nok torsk, også til at Ørnulf fikk til boknafisk.

Fornøyde vendte vi hjem på lørdag ettermiddag. Med mengder av fileter av steinbitt og torsk, fisk til å henge til tørk, og fisk som Pika hadde lovet bort til gode venner. For en matauk! Mengder som nesten virker uvirkelig. Og med glimt av den vakreste skapning av alle havets skapninger. Om en måneds tid skal dem på kroken…