Blanking etter flate

Igår var undertegnede og Sypika i Maursundet igjen. Plassen der presidenten og presidentinnen hala opp flate i lange baner. Fra vi la ut fra brøgga kjente jeg på kveitegikta at idag var ikke en kveitedag. Muligens var det vissheten om at Pika hadde glemt termos (eller varmeflaske om du vil) og varmt vann til pølser. Båten drifta helt feil. Vinden kom fra øst. Men, det toppa seg først da vi oppdaga at jeg hadde glemt kaffe.

Så der var vi. Og surt var det. Vinden gjorde det umulig å følge de kantene jeg ønska. Sypika var ukuelig optimist. Noe som ikke akkurat ble mindre etter noen kjappe hysenapp. Jeg hadde surna som ei melk fra forrige måned. Blank, vannete og med schvære seige klumpær. Etter å ha systematisk gulpa opp både eder og galle- drift etter drift ble tilogmed den optimistiske pike lei. Bakka var fasit: tre hyser, en torsk på rundt to og en liten steinbit. Og det slo meg da jeg la meg i loppekassa: jeg er blitt bortskjemt som en bærumsruss når det gjelder godt fiske. Etter en lang vinter med slit og atter slit er jeg faktisk blitt bortskjemt. Neste gang skal jeg fiske småsei med mikrokrok. Og om jeg får noe skal jeg være taknemlig. Nemlig!

Redskapen var bom og makrell ganger to og flygende øye med småsei.

1 comment

    • Horken on May 7, 2009 at 14:27

    Kan ikke treffe hver gang vettu (som brura sa når ho fikk den opp bakveien).

    Men eg noterar god innsats!

Gi en kommentar

Your email address will not be published.