Fiffig i Flekkefjord

Blei en kjapp liten fisketur i går eftas. Ryktene går om to nye Meitas-arter.

Legger inn en liten teaser, da jeg ikke får lagt ut full rapport før i kveld:

Vel, vel, full rapport følger:
Jeg har jo som mange veit et kontor med en smått suveren utsikt over elva i Flekkefjord. Det er ingen elv i ordets rette forstand, men en innsnevring av havet utformet som et klassisk elveløp. Jeg lurer egentlig på om det er et resultat av sjalusi ovenfor nabokommunene som alle som en har ei ekte lakseførende elv rennende gjennom sentrum, men hva vet jeg? Jeg er jo bare en østlending. Jaja, nok av det.

Gjennom vinteren har det støtt og stadig vært fisk å se fra kontorvinduet, men utover våren har det virkelig tetna til. Stimer med 10+ sjøørret er ganske vanlig, dog for det meste undermålere. Småseien har vært sporadisk innom, og en og annen torsk har vralta langs bånn. Den siste halvannen uka har det derimot dukka opp bøttevis med leppefisk, en pelagisk stim med små individer og noen større karer på bånn. Jeg har hengt ut av kontorvinduet og studert dem til øyet har blitt stort og vått. Konklusjonen har vært klar; detta er fisk med forskjellig farge på kjønna. Spennende.

Utstyrt med to-kroks paternoster og en påsa med reker troppa jeg opp utafor rådhuset i går kveld for å slå i hjel de siste to timene før Alexander Rybak skulle i ilden å smelte europas befolkning generelt, og ei brystfager hviterussisk reporter spesielt. Vi snakker her om rett-ned-fiske fra brygga på 1-2 meters dyp og leppekarene stimla rundt rekeagnet som småjenter gjør rundt nevnte Rybak. Etter mange missete tilslag var det endelig fast fisk, og det var jaggu meg en gressgylt. Ny art! En hannfisk med nydelige farger! Snakker vi norges vakreste? Vekta endte på 59,8gram, og selv om jeg fikk et tosifra antall, av såvel herrer som kvinner, blei dette kveldens største. Etterhvert dukka også de litt større karene opp langs bånn, og selv om de var underlegne i antall klarte jeg tilslutt å smyge ut takkelet uten at gressgyltene stjal agnet på vei ned. Og de «store» viste seg å være grønngylt. Jepp. Nok en ny art. Fikk 3 av disse og den største veide 111,6gram. Tåbb! Det var også innom en torsk på halvkiloen, ei lita skrubbe og en stor rødnebb. Faktisk så stor at den nok ville vært ny Meitas-rekord! Ikke værst. Og nå, bilder (merk forskjellen på gressgylt-kjønna):