Ja dette er minnsanten overraskende tall, men etter en utspørring av et nokså tilfeldig utvalg, viser det seg faktisk at 60% synes det er lett med dvergmalle. 30% Synes det er vanskelig/umulig, og 10% vet ikke.
De tre personene som det overnevnte tallmatriale er hentet fra er hhv. Karuss, Mort og Brasma. Denne lile banden var nemlig ute på dvergmallejakt tirsdagkveld, med blandet resultat.
Startet med fangst av for (mort) her viste frilinefiske med mais seg å foretrekke framfor allverdens dobber. Bruken av en gammelfluestang til dette formålet var også en effektiv løsning. Videre var det krøsting av mort, til luktklomper, og oppagning av stengene, med mort eller komboer som mort/mark, mais/mark. Etter å ha fått agnene ut ett par meter fra der vi satt, var det bare å vente. Etter en liten tim ca. 2100, ble den første dvergmalla spotta. Uti med mort/markagnet 6er krok, foran der man antok fisken hadde svømt. Etter omtrent ti minutter greide ikke fisken å holde seg lenger og gikk på, og en snål liten kamerat dukka opp på fluestanga til Brasma. Til almenn jubel. 90 gram veide den.
10 min etter det gikk det på nok en, ved en swim 6 meter fra de krøsta mortene, men den forsvant i vannskorpa. Så var det en laang periode hvor det var stille. Helt klassisk det der; starte med et smell å få antiklimakset i etterkant.
Like før vi skulle dra nappa det godt i dobba te bønna, og jagge fikk han ikke opp turens andre malle, på mais/mark (til generalsekretærens overraskelse) Denne ble tatt 17 meter fra foringsplassen, og var under minstemålet, så den ble satt skånsomt ut igjen. Fin tur.
jun 17 2009
3 kommentarer
Veldig morro at dere to fikk. Det viktigste er at den er unnagjort. I ettertid var det litt artig fiske når man kunne se dem stryke forbi land.
Fett som fjell!
Synd at n’Einar ikke fikk, men grattis til fangstmennene. Spesielt gøy at den store mannen som tar så lite plass igjen figurerer i en fangstrapport.
Nydelig å se litt skikkelig statistikk! Burde være gode muligheter da, og unødvendig å fore ser det ut til.