Boiliegutten og de identiske karpene

– Innovasjon, innovasjon, innovasjon, preket Mort, mens jeg nikket ærbødig.
Generalsekretæren hadde forsket i laboratoriet i Gamlebyen og kommet opp med boilies dynket i karamellsævs. Karpetrua var derfor på topp da to rigg med karamellagn traff vannet i Asker. Noen minutter senere var ytterligere tre rigg i vannet med mer tradisjonelle boilies.
Da det rykket i undertegnedes karamellstang i åttetiden ble stemningen elektrisk, men fisken unngikk kroken. Et par kopper kaffe senere satt imidlertid karpa. Til min store overraskelse fikk Mort totalt kokehue på bredden og liret av seg: «er du gal mann, bremsen er for løs. Hvor er håven, er den ikke klargjort. Håven er for liten, dette går ikke», mens han trippet rundt som en hodeløs kylling. Om dette var mest for show, eller om gleden over min poteniselt første karpe førte til utilregnlighet, er jeg ennå ikke sikker på. Karpa ble jaffal sveivet rolig inn, veid inn til 2,38 kilo og høye fem utdelt. Den eneste skuffelsen i jubelrusen var at fisken ikke tok på karamellboiliesen.
Cirka en time senere var det Generalsekretærens tur til lande fisk. Denne gangen var han rolig som skjæra på tunet, og etter en tøff fight ble karpa veid inn til nærmest identisk tyngde. Var det samme fisken, spurte vi oss.
Den identiske karpa valgte også identisk agn som fisken tidligere på kvelden. Så da vi pakket sakene litt senere kunne vi konstatere null uttelling på karamellboilies, og kom frem til at karper hater innovasjon, jaffal i Asker.