Aspen lar seg ikke lure

På søndag bar det til Dynovika for Aspen og meg. Fokus var satt på asp, så vi startet med å fiske laue til agn. I år som i fjor var dette vanskeligere enn først antatt. Det skyldtes ikke at det var lite fisk der, for de fantes i tusentall. Det skyldtes heller ikke at de ikke nappet, for det gjorde de konstant. Det skyldes derimot at de er utrolig raske, mange mener litt for raske. Dagen-derpå formen gjorde seg muligens gjeldende, og vi hang rett og slett ikke med i svingene. Vi brukte utroolig lang tid på å nappe opp 4-5 lauer før vi kunne starte fisket vi hadde kommet for. Etter litt uttesting av tackle endte vi på to forskjellige typer: Aspen satsa dupp med fritthengende laue, jeg satsa på et paternoster med dupp som indikator og laua hengende rett ved overflata. Etter en god stund uten napp, satt jeg opp en ny stang med bunnmeitetackle til gjørsen. Aspen forble tro mot målretta asp-meite, som seg hør og bør. Vi satt uten fisk lenge, men så, da en liten regnskur gjorde at vi ville pakke sammen begynte det så smått å tikke i baitrunneren. Tilslaget satt, og etter en kort fight lå 1.55 kg gjørs på land. Ny pers, og snaue 100 gram unna meitasrekord. Siden dette ikke var fisken vi hadde kommet for, fortsatte vi å pakke og dro hjem vel vitende om at aspen ikke lot seg lure denne gangen heller.