Jøssingfjord

Jøss, har’n vært i Jøssingfjord? Jøss. Nesten like gøy som gjørs-spøken det der. Jaja.

Nå om dagen er kanskje Jøssingfjord best kjent som plassen Titania AS holder til, dette bergverket som står for ti prosent av verdens ilmenittproduksjon, med konsentrater av magnetitt og sulfider som biprodukter. Dette utvinnes selvfølgelig av malm, og det synes! Mer om det seinere.

For mest kjent er vel Jøssingfjord uten tvil for den såkalte “Altmark-saken”, som på en måte tjuvstartet krigen i Norge i februar 1940, da det britiske skipet HMS Cossack bordet og satte fri britiske fanger fra det tyske skipet Altmark. Ikke hadde britene lov til dette i det dengang nøytrale Norge, men ei heller hadde tyskerten lov til å frakte fanger i norsk farvann. Litt av en farse det der, og det var faktisk den utslagsgivende faktoren til tyskertens Operation Weserübung-Nord (invasjonen av Norge), siden de ikke lenger kunne stole på Norges nøytralitet og derunder sikkerheten til tyske handelsskip som fraktet jernmalm fra Narvik. NS-avisa Fritt Folk omtalte sågar engelskvennlige nordmenn som Jøssinger etter hendelsen, et ord som seinere blei tatt opp av hjemmefronten og brukt som navn på deres tilhengere. Fritt for å være Jøssing! Nok av det.

Jeg tok altså turen over til Rogaland for å fiske, en 30-minutters reise i spektakulære omgivelser! Vel framme rigget jeg opp et enkeltkroka paternoster agnet med reke og pælma ut. På forhånd hadde jeg sett meg ut to plasser i fjorden, og pga en gryende Kaptein Voms tå (aka podagra, aka urinsyregikt) valgte jeg den med kortest gåavstand. Der sa kartet at det var 10-15 meter dypt, og det stemte. Ikke så altfor lenge uti økta peip det hissig i varsleren og kroken blei satt i noe som kjentes flatt ut. Helt korrekt det, ei fin sandflyndre viste seg når takkelet nærma seg land. Og her er vi tilbake til malmen. Flyndra hadde et svart sandaktig lag på blindsida. Nice. Og grasset/tanga som hang på loddet var like svart. Ikke veit jeg, men det kan virke som om det har vært en form for dumping her. Pga av dette anså jeg ikke fløndra som mat, og etter veiing skulle den tas bilde av og kastes uti igjen. Vekta stoppa på 375g, noe fisken feira med et godt sprell og sendte dermed seg sjøl ned i ei fjellsprekk og vekta til havs. Hurra! Fløndra fikk jeg redda, dog uten at jeg stressa ytterligere med bildetaking, men vekta var fortapt. Og det var gruelig dumt, for ikke lenge etter frilinemeita jeg etter etpar ok lyr (ca 2kg) som cruisa langs land, men det som tok reka var en berggylte på 38-39cm. Mulig rekord? Vet ikke. Hadde uansett vært trivelig å hatt vekta på den. Ellers ga bånnmeitestanga ga meg en lang, men sjeldent tynn knurr og etpar sypiker før jeg pakka sammen. En trivelig tur til plassen som heretter er mest kjent for mista vekt og møkkete flyndre.
180809_Berggylte

Hadde forøvrig ei økt på en ny plass i Fedafjorden for etpar uker siden, med et napp som resultat. Artig dybde dog, ca 40 meter. Her kan man nok få hai utover i mørket. Eventuelt nyte utsikten i lyset.
040809_Feda-utsikt

2 comments

    • Mort on August 21, 2009 at 11:04

    Mye nyttig informasjon og ikke minst artig å se at du er en pioneer på mer enn et område.

    • Horken on August 26, 2009 at 11:02

    Jeg er en blek og tjukk kopi av Thor Heyerdahl, men pioneer-ånden er mye den samme.

Gi en kommentar

Your email address will not be published.