Sandebukta – the next episode

Det ligger alltid en liten ekstra spenning og lurer nÃ¥r det kommer til isfiske. Store Ã¥pne sletter, endeløst med fiskeplasser og det faktum at det som holder deg unna det mørke dypet kun er et tynt islag. Sist søndag var derimot ingenting overlatt til tilfeldighetene. Før turen var nye plasser lett frem pÃ¥ sjøkartet, de lÃ¥ litt lenger ut i Ã¥r enn i fjor og dekket innløpet til Sandebukta over mudderflatene pÃ¥ 60-70 meter’n. HÃ¥pet var vel Ã¥ treffe pÃ¥ diverse bruskfisk, sÃ¥vel som lysing eller kanskje en lange. Fra toget hadde jeg sett at isen lÃ¥ helt til Mulodden, sÃ¥ trua pÃ¥ holdbar is var tilstede. Derfor satte Even, Einar og Midtis seg i bilen fra Oslo, jeg fra Sandefjord, og vi møttes diplomatisk pÃ¥ halvveien før vi pakket opp utstyret og la i vei ut pÃ¥ isen. Den viste seg tykk nok og helt jevn rund 20 centi hvertfall sÃ¥ langt vi gikk, midtbukts. Med i sekken var det denne gang ogsÃ¥ heat-packs, ekkolodd og batteridrevne sokker, hvorav sistnevnte viste seg Ã¥ trolig være den største bløffen som finnes i Clas Ohlsons bibel, om de da ikke skulle trenge bilbatterier for Ã¥ fungere. Dagen gikk, fingre og tær ble kaldere, og mens jeg og Midtis kanskje fokuserte litt for mye pÃ¥ barnslig glede med ekkolodd, fokuserte Even og Einar desto mer pÃ¥ fiske og fikk opptil flere hvitting. Mot slutten av dagen fokuserte alle pÃ¥ Ã¥ danne en pingvin-ring for Ã¥ holde varmen, og vi bestemte oss for at nok fikk være nok. Om kulda fortsetter er det likevel flere plasser som lokker under isen.