Maskin vs. natur

Klokka var 04.00 når kuldeskjelvingene jaget gjennom kroppen. Jeg satt med lue, to gensere og en stilongs ved kjøkkenbordet og truet ned et glass oboy. Camilla hadde lagt seg på sofaen og det var mørkt ute. Mørkt så det også ut for isfisketuren jeg hadde gledet meg til en uke og som det kunne være første og siste gang i livet jeg fikk testet ut akkurat denne plassen. Det lå i kortene at jeg måtte ofre noe, men ikke slik tingene nå var. Kl. 07.00 våknet jeg opp i en svettepøl og følte meg ganske pigg og fin. Litt redusert siden jeg ikke hadde spist siden fredag, men ganske klar for isfiske.

Heldigvis var unge Lars M fortsatt med og hentet meg presist opp kl. 11.00, men dessverre var jeg langt fra så presis selv. For denne turen hadde jeg gjort den genistreken og ta med meg et akebrett for å dra utstyret bort over isen på, en genistrek jeg skulle angre bittert på. Vi hadde grovt undervurdert snøforholdene. Selv om vi bare måtte krysse ca 60 meter med upløyd mark var det en formiddabel utfordring med snø til midt på livet. Det var ren flaks at Lars kunne transformere seg til en bulldoser som bare pløyde vei ut på isen. Bak kom jeg luntende med et akebrett som veltet for hver 50 cm. Vel ut på isen varierte snømengden med 10 til 40 cm og det var drøyt tungt å gå, særlig med et akebrett som fortsatt veltet, men nå bare for hver m. Det var veldig flaks for det gjorde ting mye lettere. Etter syv lange og syv korte opp i rompa var vi fremme i 80 meters renna.

Vi rigget opp i le av bivuen og fra 15 kalde grader. Det startet rolig, men tok seg opp. Vi fikk flere torsk på rundt 1.5 kg, men rent uteseendesmessig så var det et aldri så lite freakshow. Ei lita hyse ble det også. Lars M hadde et veldig pen fisk på i det hullet vi fisket aktivt i og ikke lenge etterpå begynte det å ule i nappvarsleren hvor jeg hadde agnet med hel hvitting. Fisken gikk sikkert 15 meter med agnet, men da begynte nervene å bli så tynnslitte at tilslaget bare måtte komme. Jeg satt et kontant tilslag og det var tungt i andre enden, veldig tungt og jeg hadde ikke sjans til å flytte den noe særlig opp fra bunnen. Her måtte det kraft til og jeg la enda mer press på stanga, så slapp det. Faen. Opp kom en hvitting med fine bitemerker rett bak hodet, 3 cm fra kroken. Jeg senket ned igjen, men den kom aldri tilbake. På tampen fikk jeg forøvrig ei fin sypike som så ut til å slå det legendariske sypikerekorden til Toffe, noe den senere også skulle vise seg å gjøre.

De to store fiskene vi hadde kontakt med misset vi altså på, og vi satte kursen hjem, den verste kursen jeg har hatt. Det var et rent helvete ut på isen og vi skulle tilbake samme veien vi kom. Jeg hadde 6 lag med gensere under dressen, slik at remmene fra sekken bare fikk tak på innsiden av albuene, heldigvis veltet akebrettet nå bare hver 2 meter, hadde det vært oftere hadde det jo vært irriterende. Opp bakken vi kom ned. Like bevegelige som to tjukkaser på 150 kg. Mittis transformerte seg til en kraftmaskin/kraftpacket og dro i gang i front. Selv lå jeg tre meter bak og harket opp slim fra toppen av lungene mens jeg gispet etter iskald luft som stakk som små pinner i brystkassen mens jeg letet etter feste for armer og ben. Hvis ikke Mittis hadde tatt akebrettet og båret det, et akebrett  som nå veltet hver 20 cm (og som så smått var blitt litt irriterende),  så tror jeg ikke jeg hadde blitt så veldig gammel denne dagen. Hvor er Mittis når du trenger han som mest? Han er rett foran deg og brøyter vei.  

I dag er jeg syk igjen, og det er så fortjent. Imidlertid er den nye sypikerekorden på 141 gram.

15 kommentarer

Hopp over til kommentarskjema

    • Suternfebruar 22, 2010 kl 10:30

    Herlig

    • Skrubbafebruar 22, 2010 kl 13:11

    Har du vurdert å få deg tysk pass Mort?
    Hvilke teorier har du forresten rundt arten til storfiskene?

    • Mortfebruar 22, 2010 kl 14:11

    Den til Lars kan fort ha vært stor kolje eller torsk. Min er jeg usikker pÃ¥, fordi bitemerkene ikke var sÃ¥ dype. Det var mer avskrapninger enn tegn til mange og skarpe tenner. Det mÃ¥ jo ha vært en fisk av en viss dimmensjon for Ã¥ ta 3/4 av en 25 cm lang hvitting i kjeften. Bitemerkene utelukker etter min mening torsk og lange. Det er lett og si skate, som kanskje blir en ønsketenkning. Den var stor i alle fall 5 kg +, om den var 5, 10 eller 20 er helt umulig Ã¥ si. Men plassen er perfekt. Det stiger jevnt opp fra 150 meter til et stort flat parti innenfor pÃ¥ 20 – 35 meter. Vi satt der renna presser seg sammen, slik at en del større jegere sannsynligvis passerer der for Ã¥ trekke opp pÃ¥ grunna om natta.

    • Horkenfebruar 22, 2010 kl 14:43

    Mycket bra. Er det storforlangende å spørre etter bilder?

    • Aspenfebruar 22, 2010 kl 20:40

    For en helvetestur, og for en nydelig rapport. Godt at sypika ble ny meitasrekord, bare så synd at vi ikke kjente mer til storfiskene.

    Tok dessverre ingen bilder på isen, men Einar har kanskje ett av sypika.

    • sypikafebruar 24, 2010 kl 10:53

    Gratulerer med sypike rekord! En nydelig fisk etter min mening.. Det høres jo ut som dere har funnet en spennande plass her. Gleder meg til neste rapport fra denna plassen allerede

    • Suternfebruar 24, 2010 kl 12:13

    Hvor mange potensielle skater er vi oppe i nå? Virker som Oslofjorden huser en solid bestand!

    • Horkenfebruar 24, 2010 kl 14:40

    Alt som ikke sitter er skate… Synes det er en nydelig leveregel jeg!

    • Mortfebruar 25, 2010 kl 19:29

    Vi har vel bare hevdet å ha vært bort i skate to ganger, hvorav denne er en mulighet. Så bestanden er ikke så tykk. Men i motsetning til dere sørlendinger så fisker even og meg mye, så vi vet hva vi snakker om.

    • sypikafebruar 25, 2010 kl 22:44

    Forsiktig med hva du sier nå mortemann. Noen kan bli støtt og da må vi jo inn og sensurere.

    Ellers har bønna,crisjohs og meg vært og prøvd røya i dag. Det ble en på pilla og en på meg,begge rundt 300 gram. Bønna skal visst nok ikke dra herfra før en på kiloen er lirka opp fra hullet så det er kanskje en stund til dere ser noe til han..

    • Horkenfebruar 26, 2010 kl 09:14

    Fiskeutstyr: 2000 spenn.
    Fiske i Oslofjorden: Gratis.
    Bli bitter nÃ¥r noen tuller med alle «skate»-runna: Priceless!

    • bukenfebruar 26, 2010 kl 09:58

    haha! glimrende!

    blir det tur tilbake på denna plassen i helga også Einar?

    det hugget er jaggu interessant!

    • Toffefebruar 26, 2010 kl 11:06

    Glimrende rapport! Kjenner jeg var veldig lite misunnelig på gåturen hjem..eller alt som involverte transport igrunnen. Tror en treningsleir i trøndelag til høsten er det som skal til for å få skatetilslaga til å sitte.

    • Mortfebruar 27, 2010 kl 13:43

    Jeg har forøvrig fått bihulebetennelse i etterkant av turen, så er litt småredusert.

    • Aspenfebruar 27, 2010 kl 14:20

    Men det var verdt turen? Har for øvrig fått meg et suverent fiskekart over indre oslofjord:)

Gi en kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.