Målrettet skrubbejakt

Hva gjør du i Fredrikstad når stammen ikke er i bettet? Du drar på specimenfiske etter skrubbe. Mens andre i foreningen ser på skrubbe som en slags ufisk, så er det å få stor skrubbe en formiddabel utfording.  Det er riktig nok lett å lokalisere skrubbe, men å ta de virkelig store eksemplarene er en oppgave av virkelig dimmensjoner. Med meg i denne utfordingen hadde jeg heldigvis med meg Jørgen denne flotte, men vindfulle aprildagen. Han hadde lokalisert en spott som sjelden levert skrubbe, men som til gjengjeld levert stor skrubbe. Største landede eksemplar på overkant av 1 kg, noe å trakte etter med andre ord.

På denne tiden av året kan skrubba være utrolig var og forsiktig og det er viktig å velge utstyr med omhu. Selv gikk jeg for paternoster med småkroker (str. 6) og agnet med 2/3 reke. Det er dessuten viktig og ikke overdrive perlebruken (særlig når du fisker med glassperler), fordi det var sikt på ca 4 meter i vannet og klar sol, for sterke lysreflekser kunne derfor være med på skremme vekk de store drulerne. Jørgen gikk for glidebom, noe som 9 av 10 ganger vil være et riktig valg. Imidlertid vil skrubba når vannet er kaldt ofte velge å legge se tett opptil agnet for bare å tygge på det, noe som gjør det ekstremt vanskelig å plukke opp napp. Sandflyndra har en mer direkte hugg og vil ofte gi et enkelt utras før den stopper. Ved skrubbefiske på denne tiden av året er det derfor viktig at fortommen ikke er for lang. Det er med andre ord mange detaljer som må sitte for et godt resultat.

Vi var på plass litt etter ni og det var høyvann kl. 15.00. Vi regnet derfor med godt fiske fra ca. kl. 12. Slik skulle det ikke bli, selv om vi forsøkte å fore inn skrubba. Frem til kl. 13.00 hadde vi ikke hatt et eneste napp, noe som forsåvidt er et godt tegn siden vi ikke akkurat var på utkikk etter tusenbrødre. Først kl. 14.00 da jeg gav en liten bevegelse på stanga ble det liv i andre enden og etter en pen fight kunne det gli et brukbart skrubbeeksemplar inn til bryggekanten.  Det var en skikklig «thrill» etter å satset så målrettet etter denne arten. Sikkert på brygga kunne vi klokke den inn til småpene 710 gram. Litt skuffende, siden jeg hadde håpet å bryte den magiske 900 grams grensa. Likevel var det ny meitasrekorden og helt akseptabel heving av den legendariske grimstadrekorden til Holtan, men også så smått ufortjente. Rundt kl. 15.00 gav vi oss da høyvannet ikke hadde gitt den spådde effekten. En småflekkarødhai, to nye meitasrekorder (skrubbe og sypike). Det er tidlig på sesongen, men allerede nå er jeg nok en temmelig sikker vinner på årets meiter konkurranse. Ja, det er rett og slett vanskelig å se hvem som kan være en potensiell utfordrer.