Tilbake til Storekorsnes

Vi dro til Storekorsnes i år igjen, Mittis og jeg. Som i fjor hadde vi følge av Jan og min onkel Kjell-Anders, men vi hadde byttet ut fjorårets komet KG med Bjørn. Fun fact: Bjørn bor i huset til Jon Langeby. Likevel har han ikke grønne bein. Spennende.

Kloke av skade fra tidligere turer, der fravær av kart og ødelagte ekkolodd har hemmet oss (om ikke i praksis, jaffal psykisk), var Mittis og jeg litt mer forberedt i år. Kystverkets strålende nye karttjeneste leverte nemlig både dybdekart og koordinater klare til bruk på GPS, og disse ble printet ut og medbragt i sekken. I tillegg hadde Endre Balteskard gitt noen kveitetips per mail, så trua på det helt store var skyhøy.

Men det er vel like greit å blåse det med en gang; Til tross for GPS-plotta godplasser blei det ingen monsterfangster på meitegutta. Ikke at vi klager, men fangstene holdt seg innafor normalen og ikke uttafor skalaen som vi hadde håpa. Gode knipper med brosme, torsk og steinbit var der, men ingen størrelser å ta av over. Største steinbit veide 4,9kg og blei tatt av undertegnede. Ellers lå det på 1-4kg. Største brosmer runda 3kg, men ikke nok til å fakke meitasrekorden, resten normalfordelte seg ned til halvkiloen. Torsk blei det også nok av, noe på meite, mest på pilk. Største på 4,noe. Den tok Mittis, pilkekongen. En meita hvitting på 640g var bonusfisk, det samme var kolje på pilk. Den var dritsvær, bildet juger ikke! Kveita så vi ikke noe til, vi meiteguttane.

Dog var det kveite i området, men som de lokale alltid sier når de ser flygende øyer, gummisquids og perler: «Det der skremme bare fisken. De er ikke vant til sånt.» Og det var helt rett. Det blei nemlig landa to kveiter mens vi var på tur, begge falt for svenskepilken i bånn av juksa. Det enkle er ofte det beste sies det. Noen ganger er jeg tilbøyelig til å være enig. Åke, lokalmann med godt humør og tendenser til mobbing av kveiteløse søringer, tok den første. 9kg. Rett etter nedslipp. «Flaks» ble det ropt. «Lokalkjennskap» lød svaret. Kveite nummer to veide 14,5kg og ble tatt av Jan. Drifting med juksa er aldri feil som de sier. Jan er nok enig i det.

Eksempel på kveite og kveiteskremmetakkels.

Av annen meiteaktivitet kan nevnes Kjelle og Bjørn som fjellets menn. Der dunka de opp bøttevis med røyer opptil 8hg på blink, mormyskha og maggot. Der skulle dere kanskje vøri dere blinde, halte og retningsforvirra i nord-Troms? Nei forresten, på Storekorsnes finnes ikke lake…. Beklager.

Alt i alt var det atter en gang en strålende tur med superdupert reisefølge, god mat, god drikke, masse fisking og fangster og trivelige besøk av lokalfolket. Naturopplevelsene var som vanlig eksotiske for oss fra sør: Havørn i bøtter, springere svømmende i ring rundt båten etter at Mittis fora de inn med reke, lundefugl i kikkerten og helt greit landskap. På Alta International på vei hjem ble derfor følgende enstemmig vedtatt: Årets tur var strålende. Første gang, andre gang, tredje gang, solgt.