Flytebrød i karpeland

Jeg skulle fiske, men visste ikke hvor. Og siden jeg ikke visste hvor, visste jeg heller ikke hvordan. Eller etter hva. Derfor måtte utradisjonelle, men i følge mine kilder fra annonsesidene i Dagbladet, de såkalte «spåkonene», velprøvde og meget nøyaktige metoder til pers. Først blei Norgeskartet og ei dartpil henta fram. Fire runder rundt min egen akse og pila satt perfekt sør for Dovre. Deilig, da slapp jeg å fly. En kaffekopp seinere kunne jeg lese av kaffegruten, og den spådde faktisk karpe. Spennende! Fiskemetode blei bestemt med terning. Jeg trilla fire, noe som betydde flytebrødfiske, eller flyteloff om du vil.

Jeg satte meg i bilen på vei til det ukjente, full av forventning. Ville de ovennevnte metoder for utvelgelse virkelig gi meg fangst? Var mine kilder fra Dagbladets annonsesider til å stole på? Og klarte virkelig kaffegruten å spå karpe?

Jag ankom vannet, så at det allerede var endel aktivitet i overflata, og ikke lenge etter at de første loffbitene traff vannflata ble de sugd ned i sultne mager. Karpe! Jeg visste det, kaffegruten svikter aldri! En loffbit blei penetrert med krok, lempet ut, og pulsen steig. Flere ganger var det forsiktige nappinger i biten, men ikke noe svupp og vekk me’nn. Ny loffbit trædd på krok, denne gangen gikk kastet litt lenger mot venstre. Tre minutter etterpå forsvant loff og krok som lyn fra klar himmel. Jeg strammet opp, kjente det deilige karpedraget i stanga, og etter etpar minutter satt jeg med 1,35kg karpe på land. Deilig!

Det blei markant stillere i overflata etter denne fighten, men en liten time etterpå, på nesten nøyaktig samme plass, forsvant loffen igjen. Og denne gangen rakk jeg knapt å reagere før fisken sjøl tok ansvar for kroking og oppstramming av snøret. Jeg kjente fort at dette var noe større, og sannelig min hatt veide den 2kg blank den fisken som elegant blei lobba på land etter en finfin fight.

Nå var det blitt såpass mørkt at flytebrødfiske var umulig, men jeg satt likevel en times tid til i håp om at bolt-rigen med mais på skulle gjøre jobben. Det gjorde den ikke, men javnt og trutt hørte jeg den deilige lyden av karper som fortsatte å supe i seg loffrester i overflata. Og jeg garanterer dere, ni av ti ganger velger jeg denne lyden framfor stønnende ungjenter på skitne nettsider. Banna bein!

I mitt stille sinn takket jeg kaffegrut, dartpil og terning og håper at jeg neste gang vil bli ledet til piggvaren også… Dog sier mine kilder at kaffegrut må byttes med teblader, og dartpila med flasketuten peker på. Den som lever får se!