Blankekarpe

Sist helg var Lars på besøk i fjorden, og vi dro på jakt etter edelfisk – ikke de små sortprikkede sølvfarga, men de store gullfarga. Turen var relativt godt planlagt bortsett fra dette med en egnet camp, så vi brukte godt og vel en times tid på å finne en plass vi hadde trua på, og som samtidig egnet seg for stolsitting, rør, tjas, fjas og overnatting. Vi hadde rigget opp seks stenger med boilies med banansmak og stinky»smak» og startet fisket i ni tida på kvelden – Lars prøvde sågar svisker som agn. Vi hadde med andre ord klokketru på vannet. Det er vel også det mest nevneverdige ved turen, foruten tilløpet til en grillfadese. Da grillen skulle fyres opp ble det tilløp til panikk da begge hadde glemt fyrstikker/lighter, men heldigvis fikk vi lånt av et par som overnattet rett i nærheten. Feit mat ble inntatt med stor glede. Det var disse, og ikke oss, som også hadde på storfisk i løpet av natta. Selv hadde jeg et run i firetida som hold meg i høyspenn en halvtimes tid i etterkant, hvorpå jeg hører nappalarmen i nabocampen gå løpsk. Det viste seg morgenen etter at fisken ble mistet, og at den sef hadde vært stor. Nok om det; vi pakket og dro hjem med uforettet sak, men hvertfall med en fin tur i baggasjen.