O Brother, Where Art Thou?

Jeg besøkte en ny, meget spennende plass i går, men i stedet for en gledesrapport med detaljert fiskeporno følger i stedet en rapport om ståa hos undertegnedes kystmeitestatus:

Hei, jeg heter Lars. Jeg er kystmeiter. Jeg fanger ikke fisk.

Sånn ville det høres ut om foreningen for anonyme kystmeitere hadde eksistert. Møtet ville fortsatt over en kopp sur traktekaffe hvor vi prata litt om årsaker til og hvordan vi skulle løse opp den onde sirkelen. Jeg ville sagt at til tross for det som i utgangspunktet virket som en superplass, klarte jeg ikke engang å få napp. Ordstyreren ville bedt meg finne tilbake til lykkelige kystmeiteturer, og gjenskape de gode minnene. Jeg ville tenkt så det knaka og til slutt erkjent at til tross for flere kystmeiteturer kan antallet fangster det er verdt å snakke om lett telles på en hånd av en mann som har jobba hele livet på sagbruket. Ordstyreren ville bedt meg fokusere på hva jeg gjorde på de turene, i håp om å finne en fellesnevner jeg kunne bygge videre på. Jeg ville høflig bedt om en ny runde traktekaffe, for å få litt oppkvikkende stimuli på atter en reise inn i tankevirksomhetens duse verden. Etter mye vurderinger att og fram ville jeg kommet fram til den ene faktoren som har gått igjen på mine vellykkede turer, den ene faktoren som har bragt meg inn i seiersdansen deliriske rus oftere enn noe annet: Toffe. Han var der når rødhaien kom på land, han var der når vi knakk rødspettekoden og han var der når jeg fikk lysing og paddetorsk på samma turen. Toffe. Litt for stor til å pakke ned i meitesekken ville jeg konkludert med, men sikkert ikke helt umulig å få ned i bazookaen. Toffe? ville ordstyreren spurt, er det kjælenavnet på stanga di? Nei, ville jeg svart før jeg hadde lagt ut om symbiosen vi engang hadde i Lierne, hvorpå ordstyreren forståelsesfullt hadde nikka og sagt; Lars, du må på ny søke symbiosen, du må søke den manglende biten i puslespillet, du må søke Toffe.

På vei ut ville jeg mye lettere til sinns enn når jeg gikk inn begynt å nynne, nynne på en kjent sang som miner meg om Toffe. Johnny Fredrik heter den. Bare at den nå ville hett Tor Fredrik. Og noen av ordene ville vært nye, omtrent som dette:

Hei hei To-or Fredrik
Hvor pokker er du hen
Det fins ingen fisk å fange mer
Var alle våre suksessturer
Kun med i et skuespill

Hei hei To-or Fredrik
Skal si jeg savner deg
Men det kjenner du vel kanskje til
Kanskje er det samme for deg
For jeg kan’ke sjokkeres mer

Noen sier at Horken er død
Har ikke fått seg no fisk
Og alt som var magisk har blitt borte
Selv om genier står for tur
St. Toffe og symbiosen
Snart må vi fiske igjen
For nå vet jeg hva jeg må gjøre
For å skaffe meg fler……fisk

Forresten, den nye plassen huset noen av disse karene, bildet er noe etterarbeidet:

10 kommentarer

Hopp over til kommentarskjema

    • Mortseptember 23, 2010 kl 07:10

    årsbeste!

    • brasmaseptember 23, 2010 kl 08:55

    Lovord til Horkis. Svært behagelig lesing.

    • aspenseptember 23, 2010 kl 15:56

    Fantastisk! Kom deg til Fredrikstad 15. oktober …

    • Suternseptember 23, 2010 kl 19:05

    Trivelig

    • Horkenseptember 24, 2010 kl 07:17

    Thank you lads!

    • Toffeseptember 24, 2010 kl 09:16

    Blir reint rørt jeg. Tar med sovepose så jeg får fyllt ut bazookaen – kommer med en gang.

    • Skrubbaseptember 24, 2010 kl 10:04

    Toffe, litt for stor til bazookan til Lars. Gaysir here we come. Regner med at du fikser et eget rom til Hork og Toff i Fredrikstad Einar.
    Men topp lesning, bor det en Truman Capote i deg Lars?

    • Horkenseptember 26, 2010 kl 11:37

    Toffe, jeg satser på at psykologisk symbiose funker like godt som fysisk, og tar en ny tur på plassen i morra. Trua er kjempehøy!!

    Krisj; Det skal ikke stikkes under stol at jeg fikk S på skriftlig norskeksamen avgangsåret på Varden. Novelle den gang også.

    • Horkenseptember 28, 2010 kl 20:40

    Gidder ikke å lage ny rapport etter nok en tur til denna plassen.

    Fasit ble to makrell på frilinemeita makrellstrimmel rett etter ankomst. På bånn var det dødt. Igjen. Nytt og spennende var dog slimål. Kjempeplass.

    • Toffeoktober 1, 2010 kl 08:56

    Super plass da, makrell, krabbe og slimål. Høres ut som en del andre plasser jeg har vært, sett bort fra makrellen.

Gi en kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.