Selv om jeg nå bor relativt nære vannet, så er det ikke akkurat bare å sette i gang med kystmeite. Det er særs vanskelig å si hvor ferskvannet slutter og saltvannet begynner, og omvendt. Personlig har jeg frem til nå hatt liten tro på plasser, hvor man kan få torsk og vederbuk på samme plass, med mindre en fisker etter sjøørret. Etter to måneder med meitetørke var det endelig på tide å meite litt igjen. Jeg hadde gjort litt undersøkelser av sjøkart på nett, men har ikke funnet noe som jeg oppfatter som potensielt veldige gode plasser enda. Derfor endte jeg opp på et lokalt fiskemottak, som var nokså spennende med tanke på underlige gråsprengte arter. Alt i alt, var det vel ikke mye å skryte av. En fiskebåt kutta sena og helt på tampen fikk jeg en kutling.
sep 28 2010
3 kommentarer
..og der ble jeg relativt rolig igjen. Brasma hakke sjangs på de finurlige plassene i Østfold – som det ganske dårlige ordtaket sier: «Skal brasma få hylling, tar han havets kylling».
Nei detta er ikke noe for an lang mann som baserer alt sitt fiske på urkraft og scwæææære agn.
Toffe er favoritt!
Beviste vel i fjor at jeg behersker det meste. Nå er også den nødvendige selvtilliten tilbake på plass, i motsetning til de fleste andre som skriver her. Fiskekvaliteten er javnt stigende, omtrent på 75% av maks nå. Per i dag blir jeg sjokkert om jeg ikke tar hjem tittelen, nok en gang.