I’m the skateman

Dibbi dibbi dipp dam dobo do. En nydelig sang jeg nynner til hele tida. Hvertfall siden i går. I går dro nemlig Gisle meg med til Lygnin igjen, ca ett år etter skandaleturen i fjor.
Dro fra Skatval 05.00, for å ankomme tykk og fin Lygninis 07.15. Ca 3 timer før flo. Uten særlig problem kom vi oss utpå, og det viste seg å være endel overvann under skorpa. Men ikke noe problem for slaktern fra Melhus og the skateman.
Det var greit med runs og liv fram til ca to timer etter floa. Men at det er lett å få skate er kun en myte, de dyra der liker virkelig ikke motstand og tror faktisk muliplikatorsnelle med bremsene av må være løsningen. Temmelig mange ultratrege run ble skuslet bort med lett motstand fra snelle/fisker. Men vi fikk heldigvis en hver:

Min på 2 kilo blank, Gisles på 4,1 kilo. De gikk på ca kl 09.30 og 11.00. Flo var kl 10.00.
Legg også merke til avkrokingsmatten, som gjorde at skatene hadde det digg den korte tiden de var oppe på isen.
Vi ble utpå til full fjære, og det ble merkbart mindre aktivitet fra fisken. Turens bifangster ble som følger: Masse hvitting, hvorav en av de hadde en elveniøye hengende fast på seg, fysj og fysj og 3 hågjel. Prøvde litt med småkrok og horngjel som agn etter stømsilda, men det funket ikke.
Etter 8 timer på isen var det ikke allverdens uttelling, men lærerikt. Neste tur blir det varmebag til agn og mat, begge deler var vanskelig å bruke etter noen timer i minus 15. Hjemturen gikk uten dramatikk, bortsett fra klassikern med varm bil og trøtthet. Dibbi dibbi dipp dam dobo do.