Tallknekking 2010

Tradisjonen tro må også det siste meiteåret brytes ned i tall og statistikk. Innledningsvis må jeg si at hovedproblemet denne gang har vært å holde fokus mot de rette trendene – det blir jo nødvendigvis slik at antallet nye rekorder og arter synker med årene. Noe av statistikken var derfor i utgangspunktet skuffende, men det er vel også en bra ting. Er det ikke? Jeg går i gang:
Det tallet som bør være stabilt, eller økende med Meitas’ fartstid, er antallet rapporter. I 2010 ble det postet 81 fiskerelaterte rapporter, noe som er betydelig lavere enn de to foregående årene (104 og 112). Så vidt jeg kan se finnes det en mengde dårlige unnskyldninger for dette, deriblandt mine egne, Det er hovedsakelig sommermånedene som står for lite antall fisketurer – meitasmedlemmer er med andre ord glade i kulde og sno (figur 1).

Det ble i meiteåret 2010 sluttført 15 nye meitasrekorder, 5 i ferskvann og 10 i saltvann. Det smått utrolige er at dette gjelder 15 forskjellige arter, det vil si at det ikke er én eneste rekord som har skiftet eier mer enn 1 gang i 2010. Det har aldri skjedd før – kort applaus. Slimål er videre utelatt fra statistikken, mest fordi den er kvalm å se på. Vurderingene gjelder også kun rekorder tatt i Norge. Altså, av disse 14 artene var det 1 ny «art» i ferskvann (sjørøye) og 2 nye i saltvann (piggskate, piggvar). Det er gledelig at de to nye artene i saltvann var målarter, en uttelling på 100%. Honnør til Even og Jon for de fangstene, og til Chrisjohs. Det er jevnt nivå i toppen: Even, Einar, Jon og Chrisjohs har sikra seg flest noterte rekorder i 2010 med 3 stykker hver, mens Mats og Magne har sikra seg 1 hver. Den som har mistet flest rekorder til andre i løpet av året er Holtan (3), etterfulgt av Jon, Einar, Even og Toffe, hver med 2 mistede rekorder. I år som i fjor er det derfor også tett i toppen på totalt antall rekorder på rekordlistene: Jon troner nå marginalt på topp med 20, mot Einar på andre plass med 19. Even klokker inn en fin, fin tredjeplass med 12 rekorder, mens Holtan drar fjerdeplassen med 9.

Totalt teller vi nå 85 rekorder på listene, mens antall arter etter min grunne romjulsvurdering nylig rundet 80 (litt avhengig av kritisk nivå – for eksempel sjørøye som egen art). Gratulerer. Ettersom ingen rekorder har skiftet eier mer enn én gang, blir det heller ingen kåring av årets mest populære fisk i år. Trist, men sant. Inntrykket man dog sitter igjen med etter siste måneds rapportbombing fra nord er at laka er i vinden som aldri før. Det har på den annen side blitt tatt et par fisk foruten målartene som krever en ekstra oppmerksomhet: karuss og grønngylt. Karussen på 1580 gram tatt av Jon er meitasårets største fisk regnet mot gjeldende norgesrekord (57%), tett etterfulgt av Evens grønngylte på 144 gram, som utgjør 53% av gjeldende norgesrekord for arten. Gratulerer med det, men vi skal heller ikke glemme at det året før ble landet hele 10 fisk over 50% av gjeldende norgesrekord – nedgangen i storfisk fanget i meitas er med andre ord markant og bør gjøres noe med – det er fullt mulig! Årets, og meitashistoriens, minste rekordnoterte fisk er i 2010 tatt av Jon: en piggvar på 50 gram og svimlende 0,4% av gjeldende norgesrekord. Klapp på skuldra!

I løpet av 2010 ble det faktisk kommentert flittig. Rapporten som skapte mest diskusjon var «Mulodden, der slimålen bor» skrevet av Mort som fikk 28 kommentarer. Ikke overraskende gikk diskusjonen hett om Norges nasjonalfisk, føring av rekorder og arter. Neste rapport på lista er «Piggvarnapp i Mandal» skrevet av Brasma som fikk 20 kommentarer. Etter et par konkluderende kommentarer gikk diskusjonen raskt over på en lengre diskusjon om rødspettas fredningstid. På tredjeplass med 17 kommentarer ligger «Endelig auar» skrevet av sypika. Diskusjonen dreide seg her mest om at man gledet seg til BMS sin presentasjon av pokalkonkurransen – off-topic kan det vel kalles. I år ble det til forfatterens store sorg, ikke kåret noe «årets innlegg» – men jeg velger likevel å trekke fram mine personlige favoritter: «O Brother, Where art thou» og «Blodig alvor» – to minneverdige innlegg, begge av Horken.

Det må også sies noen få ord om brukerstatistikken på Meitas. I november og desember har vi hatt 50-70 brukere daglig som totalt har hatt 2-400 sidevisninger, dvs ca 5 sidevisninger per bruker (figur 2). Meitassiden har gjennom historien profilert seg for 36020 brukere som har hatt 123500 sidevisninger, med andre ord i gjennomsnitt 3,5 sidevisninger per bruker, og det er vel bra eller? Det er også helt klart mest trafikk på nettsiden mellom kl 08-10 og 15-17, rett før og rett etter jobb for de fleste. Mest populære søkeord og mest populære side kan ikke kåres da programmet som logger besøkene har streiket – jeg skaffer et nytt i skrivende stund. Neste år blir det superoversikt over sidebruk!


Til slutt må vi også innom de klassiske «rekorder per måned» grafene. Som det ble advart mot i begynnelsen av innlegget ser det ikke bra ut, men det kan vel ikke være mer å vente ettersom det stadig blir vanskeligere å hente seg nye rekorder og ikke minst, nye arter. Er ikke lenger så lett å bare gå og hente seg en rekord, de har jo stadig blitt forbedret. Årets beste måneder ble februar, juni og august hvor sjansen for rekord er 33% (figur 3). I Meitas’ historie sett i ett viser det seg da at årets sikreste rekordmåneder er mai, juli og november med henholdsvis 54, 50 og 46 % sjanse for rekordfisk (figur 4). En strategi er derfor å slappe av, spise ribbe og riskrem og vente på våren. En bedre strategi er å utnytte hver måned for det den er verdt: fiske! Godt nytt meiteår.