Karuss i dammen

Så var tiden inne for årets første rapport fra Sandefjords besudlede perle, Bugårdsdammen. Lars x2 og meg var på plass for å sjekke årets bestand av karuss. Av gammel vane strenet vi rett bort til den etter hvert så faste plassen, foret opp med knuste boilies, mais og litt brødmat og startet fisket i lørdagens kveldssol. Det begynte lovende, og dobba gikk allerede etter mindre enn ett minutts fisketid. At jeg var mer opptatt av å sjenke kaffe enn å kroke fisk tar jeg på min egen kappe. Det gikk en god stund uten noe mer tegn til liv, så vi tok en promenade for å speide etter fisk andre steder, noe som var ganske lett. Vi stod en stund og kikket på en god stim karuss på så grunt vann at ryggfinnene gikk klar. Tilbake på plassen bestemte vi oss for å sitte et kvarter før eventuelt plassbytte, da Mittis ut av ingenting dro på kveldens første og likegodt veide inn ny pers, 1,41 kg. Meitas’ nest største i dammen noensinne. Det var nå fisk innom jevnt og trutt, men de var utrolig forsiktige på agnet denne kvelden – så vidt dobba rørte seg når de var bortpå. Etter et lite kjør med en del fisk som ble mistet i overflata og obligatoriske «krok-og-dobbe-i-bjørk» (for det meste av undertegnede) leverte Holtan kveldens andre og siste, på 1 kg blank. Slå den, Chrisjohs (som var ute og fiska småtorsk samme kveld).