Brasme er en fin fisk

Man høster som man sår sier de, og på tur til svigerbesteforeldre og hytte på Lillehammer og Sjusjøen, høstet jeg godt av min gullfiskguiding for etpar uker siden. På kort varsel stilte nemlig Håvard opp som brasmeguide i Mjøsa, og lærte meg alt som er å lære innefor rammene av «grunnkurs i feederfiske». Neste gang skal jeg kanskje gi meg i kast med «feederfiske for viderekomne». For den praktiske biten av opplæringa stilte Håvard med alt av utstyr, dvs feederstang m/snelle, forkurv, krokfortom og kroker, samt grunnfor, mark, maggotpupper og alt mulig annet. Egen marksaks hadde han også, den klippet marken i 4 biter per klipp. Sykt.
Midt-på-dagen-fiske er visst ikke det aller beste, men Håvard hadde trua han siden det var overskya, og jaggu hadde han rett. Mindre enn 5 minutter etter at oppforinga av plassen var ferdig og krokagnet kastet ut nappet det hissig i stanga mi. Opp kom en usedvanlig stygg fisk, en byllebefengt enøyd brasme på 1,84kg som overhodet ikke trenger å besudle denne vakre side. For de interesserte har Håvard lagt ut bilde i sin rapport her: Fiskersiden
Ikke altfor lenge etterpå nappet det hissig igjen, og denne fisken er verdt et bilde, for smykke er det første ordet som slår meg:

Vekta stoppet på 2,48kg og i tillegg til å ha nådd målet mitt om brasme over to kilo, var dette ny Meitas-rekord med god margin. Litt vemodig å ta over den eldste rekorden på lista, men samtidig kan man vel si at det var på tide.
Etter å ha guidet mer enn fisket kunne til slutt Håvard vippe ut sin stang også, og selv om det virket helt dødt fikk han til slutt fisk – og voldsomt fortjent var det at denne dro vekta til 2,84kg. Vakkert!

Så takk for en gild tur Håvard, og hurra for brasme av den store typen!