Tråsåvika, for de spesielt interesserte.

Jeg må innrømme det; det er litt stas å skrive rapport på dette forumet her. Hvorfor det er stas får Buken forklare mer om, men jeg er hvertfall tilbake på nettsida. Mer harmonisk enn noen gang.
Har to turer å fortelle om. Møkkaplasser begge to.
1. En kjapp kvelds/natttur til en på papiret spennende plass. Det er brådypt her, og mudderet nåes med en Bønnalobb. Plassen leverte ca 10 svarthå, nokså små hele gjengen, og ett lite napp som jeg ikke fikk opp. Sikkert havmus. (Jejeje)

2. Tråsåvika, dagtid. Gisle mente dette var en spennende plass. Lett tilgjengelig ved en campingplass og fin nærhet til dypet. Noen sa engang at for en meitefisker er ingenting for lett tilgjengelig. Jeg tør hevde noe annet.
Vi rigget opp stengene mens vi hørte på mitraliøsekjeften til en møring som gang på gang kunne informere oss om en pilks fortreffelighet, og alle kassene med sei han hadde halt i land langs atlanterhavsveien. Han gav seg i vei omtrent samtidig som slukfiskern på odden ved siden av fikk tak i sena mi. Slukfiskern, tok turen bort og mente han hadde hatt på noe stort, jeg nikket tilbake. Han ble sittende å prate om storsei og kveite, som han hadde vært med å få engang, helt til de tre dritafulle finnene snubla nedover lia. Dette var karer som jobba på elkem i Orkanger på ukedagene. En og en rava de seg ut på glatttanga mellom stengene til Gisle. Og en etter en prøvde de å dra opp snørene til Gisle, mens de ropte og bar seg på finsk og uforståelig engelsk. Perkele PERKEELEE. Gisle nærmet seg kokepunktet når vi valgte å skifte plass.
150 meter unna hørte vi de like godt, men de rota hvertfall ikke med snørene til G-dawg.
Fiske var håpløst på mudderet, pulleyene var renska på 10-15 minutter av disse karene:

Inne ved land var det dødt, helt til det på tampen gikk på en fin lyr på glidebom med ørret.

2,8 kg og ny mr. Allikevel er denne plassen dønn uaktuell å dra til igjen.
http://kart.gulesider.no/m/ata15