Mandals første rekord

Tilnærmet vindstille, 20 grader og sol lørdag, da måtte jeg bare ut en tur. Hadde sett for meg en plass der det helt sikkert var stinn brakke med flyndrer, men hvis så skjulte de seg godt. Men utstyrt med det enkleste oppsettet der er; hovedsnøre –> sildesluk uten krok –> 20cm fortom påtrædd 5-6 røde og gule perler –> aberdeen-krok str 4 og 8 på hver sin stang agnet med reke, blei det både artsmangfold og meitasrekord!

Fangsten på de snaue tre timene jeg hadde til rådighet blei 1 torsk, 3-4 hvitting, 1 knurr, 2 sandflyndre, 4-5 bæsjenebb, 1 grønngylt, 5-6 berggylt og 1 blåstål. I tillegg svømte horngjel, makrell og sjøørret forbi så i etterpåklokskapens navn burde dobba vært kasta ut. Nok av det og over til rekorden.

Bæsjenebb, 17cm – harelabbveid til 100g. Harelabben er som følger:
Mikrovekta var med, men tom for strøm (note to self: husk og sjekke dette før monsterstor liten fisk er landet). Og siden jeg ikke gadd å drepe fisken bare for å veie den hjemme og deretter kaste’n på skauen (er tross alt ikke så jævla viktig med bæsjenebbpers), blei det Lawson-vekta med 20g inndeling som måtte trå til. Og vekta inkl. remapåsa var 0,12kg. Siden Jørgen har lært oss at standard pose veier 0,02kg, er jo dette 0,10kg. Men med inndeling 20g, kan jo fisken ha veid så lite som 0,09kg, men også så mye som 0,11kg. Samma for meg, over gammal rekord er den okkesom. Og mtp veiemetoden til Frodefisken, er jo min nærmest veid på atomvekt.

Grønngylta snusa forøvrig også på rekord med sine 140g.