Proppfull av selvtillit var jeg tilbake på floa klar for storsiken kl. 07.00 på morningen. Etter et par bomborringer så fant jeg god plassen og hadde kjapt føling med fisk, først en liten rakker av en mort på 136 gram før jeg fikk en underlig gråsprengt en. Hork! og den virka feit og fin. Hjemme ble den behørig veid på mikrovekta og klokka inn på 28,37 gram, en solid heving av gjeldende meitas rekord, rått.
Deretter gikk det slag i slag. Jeg mista 4 store sik i hullet, hvor jeg så to av dem, som så ut til å være på rundt kiloen. Problemet er jeg ikke klarer å få dem opp i hullet fordi de tar en klassisk lyr-utras ved iskanten. Dernest er det usannsynlig vanskelig å håndkjøre en kilos sik på 0.15 sene. Det er enklere med røya hvor sena er tykkere og kroken vesentlig større. Med andre ord var det rett opp på nærmeste sportsfiske for å kjøpe et større borr og ei isfiske stang med haspelsnelle, så i morra er jeg klar igjen. Fikk til slutt en sik på 270 gram, så nå er siklista full.
I Fredrikstad er 2-3 grader og regn om dagen. Selv om det er 30 cm stålis, så tipper jeg at isen er rimelig råtten og utrygg neste helg om dette været fortsetter, så i morra blir sannsynligvis siste og tredje forsøk etter vintersiken for i år. Kjipt, men sant.
1 kommentar
Sik, eller ferskvannskveite som mange kaller den, er viden kjent for sine fightingevner. Bruker du den til mat Einar?