Fluefiskealarm

Selv om det blei vedtatt på årsmøte å åpne for rapporter om ikke-meite har det vært stille fra den kanten. Er vi redde for å komme ut av ikke-meiteskapet? Uansett; Noen må kaste den første steinen, jeg tar jobben.

Dagen i dag var nydelig, med strålende sol, 12-14grader og lite vind. Samtidig går det rykter om at børstemarken har begynt å røre på seg. Derfor var det bare rett og rimelig at jeg kom meg ut på en drøy timestur inn mot mørket i bukta rett nerrafor heimen – da plassen både er kjent som en generelt god tidligplass, men også et yndet puleområde for børstemarken. At strekket jeg fisket ligger sydvendt og således var godt varma opp er vel heller ikke noe minus tenkte jeg på vei ned. Og det skal værra sikkert og visst.

Det første jeg gjorde var å skremme etpar målsfisk som rota rundt i tanga etter godsaker helt inne på grunna. Lett. Deretter lot jeg min eminente fluekasteteknikk gjøre jobben med å plaske ut en sjølbindi wolly-bugger og bang der satt den med en gang. 1120g og for første gang var jomfruørreten for året over kiloen. Det kan jo bare gå nedover etter dette… Og det gjorde det forsåvidt, for ikke lenge etterpå lå det nok en fisk i håven, denna veide 780g, men jeg klaga ikke av den grunn. Den største fikk leve videre, den minste blei med hjem. Og vel hjemme talte jeg ca 10 børstemark i vomma på’n, så fram med buggeren og ut og fisk karer!

Jada, fiskene har brunskjær, men sånn er gjerne fjordørreten i Mandal – året rundt! Matfisken var skikkelig rød i kjøttet forøvrig.