Ørret på laks, ørret på lake!

Først av alt; takk for mange oppmuntrende meldinger og telefoner under finnmarksløpet. Det gleda!

Ett år har vandret og jeg har nok en gang vært i altaelva for å strømme og telle smolt. Denne gangen var vi i gang ca 2 uker tidligere enn vanlig og jeg må jo innrømme at opplevelsen er noe begrensa. Det er kaldt å vade i en elv som holder 0,5 grader, det er mange stasjoner og det tar lang tid. Heldighvis var Endre med og han har evnen til å få folk i godt humør ved fising og ellers nordnorsk babling. Forskrane er fra trøndelag, flotte damer begge to, men verken endre eller meg skjønner dritten av trønder mumlinga hørt gjennom ett strømapparat. I pausene er det en viss komunikasjon.

Vi har slutta å spørre og tar det som en selfølgelighet at vi får lov til å fiske f,eks etter arb tid. I år ble det mindre fisking enn vanlig fordi vi var slitene etter endt dag og det var betydelig med snø og bale seg fram i. Flaut.
Jeg har alltid en viss tro på at jeg har mulighet å snike opp en mr ørret der, men jeg leverer sjeldent. En annen ting er at vi har i løpet av di 4-5 årene vi har holdt på der nå har drept såpass mange ørreter at det har blitt færre og vanskeligere og få di store. Det er jo alta folket glad for, for i en lakse elv er det jo kunn laksen som gjelder. Ørret er dritt som spiser mus og laksesmolt. «kast den te hælvete inn i skogen» Samme ørret på ett fjellvann er en fryd for øyet og riktig så fin fisk. Mindre ørret eller ikke, det ser for oss ut som laksesmolt bestanden er ganske lik som den har vært.
Noe som var litt annerledes i år var at vi strømmet flere smålaker enn tidligere. Kanskje en konsekvens av mindre ørret?? Hvertfall så havnet disse små skjønnhetene i agnbøtta og det skulle vise seg at di fungerte like godt som laksesmolt.

Siste dagen ble det fisking, jeg fikk en ørret på kanskje 6-8 hekto. Lenge siden jeg har veid såpass liten fisk, så har ikke helt kontroll på vekta lenger. Nordnorsk hæ? Den fikk jeg på laks. Endre fikk en på sluk og to på lake og dobbe. Bilder kommer som vanlig etterhvert..

Når alta prosjektet var ferdig, rakk vi en liten tur på fjorden før jeg hastet nedover til reisa igjen. Vi dro mot skillefjorden for å leite skrei, vi fikk 5 steinbitt, ei kveite som endre huka i halen( Den veide to kg og endre kakkan elegant i skallen), småhyser som var ferdige med og ha deilig sex med koljene, lokaltorsk på snaue to kg, brosme, og to småskrei nam. Den ene sæda meg i trynet og det synes jeg var litt ok.

4 kommentarer

Hopp over til kommentarskjema

    • Mortmars 30, 2012 kl 21:33

    Liker den direkte «framifrå», som det heter i nordnorge, stilen din.

  1. En meget korrekt beskrivelse av vår ferd langs Altabredden. Ellers så sier rykte om at en fikk 200 kg i går..I Kviby-Årøya-Skillefjorden. Selvfølgelig skal det testes ut og opp-inn mot ryktene.

  2. Sypika – skreiens gloryhole. Love it.

    • Horkenapril 2, 2012 kl 07:01

    Deilig nordnorsk stemning her Magne! Likær spesielt godt at Altaørret er dritt, samma fisken på fjellet helt konge!

Gi en kommentar

E-postadressen din vil ikke bli publisert.