Eventyret som lar vente på seg

Tirsdag 21. mars våknet jeg til et gnistrende vær. Klokka var ikke mer enn 0600. Jeg var uthvilt, jeg hadde magott i kjøleskapet, nytt 200 mm isbor, pågangsmot. Tja, var det noe jeg ikke hadde? Det var bare «å hive seg rundt» som de sier her i Nord Troms. Turen gikk til ChrisJohs sin bakhage, nemlig Bergskogvannet. Her er mr fra. Samt at vi har hatt kontakt med noen virkelige bjesser her også. Vannet myldrer av stingsild. Og fisken blir teoretisk gigantisk her. Så jeg var som seg hør og bør utsyrt med tungt skyts i form av breidimma bor, stor lokkeskje (http://www.thaakre.com/?p=571) og lokkelys. Det gikk ikke lange tida før det var dirring i sena som minnet om stingsild. Jeg hadde ikke all verdens med tid da jeg skulle på jobb klokka ni. Og kvart over syv hogg det til. Og det var virkelig en bjesse. Tre ordentlige utras før den var oppe ved hullet. Til min store spenning hadde den ene kroken på skjea (som var forsynt med to tamper med to kroker) festa seg i nakken på fisken. Så det var fysisk umulig å få den opp av det «lille» 200 mm hullet. Koking. Nerver. Skal jeg våge å bore nye hull ved siden av? Fisken satt som støpt på og den var stor. Virkelig stor, og vilter. Ikke hadde jeg isklepp heller. På tross av risikoen tok jeg sjansen på å borre et nytt hull. Klønete satt og med iskant mellom de to hulla. Full av adrenalin, dårlig tid og med en relativt rolig flerkilos røye i enden av snøret borra jeg et tredje hull. Utras. Snøre over skjæret. Og borte var den! Bittert, men akk så fortjent med den klumsinga.

Jeg bestemte meg raskt for å få den dyrbare hjemmelagede lokkeskjea fra indre Troms tilbake. Og selv om det har vært både 2 pluss og regn, 15 minus og gnistrende vær. Selv om jeg har foret med Fondo Milo, med rekeskall, variert med stor og liten lokkeskje, lyspilk, magott, reke, ost, og vært syv turer både før og etter jobb siden den tid har det ikke blitt stort å rapportere om. Dagene med regn og dårlig vær har tilogmed vært nappløse. Jeg har følt meg udugelig, klønete, og vært nær ved å gi opp. Nå og da har det vært noe smånapping. Igår kveld ble det noen mikroer. Og sist torsdag morgen ble det en flott røye på 550 gram. Kort og tjukk i nydelig fargedrakt.