Sommerkarpe

Hva er bedre enn en langhelg i karpas tegn for å sparke igang sommerferien? Ikke mye. Derfor dro Lars og jeg på ny ut i skogen til tross for tidenes kanskje våteste værutsikter. Vi brukte en god time på å etablere en camp med tett tak, og godt var det. Regnet hamret ned hele natta, men etter en dårlig natts søvn, våkna vi til verdens vakreste vekkerklokke kl 08 på lørdag. I øyeblikket vi våkna slutta alarmen igjen, og Lars mente det var den venstre stanga det gikk på. Vi begynner å bli vant til karpekaos og bevarte roen nok til å utveksle de nødvendigste fraser og denne gang ble det riktig person på riktig stang. I det jeg løfta stanga hang nappalarmen seg opp, denne gang med vedvarende lyd på max volum. Nattas regn ble nok for mye for stakkaren, og den lød mer irriterende enn en flokk ærfugl om våren. Uansett, fisken hang på og veide 4.64 kg, var 62 cm, og tok som alltid på den nydelige smaken av guanaredbull.

I løpet av dagen fiska vi en del hisling som ga følgende fangstrekke: 196,2 (L), 152,0 (T), 115,3 (T), 114,9 (T), og 111,0 (L) gram. Vi var enige om at var det a) gullbust er vi godt fornøyd med fangsten, var det b) vederbuk så var det morsom tidtrøyte åkkesom. Alle feltkjennetegna ble undersøkt uten at vi ble noe særlig klokere, alt var intermediært: iris med sorte prikker, overbitt, 53 skjell i sidelinja, 10 ryggfinnestråler, 11 gattfinnestråler, til og med svelgtenner ble sjekket på 3 av fiskene, noe som også ga oss en mellomting. Jeg heller nok mot vederbuk og setter derfor opp fiskene som dette på listene inntil videre avklaring.

Nok om det: nå som regnet hadde gitt seg var trua på topp for neste natts fiske, men vi våkna dagen etter uten noen runs. Man spiser sin frokost med en gnagende visshet om at det hele nærmer seg slutten, og håpet om et nytt run forsvinner sakte men sikkert. Sola kikket frem etter frokost og vi tok en runde i båten for å speide etter karpa. Vi fant noen, som stod såpass langt inne i sivet at det eneste som avslørte dem var hvordan de måket seg veg langs land. Gøy å se, men de ville ikke spise loff og siden klokka nærmet seg 14 dro vi tilbake til campen for å pakke. Med den ene foten på land og den andre i båten, piper det til i den samma stanga som forrige gang. Vi sjekker om båten har huka seg fast i snøret, men nei – dette er fisk! Den kjører seg fast i sivet 150 meter unna, så det bærer ut i båten igjen. Etter en kort fight landa vi en fin og gyteklar hannkarpe på 5.46 kg og 67 cm – hva den tok på? Guanaredbull. Snakk om avslutning på turen, og takk for det. Kan også legge til at Lars dro med seg en flått på Pearl Jam konsert, noe den sikkert satte pris på.