Gjørs, er’e gjørs?

Einar og jeg ankom Akersvannet med en slags barnslig glede og mimret om ‘vedersørv’ og utallige gjedder. Jammen godt å være tilbake. Denne kvelden måtte startes med agnfiske, men etter et bekymringsfullt forsøk ved båtbryggene (vi fikk vel 4 sørv på litt over én time), satset vi heller på fiske av agn på fiskeplassen. Risikabelt, det var vi enige om, men tiden gikk og Einar ville tidlig hjem, ungene stod opp klokka seks. Vi valgte oss en plass i østsiden av vannet som vi tenkte burde være passelig for gjørs. Vel fremme, sånn i halv ni tida, fikk vi raskt ut et par stenger med bunnmeitet sørv og fisket var i gang. Tross ekstremværvarsel ble vi belønnet med vindstille, varmt og skyfritt – upåklagelig. Det tok ikke lang tid før noe dro jevnt men forsiktig i agnet. Hva det nå enn var ville det ikke sitte tross mange krokingsforsøk – det mest sannsynlige er vel ål. Det skulle ta et par timer med venting og agnfiske som tok seg opp til nye høyder, før noe mer interessant skjedde. Et fint run på den grunneste stanga mi ble gitt tilslag og det var fast fisk (o-ye-ye). Etter en kort fight var det fisken som vant. Godt og vel en time senere var det en ny fisk borte og hentet seg et agn og denne gang måtte den bli med en tur til båten. Flott gjørs på 82 cm og 5,36 kg. Vi ble sittende en times tid til etter denne fisken, men siden Einar ble mer og mer bekymret for søvnmangel og heller ikke var misunnelig på fisken, så satte vi nesa hjemover i halv to tida.