Petermand

Den siste uka har det blitt et par turer: en møkkatur og en grei. For å starte med møkkaturen så er lærdommen å vente med visse plasser til hyttefolket har forduftet. Eneste vei ned til plassen er langs veggen på ei hytte, og der var det denne dagen godt med folk. Kveldsturer setter tidspress på å få kommet igang, så jeg valgte å dra videre til ei vik ved stranda på Folehavna. Flere var sjokkert (ref bilde) og det med god grunn. Særdeles dårlig bunn for mitt planlagte flyndrefiske, og retur uten så mye som et napp.

«Fjesing, Fjærsing, Petermand, Søedrage – Har Pig midt paa Ryggen, som giver et forgiftig Sting, naar nogen stikkes af den; den spises utenlands. Findes ved Tønsberg.» (Fauna Norvegica, 1775). I går gikk turen likevel til Ula etter fjesing og horngjel, noe som bød på mer suksess. Fikk 2 fjesing på 120 og 110 gram, den første gikk på dobba jeg hadde lagt ut etter horngjelen, den andre på mer tradisjonelt vis med bunnmeitet reke. Horngjelen var aggresiv og det var et kjør uten like på dobba, men siden jeg fisket med flere stenger la jeg den fra meg og da ble det ofte med napp uten mothugg. Det endte med en landet horngjel på 190 gram som ble med meg hjem som agn til neste tur.