En natt å bli brun i…

En liten historie om hvor sykt lett det er og få kveite..

Det var en av di nettene en håper ikke vil gå over i dag. Forventninger om fisk, bål og øl, fnising fra jenter, klining i busker, håp om glimt fra ukjent mus på vei til et mårrabad, glemme at man nærmer seg 40 og en postkasse.

Dagen startet med varme og dyne som måtte vekk fra klam og bleik kropp. Johanson var igang med røyk nr 4 og jeg måtte stå opp. I det jeg skal åpne munn for å si god morn sier han at han synes det er mye mas på meg så jeg velger heller og holde kjeft. Jeg er i kviby for og hjelpe johanson med en steinmur og den lager vi ferdig, denna fine maidagen. Mens muren lages, lager jeg planer for kvelden. Det skal fiskas. Plassen er laukvik,kviby, og jeg er lada med fluer og små sild endre har plukket ut av munnen til torsk. Jeg finner et lite nes, kaster ei dobbe med sild inn i en liten bukt ca 2meter fra land og begynner og veive med ei flue. Kvelden var fin som den var og det var helt greit det ikke skjedde noe før endre begynte å hyle, det var en nise som fulgte etter flua hans og var bare et par meter fra land før den snudde. Det var da endre begynte å hyle. Det var også da dobba mi begynte å gå, jeg regna med småtorsk siden jeg ikke hadde sett snurten av ørreten som var målet, tilslag og overraskende sterk motstand? Raskt utras og 10 min seinere kveite på land.

Dagen derpå skulle vi prøve sandskrubb fra båt, vi fikk 2 småkveiter og mista flere før vi endelig fikk ei skrubbe.

Av og til er det sykt lett og få kveite.

EDITH: Oi, se på det. Bilder. Jada. Tatt av Endre Balteskard og Lena Engell, puttet på plass i rapporten av sekretær Holtan.