Det var på høy tid å prikke inn formen og teste isfiskeutstyret som har ligget på hylla siden i fjor vinter, så Jørgen og jeg dro søndag på isfiske i Melsomvik. I utgangspunktet var målet vårt Bogen, men denne plassen krevde åpenbart mer kulde for gangbar is. Jørgen var i storform allerede før vi startet å fiske og det tok ikke lang tid før dagens første hvitting på balansepilk lå på isen. Vi begynte fisket ganske grunt og brukte siden noe tid på å finne en dybde vi trivdes med. Ved bytte av plass viste balansepilk seg langt mer effektivt enn meite. Derimot, etter en halvtimes tid på den siste plassen fant fisken meitelukta uimotståelig og hullet leverte jevnt og trutt med hvitting, småtorsk, småsei og sandflyndre. Jørgen valgte da også meite og hang seg på et hvitting og sandflyndrekjør uten like. De fleste fiskene var støpt i samme forma, og mine 3 største hvitting var 281, 242 og 204 gram. Sandflyndrene var på 273, 267 og 227 gram men vi fikk også noen langt mindre enn det.
 
7 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Ah. Isfiske i Vestfold er en fin ting altså. Deilige bilder Toffe. Og om ikke annet har du jo masse god mat der.
Hvilken dybde endte dere ca på?
Aaahhh, deilig å se deg på tur igjen Toffe – kanon.
Forfatter
Deilig på tur igjen ja. Ble med en bærepose hvitting hjem som det skal lages fiskesuppe på (jummi). Det hele kulminerte vel på ca 15 meters dyp, men hvittingen var der helt fra 5 metern. Neste gang blir det en mer spennende plass i samme området allerede plukket ut på sjøkartet.
Røøøøødhaaaaiiiii-aaaaallaaaarrrmmmm. Bæbubæbubæbu.
Har du vært litt for mye hjemme med barn nå Horkis? Eller er det et ordspill på rød-alarm? Uansett likte jeg det!. Mer sånt. Tjihi. Er enig dog, blir spennande å følge med.
Åpent for tolkning selvfølgelig, men var ikke ment som noe mer enn at rødhai-alarmen går sålenge Toffer penetrerer isen i Melsomvik. Og at rødhaifangst er på tide kan ingen komme fra.