Skredfare og latskap ga en fiskemessig nedtur i Reisadalen i påsken. Fangstmannen fra Harstad, Endre Balteskard og jeg bestemte oss for å sette snuta nordover 1. påskedag for å komme oss ut på den berykta Rafsbotn-isen. Vi gikk for rekorder. All in! For å bruke et Frodeaktig uttrykk. Noe som til vår overraskelse også inkluderte en slimete agntjuv som man kjenner fra sørnorske gjørmehøl. Og nei da, jeg snakker ikke om Horken som er litt fysen på Shushi. Men, om slimålen.
Nok om det forløpig. Det beit villig vekk ute på isen med flatfisk de første par timene. Vi løp i skytteltrafikk mellom tre stikker hver, og hala opp rundt tredve flatfisk totalt. De fleste fikk beholde livet. Kun noen matfisk fikk æren av å bli invitert med hjem til middag. Balteskard viste igjen vei når det gjaldt gapeflyndre. Og han hadde nok fått fem gjespende flate før nervecellene mine begynte å sende sterke signaler. Noen sier at det å ta med Fro på fisketur kaster en forbannelse over turen og fører til svart hav, brekte stenger og morkne fortommer. Men, hva med denne mørke, hemmelighetsfulle mannen fra Harstad? Var det slik at han hadde ganna meg, og dro opp den ene MR etter den andre bare for å strø salt i mine sesongriktige stigmatas?
Nei, heldigvis ikke. Det blei en gapeflyndre tilslutt. Ikke den største. Men, en prosentvis grei forbedring av ChrisJohs gamle MR med sine 339 gram. Det var skvadron-fisken sin det. Og mange etterlengta poeng i årets konkurranse. Ei skrubbe hadde også kommet inn på gjørmeflata og jeg må innrømme at jeg blei litt skuffa over at vekta kun endte på 645 gram. Hadde den vært like rund og stinn av rogn som noen av sandflyndrene, hadde den nok grusa Bratt-marengsen sin gjeldene MR.
En doublet med flate ble det også. En pen sandflyndre og ei lita kveite. Vi foreviga den på Balteskards telefon, ga den 200 gram på øyemålet. Ga den hurtig livet tilbake og en beskjed om å vende tilbake om hundre kilo eller så. Den største sandflyndra sklei lekent inn på meite-lista med 591 gram. De siste timene blei preget av agntjuver, og svært lite aktivitet foruten slimål. Bemerkelsesverdig nok var reke et dårli agn idag og ga ingen fisk på isen. Gammel makrell og gapeflyndre i strimler var derimot utmerket som agn.
20 kommentarer
Hopp over til kommentarskjema
Det er så råpent det du driver med!
Dublé sandflyndre og kveite! Litt av en plass dere har der.
Og der er bilder lagt inn av den slimete agntjuven med sans for sushi.
Fy flate Mats, jeg sier det igjen: Utrolig artig at du/dere viser vei innen flatfiskeriet. Snart sitter storspetta og tjukkskrubba også. Huhei som jeg gleder meg til å følge ferden videre.
Men jeg føler siste setning er noe kappa. Ville du egentlig sagt noe mer?
Grattu med nok en mr. Hadde planer om å tøffe meg på flyndrelistene i år, men det begynner å bli vanskelig. Fint skrivi også.
Helt perfekt Mats! Jeg underskriver protokollen:) at jeg har fått sandflyndrer på over 1kg fra land på agn, kommaregel?, satser jeg drill og d tredje hull på..ellers bikka vi jo over 15 grader i sola å ble litt brune:) poeng samles! Nå har vi rota rundt i garasjen til naboen her å båten er så og si sjøklar i mårra. Kast dere med så drar vi på skreiplassen i skillefjorden. Sikkert nært rødspettelandet 3 og. Rederiet i Kviby drifter med intet mindre enn tre båter og to hus nå.. Noe for meitas?
Forfatter
Takk, takk karer. Tror vel nesten at dette er noe av det ypperste innen mellomstore flatfisker, men savner nok noen giganter. Men, de finnes vel der. Uansett fantastisk snittvekt! Og takk for turen Endre. Gjentar dette gjerne!
Meitastur til Kviby er en glitrende ide. Det kan bli billig også med tanke på at vi da har biler nok, og mulighet for båtlån. Reisetiden blir kappa med mange timer i forhold til både Arnøya og Sørøya, da de fleste har mulighet for å fly direkte. Dere fra sør med kun en mellomlanding. Det eneste som dog er litt kjipt er at jeg nok da mister mange MR…
Hva syns dere andre om det?
Så det er opplegg i Kviby ja, spennende. Veit at de har tromme sammen hytteutleie/skolen og nye båter utpå Storekorsnes også. Fint å se at det satses i utkant-Norge!
For min del er Kviby og omegn særs interessant. Lokalkjente folk, kjempespetter og annen flatfisk, muligheter for kveite også der, og torskefisk og steinbit selvfølgelig. At reisetid og -kostnader også blir betraktelig lavere er bare positivt. Spesielt det med reisetida som jo gjør at man kan kappe litt i tidsbruk hjemmefra.. Blir litt mer lavterskel og lettere å selge inn på hjemmebane da . Så jeg gir noe sånt en stor tommel opp.
Enig i at det kan være spennende, men når en først skal nordover hadde det vært gildt å ha høy sannsynlighet for kveite 15+, synes jeg. Om det passer blir jeg med uansett.
Tror nok mulighetene til 15+ kveite er ok i Altafjorden altså. Veit det har blitt tatt litt fin kveite på Storekorsnes etter at de starta med årntli opplegg jaffal. Og Endre kjenner vel noen plasser om jeg ikke tar feil.
Dessuten er jo ei kjempespette aldri å forakte, det henger ekstremt høyt hos meg.
Jeg også er med på det meste om det passer Even. Men kortere reisetid gir mer fisketid. Alternativt kan man pga kortere reisetid kappe inn en dag på reisa. Og da er det jaffal for min del mye enklere å få det til å passe. Hjelper lite om man kan fange 100kg kveite om det ikke passer som de sier.
Sambon har släktingar i Talvik – Altafjorden. (Där tog jag min Torsk som KNUSER Meitasrekorden.)
Dom har fått Kveite på 44kg utanför Talvikbukta, men ryktet går om att nabon har rekord på 80kg+. Dock utan bevis.
Sinnessjukt mycket/stor fisk i Altafjorden. Men det är klart, man må ju veta hur den stora fisken ska fiskas också….
Men Party-Tobben, tok du torsken på meite?
Svensken är så flink att han inte trenger agn på kroken.
Svensken bruker såklart, Svenskepilk.
«Men men, butt butt.» Som man säger.
Hvorfor ikke legge turen til kjerkesundet. En som heter Ottar tok en sinnsykt stor fisk der en gang.
Og hvorfor skal MEITEforeningen Meitas bry seg om torsk fanget på Svenskepilk Tobbyboy?
Vi fører heller ikke opp rekorder fanget med garn, not, oter, dynamitt, kongepilk og lasso.
Vi har åpnet for at det kan rapporteres om og fra fisketurer der det ikke meites, men rekordlista er meite only.
Lenge siden jeg hadde vært på meitas, og makan til opptur. Et koble av gode ideer om fisk og turer. For å ikke snakke om snedig ironi i beste meitasånd.
Selv fikk jeg torsk en gang i Altafjorden. Den veide 17 kilo, tatt på stang og en liten sildesluk. stygg var den, men det fremdeles den største fisken jeg har fått.
Horken, du är bara sur för det att jag tog en större torsk än er på en krok UTAN agn.
Alla vet vi att det heter «Svenskpilk» p.g.a att vi svenskar är så jäkla flink på fiske och inte behöver agn.
Men men, butt butt, vi Svenskar blir vi alltid mobbade av rasister som er (Horken, Mort) här i landet.
Du har inte tänkt dra på ferie? Hört att Nord Korea har bra fiske den här tiden på året…
Nei, TeleTobbien, jeg er ikke sur for det i det hele tatt. Tvert i mot synes jeg det er tåbb at du har fått stor torsk på svenskepilk. Gratulerer! Jeg synes også det er tåbb at jeg var med en reketråler i Skagerak en gang og fikk både akkar, flott lange og annet spennende som bifangst i trålen. En annen gang kjøpte jeg en stor breiflabb i fiskedisken på Brdr. Berggren i Sandefjord, det var også tåbb. Det er dermed ikke sagt at noe av dette kan eller bør føres opp på ei rekordliste som kun omhandler meitefiske.
Det blir på samme måte når gynekologen setter opp lista over damer han har snikra. Kan ikke ha med dem han bare har tafsa i høllet på jobb da vettu.
Haha, herlig. 🙂
Nå kom en kjedelig nyhet fra Endre. Isen på Rafsbotn er nå forsvunnet ut av fjorden etter nattens polare lavtrykk. Fikk meg en siste tur for sesongen på torsdag. Ikke noe spennende å melde ifra om. To sandflyndrer på mellom 4 og 5 hekto tatt på mark. Overraskende nok var det noe begrenset interesse for marken. De tok svært forsiktig, og var vanskelige å få til å sitte.
Isen var dog tjukk som Reisasirup, 50-60 cm, og jeg hadde håpet på forhold iallefall ut april. Men, det hjelper nok ikke når de ekstreme Altafjord-forholda slår til med kastvinder fra fjellet og skiftende, lunefulle strømforhold. Isen er nok ute av fjorden desverre.. Og nå er det lenge til spennende fiske igjen her oppe. Flyndrene er vanskelige å nå fra land på denne tida. Skreien derimot er på vei inn.
Der var mistern tilbake.
1. Tror på surfcast fra land på museumsneset. Den var lita, men kveite fikk jo Mats inne på 10 meter ca. Ellers kan man jo drive med litt for tidlig bifiske etter sjøørreten. Og lathari er nok snart isfront, derfra treffer flyndreladningene bedre/lettere.
2. Altafjorden kan gi trofefisk jo..men blir som Sandefjord mot Barcelona(dog på komplett stadion) sammenlignet med Sørøya.. Må også nedjustere fartøy fra tre til to. Har tre men bare to motorer. En 25 og en 50 hk, alt i god årgang men helt klart velfungerende. Og fra to hus til ett. Kan ikke garantere at medreder stiller kåk.. Steinbit er det for mye av. Ellers vanlig fisk: hvitting over 1kg, kveite 1-12 kg(kviby nærområdet), men spinner lett over til isnestoften på godvær. Der er de større. Mye fin torsk og sei. Middagsbordet over 3 sier seg selv. Lusuer og vanlig tas også regelmessig sammen med div flyndrer og ei og anna skate(kun skate på line, er vel piggskate) hyse er det nok av sammen med en hel gjeng andre.
Ellers er det jo fint her i nord.