Tåbb med Tobben

Min svenske nabo, kjent under mange navn, kalt «Tobbe, Tobben, Tåbban, Tobba, Tåbbe, Tåbb og Råbban» var klar for en fisketur. Diskusjonen gikk høylytt over stakittgjerdet og med til dels amper stemning når Råbbe disrespecta stamfiske på sitt aller groveste, og viste til at fisk det gikk an å spise morsommere å fiske. Svensker jeg må le. Jeg prøvde intenst å forklare at det er like vanskelig å få en hork på 112 gram som ei kveite på 150 kg, sannsynligvis langt mer vanskelig og mer krevende å kjøre på ultralettutstyr. Tåbs var ikke enig og hele opplegget holdt på å skjære seg fullstendig! Vi skulte på hverandre og var på vei hjem til vårt. Tobis kom så på at det var noe galt med styringen på båten, så da ble det stamfiske.

Vi kom på plass med livsnødvendig væske (Cola) og Tåbbs hadde med seg kaffekjele og primus. Det var jevnt med napping og jeg hadde flere sjanser på fin, fin stam. Men de katteaktige refleksene og lynraske bevegelsene var litt downs denne denne dagen. Derimot skulle Tåbban, på sitt nokså utrangerte og utstyr under enhver kritikk, vise seg å være mer heldig. Litt før kl. 22.00 så kunne ikke stammen motstå røkt kjøttpølse fra Gilde. PANG, der satt den, fin pinne og et kvarter senere var den på land.

Pene 2140 gram med stam, pent, pent, pent og tilskrives kontoen for nybegynnerflaks, og ja her er det hjerterom til å glede seg over lykken til våre nye landsmenn. Tåbs hadde vesentlige vennligere ord å si om stam på veien hjem. Som vi sier her i Frekstad: Du er ikke tam når u fisker stam!