Bilto

Relativt grytidlig fredags morgen tok naboen og jeg med oss «de tre k`ane» og dro te trytevanna i Bilto. (kano,kaffe og knekkebrød for øvrig)   Det var sol,vindstille og fandens godt. Starta me å padle oss te de sikre spottene, der vi alltid har fått fisk, og tidvis stor fisk.  Denne dagen var det ikke en tøddel å se noe plass, merkelig!  Etter en god stunds vasing rundt fra vik te vik var vi dugelig rådville, og beintfram skuffa over oss sjøl, vi kan jo liksom detta….

Siden vi har glemt åssen man finner tryte tok vi en ekspedisjon gjennom dryge sivbelter og havnet på store gruntvannsområder.  Der inne, med 30-40 cm vann under kjølen spotta vi endelig fesk, masse, en del ganske store og samtlige uhyre lettskremte.  Det ble snart klart for oss at vi kom midt i leken, og da var visst ikke mark veldig interesant, men det skjønner vi som er gutter jo, heller gyte enn spise. Selv om enkelte nok, i et svakt øyeblikk, kan takke seg te mark også i slikt henseende. Nok av det.

Etter hvert fikk Magni uansett lurt opp ei lita tryte, som veide inn te 200 gr blank, da ble det  en liten jubelscene, både for et meitepoeng og for at det kom agn te Gjedde/Lakestanga eg hadde med. Mer skjedde ikke der, så vi tok en større ekspedisjon over til lillevannet innafor i skauen,  kano over fjellknauser, gjennom krattskog og myrland, Jeg begynte ganske fort å gråte, mens Magne gikk å lo av den svake, dumme naturen. Vel fremme og utpå viste det seg snart at der også var det ikke noe å kjenne, hverken på trytefilet på bunn, mark ved bunn eller mark under dobbe. Holdt det gående der inne en time og to, før det bar tilbake te storevannet, igjen med nabon foran, brøytende og bærende på kanoen, jeg litt bak med ibux og stille, flau gråt.

I storvann viste det seg ganske raskt fisk, klassisk » Gjeddesplæsj» utenfor sivkanten,. Da reagerte Mags, klina sin svære rød/kvite isopordoppe midt oppi ringane på vannet, som eksploderte i kaskader da Gjedda tok i på dobba og kødda med den før den gikk ned og tok marktugga, det ble noen minutter med lett koking på 0,20 mm sene,markkrok, siv og årer i veien. Johasa brukte kun tre forsøk på nakkegrep før det ble klart at fingra i aua var trikset for å hive fisk opp, og bak te fiskarn som jo såklart er livredd tenner og derfor prøvde gjentatte ganger å vælve kanoen. ( oppvokst i Goksjø, phff)   Fisken ble veid til 3060 gr etter hvert( den ble siden filetert og renset og alt deretter kasta i skauen,både bein og filetene)

Rett før vi dro hjem fikk jeg friline-lurt opp en tryte, 247 gr og godt fornøyd med det var det kano på hengern og heim. Alt i alt en topp dag, passelig solbrente og pene bar det hjem.