Meitepokalkonkurranse og årsmøte 2013 – Showdown in Kviby

Sånn ca. en gang i året kryper et ukjent antall småbarnsfedre ut av oppussingshusene sine for å fiske pokalfisk. I år skulle vi ikke fiske i kloakken i Fredrikstad, kystmeiteperlen Bogen eller i åpne båter i vinterstormene på Sørlandet, derfor blei vi ekstra mange på tur. Meget trivelig og fjær i hatten til så vel arrangører som Finnmark i seg selv. Heia utkantnorge og godt å se at skattepengene våre er med på å tilrettelegge for reproduserende bestander også så langt nord.

Årsmøtet:
Generalsekretæren stilte som seg hør og bør i dressjakke, rosa skjorte og spisse sko, man legger lizzom ikke igjen advokaten hjemme når man drar på tur. Jaffal ikke når man er ordstyrer og vedtektsansvarlig.

Presidenten oppsummerte så vel kvelden som året så langt og mottok mengder med applaus som toppet seg da den elskede, sterke mannen gjorde det klart at han ikke under noen omstendigheter har tenkt å gå av. Tårene sprutet formelig av glede i forsamlingen og det ble snakket om å bytte ut meitepokalen med en byste av Presidenten, som den samlende farsfiguren han er. Svaret ble hengende i lufta. Meiteutvalget fikk alle til å glemme årets labre innsats med å blekke opp to fjonge limited edition t-skjorter til EDB-ansvarlig Toffe og etter en totalt unødvendig diskusjon om agnskalle er meite eller ikke kunne årets største sak diskuteres, nemlig inntak av nye medlemmer.
Hedersmannen og vert for helga Endre Balteskard ble umiddelbart applaudert inn og etter litt mer skepsis og litt mindre applaus ble også svenske Tobias Eriksson ønsket velkommen. Under tvil. De to fikk navnene Lusueren og Laua og tok dem i mot med dype bukk og ærbødige nikk. Som vedtektene sier må de to fremvise en viss aktivitet innenfor det første året, lykke til! Årsmøtet var dog visse i sin sak om at her er det snakk om to medlemmer som glir godt inn så vel sosialt som faglig.

Meitepokalkonkurransen:
Konkurransen var meiting fra båt og gikk over to dager. MatsJohs hadde på forhånd lagt ned et vesentlig arbeid i reglementet og fremsatte et spenstig og nytenkende forslag som blåste håret av de fleste, Toffe især, nemlig blåkopi av reglene til årets meiter. I tillegg vanket det bonuspoeng til beste båt og ekstrapoeng for de som klarte å fange dagens Endre-surprise, som første dag var kveite og andre dag steinbit. Poengene ble låst etter endt dag, med andre ord var poengene man sikra seg første dag sikre som en skarv i Endres skuddlinje. Litt for enkle regler mener mange, men husk at vi blant medlemmene nå har nordboer og svenske, reglene må derfor være universelt utformet, altså tilgjengelig for alle, også de med nedsatte evner. Nok av det.

Magne, Endre og Mats var kapteiner på hver sin skute og resten av mannskapet blei fordelt etter trekning. Slik blei båtene seende ut første dag:
Kaptein Magne fikk med seg Toffe og Even – det såkalte mediokerlaget.
Kaptein Endre fikk med seg Mittis og Holtan – det såkalte favorittlaget.
Kaptein Mats trakk Einar og Tobias – det såkalte kloakklaget.

Dag to var også Frode på plass og lokket Even med seg i å danne en duo. Det gjorde at Magne og Toffe også blei en duo. Dobbelstereo der altså. To for prisen av en kan man si. Brothers uten krøller. De to andre laga var uforandra.

Det blei fiska etter flate fisk, men fisken som blei fanga var i all hovedsak ikke flat. Det ryktes at det krystallklare vannet i nord var til opptil flere medlemmers disfavør, da de rett og slett skremte mye fisk. Husk påsa over hodet neste gang, hilsen RuneJohs! Fisk verdt å nevne var de fire MR’ene:
– Rødspette 1,89kg – Endre
– Sandflyndre 0,75kg – Einar
– Hvitting 1,25kg – Holtan
– Uer 1,29kg – Even

Bildet av sandflyndra til Einar har jeg ikke sett.

I tillegg nevnes den lille kveita som agnet ville sluke, ueren til Mats som nesten, men bare nesten, var stor nok, Toffes lusuer på MR minus 20g og steinbiten til Mats som faktisk blei helgas største fisk med sine 5,95kg! Oppsummert etter dag en hadde Båt Endre gjort det best, med båt kloakk rett i hælane og med båtpoenga lagt til leda Holtan noen få poeng foran Einar og Endre. Det hadde blitt fanget 12 arter og opptil flere fisk av hver art. Supert!

Dag to hadde vinden tatt seg en pause. Ikke at den hadde jobba seg i hjel første dagen, men just som en god byråkrat skjønte den at bittelitt innsats en dag er nok til å ta neste dag fri. Lønnsøkning neste. Siden steinbit var targetart dro Endre opp to av dem, vi andre gadd ikke. Endre dro også opp de tre største brosmene for dagen og la oss andre i penalet. Vi blei rett og slett gjort til nazister, til tross for godt heil. Jaja, hjemmebanefordel skal man ikke kimse av. Utenom Endres briljanse, nevnes lusuer-battelen der opptil flere claimet ny rekord. Den som lo lengst var Magne, grattis med 0,275kg. Bilde? Nei, ikke her.

Siste dag var det fritt fiske, uten at det var frislipp på fangster av den grunn. Etpar små sandiser kom over ripene, Toffe flørta med tre kveiter og Holtan fikk seg en fin spette på 1,26kg med under halvtimen igjen av fiskedagen. Tåbb!

Så, var det noe mer?
Jada.
En stor takk går til Endre som åpna dørane og slapp oss inn, samt Lena som holdt ut ti illeluktende karer i stue, vinterstue, garasje, bad, kjøkken, uteplass og låve. I tillegg må Magne og Mats ha koz og klemz som organisatorer. Overraskende vel blåst! Eller som de sier sørpå: Hadde Finnmark hatt skinner ville detta arrangementet gått på dem. Kjempeopplegg og vel blåst alle sammen! Alt i alt er vel en ny standard satt hva Meitepokal-arena angår og de fleste mumlet vel noe om reprise der vi satt og spiste fett mens vi venta på flyet på Alta Internasjonale Airport. Og flere besøk til Kviby blir det helt sikkert, med eller uten Meitas-regi. Fyttikatta, så flott og gildt og trivelig og bra og helmax osv, osv. Oppsummering:

Topp 3 fangster, poengfisk i årets meiter farget rød