Lake Avze Silis

De to nordnorske korsfestete var nok en gang i støtet. Denne gangen knappe kilometern inn i Kautokeino kommune, Avzejavre. På godt norsk kalles det bare Silis, logisk nok. Uansett ferskvannstorsk var vår felles første prioritet på fredagskvelden. Så det var vel da vi bestemte oss for å dra i lag.  

Etter å ha plukka opp Mats bar det avgårde til samvirkelaget i Bossekop.  Litt proviantering av tobakk, flesk, salt og kaffe ble gjort. I forfjamselsen over tapet av Magne S til sør tok Mats seg to priser med snus og Endre satte på setevarmeren.

Vi kryssa den samiske kommunegrensa og var inne i lakeland. Roa kom og stemningen steg. Første forsøk viste seg å være bom. Det var grunt og gjeddebeplantning hvor enn man boret. Heldigvis forble skjærene skarpe og sjura lur.

Vi pakket maskineriet og kjørte litt mot Alta. Der tenkte vi det var fint og det var det. Fikk bora 7-8 hull på 1,5-2,5 m dyp og plasserte brukene utover. Agna med lett blanding av makrell og maggot. Midt i lakas gloryhole satte vi ut en pose med lukt-trigger. Den besto av laks, 5 år gammel sild, reker og mais. Dette var lettkokt og kjørt i food prossæsorn.  Lukta helt på kanten. Dunka pusen på bunnen av og til.

Da var det bare å sparke lirypekullene vekk fra vierkratte å fyre opp bålet.  For anledningen hadde vi med oss tørr kvibyved og wienerpølse på spidd. Vår slektning, litt ut i rekka, værguden var også med oss. -12,5 og frisk bris var som granholmen i fjorden en middels dag i slutten av juli for oss polarkristne.

Vi spaserte lett på tå rundt mellom brukene og hadde skikkelig trua! Men etter 4 timer ga vi faen. Ikke ett napp og ikke et agn var rørt. Laka, røya, ørreten, harren, ørekyta med mer pissa på oss. Og vi, jo vi pissa i Avzesnøen å råkjørte tilbake til Alta.