Ørret på lake – vol 4.

Atter en gang var det klart for 5 dagers elektrofiske i Altaelva, Sautso, med NINA. Lange dager i vadebukser, store lunsjbål og troen på vår var stikkord. Nytt i år var at med-kompanjong Sypika hadde forlatt landet i nord.

El-fisket hadde gått strålende og lakseyngel var det nok av. Været var skiftende fra -8 til +6 grader.  Alt fra snøstorm, regn og stille med sol hadde rast over oss disse dagene. Fisket etter ørret hadde egentlig sett litt håpløst ut pga mer is enn forventet. Det hjalp heller ikke at pådriveren fra Haugem hadde pakket sakene og blitt søring på nytt.

Men siste dagen, jeg skylte vel denne sypika såpass? Kun en lake var elfiska, altså bare ett agn. En blypenn penetrerte det lille lakehodet og den ble puttet i en zippose og lagt i jakken. Fiskeutstyr var pakket i søvne virka det som. Lilleauren 12 gr, et blysøkke, to kroker og ei snelle med 10 år gammel 0,25 abulon.  Ting så ikke lyst ut. Det var bare å klemme til.

I den siste pausen slang jeg ut lilleauren og jaggu var det ikke fisk etter på første kast. Og neste kast satt den. En flott ørret på rundt kiloen. Men på sluk da gutter!

Så var oppsettet kommet på. Alt var pakka i elvebåten og vi skulle avslutte. Skipper Geir Arne stoppet på Habalathi som avtalt. Forskerne satt som publikum. Jeg hadde et enormt press på meg da beibilaka ble kylt ut mot dypet.

Meitasrekorden på ørret er tatt her i fjor og plassen har levert jevnt med fine fisker. Første kast… rett i bunnen. Ikke F om man fikk løs. Gode råd var dyre, og det eneste rådet var å prøve å kjøre det løst med båten. Flaks, det løsna.  Laka hang på og det var enda håp. Nytt kast, napp? Jo det var noe tafsing der men det forsvant. Enda et kast, samme plass. Tydelige napp. Tunge napp. Jeg ga den snøre i 5-10 sekunder. Venta litt til før jeg heva stanga. Den satt!! Og den var stor. Vi måtte ut med båten igjen. Snøret var like troverdig som en telefonselger så denne måtte kjøres pent. Den stakk ut 10-15 meter før den gikk ned på bunnen. Litt etter litt kom den etter og tilslutt velta den i overflata.

En feit ørret i kjent altastil. Hadde selvfølgelig ikke håv så jeg måtte ta den med hard hånd. Den seig opp ved båten og jeg fikk låst neven rundt sporen. Ørreten lå i båten. Publikum var i ekstase og jeg var relativt småstolt. Vekta stoppa på 1550 gram! Flate meg ny mr på denne gjeve arten!

Enkelte ganger er det lovt å ha flaks og dette var en av de gangene.

image (4)image (5)

 

Ørret på lake, 1,55 kg!                                                                 Samme fisk

Ørret-slukimage (1)

 

Ørret på sluk                                                                                  Ny MR

image (3)image

 

   Sautsogården                                                                               

3 comments

    • Mort on March 31, 2014 at 08:36

    Mr på ørret, det er gjevt! Spørs om det holder ut året….

    • buk on March 31, 2014 at 08:50

    Meget sterkt med tanke på tida på året. Tviler på at det blir tatt mange store brune nå rundt omkring. Og fy10katta for et sted!

    • Horken on March 31, 2014 at 08:51

    Alltid så trivelig å lese om tomsingmeite etter ufisk-ørret altså! Topp rapport Endre, du har ein kvass penn.

Gi en kommentar

Your email address will not be published.