Stranda er veldig fin å vade på og har leopardbunn, det er topp. Det var helga for sjøørretkonkurransen i Tønsberg, og vi snakket med noen fiskere da vi ankom plassen vi skulle fiske. De hadde ikke fått noe på to dager. Børstemarken svermet så kanskje ørreten var stappmett, tenkte jeg, det hadde hvertfall jeg blitt: de største svømmerne i dag var opp mot halvmetern og sikkert 100 gram.
Jeg vet ikke hvordan det gikk i ørretkonkurransen, for denne kvelden skulle Einar og jeg vindusfiske. Noe av det første som skjer er at Einar kommer seg ut før meg (som alltid), og drar opp flere små flyndrer og noen ulker før jeg får summet meg. Det var faktisk også mye ørret å se og de største mellom 0.5-1 kg. Denne kvelden var været så stille at vinduet kun ble brukt til å støtte seg på, som en slags vadekjepp. Vannflata var så glatt at det var lettere å se uten. Da jeg også kom meg uti gikk vi vel ikke lenger enn 5 meter før Einar hadde lurt opp denne karen.
Piggvar 1.00 kg og ny meitasrekord! Vi stod nok ved siden av den en god stund før vi så den for den var utrolig godt skjult i sanden. Einar brukte også litt tid på å få den, så til slutt var den vel bare irritert på den lange rekeslintra som farta frem og tilbake og hugg til. Great success. Vi gikk tilbake på land for veiing (for spente til å vente) og high fives, så uti igjen. Det er virkelig ikke til å tro om man ikke har opplevd det hvor mye liv det er under vannflata på natta. Tangsprell, ålekvabbe, ulker og kutlinger kjempet for å få sine minutes of fame. Rødspette, skrubbe (ganske pen på Einar, ca 600g) og sandflyndrer ble det også en mengde av. På vei tilbake mot campen så jeg en form i sanda som så velkjent ut, tunge, dog fryktelig liten..Satt på en 22 krok og agnet med reke for å lure den. Den var helt uinterresert. Kuttet så opp en børstemark og festet på kroken, trodde jeg. Det ville den ha og kastet seg grådig over, dog uten krok i. Agnet opp på nytt og den var fortsatt like sulten. Resultat:
Tunge 10.9 g – he he, mange årets-meiter-poeng for tidenes minste tunge. Meitas’ art nr 90 fikk selvsagt tilbake friheten. Vi fant også et par rognkjeksyngel under tarebladene i jakt på ringbuk. Einar nappet opp flere sandkutling tett på rekord, og også en ny meitasrekord på svarkutling: 29.39g. Kan også selv få melde inn en ålekvabbe på 90 gram. Makan så artig og spennende det er med kikkfiske.
8 kommentarer
1 tilbakeping
Hopp over til kommentarskjema
Det beste med vindusfiske er egentlig «vinduspraten», hvor en går rundt og tjattrer og småprater og forteller hva en ser og venter på hverandre. Det er som å være 6 år igjen, helt topp!
Jag har funnit en ny plats inte långt från Fredrikstad som jag tror kan vara topp för kikkfiske.
Den ska jag vidareföra till Einar, även fast det inte är meitefiske.
Einar är riktigt stilig på Piggvarbilden förresten. Det är inte ofta man får se !
Rått! Skal bygge meg et vindu her i sør snarest mulig nå, ligger jo bøttevis med poeng og venter der på grunna. Og ikke minst bøttevis av nye arter. En vellykka økt gir meg fort et sted mellom 5 og 10 arter og samme antall perser. Råååååttttt!
Det der var kanskje den mest spennende snutt jeg har lest på lang, lang tid. Så mange spennende arter, og så møe æksjn på en kveld. Jeg følte nesten at jeg var med selv. Det går an å fiske på sørøstlandet når man lager noe så kult ut av det 🙂
Enig, Einar ser bra ut. Fått ny genser også eller? Grattis med nye rekorder i dykkfisking, ser fryktelig gøy ut.
Ja er bare å ta av seg capsen. Er veldig kult at dere klarer å lure disse bebisene. Micromeite på høyt nivå!! Som fangstmann og sjølberger skal jeg ikke nevne noe. Men det er jo akkurat det som er så rått med fiskerier, utrolig varierte muligheter.
Hvordan ville tungevindufiske utartet seg i Kviby lurer mange på. Kveiter og rødspetter i mangekilosklassen ligger jo grunt, også har dere jo kemborognkjeks og noen ulkefanter som sniker seg rundt i fjæra. Mitt tips: Bedriv litt pionervirksomhet og vær de første nord for polarsirkelen til å utøve tungevindufiske Endre og Mats!
[…] opp i samme stil med hodelykt men uten guide, og kunne i april rapportere om endelig å ha lurt ei tunge og meitas’ art nr 90. Et lite jubileum der altså. Det skulle ikke drøye så altfor lenge før det kom revansje fra […]