Tungedansen går

Tunge (Solea solea) har jo siden man fattet en viss interesse for slikt vært den umulige drømmearten å fange. For å fange en tunge måtte man ha over snittet med tid, være i overkant glad i blanking og rett og slett forvente skuffelser i bøtter og spann. Vel, før 2013 that is. Da kom jo et klokt hode opp med tungevinduet og fra en håndfull sportsfiskefangede tunger gjennom tidene dro man plutselig opp samme antall på en kveld, i tillegg til bifangster av de frekkeste slag så klart. Vel, jeg skal ikke tvære for mye ut om dette, men heller henvise til dem som kan det og attpåtil har skrivi godt om det:
– Obligatorisk start hos gründeren: http://fiskeblogg.blogspot.no/2013/10/tungesesongen-2013-hell-yeah.html
– En artikkel for de over middels interesserte: http://www.hooked.no/artikler/med-tungevindu-etter-svaere-flatfisker
– En historie å kjenne seg igjen i: http://fiskesjuk.blogspot.no/2014/05/et-vindu-og-en-drm-i-oppfyllelse.html
– Og mer hyllest fra nyfrelst: http://nidarosiensis.blogspot.no/2014/05/to-tom-fire-og-plexi.html
Og sånn kan man fortsette fra fiskeblogg til fiskeblogg, eventuelt google tungevindu. Tungevindu altså, eller kongevindu som jeg kaller det.

Uansett, i helga kunne mitt tungevindu endelig sjøsettes og alle hjerter gledet seg. Siden jeg var i Fjorden med kidsa var det meget gamle trakter som fikk besøk, nemlig Korsvika. Vel, null tunger blei det, men en ny tungevindufan blei absolutt født. Fytti så gøy! Dro opp uveid småskrubbe og enda mindre rødspette for show (så plenty av småflyndre 1-3hg må vite, skrubbene var i soleklart overtall), skremte etpar sjøørret, så både bittesmå ålekvabber, sære stingsild og tangstiklinger, en nålefisk som var om mulig enda mindre interessert enn særingene og bøtter med bånnulker. Dro opp den største ulka for å veie, den dro mikrovekta til 105g. Men det som var kanskje aller mest spennende var at jeg fikk et helt nytt inntrykk av bunnforholda og innblikk i livet under vannflata en natt i mai.

Kvelden etter var det ny tur, denne gang med tungekongen Toffe, dere veit han med tungepers på 10,9gram. Turen gikk til rekordplassen og fyttirakkeren for en suksess! Det starta litt seigt, de sedvanlige ulkene fantes i hopetall sammen med kutlinger av type svart og sand. Jeg dro opp en svartkutling på 25,4gram bare for å få noen poeng i kassa, Toffe hevet seg over slikt. Da vi kom til enden av strekket proklamerte Toffe at vi straks entret tangsprell- og ålekvabbeland og at akkurat her hadde han ikke trua på tunge. Jeg proklamerte at jeg måtte tisse og jeg snudde meg for å gå inn og late vannet og bang, der lå det en tunge etpar meter på innsiden av meg gitt, godt synlig oppå sanda på om lag 70-80cm dypt vann med hodet mot noe ålegrass:
Pipestemme og gummiknær, Toffe dro fram rigg ferdig agna med børstemark av ypperste sort som jeg satt på, Toffe blei hysterisk da jeg la vinduet litt for nærme for det kan skremme fisken må vite, jeg la ned agnet og fisken snudde seg med hodet bort fra meg – hva? – jeg flytta agnet til rett foran nebbet på fisken og snudde meg bort så jeg ikke lyste direkte på den, vi var livredde for å skremme fisken med lyset, men i øyekroken stirra jeg febrilsk på svivelen som skinte 15cm ovenfor kroken, fisken så ut til å legge seg oppå agnet – hva faan? – jeg turde ikke gjøre en dritt og venta bare på å se at svivelen bevegde seg som tegn på at fisken tok, det skjedde ikke – hva nå? – litt mer lys på fisken, den lå dønn stille men gjellene begynte å bevege seg som om den holdt på å spise, ja her er det bare å la det stå til, bang, fast fisk, opp i vinduet, spratt ut igjen, opp på nytt, denne gang med Holtans fylde som et lokk over seg, inn mot land, superpipestemme og hysterisk latter, Toffe måtte hysje sjøl om det var langt til folk, åjada, suksess, 540gram. Så mye glede for så lite. Herrejemini.

Av annet kan nevnes Toffes flotte tangsprell på 14,5gram, ny mr må vite, en sjøørret som hadde satt seg fast i tanga men som vi redda med håven, en ok skrubbe ingen gadd å fiske på, Toffes lille piggvar som vel ikke blei veid, Holtans blåste sjanser på så vel tangsprell som ålekvabbe som begge ville vært nye arter, en tunge på kanskje 30gram ingen gadd å fiske på og generelt en jæskla fin tur. Fytti. Fremtiden er lys, fremtiden er tungevindu, fremtiden er nå. Skal du værra med så heng på!

Til Årets meiter:
Holtan: vanlig ulke 105g, tunge 540g, svartkutling 25,4g.
Toffe: tangsprell 14,5g.