Ut av sumpa?

Det var søndag og Tobban var langt opp etter seier i en tung meitekonkurranse, men dog var han enda ikke ankommet landet som har tatt i mot han med åpne armer og som ikke har krevd noe tilbake. Elva har vært høy lenge, men nå tenkte jeg at tiden var inne for god stam, noe som normalt er min beste art sånn jevnt over.

Vel på plass kunne jeg konstatere at elva fortsatt var høy, men trua var upåklagelig. Jeg satt meg ned med 70 grams lodda som hang greitt med i strømmen. Det skjedde pent lite, men det var mye mygg! Såpass mye at det tok meg tilbake til Østre Brandtsfjellet turen i 1997. Jeg hadde ikke med meg myggmiddel, så jeg satte i gang med å klaske mygg. Jeg tok vel rundt 100 stykker, men det hjalp faktisk ingenting.

Jeg bestemte meg for å trøkke til kl. 23, selv om bettet hadde vært så som så. Kl. 22.59 like før jeg skulle sveive opp, så smalt det på stanga. Pang fin pinne og den gikk rett opp i vannskorpa og jeg trodde den var stor (de store pleier å gå rett opp). Den snægga og jeg stressa nedover bredden og plumpa med støvlene og fikk den løs. Ble skikkelig skuffa når den kom inn til land. Klokka inn på 1075 gram, første poeng i ferskvannsnm, helt ok. Verken mer, verken mindre.